Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen,
Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra
Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra
Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig
Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland,
og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelse
i brev datert 19. desember 2007 fra Samferdselsdepartementet ved
statsråden i saken.
Komiteen vil peke på at
skolenedleggelser fører til mer transport av skolebarn,
og mener det bør fokuseres på å sikre
en trygg reise for skolebarn som må benytte seg av buss.
Komiteen er gjennom statsrådens
svar kjent med at Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner
har gitt alle grunnskoleelever med skyssrettigheter rett til sitteplass
på skolereiser. Komiteen berømmer
fylkeskommunene for initiativet. Nord-Trøndelag fylkeskommune anslår
at ordningen med rett til sitteplass medfører en ekstrakostnad
på under 500 000 kroner per år. På forhånd
var det antatt at kostnadene kunne komme opp i 6 mill. kroner per år,
basert på busselskapenes beregninger. Komiteen vil
peke på at det er viktig å sørge for
at alle barn, uavhengig av hvilket fylke de vokser opp i, skal kunne
ferdes tryggest mulig til skolen. Ekstrakostnadene ved innføring
av rett til sitteplass for skolebarn i buss i Nord-Trøndelag
viste seg å være lavere enn forutsatt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre, vil understreke at det har vært svært
få alvorlige ulykker med skolebusser i Norge. Samtidig
vil flertallet peke på at mens risikoen
for ulykker er lav, er skadepotensialet betydelig dersom en ulykke
først inntreffer i forbindelse med skolebusstransport. Erfaringer
fra Sverige viser at det er et betydelig skadepotensial dersom en
ulykke inntreffer. Skadepotensialet er utvilsomt større
når det er stående passasjerer i bussen og når
setebelter ikke benyttes.
Flertallet viser til brevet fra
statsråden hvor det framgår at hun er i gang med å gjennomføre nødvendige
utredninger før det kan fremmes eventuelle forslag til
konkrete tiltak med hensyn til krav om sitteplass for skolebarn.
Av brevet framgår også at statsråden
er positiv til å innføre et krav om at det skal
være setebelte tilgjengelig for alle sittende passasjerer
i busser klasse 2 og 3 uavhengig av registreringsår for
kjøretøyet.
Flertallet viser videre til uttalelsen
fra samferdselsministeren, hvor hun fastslår at hun "har til
hensikt å gjennomføre disse utredningene og avventer
nå den omtalte rapporten fra SINTEF". Rapporten om sikkerhet
knyttet til transport av skolebarn i buss er varslet i april 2008.
Det vil være et naturlig tidspunkt å starte arbeidet
med å endre praksis og/eller etablere eller endre
de nødvendige regelverk som har til hensikt å øke sikkerheten
til skolebarn i buss.
Flertallet vil peke på at
formålet er å endre dagens praksis. Det er ikke
gitt at endringer i vegtrafikkloven er det mest effektive tiltaket
for å oppnå ønsket endring, men det framstår
som et av flere alternativer som vil inngå i Regjeringens vurdering.
Flertallet er vel kjent med de
utfordringer som ligger i å avgrense en slik ordning, spesielt
når det gjelder ruter som benyttes både av skolebarn og
ordinære reisende.
Det vil være naturlig å holde
bybusser (klasse 1) utenfor ordningen, på samme måte
som denne gruppen kjøretøyer også holdes
utenfor kravene om setebelter. Bybussene er spesielt tilrettelagt for
et stort antall ståplasser, de er bygget for hyppig av-
og påstigning og benyttes i områder med lav risiko(by/tettsted).
Og de er altså særlig unntatt fra monteringsplikt
for setebelte gjennom regelverk iht. EØS-avtalen.
Flertallet viser til at det i
representantforslaget foreslås krav til setebelter også for
busser bygget før krav til setebelte ble innført
for busser av klasse 2 og 3 (1. oktober 1999). Forslaget innebærer
omfattende tekniske inngrep og er kostnadskrevende. Ettermontering
er anslått til om lag 760 mill. kroner. Samtidig er det
utvilsomt ønskelig at skolebarn sitter fastspent på skolebussen.
Transportbedriftenes Landsforening sier i sin høringsuttalelse
at normal utskiftingstakt vil gi belter i alle skolebusser i løpet
av ca. 7 år.
Flertallet er av den oppfatning
at det er naturlig å avvente rapporten fra SINTEF for å vurdere
muligheten for innføring av påbud om setebelter
i alle busser uavhengig av registreringsår.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å innføre
påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss.
Arbeidet starter etter at rapporten om "Sikkerhet knyttet til transport
av skolebarn i buss" er lagt fram for Samferdselsdepartementet."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med statsrådens innsats i denne saken og informasjonen
i brevet. I brevet heter det også at hun har "startet arbeidet med å oppdatere
undersøkelsene som ble gjennomført av SINTEF i
1998". Dette gjelder risikoanalyser, (omfang av de ulike bussklasser
i transport hvor skolebarn inngår), sikkerhet knyttet til
ståplass, av- og påstigning, krav til materiell
og bruk av sikkerhetsbelter og utstyr osv. Denne rapporten skal
ferdigstilles innen april 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at debatten om å sikre alle barn og unge sikker
og trygg skoletransport er uavhengig av hvor man bor i landet.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at det er den enkelte fylkeskommunes økonomi som
skal være avgjørende for om det enkelte barn/den
enkelte ungdom skal få en trygg og sikker skoletransport. Disse
medlemmer vil peke på at de aller fleste fylkes-
og lokalpolitikerne er enige om at det må gjøres
noe med dette. Disse medlemmer viser imidlertid til
at fordi sitteplass til alle ikke er lovpålagt, blir lovpålagte oppgaver
prioritert fremfor ikke lovpålagte oppgaver. Disse
medlemmer vil peke på at da taper disse barna og
ungdommene fremfor andre viktige lovpålagte oppgaver med
bakgrunn i fylkeskommunens økonomiske situasjon.
Disse medlemmer vil videre peke
på at hver gang denne saken har vært til behandling
i Stortinget, er alle enige om at dette er en viktig sak som man
bør gjøre noe med. Samtidig blir det pekt på at
dette er en fylkeskommunal oppgave som Stortinget ikke vil pålegge
fylkeskommunene å gjennomføre.
Disse medlemmer er enig i at
man ikke kan pålegge fylkene dette uten at de økte
kostnadene kompenseres.
Disse medlemmer vil også peke
på at både Barneombudet og Trygg Trafikk på høring
i Stortinget 30. januar 2008 var helt klare og tydelige på at
nå må man sørge for at alle barn og unge
skal ha en sitteplass under skoletransporten. Disse medlemmer vil
videre peke på at disse instansene også mente
at man ikke kunne vente lenger, at endringene må iverksettes
med en gang, og ikke nok en gang utredes og vente, når
man vet at svaret er at disse endringene må gjennomføres.
Disse medlemmer vil vise til
at det årlig er ca. 40 personskader i forbindelse med skoletransport.
Heldigvis har det så langt vært få alvorlige ulykker,
men det betyr ikke at ikke det er en fare for at det kan skje alvorlige
ulykker. Disse medlemmer vil peke på at
det bare i løpet av de siste månedene har vært
flere nestenulykker og ulykker hvor det bare har vært tilfeldigheter
som har gjort at barn og unge ikke har blitt skadet.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre
en overgangsordning, hvor det legges opp til å benytte
positive virkemidler for å fremskynde utskiftingstakten
av busser som i dag ikke har setebelter, og som benyttes til offentlig
transport."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil peke på det noe bemerkelsesverdige
i at man er enig i at man bør løse spørsmålet
om sitteplass under skoletransporten, samtidig som man ikke er villig
til å vedta endringer i loven som vil lovfeste skolebarns
rett til seteplass under skoletransport.
Disse medlemmer synes det er
noe spesielt at det fra flertallets side pekes på at det
har vært svært få alvorlige ulykker med
skolebusser i Norge.
Disse medlemmer mener at man
ikke kan vente med å innføre krav om sitteplass
til barn og unge når man mottar skoleskyss.
Disse medlemmer vil foreslå at
de økte merkostnadene for fylkeskommunene for innføring av
sitteplasser for skolebarn med buss, skal innarbeides i forbindelse
med statsbudsjettet.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene
dette vil påføre dem som har ansvaret for transporten, innarbeides
i statsbudsjettet."
Disse medlemmer vil vise til
innlegget fra Transportbedriftenes Landsforening under høringen
30. januar 2008, der det kom fram at det er ca. 2 800 busser
registrert mellom 1986 og 1998. Dette vil ifølge foreningen
medføre at det med dagens utskiftingstakt på ca.
370 busser pr. år, vil ta ca. 7 år å skifte
ut disse bussene. Disse medlemmer mener at 7 år
er svært lang tid.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om å iverksette positive tiltak for å øke
utskiftingstakten av gamle busser uten setebelter. Disse
medlemmer vil her peke på at for eksempel reduksjon
i avgiftene kan være tiltak som vil bidra til en raskere
utskifting enn dagens utskiftingstakt.
Disse medlemmer vil vise til
behandling av Dokument nr. 8:84 (2005-2006) om å sørge
for sikker og forsvarlig skolebusstransport. Saken ble behandlet
i Stortinget 24. oktober 2006. En enstemmig kirke-, utdannings-
og forskningskomité ba om en vurdering av behovet for endring/presisering
av vegtrafikkloven, jf. Innst. S. nr. 16 (2006-2007).
Disse medlemmer vil peke på at
det er leit at det har gått et helt år (faktisk
på dagen) fra saken ble behandlet i Stortinget og frem
til Samferdselsdepartementet har inngått en avtale med SINTEF
om konsulentbistand til utredningsarbeidet.
Disse medlemmer vil også vise
til at man flere ganger siden behandlingen i Stortinget i 2006 og
ved flere spørsmål til statsråden har
etterlyst hvor saken står og hvilke fremdrift det er i
den. Disse medlemmer mener også at det er uakseptabelt
at barn og unge som er avhengig av å måtte benytte
offentlig skoletransport, og som bor i et fylke hvor alle barn ikke
får et sete å sitte på, så skal
pårørende hver dag leve med usikkerheten om barnet
har en sitteplass eller må stå i bussen, og hva
en ståplass kan medføre ved en ulykke.
Disse medlemmer mener også at
statsrådens forsøk på vanskeliggjøring
og problematisering rundt dette med skoleskyss opp imot bruk av
ordinær transport, ikke er noe annet enn et forsøk på å avspore
denne viktige debatten. Disse medlemmer mener at
det viktige her er å gi klare og tydelige signaler om at
det fra myndighetenes side er forutsatt at alle barn og unge som
får skoleskyss, skal ha en seteplass. Disse medlemmer mener
videre at man arbeider for å få til en raskere
utskifting av gamle busser uten setebelter, slik at alle i løpet
av få år skal ha setebelte for en mest mulig trygg
og trafikksikker transport.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre har tatt flere initiativ for å få tryggere skoleskyss.
Høyre har også fremmet forslag om økte
bevilgninger til fylkeskommunene for å dekke kostnadene
forbundet med skjerpede krav til sikkerhet. Disse medlemmer mener
Regjeringen har brukt for lang tid på arbeidet med å få bedret
sikkerheten, og er derfor glad for at også Fremskrittspartiet
etterlyser handling.
Disse medlemmer har samtidig
forståelse for at man vil avvente en svært nær
forestående rapport fra SINTEF om "Sikkerheten knyttet
til transport av skolebarn i buss", og viser til forslaget i denne
forbindelse. Disse medlemmer forutsetter imidlertid
at Samferdselsdepartementet følger opp saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at også merking/uniformering av busser
i skolebarntransport kan være et tiltak som bidrar til økt trafikksikkerhet.
Derfor har da også Kjøretøyforskriften
et krav til særskilt merking av skolebusser. I forskriftens § 8-4
nr. 20 siste ledd heter det: "På buss i skolerute skal
det foran og bak være plassert skolebarnskilt." I teksten
videre beskrives utforming og plassering av skiltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det i mange andre land er en tydelig uniformering av skolebusser
for å øke oppmerksomhetsnivået til øvrige
trafikanter i skolebussenes omgivelser. I Norge er det ofte ingen
merking av busser som frakter skolebarn eller kun teksten "Skolebuss"
i destinasjonsvindu det foran, til tross for at kjøretøyforskriften krever
dette.
Disse medlemmer er klar over
at de fleste skolebusser også benyttes i andre oppdrag,
men mener det bør finnes løsninger for dette,
som for eksempel magnetiske skilt eller andre enkle monteringsløsninger.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det stilles bedre krav til uniformering av skolebusser, og at
man som et minimum påser at Kjøretøyforskriften
følges."