Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelse i brev datert 19. desember 2007 fra Samferdselsdepartementet ved statsråden i saken.

Komiteen vil peke på at skolenedleggelser fører til mer transport av skolebarn, og mener det bør fokuseres på å sikre en trygg reise for skolebarn som må benytte seg av buss.

Komiteen er gjennom statsrådens svar kjent med at Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner har gitt alle grunnskoleelever med skyssrettigheter rett til sitteplass på skolereiser. Komiteen berømmer fylkeskommunene for initiativet. Nord-Trøndelag fylkeskommune anslår at ordningen med rett til sitteplass medfører en ekstrakostnad på under 500 000 kroner per år. På forhånd var det antatt at kostnadene kunne komme opp i 6 mill. kroner per år, basert på busselskapenes beregninger. Komiteen vil peke på at det er viktig å sørge for at alle barn, uavhengig av hvilket fylke de vokser opp i, skal kunne ferdes tryggest mulig til skolen. Ekstrakostnadene ved innføring av rett til sitteplass for skolebarn i buss i Nord-Trøndelag viste seg å være lavere enn forutsatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det har vært svært få alvorlige ulykker med skolebusser i Norge. Samtidig vil flertallet peke på at mens risikoen for ulykker er lav, er skadepotensialet betydelig dersom en ulykke først inntreffer i forbindelse med skolebusstransport. Erfaringer fra Sverige viser at det er et betydelig skadepotensial dersom en ulykke inntreffer. Skadepotensialet er utvilsomt større når det er stående passasjerer i bussen og når setebelter ikke benyttes.

Flertallet viser til brevet fra statsråden hvor det framgår at hun er i gang med å gjennomføre nødvendige utredninger før det kan fremmes eventuelle forslag til konkrete tiltak med hensyn til krav om sitteplass for skolebarn. Av brevet framgår også at statsråden er positiv til å innføre et krav om at det skal være setebelte tilgjengelig for alle sittende passasjerer i busser klasse 2 og 3 uavhengig av registreringsår for kjøretøyet.

Flertallet viser videre til uttalelsen fra samferdselsministeren, hvor hun fastslår at hun "har til hensikt å gjennomføre disse utredningene og avventer nå den omtalte rapporten fra SINTEF". Rapporten om sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss er varslet i april 2008. Det vil være et naturlig tidspunkt å starte arbeidet med å endre praksis og/eller etablere eller endre de nødvendige regelverk som har til hensikt å øke sikkerheten til skolebarn i buss.

Flertallet vil peke på at formålet er å endre dagens praksis. Det er ikke gitt at endringer i vegtrafikkloven er det mest effektive tiltaket for å oppnå ønsket endring, men det framstår som et av flere alternativer som vil inngå i Regjeringens vurdering.

Flertallet er vel kjent med de utfordringer som ligger i å avgrense en slik ordning, spesielt når det gjelder ruter som benyttes både av skolebarn og ordinære reisende.

Det vil være naturlig å holde bybusser (klasse 1) utenfor ordningen, på samme måte som denne gruppen kjøretøyer også holdes utenfor kravene om setebelter. Bybussene er spesielt tilrettelagt for et stort antall ståplasser, de er bygget for hyppig av- og påstigning og benyttes i områder med lav risiko(by/tettsted). Og de er altså særlig unntatt fra monteringsplikt for setebelte gjennom regelverk iht. EØS-avtalen.

Flertallet viser til at det i representantforslaget foreslås krav til setebelter også for busser bygget før krav til setebelte ble innført for busser av klasse 2 og 3 (1. oktober 1999). Forslaget innebærer omfattende tekniske inngrep og er kostnadskrevende. Ettermontering er anslått til om lag 760 mill. kroner. Samtidig er det utvilsomt ønskelig at skolebarn sitter fastspent på skolebussen. Transportbedriftenes Landsforening sier i sin høringsuttalelse at normal utskiftingstakt vil gi belter i alle skolebusser i løpet av ca. 7 år.

Flertallet er av den oppfatning at det er naturlig å avvente rapporten fra SINTEF for å vurdere muligheten for innføring av påbud om setebelter i alle busser uavhengig av registreringsår.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss. Arbeidet starter etter at rapporten om "Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss" er lagt fram for Samferdselsdepartementet."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med statsrådens innsats i denne saken og informasjonen i brevet. I brevet heter det også at hun har "startet arbeidet med å oppdatere undersøkelsene som ble gjennomført av SINTEF i 1998". Dette gjelder risikoanalyser, (omfang av de ulike bussklasser i transport hvor skolebarn inngår), sikkerhet knyttet til ståplass, av- og påstigning, krav til materiell og bruk av sikkerhetsbelter og utstyr osv. Denne rapporten skal ferdigstilles innen april 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at debatten om å sikre alle barn og unge sikker og trygg skoletransport er uavhengig av hvor man bor i landet.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at det er den enkelte fylkeskommunes økonomi som skal være avgjørende for om det enkelte barn/den enkelte ungdom skal få en trygg og sikker skoletransport. Disse medlemmer vil peke på at de aller fleste fylkes- og lokalpolitikerne er enige om at det må gjøres noe med dette. Disse medlemmer viser imidlertid til at fordi sitteplass til alle ikke er lovpålagt, blir lovpålagte oppgaver prioritert fremfor ikke lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer vil peke på at da taper disse barna og ungdommene fremfor andre viktige lovpålagte oppgaver med bakgrunn i fylkeskommunens økonomiske situasjon.

Disse medlemmer vil videre peke på at hver gang denne saken har vært til behandling i Stortinget, er alle enige om at dette er en viktig sak som man bør gjøre noe med. Samtidig blir det pekt på at dette er en fylkeskommunal oppgave som Stortinget ikke vil pålegge fylkeskommunene å gjennomføre.

Disse medlemmer er enig i at man ikke kan pålegge fylkene dette uten at de økte kostnadene kompenseres.

Disse medlemmer vil også peke på at både Barneombudet og Trygg Trafikk på høring i Stortinget 30. januar 2008 var helt klare og tydelige på at nå må man sørge for at alle barn og unge skal ha en sitteplass under skoletransporten. Disse medlemmer vil videre peke på at disse instansene også mente at man ikke kunne vente lenger, at endringene må iverksettes med en gang, og ikke nok en gang utredes og vente, når man vet at svaret er at disse endringene må gjennomføres.

Disse medlemmer vil vise til at det årlig er ca. 40 personskader i forbindelse med skoletransport. Heldigvis har det så langt vært få alvorlige ulykker, men det betyr ikke at ikke det er en fare for at det kan skje alvorlige ulykker. Disse medlemmer vil peke på at det bare i løpet av de siste månedene har vært flere nestenulykker og ulykker hvor det bare har vært tilfeldigheter som har gjort at barn og unge ikke har blitt skadet.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en overgangsordning, hvor det legges opp til å benytte positive virkemidler for å fremskynde utskiftingstakten av busser som i dag ikke har setebelter, og som benyttes til offentlig transport."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på det noe bemerkelsesverdige i at man er enig i at man bør løse spørsmålet om sitteplass under skoletransporten, samtidig som man ikke er villig til å vedta endringer i loven som vil lovfeste skolebarns rett til seteplass under skoletransport.

Disse medlemmer synes det er noe spesielt at det fra flertallets side pekes på at det har vært svært få alvorlige ulykker med skolebusser i Norge.

Disse medlemmer mener at man ikke kan vente med å innføre krav om sitteplass til barn og unge når man mottar skoleskyss.

Disse medlemmer vil foreslå at de økte merkostnadene for fylkeskommunene for innføring av sitteplasser for skolebarn med buss, skal innarbeides i forbindelse med statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil påføre dem som har ansvaret for transporten, innarbeides i statsbudsjettet."

Disse medlemmer vil vise til innlegget fra Transportbedriftenes Landsforening under høringen 30. januar 2008, der det kom fram at det er ca. 2 800 busser registrert mellom 1986 og 1998. Dette vil ifølge foreningen medføre at det med dagens utskiftingstakt på ca. 370 busser pr. år, vil ta ca. 7 år å skifte ut disse bussene. Disse medlemmer mener at 7 år er svært lang tid.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å iverksette positive tiltak for å øke utskiftingstakten av gamle busser uten setebelter. Disse medlemmer vil her peke på at for eksempel reduksjon i avgiftene kan være tiltak som vil bidra til en raskere utskifting enn dagens utskiftingstakt.

Disse medlemmer vil vise til behandling av Dokument nr. 8:84 (2005-2006) om å sørge for sikker og forsvarlig skolebusstransport. Saken ble behandlet i Stortinget 24. oktober 2006. En enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité ba om en vurdering av behovet for endring/presisering av vegtrafikkloven, jf. Innst. S. nr. 16 (2006-2007).

Disse medlemmer vil peke på at det er leit at det har gått et helt år (faktisk på dagen) fra saken ble behandlet i Stortinget og frem til Samferdselsdepartementet har inngått en avtale med SINTEF om konsulentbistand til utredningsarbeidet.

Disse medlemmer vil også vise til at man flere ganger siden behandlingen i Stortinget i 2006 og ved flere spørsmål til statsråden har etterlyst hvor saken står og hvilke fremdrift det er i den. Disse medlemmer mener også at det er uakseptabelt at barn og unge som er avhengig av å måtte benytte offentlig skoletransport, og som bor i et fylke hvor alle barn ikke får et sete å sitte på, så skal pårørende hver dag leve med usikkerheten om barnet har en sitteplass eller må stå i bussen, og hva en ståplass kan medføre ved en ulykke.

Disse medlemmer mener også at statsrådens forsøk på vanskeliggjøring og problematisering rundt dette med skoleskyss opp imot bruk av ordinær transport, ikke er noe annet enn et forsøk på å avspore denne viktige debatten. Disse medlemmer mener at det viktige her er å gi klare og tydelige signaler om at det fra myndighetenes side er forutsatt at alle barn og unge som får skoleskyss, skal ha en seteplass. Disse medlemmer mener videre at man arbeider for å få til en raskere utskifting av gamle busser uten setebelter, slik at alle i løpet av få år skal ha setebelte for en mest mulig trygg og trafikksikker transport.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har tatt flere initiativ for å få tryggere skoleskyss. Høyre har også fremmet forslag om økte bevilgninger til fylkeskommunene for å dekke kostnadene forbundet med skjerpede krav til sikkerhet. Disse medlemmer mener Regjeringen har brukt for lang tid på arbeidet med å få bedret sikkerheten, og er derfor glad for at også Fremskrittspartiet etterlyser handling.

Disse medlemmer har samtidig forståelse for at man vil avvente en svært nær forestående rapport fra SINTEF om "Sikkerheten knyttet til transport av skolebarn i buss", og viser til forslaget i denne forbindelse. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at Samferdselsdepartementet følger opp saken.