Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet,
leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til den framforhandla jordbruksavtala som er lagt fram for
Stortinget i St.prp. nr. 69 (2007–2008), og til Stortinget si handsaming
av St.meld. nr. 19 (1999–2000) om norsk landbruk og matproduksjon,
jf. Innst. S. nr. 167 (1999–2000). Komiteen er oppteken
av at landbruket skal produsere trygg mat av høg kvalitet, med bakgrunn
i forbrukarane sine preferansar. Landbruket skal produsere varer
og tenester med utgangspunkt i næringa sine samla ressursar, og
sikra ei langsiktig matforsyning til heile landet.
Komiteen viser til at landbruket
og ressursar knytt til landbrukseigedomane spelar ei viktig rolle
for sysselsetjing og busetjing i store delar av landet, og vil leggja
til rette for at næringa kan utvikle seg på ein god måte framover. Komiteen viser
til at jordbruket, i tillegg til å produsere mat, også medverkar
til å produsere fellesgoder som livskraftige og levande bygder og
eit breitt spekter av miljø- og kulturgoder. Eit levande og variert
landbruk over heile landet vil òg medverke til å oppretthalde eit
ope kulturlandskap.
Komiteen viser til at eit aktivt
landbruk over heile landet har som føresetnad at jordbruksdrifta
har ei tilstrekkeleg lønsemd i eit mangfald av produksjonar og bruksstorleikar.
Det er viktig at det blir gjeve eit økonomisk grunnlag som gjer det
interessant å drive i ulik skala og i ulike produksjonar. Komiteen vil
sikre bøndene stabile og påreknelege rammevilkår, og høve til same
utvikling i inntekt som andre.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, viser til matvaresituasjonen
internasjonalt med aukande matvareprisar, matmangel og sosial uro.
Dette byggjer under verdien og den viktige rolla av å ha ein matproduksjon
i landet, både for å sikre eigne innbyggjarar, men òg i eit solidarisk
perspektiv med andre land. Det må være eit sterkt fokus på å ivareta,
auke og vidareutvikle den nasjonale matproduksjonen.
Fleirtalet viser til at fleire
sentrale produksjonar har opplevd ein etterspurnadsauke som har vorte
dekt gjennom auka import, men at matindustrien sin del av heimemarknaden
framleis er høg. Fleirtalet meiner det er fornuftig
å produsere eigen mat i så stor grad som mogleg, særleg i ei tid
der matvaresituasjonen i verda er usikker. Det er derfor viktig
at Regjeringa held fram arbeidet med å fremja norsk mat og norske produkt. Fleirtalet merkar
seg vidare at spreidd produksjon vert sett på som positivt når det gjeld
trygg mat og god plante- og dyrehelse og strekar under dei auka
moglegheitene for næringa i dagens situasjon.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil at me også i framtida skal ha eit aktivt landbruk med variert
bruksstruktur over heile landet. For å nå dette målet har Regjeringa
styrka strukturtiltaka over jordbruksavtala til fordel for dei minste
bruka, i motsetnad til førre regjering, som gjorde det motsette. Dette
fleirtalet har merka seg at tala frå Budsjettnemnda for
jordbruket viser at reduksjonen i talet på bruk no flatar ut, både
når det gjeld talet på jordbruksbedrifter og talet på årsverk i
jordbruket. Avgangen er no mykje lågare enn på mange år, noko fleirtalet
tar som eit teikn på at me er i ferd med å snu den negative utviklinga som
har vore i fleire år. Dette fleirtalet meiner også
at dette vitnar om framtidstru og auka optimisme i landbruket.
Dette fleirtalet viser til den
store betydningen landbruket har for andre næringar rundt om i landet,
mellom anna reiselivet. Dette fleirtalet har merka
seg at det i Regjeringa sin nasjonale strategi for reiselivsnæringen,
"Verdifulle opplevelser" er lagt vekt på å fremja landbruk som ein
viktig del av reiselivsproduktet, mellom anna gjennom å betra samspelet
mellom reiselivsnæringane og landbruket. Utviklingsprogrammet for
grønt reiseliv er eit døme på ei slik satsing som partane i jordbruksoppgjøret
er samde om at det skal satsast vidare på, noko fleirtalet ser svært
positivt på.
Dette fleirtalet er opptatt av
at det skal bu folk på gardane, som bidreg til næringsutvikling og
aktivitet i bygdene. Dette fleirtalet viser til arbeidet
som no er i gang i Regjeringa med revidering av mellom anna odelslova
og konsesjonslova, med sikte på å gjera lovverket for landbrukseigedomar
betre, enklare og meir målretta.
Dette fleirtalet viser til at
sjølv om det har vore gjennomført store organisatoriske endringar
og effektiviseringar av landbruksadministrasjonen dei seinare åra,
så er det framleis ei utfordring å leggja til rette for ei meir
effektiv landbruks- og matforvaltning, som har fokus på brukarretting,
openheit, kvalitet og medverknad. Dette er uttrykt målsetting frå
Regjeringa, noko som mellom anna framgår av St.prp. nr. 1 (2007–2008)
frå Landbruks- og matdepartementet.
Dette fleirtalet er glad for
at statsråden har varsla at han i framtidige budsjettproposisjonar til
Stortinget vil følgje opp med oppdateringar og ajourførte vurderingar
på dette området. Dette fleirtalet ser det òg som
positivt at det kan verte utvikla indikatorar for å sjå arbeidsoppgåver
og ressursutnytting i samanheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
for norsk landbruk og matproduksjon å samordne virkemidlene for økt
nisjeproduksjon. Norge har ikke naturgitte forutsetninger for å
kunne konkurrere på pris. Derimot ligger forholdene godt til rette
for å kunne bli et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat.
Spesielt er det et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter
kan skape nisjeprodukter av lokalt råstoff. Disse medlemmer vil
vise til det arbeid som ble gjort under regjeringen Bondevik II,
for å fremheve norsk mat og nisjeprodukt som gode merkevarer og
kvalitetsprodukter. I dag har mange nisjeprodukter fått fotfeste
i det norske markedet, og flere står for tur.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å intensivere
arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer har
støttet forslag fra Venstre om å oppheve det generelle forbudet
mot å dele landbrukseiendom, jf. Innst. O. nr. 43 (2005–2006). Et
mål med å oppheve delingsforbudet er å gi bonden større mulighet
til å skape verdier og inntekter på eget bruk.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud."
Disse medlemmer vil ta til orde
for at Regjeringen hadde anledning til å legge fram for Stortinget
det fremforhandlede resultat av jordbruksoppgjøret for 2008 etter
at den fremforhandlede avtalen forelå den 16. mai 2008. Dette med forbehold
om resultatet etter uravstemningen på avtalen fra Norges Bondelag
og Norges Bonde- og Småbrukarlag. Disse medlemmer merker seg
at Regjeringen la mer vekt på medlemsdemokratiet i bondelagene,
enn landets øverste valgte demokrati, Stortinget. Mens medlemmene
i bondelagene hadde over 2 uker på å behandle jordbruksoppgjøret,
har Stortinget kun 5 virkedager å behandle forslaget på. Disse medlemmer mener
det er en uholdbar situasjon, å forvente at Stortinget skal ha en
forsvarlig behandling av jordbruksoppgjøret med så korte tidsfrister.
Disse medlemmer viser til at
innretningen i den inngåtte avtalen ikke bærer preg av nytenkning
eller en politikk som kan modernisere norsk landbruk og sette det
i stand til å møte de internasjonale utfordringene vi alle vet
vi står overfor. Disse medlemmer mener at protestene
fra deler av jordbruksnæringen rundt årets jordbruksoppgjør, har
utgangspunkt i at Regjeringen på område etter område har skapt forventninger som
den ikke har mulighet til å leve opp til. Dette kom også fram under
høringen av jordbruksoppgjøret for 2008, 9. juni 2008, hvor både
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos og Norsvin uttrykte at det ikke
var en sammenheng mellom lovnadene Regjeringen har kommet med og
resultatet av årets lønnsoppgjør. Det medfører dessverre bare at
tilliten til politikerne svekkes, noe disse medlemmer synes
er svært uheldig.
Disse medlemmer mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å
opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur,
både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat. Skal dette lykkes,
krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Disse
medlemmer ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende
med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten
får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene
må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting
også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det
må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større
anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i
sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking,
færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å
produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle
i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap
og natur- og miljøgoder.
Disse medlemmer viser til at
vi blir påvirket av internasjonale forhold når det gjelder landbrukssektoren. Disse
medlemmer mener at her burde man brukt handlingsrommet dette
oppgjøret ga til å ruste norsk landbruk fram mot resultatet i WTO-forhandlingene. Disse medlemmer føler
uro og engstelse for at det blir enda vanskeligere for norsk landbruk
å tilpasse seg det internasjonale markedet, uten at man gradvis
forbereder seg på dette. Disse medlemmer vil sikre
Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk
innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle
land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a.
gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve
en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder
dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig
for å slippe den fattige delen av verden til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser de selvstendig næringsdrivende bøndene som
en bærebjelke for verdiskaping og næringsutøvelse mange steder i landet. Disse
medlemmer vil arbeide for at bonden skal få utviklingsmuligheter
fremover. En robust landbruksnæring bidrar til å nå viktige mål
om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon, en differensiert
bosetting og vakkert kulturlandskap. Disse medlemmer mener
at landbruket, i likhet med for eksempel reiselivsnæringen og fiskerinæringen,
har stor betydning når det gjelder å sikre en positiv utvikling
i mange lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor
at det er viktig å opprettholde grunnlaget for et aktivt jordbruk
over hele landet.
Disse medlemmer registrerer at
omstillingen i landbruket fortsetter. Det er anslått at 34 000 gårdsbruk
med bolig står tomme. Foreløpige tall for 2007 fra SSB viser at
det pr. 31. juli var 49 800 aktive jordbruksbedrifter. Dette er
1 400 eller 2,8 pst. færre enn året før. Det er etablert nærmere
2 000 samdrifter pr. 1. januar 2008, hvilket representerer en fordobling
siden 2002. Gjennomsnittsstørrelsen for et melkebruk har gått opp
fra 14 melkekyr i 1999 til 18,5 melkekyr i 2007. Samtidig er mengden
produsert mat og mengden dyrket areal stort sett stabil. Disse medlemmer mener
at omstilling til større og mer effektive enheter er nødvendig for
å sikre at jordbruksnæringen blir mer fremtidsrettet og mindre avhengig
av overføringer, og mener at jordbrukspolitikken bør legge bedre
til rette for dette.
Disse medlemmer viser til at
landbruks- og matministeren i sitt brev til Stortinget av 12. juni 2008
(vedlagt) uttaler at:
"Den rød-grønne regjeringen har styrket strukturtiltakene
over jordbruksavtalen til fordel for de minste enhetene vesentlig,
etter at den foregående regjering hadde gjort det motsatte."
og
"Avgangen er nå på et meget lavt nivå i et historisk
perspektiv, og det må kunne legges til grunn at avgangen er mindre
enn den ville ha vært med en mindre ambisiøs bruk at strukturvirkemidler."
Disse medlemmer viser til at
tallene fra Budsjettnemnda viser at største nedgangen i antall jordbruksbedrifter
etter 2000 var i 2003 med 6,0 pst. Etter dette har trenden flatet
noe ut, med en nedgang på 4,5 pst. i 2005, 3,4 pst. i 2006, 2,7 pst.
i 2007. Anslag viser en nedgang på 2,6 pst. i 2008 og 2,4 pst. i
2009. Disse medlemmer merker seg at reduksjonen i
prosentvis avgang startet før Stoltenberg II-regjeringens landbrukspolitikk
trådte i kraft.
Disse medlemmer mener at det
er et betydelig potensial for forenkling og avbyråkratisering i jordbrukspolitikken,
og viser til Stortingets behandling av Representantforslag nr. 43
(2007–2008) om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen fortsatt ikke har gitt
en helhetlig oppstilling over landbruksbyråkratiet slik næringskomiteen i
flere runder etterlyste i sin behandling av Dokument nr. 8:43 (2007–2008). Disse
medlemmer viser til at antall byråkrater øker mens antall bønder
går ned, og til at enkelte anslag peker på totale byråkratikostnader
på nærmere 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det
er sentralt at ressurser avsatt til jordbrukspolitiske formål blir
brukt effektivt, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget
av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortinget."
"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
statsbudsjettet for 2009 komme med en strategi for avbyråkratisering
av landbruket."
Disse medlemmer mener at det
i lys av utviklingen er et åpenbart behov for en grundig gjennomgang
av jordbrukspolitikken, og viser til at Høyre i Dokument nr. 8:79
(2006–2007) fremmet forslag om en stortingsmelding om en fremtidsrettet
jordbrukspolitikk. Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen nå vil sette ned en bredt sammensatt gruppe som skal se
nærmere på mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Disse
medlemmer mener likevel at en slik gjennomgang blir altfor smal
i forhold til de utfordringene og utviklingstrekkene næringen møter
på mange felt.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om jordbrukspolitikk innen våren 2009."
Disse medlemmer vil peke på at
det i denne perioden er blitt fremmet en rekke forslag som vil deregulere
og fjerne restriksjoner som gjelder for jordbrukseiendom. Blant
annet ønsket Høyre gjennom Dokument nr. 8:49 (2006–2007) å fjerne
SLFs mulighet til å fremme innsigelser i saker som er avgjort i
fylkeslandbruksstyrene.
Disse medlemmer ser det som helt
sentralt å styrke bondens eiendomsrett til eget bruk. Høyre fremmet
ved Dokument nr. 8:40 (2006–2007) forslag om å fjerne boplikten
og prisreguleringen på landbrukseiendom. Boplikten er til hinder for
en fremtidsrettet utvikling av jord- og skogbruk i Norge, og det
er ikke dokumentert at den bidrar til bosetting. Prisreguleringen
gir i mange tilfeller kunstig lave priser, er til hinder for omsetning
og øker risikoen knyttet til investeringer på gården. Stor avstand
mellom markedspris og regulert pris skaper også et grunnlag for
tilfeller der deler av kjøpsvederlag holdes skjult for myndighetene. Disse
medlemmer mener det er et grovt inngrep i eiendomsretten
at staten tvinger folk som vil selge gården til å ta en lavere pris enn
det kjøper er villig til å betale.
Disse medlemmer viser til landbruks-
og matministerens svar til Stortinget av 12. juni 2008, der det
hevdes at en fjerning av prisreguleringen på jordbrukseiendommer
vil gi en svakere inntektsutvikling og et lavere inntektsnivå for
bøndene.
Disse medlemmer registrerer at
statsråden her er på kollisjonskurs med egne partifeller på Stortinget.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet Ola Borten Moe tok i Dagens
Næringsliv samme dag til orde for fri prisfastsettelse på landbrukseiendommer.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet Per Olaf Lundteigen uttalte
i debatt med Høyres Torbjørn Hansen på NRK Dagsnytt Atten samme
dag: "Jeg gjør meg altså til talsmann for at de prisbestemmelsene
som gjelder for konsesjonspliktige salg må gjennomgås, og må bli
mer liberale". Lundteigen uttalte videre at: "Vi må gå gjennom prisbestemmelsene,
noe som innebærer at prisnivået på gårdsbruk vil måtte tillates
høyere, samtidig som vi må knytte plikter til eiendomsretten".
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer slik at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
kan oppheves."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser videre til at det til tider er produksjonsunderskudd
på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 millioner
liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til
produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter.
Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet
dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.
Disse medlemmer viser videre
til at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Bergens Tidende
(bt.no) 4. juni 2008 uttrykker følgende knyttet til de pågående
WTO-forhandlingene:
"Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket
i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot."
Dette understreker etter disse medlemmers syn
at de norske eksportsubsidiene av ost er en feilslått politikk både
i nasjonal og internasjonal sammenheng. På denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften gjeldende fra 1. juli
2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at bøndene naturlig nok har tilpasset sin drift til de rammevilkår
næringen har hatt i de senere tiår.
Disse medlemmer er positive til
fortsatt omstilling, men mener at en drastisk omlegging av nåværende
landbrukspolitikk vil medføre en ukontrollert utvikling i strid
med sentrale målsettinger for jordbrukspolitikken og generelle prinsipper
om forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor at
landbruket må moderniseres gradvis med utgangspunkt i dagens opplegg med
blant annet markedsordning for melk, geografisk differensiering
i kvote- og tilskuddsordninger og bruk av handlingsrommet for tollvern
slik at det blir mulig for bøndene og næringsmiddelindustrien å
tilpasse seg utviklingen.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale
mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati, og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
Dette medlem vil understreke
innledningsvis at Venstre har tradisjon for å stemme for avtaler som
er framforhandlet mellom staten og ulike organisasjoner knyttet
til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Venstre vil således
stemme for den framforhandlede jordbruksavtale mellom staten, Norges
Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag for perioden 2008–2009.
Dette betyr imidlertid ikke at dette medlem mener
at avtalen er godt tilpasset de utfordringene norsk landbruk står
overfor.
Dette medlem ønsker overføringer
til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale
og miljøvennlige tilskuddsordninger.
Dette medlem mener den økende
kostnadsveksten og renteøkningen er en av de største utfordringene
for landbruket. Prisene på gjødsel og kraftfôr øker. Selv om staten
vil kompensere for noe av denne økningen, vil mye av inntektsveksten
bøndene har fått gjennom dette oppgjøret for mange bli spist opp
av økte kostnader og større renteutgifter.
Dette medlem viser til Venstres
forslag om en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon
gjennom omsetningsavgiften i statsbudsjettet for 2008. Dette
medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen
av jordbruksoppgjøret 2007–2008 i Stortinget våren 2007.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at jordbruksoppgjeret i år fører vidare den kursendringa
i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtala i 2006,
m.a. ved å leggje til rette for ei klar nivåheving i inntekta. Fleirtalet er
glad for at Regjeringa med dette følgjer opp lovnadene frå Soria
Moria-erklæringa, der det går fram at "Regjeringa vil sikre utøvarar
i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre
grupper". Vidare heiter det at "Regjeringa vil sikre et landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet" og at "strukturprofilen
må styrkes".
Fleirtalet viser til at staten
og jordbruket sitt forhandlingsutval framforhandla ei avtale 16. mai.
Både Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag valde i år
å leggje avtalen ut til uravstemming bland medlemene. Fleirtalet har
merka seg at eit stort fleirtal i begge organisasjonane stemte ja
til forhandlingsresultatet i uravstemminga, og er glad for det. Fleirtalet meiner
det vil vere i strid med hevdvundne demokratiske prinsipp dersom
staten skulle blanda seg inn i interne vedtaksprosessar i organisasjonane,
sjølv om uravstemming førte til at proposisjonen vart lagt fram
på eit seinare tidspunkt enn det som er vanleg. Fleirtalet meiner
òg at når Stortinget har 12 dagar frå framlegg til vedtak på å handsama
proposisjonen, er det tid nok til ei forsvarleg handsaming. Fleirtalet meiner
det vil vere i strid med hevdvunnen praksis dersom proposisjonen
blei fremma for Stortinget før avtala var vedtatt av organisasjonane.
Fleirtalet merka seg at det også
under den opne høyringa i komiteen kom fram at avtala var positivt
motteke i store delar av næringa. Fleirtalet konstaterer
at ramma er fordelt med 1 505 mill. kroner i auka råvareprisar,
og 350 mill. kroner som auka løyver over statsbudsjettet i 2009. Det
resterande er ledige midlar på avtala frå 2007.
Fleirtalet merker seg at hushaldningane
sin del av utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vore
fallande over langt tid, og at ei prisauke på råvarene vil utgjere
4 kroner pr. dag for ein familie på fire.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
har merka seg at sjølv om ein det siste året har hatt auka etterspørsel
og ein sterk vekst på heimemarknaden, og dermed ei auke i brutto
inntekter i landbruket, så har auka kostnader ført til at nettoveksten
i inntektene er lågare enn det som vart lagt til grunn i oppgjeret
i fjor. Dette fleirtalet er tilfreds med at årets
avtale dekkjer den forventa kostnadsauken i 2008 og 2009, samstundes
som den gir jordbruket moglegheit til å heve inntektsnivået i 2009.
Dersom kostnadsauken for mineralgjødsel og fôrvarer aukar med vesentleg
meir enn det som er lagt til grunn i avtala, vil det bli gjennomført
justeringsforhandlingar til hausten. Dette fleirtalet meiner dette
er ei betring av avtala som gir økonomisk tryggleik og forutsigbarhet
for næringa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at oppgjeret i år gjer store moglegheiter for næringa og
har ei rekkje viktige politiske prioriteringar som syner endra kurs.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
har merka seg at i oppgjeret vert grovfôrbaserte produksjonar som
mjølk, sau og storfekjøt framheva, noko som er viktig for å styrkje
eit miljøvennleg landbruk av ulike bruksstorleikar i heile landet. Betra
rammevilkår for beiting utnyttar dei ressursane som ligg i utmarka
og som medverkar til eit velpleidd kulturlandskap, noko som òg er
viktig for andre næringar rundt om i landet. I tillegg vert det
i dette oppgjeret gjeve moglegheit for fleire driftstilskot på same
bruk, og saman med rovdyrtiltak er dette viktige grep for å sikre
eit levedyktig og mangfaldig distriktslandbruk.
Dette fleirtalet merkar seg at
det gjennom jordbruksoppgjeret vert lagt til rette for at landbruket
i større grad enn i dag kan dekkje etterspørsel etter dei varene
som det er naturleg å produsere i Noreg og stimulera til nisjeproduksjonar. Dette
fleirtalet er nøgd med at avtala stimulerer til auka produksjon
av storfe- og sauekjøtt, der den norske produksjonen i dag ikkje
dekkjer etterspørselen i marknaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at det ble enighet mellom partene i
jordbruksoppgjøret for 2008, til tross for meget stor avstand i
tilbud og krav. Disse medlemmer viser til at rammen på
1,9 mrd. kroner er fordelt slik at om lag 80 pst. skal tas ut gjennom
pris, og dermed betales av næringsmiddelbedriftene og forbrukerne,
mens om lag 20 pst. tas ut i økte bevilgninger. Disse medlemmer viser
til at virkningen av prisøkningen i St.prp. nr. 69 (2007–2008) er anslått
til anslagsvis 1 500 kroner over et år for en familie med to voksne
og to barn. Disse medlemmer viser til landbruks-
og matministerens svar av 12. og 13. juni 2008 (vedlagt) hvor det
fremgår at beregningene i proposisjonen bl.a. er basert på at alle
prisøkninger i jordbruksoppgjøret uten endring blir ført videre
i industri- og handelsleddet. Disse medlemmer stiller
seg på bakgrunn av dette tvilende til om de beregninger som er gjort,
er dekkende for den reelle prisøkningen for husholdningene.
Disse medlemmer viser til at
NHO Mat og Drikke derimot har uttalt at prisvirkningen vil variere,
men at den på enkelte vareslag kan bli nærmere 10 pst., og at HSH
har anslått prisøkningen til 3 500 kroner pr. familie. Disse medlemmer viser
til at et slikt uttak på pris har en negativ effekt for familier
med svak økonomi, og at dette kommer på toppen av mange renteøkninger,
økte drivstoffpriser og økende inflasjon.
Disse medlemmer viser videre
til at næringsmiddelindustrien så på de økte prisene internasjonalt
som en unik mulighet til å styrke norsk mat- og drikke-industris
konkurransekraft, og at et moderat jordbruksoppgjør kombinert med
strukturendringer i jordbrukssektoren kunne ha satt industrien i
stand til å gjenvinne tapte markedsandeler.
Disse medlemmer viser til at
matproduksjonen og arealbruken i jordbruket er stabil til tross
for store endringer i antall bruk og årsverk. Disse medlemmer mener
at målene for jordbrukspolitikken kan nås til en lavere kostnad
for samfunnet enn det som fremkommer av jordbruksavtalen. Disse
medlemmer mener jordbruket trenger en gradvis deregulering,
betydelig forenkling, avbyråkratisering, styrking av eiendomsretten
og at norske bønder får større frihet til å utnytte potensialet
på gården. Disse medlemmer mener at fortsatt omstilling
ikke vil bety en nedbygging av landbruket, men vil være en forutsetning
for et robust landbruk. Disse medlemmer ønsker derfor
en full gjennomgang av lov- og regelverket med sikte på en gjennomgående
modernisering, og viser til de respektive partiers merknader under
kapittel 2.1 Innledning.
Disse medlemmer mener det er
prinsipielt uheldig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår
direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser
utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser
også til at Stortinget ikke har praksis for å vedta endringer i
jordbruksoppgjøret, verken under behandlingen av oppgjøret eller
i forbindelse med budsjettene. Stortinget har i liten grad åpne,
fremoverskuende og prinsipielle debatter om jordbrukspolitikken,
og Regjeringen har stemt imot Høyres forslag om en ny stortingsmelding
om jordbrukspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
dette er betenkelig i et demokratiperspektiv og at jordbruksforhandlingene
bør erstattes med en konsultasjonsordning knyttet til ordinær budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det etter alt å dømme ikke er noen
andre land som har et system med jordbruksforhandlinger. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til den åpenhet EU legger
opp til i forbindelse med sin såkalte Helsesjekk av landbrukspolitikken. Disse medlemmer vil
understreke at denne prinsipielle tilnærmingen til hvilken prosess
som tjener samfunnet best, ikke har direkte betydning for hvilke
virkemidler som skal benyttes eller omfanget av disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Forslaget til ny jordbruksavtale bifalles ikke."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om
overføringer til jordbruksnæringen over statsbudsjettet etter forutgående
konsultasjoner mellom de berørte næringsorganisasjoner og Regjeringen."
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre strekar under at det er
avgjerande å ha eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Landbruket
medverkar til å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit
levande kulturlandskap. Difor må me leggja til rette for ein variert
bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og
gjer muligheit for ulike samarbeidsformer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg sterkt kritiske til den landbrukspolitikken som har vært ført
i etterkrigstiden og som fortsatt videreføres av den sittende regjeringen. Disse
medlemmer kan derfor ikke på noen måte stille seg bak den frenforhandlede
jordbruksavtalen fordi den ikke bærer bud om noen ny innretning
i landbrukspolitikken, dette til tross for at det er et stort behov
for en kursomlegging. Til tross for at den rød-grønne regjeringen
varslet en kraftig omlegging av landbrukspolitikken da den kom til
makten, har dette ikke skjedd. Også i år var det et stort sprik
mellom det kravet som ble fremlagt av bondeorganisasjonene og det
tilbudet som kom fra staten. Den fremforhandlede avtalen ligger også
på ca. halvparten av det opprinnelige kravet fra organisasjonene.
Med den kraftige kostnadsveksten som er i samfunnet, er det grunn
til å tro at bonden ikke vil sitte igjen med så mye mer i reelle
økte inntekter. Kostnadsveksten skyldes langt på vei Regjeringens
mangelfulle politikk, som bl.a. har ført til en kraftig renteoppgang. Dette
gjør at investeringer i nybygg i landbruket har blitt betydelig
dyrere. Med den strukturutvikling som det er nødvendig å gjennomføre
i det norske landbruket i de kommende år, må det investeres betydelig
i nybygg. Dette må gjøres også på grunn av statlige pålegg som løsdriftskravet
og forbud mot burhøns.
Disse medlemmer mener de beregnede inntektsmålene
i den fremforhandlede avtalen er svært usikre fordi de er beregnet
et helt år frem i tid. Å ha oversikt over hvordan kostnadsutviklingen
blir i landbruket og i samfunnet ellers i tiden frem til 1. juli
2009, er nesten umulig. Derfor er det svært tvilsomt om bonden vil kunne
ta ut den inntekt som er fastsatt i avtalen. Dersom man skal opprettholde
et system med jordbruksavtale, bør avtalen gjelde for et kalenderår.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til målprissystemet, hvor Stortinget politisk fastsetter prisen
på landbruksprodukter. Målprissystemet innebærer at man fastsetter
prisene et helt år frem i tid. Et slikt system gjør at man setter markedet
ut av spill, noe både forbruker og bonde taper på. Det må innføres
et normalt markedsbasert system for landbruksprodukter som styres
av tilbud og etterspørsel. Ved underdekning i markedet vil produsenten
kunne ta en høyere pris, mens forbruker kan velge andre produkter
dersom prisen på et produkt er for høy. Da vil prisene på produktene
variere i takt med markedet og produsentene må være markedsorienterte
i sin produksjon. I en situasjon som i dag, hvor forbrukerne etterspør
mer enn det norske bønder kan produsere, vil et markedsbasert system
bidra til en høyere produksjon. I et markedsbasert system vil det
også oppstå konkurranse mellom produsentene, noe som fører til bedre produkter,
innovasjon og mer kostnadseffektiv produksjon. Dette vil bidra til
bedre inntektsmuligheter for de produsenter som er dyktige, innovative
og gode forretningsmenn. Disse medlemmer vil påpeke
at markedsbaserte systemer fungerer i alle andre markeder og at
det derfor ikke er noen grunn til å unnta landbruket fra dette.
Dersom man ønsker markedskorrigerende tiltak, må dette gjøres med andre
elementer enn et målprissystem.
Den kraftige nedgangen i antall bønder og bruk vil
derfor fortsette i de kommende årene og antakeligvis med økt kraft.
Aktørene i landbruket har liten fremtidstro, og tilliten til Regjeringens
landbrukspolitikk er på et lavmål. Bondeorganisasjonene har i forbindelse
med årets jordbruksoppgjør gjennomført en uravstemning hvor kun
en mindre del av medlemmene deltok. Dette viser at engasjementet
rundt Regjeringens landbrukspolitikk ikke er stor. Den politikken
som har vært ført mot landbruket gjennom mange år, er et sosialistisk
eksperiment som har bidratt til at den norske bonden har blitt fanget
inn i et "nett" og et system som det nå er tilnærmet umulig å komme
ut av. Landbrukspolitikken er preget av en sterk iver etter å regulere
næringen helt ned til den minste detalj og hvor offentlige byråkrater
og et særdeles detaljert regelverk har tatt over styringen av hvordan
utviklingen i landbruket skal skje. Den styringen som den enkelte
bonde skal ha over sin egen eiendom og arbeidsplass har blitt borte,
og bøndene er i dag mer å anse som offentlig ansatte og utøvere
av en offentlig politikk enn selvstendig næringsdrivende innenfor
matproduksjonsbransjen, slik de burde ha vært. Dette har ført til at
kreativitet, satsingsevne og ønske om å ta risiko nærmest er blitt
fraværende i store deler av landbruket. Disse medlemmer finner
det merkelig at både landbrukets organisasjoner og Senterpartiet
støtter opp om en slik politikk, som stadig fører til færre bønder
og stor misnøye rundt inntektssituasjonen og utviklingsmuligheter
blant aktørene i næringen. Disse medlemmer vil også
påpeke at jordbruksavtalesystemet har blitt så innviklet og komplisert
at få utenom det sentrale byråkratiet i Landbruks- og matdepartementet
har mulighet til å sette seg inn i alle systemets sider og forstå
det fullt ut. Det er heller ikke noen andre land innen OECD-området
som har funnet det formålstjenlig å praktisere et system med jordbruksavtale.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Forslaget til jordbruksavtale bifalles ikke."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
overføringer til landbruket i statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."
Medlemen frå Kristeleg Folkeparti viser til
at regjeringspartia under valkampen i 2005, som i mange andre saker,
lova ein heilt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikkje skjedd. Regjeringa
sin landbrukspolitikk er stort sett ei vidareføring av regjeringa
Bondevik II sin politikk. Denne medlemen stør difor
hovudtrekka i Regjeringa sin landbrukspolitikk, og er tilfreds med
at det lèt seg gjera å koma fram til eit oppgjer som landbruket
sine organisasjonar har slutta seg til.
Denne medlemen er generelt tilfreds
med storleiken på den samla ramma på 1,9 mrd. kroner, men er uroa
for fordelinga av den. Denne medlemen meiner at ramma
burde hatt ei fordeling som hadde vore meir balansert mellom prisstøtte
og budsjettløyvingar, med mindre prisstøtte og større løyver over
statsbudsjettet. Det ville for det første ha kome mindre bruk til
gode, og dermed gjera det lettare å nå det viktige landbrukspolitiske
målet om å halda ved like ein variert bruksstruktur. For det andre
ville det gje mindre kostnadar for vanlege forbrukarar og for norsk
økonomi samla sett. For det tredje ville større budsjettløyvingar
relativt til prisstøtte ha vore meir i tråd med den utviklinga me
etter alt å dømma må gjennom for å etterleva framtidige WTO-forpliktingar.
Denne medlemen strekar under
at kostnadsutviklinga i jordbruket framleis gjer inntektssituasjonen
krevjande. Denne medlemen peikar på at det framleis
er naudsamt med ei opptrapping i overføringane til bøndene, med
vekt på større budsjettløyvingar og betre investeringsordningar enn
i dette oppgjeret.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil verne om jordbruksavtala som institutt, slik at organisasjonane i
landbruket også i framtida skal kunne forhandle med staten om prisar
på jordbruksvarer og andre avgjerder som er viktige for næringa
ut frå bestemmingar i Hovudavtalen.
Fleirtalet har merka seg at både
Høgre og Framstegspartiet vil fjerne jordbruksavtala. Medan Framstegspartiet
vil at overføringar til landbruket skal vedtas av Stortinget i samband med
overføringane over statsbudsjettet, vil Høgre at overføringar skal
gjerast etter konsultasjonar mellom næringsorganisasjonane og Regjeringa.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
viser til budsjettmessige endringar i sluttprotokollen til den framforhandla
avtala. Likevel ynskjer ein å kommentere nokre politiske prioriteringar.
"Ta heile landet i bruk", er den nasjonale strategien
for næringsutvikling innan landbruket, med verkemidlar for å ta
i bruk alle ressursane garden har, og gjere seg nytte av dei moglegheiter
som ligg både i nisjeproduktar, gardsturisme, skogen, og fritidsfiske.
Dette fleirtalet har merka seg
at avtala følgjer opp med verkemiddel som er innretta mot ei oppfølging
av strategien.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at ein i avtala i år legg vekt på å tilpasse marknadsordningane
til internasjonale plikter.
Eit tredje fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det
skal setjast ned ei breitt samansett arbeidsgruppe for å sjå på
tiltak og forslag knytt til marknadsordningane framfor avtala neste
år. Det er nødvendig at ein kjem fram til løysingar som utnytter
det auka inntektspotensialet som finst for næringa, men som samstundes
tek i vare omsynet til tryggleik og framsynt planlegging for næringsutøvarane.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at norsk landbruk har store investeringsbehov, og er
derfor glad for at kapitaltilgangen blir betra gjennom at både bevilgninga
til ogrammene for løyve frå Landbrukets utviklingsfond
er auka monaleg, samstundes som den øvre grensa for investeringsstøtte
er auka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er god grunn til å anta at det gjeldende
regelverket skaper et enormt byråkrati, både i offentlig forvaltning
og hos aktørene i næringen, som legger bånd på store ressurser som
heller kunne ha vært benyttet til verdiskaping i landbruket og tilflytt
aktørene i næringen som inntekt fremfor som offentlige overføringer
som i dag. Disse medlemmer viser til at statsråd
Terje Riis-Johansen ikke ønsker å svare på hvor mange offentlig
ansatte som er knyttet til landbruket i statlig, fylkeskommunal
og kommunal forvaltning. Det vises i denne sammenheng til behandlingen
av representantforslag Dokument nr. 8:43 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene
Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om
tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet, hvor statsråd Riis-Johansen
avviser at landbruksbyråkratiet har noe omfang av betydning. Det
vises også til svar fra statsråden på skriftlig spørsmål nr. 728
og 907 (2005-2006) fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland
Asmyhr. Det er på bakgrunn av disse unnvikende svarene god grunn
til å anta at antallet ansatte landbruksbyråkrater er svært høyt
og at lite gjøres for å redusere antallet. Disse medlemmer mener at
dette har avdekket en svakhet i offentlig forvaltning ved at man
ikke har oversikt over hvilke arbeidsoppgaver de ansatte i offentlig
sektor har. Professor ved Universitet for Miljø og Biovitenskap,
Nordmann Aanesland, hevder i en rapport utarbeidet for Civita i
2006 at antallet landbruksbyråkrater ligger mellom 5 000 og 10 000. Dette
er svært høyt når antallet bønder er 48 000. Disse medlemmer ser
det likevel som positivt at statsråden ved behandlingen av Dokument
nr. 8:43 (2007-2008) ga lovnader om at han i de fremtidige budsjettproposisjoner
vil redegjøre nærmere for omfanget av landbruksbyråkratiet. Det
er imidlertid ikke nok å kun redegjøre for omfanget av landbruksbyråkratiet,
men Regjeringen må også legge frem en klar plan for hvordan byråkratiet
skal reduseres og hvordan man har tenkt å redusere byråkratiet overfor næringen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1
(2008-2009) fremme konkrete tiltak for avbyråkratisering av landbruket."
Disse medlemmer viser til innspillet
fra NHO Mat og Drikke til næringskomiteen i høring om jordbruksoppgjøret
hvor det påpekes at et moderat jordbruksoppgjør, kombinert med strukturendringer
i jordbrukssektoren, kunne ha satt industrien i stand til å gjenvinne
tapte markedsandeler. NHO påpeker videre at den voldsomme prisveksten
vil kunne føre til økt grensehandel og press på renten, noe som
vil føre til svekket konkurransekraft for industrien.
Disse medlemmer mener at den
internasjonale situasjonen med økt konkurranse og et svakere tollvern
tilsier at norsk landbruk må legges om og at vi må begynne med tiltak
før det er for sent. Vi vil i enkelte produksjoner få et volumproduserende
landbruk, mens mindre bruk vil konsentrere seg om å produsere kvalitetsprodukter
som kan ta ut en høyere pris i markedet. Mange nisjeprodusenter
har kommet langt og produserer svært gode varer av en høy kvalitet, men
fortsatt kan mye gjøres, bl.a. ved å profesjonalisere markedsarbeid
og produktutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette blir avgjørende for at deler av norsk landbruk skal kunne
overleve, for eksempel i Sogn og Fjordane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det også er nødvendig å knytte reiselivsnæringen
og landbruket tettere sammen ved at reiselivsbedrifter har et økt
fokus på å servere lokalt produsert mat. På den måten kan lokale
bønder forsyne lokale reiselivsbedrifter med lokalt produsert mat,
noe som vil gi bonden en høyere inntekt enn om produksjonen skal
gå gjennom tunge mellomledd som tar store deler av gevinsten. Det
er viktig at offentlige verdiskapingsprogrammer og en økt del av
midlene over jordbruksoppgjøret går til å utvikle dette.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen nå har vedtatt å endre forskriften om utenlandsk bearbeiding
av norsk kjøtt ved å innføre et auksjonsprinsipp og innføring av
kvoter for de bedrifter som ønsker å utføre utenlandsk bearbeiding.
Dette kan føre til at enkelte store aktører sikrer seg rettighetene
til utenlandsk bearbeiding ved å gi et høyt bud på kvotene, uten at
de selv har tenkt å benytte seg av kvotene fullt ut. Aktører som
i dag benytter seg av utenlandsk bearbeiding kan oppleve å bli presset
ut av markedet på grunn av dette. I tillegg vil den nye ordningen
medføre høyere priser for forbrukerne på disse varene fordi auksjonsavgiften
vil bli lagt på prisen til forbruker. Dette svekker både bedriftenes
økonomi og bidrar til å øke matvareprisene mellom Norge og våre
naboland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at aktørene i jordbruket har et svært høyt antall lover og forskrifter
som de må forholde seg til. Det må være et mål for offentlige myndigheter
at dette antallet blir betydelig redusert slik at bøndene kan få næringsfriheten
tilbake. Dette vil bidra til at de næringsdrivende i landbruket
blir mindre avhengig av det offentlige. Disse medlemmer mener
det er betenkelig at statsråd Terje Riis-Johansen ikke kan svare
på hvor mange forskjellige lover og forskrifter som aktørene i landbruket
må forholde seg til, og det vises i denne sammenheng til svar fra
statsråden på skriftlig spørsmål nr. 381 (2206-2007) fra stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i St.prp. nr. 1
(2008-2009) konkretisere det antall lover og forskrifter som aktørene
i landbruket må forholde seg til og fremme en konkret plan for forenkling
og reduksjon."
Disse medlemmer viser til at
det sannsynligvis vil bli et redusert importvern i kjølvannet av
den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen
bærer bud om en gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter.
Til tross for et høyt tollvern har ikke norske myndigheter lagt
noen plan for hvordan det norske landbruket skal møte en slik utvikling.
Dette er svært kritisk. Resultatet kan bli at det norske landbruket
får seg en "blåmandag" når resultatet fra WTO-forhandlingene blir kjent. Disse
medlemmer mener utviklingen av en robust produksjon basert
på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles
før importvernet faller. Disse medlemmer vil vise
til at den norske næringsmiddelindustrien er under press fra utlandet
og at det er viktig at den norske landbrukspolitikken sikrer at
industrien får råvarer til en konkurransedyktig pris. For å oppnå
dette er det nødvendig med en strukturrasjonalisering av landbruket
slik at enhetskostnadene går ned. Industrien er konkurransedyktig
i forhold til utenlandske aktører på foredling og industriell produksjon,
men råvarekostnadene er for høye i forhold til våre naboland og
kan ved økt import true viktige arbeidsplasser og verdiskaping i
industrien. Næringsmiddelindustrien står for om lag 20 pst. av sysselsettingen
og verdiskapingen i industrien. Et fellestrekk er at produksjonen gjennomgående
er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene har tatt
i bruk svært moderne teknologi. Norge må derfor benytte den tiden
som ennå er igjen til å tilpasse primærproduksjonsleddet til den
nye hverdagen som alle ser vil komme i forholdsvis nær fremtid. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at Regjeringen må
ha en aktiv holdning til dette og ikke som i dag forholde seg helt
passivt til den utvikling som gradvis skjer. Resultatet av en slik
politikk vil gjøre stor skade i næringsmiddelindustrien. Disse
medlemmer viser til at flertallet i det regjeringsoppnevnte
Industriutvalget – NOU 2005:4 uttalte følgende om næringsmiddelindustriens
rammevilkår:
"Utvalgets flertall mener det må utvikles et mer effektivt
jordbruk som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige
vilkår. Utfallet av WTO forhandlingene er usikkert. Det er ikke
mulig å forutsi konsekvensene, fordi forslagene ennå ikke er tallfestet.
Retningen er likevel klar, og vi må forvente at en endelig avtale
vil få reell og betydelig effekt på norsk jordbruk og tilhørende
næringsmiddelproduksjon. Utvalgets flertall mener at myndighetene også
av hensyn til næringsmiddelindustrien, allerede nå bør begynne tilpasningen
av jordbrukspolitikken til endrede internasjonale rammebetingelser.
Jordbrukspolitikken bør i større grad fremme mer effektiv produksjon
som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige
vilkår. En helhetlig verdikjedetenkning bør ligge til grunn for
reguleringer og tiltak. Dette er en forutsetning for at industriselskapene
skal kunne ha grunnlag for å legge sine investeringer til Norge."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en så klar uttalelse fra et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde
i oppdrag å utrede tiltak for å beholde norsk industris konkurransedyktighet,
må følges opp i konkret politikk. Regjeringen har her mulighet til
å føre en aktiv næringspolitikk rettet direkte mot næringsmiddelindustrien.
En aktiv industripolitikk er en viktig del av en nyorientert landbrukspolitikk.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke tar et oppgjør med det landbrukspolitiske styringssystemet
og det juridiske grunnlaget for landbrukspolitikken som i stor grad
ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse
medlemmer mener resultatet av mer enn 70 år med en gjennomregulert
landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket
fordi den ikke har nådd målene knyttet til bosetting, sysselsetting og
inntektsnivå. Antallet bruk i drift og antall aktive bønder synker
raskt, og det er påregnet at den samme avgangen vil fortsette også
med årets jordbruksavtale. Nye tall viser at bosettingsutviklingen
i distriktene er sterkt synkende. Dette må være et stort nederlag
for Regjeringen som har bebudet en ny kurs i landbrukspolitikken. Videre
har landbrukspolitikken medført betydelige kostnader i form av offentlige
utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for
bøndene. Disse medlemmer vil peke på at alle begrensninger
og hindringer som er satt gjennom konsesjonsbegrensninger, målpriser, produksjonskvoter
og selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for bøndene. Disse
medlemmer vil derfor prioritere en kraftfull omlegging der
deregulering, avbyråkratisering og konkurranse settes i høysetet. Disse
medlemmer mener denne prosessen må innledes snarest for
å unngå at vi senere kan risikere å få en næring i full oppløsning. Disse
medlemmer viser til at analyseselskapet Econ i 2004 utarbeidet
en rapport på vegne av Landbruks- og matdepartementet som konkluderer
med at de mange reguleringene i landbruket med fordel kan oppheves
da de først og fremst legger en begrensning på utviklingen av næringen
og virker negativt i forhold til verdiskapingen i landbruket. Disse
medlemmer er av den oppfastning at de konklusjoner som fremkommer
i Econ-rapporten snarest må gjennomføres slik at ny vekst og optimisme
i landbruket kan sikres.
Disse medlemmer mener et ledd
i en modernisering vil være at landbrukspolitikken ikke lenger skal
være et ledd i distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer
at landbrukets ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Disse
medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme
distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig
næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse
medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene
kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen.
I den kampen må den i tillegg til egne kostnader bære en andel av
kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer registrerer
at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av ressurser i
distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få
alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. Disse
medlemmer mener det derfor er et behov for en ny landbrukspolitikk
som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede
næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.
Disse medlemmer har stor tro
på det norske landbruket og på norske bønder. Det er flertallet i
Stortinget som har vist en mistillit til den norske bondestanden
ved å begrense næringens frihet sterkt. Det er betenkelig at Senterpartiet
har vært hærfører for en slik politikk. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det norske landbruket har store muligheter
til å utvikle seg til en konkurransedyktig næring som også kan konkurrere
på et internasjonalt marked med spesielle produkter. Norske klimaforhold,
genressurser, økologi og kompetanse hos bøndene er særskilte fortrinn
som kan utnyttes til vår fordel i et internasjonalt marked. Betalingsvillige
forbrukere i EU og på andre markeder leter etter trygge og sunne
matvarer som også har en kvalitet og god smak. Disse medlemmer mener
at vi har alle forutsetninger for å kunne levere slike produkter
her i landet, men at det forutsetter en målrettet satsing og dyrking
av gründerkultur, slik som man har erfaring fra i andre næringer.
Norsk industri og mange andre næringer har blitt internasjonalt
ledende innenfor sine segmenter. Dette har gjort at Norge på mange
områder har høykompetanse på internasjonalisering, markedsføring,
produktutvikling, kvalitetssikring og andre elementer som er viktige
for å kunne lykkes internasjonalt. Disse medlemmer mener
at Regjeringen burde legge en strategi for hvordan landbruket kan
trekke veksler på den kompetansen som allerede finnes i landet og
i mange bransjer. Ved å kople slik kompetanse med de fordeler som
norsk landbruk allerede har vil man kunne skape en vinnernæring
som kan lykkes internasjonalt. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at en større del av de offentlige midler
som blir avsatt til landbruksformål bør benyttes til å utvikle nisjeproduksjon
som kan ta økte markedsandeler både i Norge og internasjonalt. Flere
mindre nisjeprodusenter har allerede lykkes med dette, men har behov
for å være knyttet til et apparat som kan bidra med denne formen
for kompetanse. Økt internasjonal deltakelse på matmesser og kontakt
med internasjonale kokkemiljøer, som for eksempel på Grüne Woche
i Berlin, vil bidra til økt interesse for og bedre markedsføring av
norsk mat.
Disse medlemmer mener at det
må foretas en særskilt gjennomgang av hvilke skatter og avgifter
som landbruket er ilagt, slik at det kan foretas en reduksjon av
disse. Det er nødvendig at de verdier som skapes i næringen forblir
hos aktørene i næringen, og ikke slik som i dag hvor staten tar
inn store summer i skatter og avgifter for så å fordele noe tilbake
i form av overføringer. Disse medlemmer ønsker ikke
et system med særskilte skattefradrag, som for eksempel jordbruksfradraget,
fordi dette er å begynne i feil ende. Det er kun et fåtall bønder
som kan utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Fokuset må være å innføre
skattelettelse som kommer alle til gode, også små bruk. Dersom staten
skal bidra til økte inntekter hos bøndene må direkte skattelettelser og
fjerning av særskilte skatter gjennomføres før man innfører særskilte
fradrag. Oppheving av reguleringer og konsesjonsbestemmelser er
også tiltak som vil kunne bidra til å øke inntektene hos de bønder
som tenker moderne og som ønsker å satse på landbruket som fremtidig
levemåte.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009 konkretisere hvilke skatter og avgifter
som landbruket blir ilagt som næring."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner
for landbruket."
Disse medlemmer er bekymret for
at den norske landbrukspolitikken bidrar til en økt grensehandel
ved at handel som kunne ha bidratt til verdiskaping og sysselsetting
i Norge havner i våre naboland. Tall viser at grensehandelen nå
er på om lag 10 mrd. kroner pr. år. Disse medlemmer er
av den oppfatning at Regjeringen må ha en aktiv holdning til dette
og bør gjøre endringer i landbrukspolitikken som bidrar til at nordmenn
finner det formålstjenlig å handle i Norge. Det er beklagelig at
Regjeringen ikke har noen aktiv politikk på dette området. Det vises
i denne sammenheng til svar fra finansministeren til stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr på skriftlig spørsmål nr. 939 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser for øvrig til de respektive partiers merknader
i kapittel 2.1.9 Foredling og omsetning.
Komiteen viser til
at partane er samde om at det skal innførast mogelegheit for leige
av mjølkekvoter for enkeltbruk opp til 400 000 liter for kumjølk
og 200 000 liter for geitemjølk, noko komiteen ser
som positivt.
Komiteen merker seg at med ei
slik ordning, vil ein kunne utnytte kvoten og kapasiteten ved bruket
betre. Over tid vil dette gi mindre mengde sovande kvote. Ordninga
vil også gje større fleksibilitet ved at det vert opna for felles
leveranse av mjølk utan at dette må organiserast som ei samdrift.
Komiteen viser til at det vert
innført ei ordning for nyetablering i mjølkeproduksjon der det vert satt
av 5 mill. liter kumjølkkvote som skal gjelde både for konvensjonelle
og økologiske søkjarar. Komiteen er tilfreds med
at det vert lagt til rette for nyetableringar, da det er uheldig
at ei næring står fram som lukka over lengre tid. Dette vil være
eit bidrag til å auke rekrutteringa i næringa, noko komiteen ser
som særs viktig.
Komiteen har merka seg at prosjektet
om utskifting til "Friskare geiter" blir vidareført.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, strekar under at leige
av kvotene skal skje innan fylka/omsetningsregionane og at leigeperioden
skal vare i minimum fem år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er innført leieordninger for leiekvoter på enkeltforetak. Disse
medlemmer mener at dette også må gjelde for samdrifter opp
til kvotetak.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste jordbruksoppgjør
om at samdrifter også skal få leie kvoter opp til kvotetaket."
Disse medlemmer viser til den
avtale som ble inngått mellom Regjeringen og de uavhengige aktørene
i meieribransjen i 2007 for å sikre konkurranse på meieriområdet,
og at ansvaret for konkurransen er overført til Konkurransetilsynet. Disse
medlemmer forutsetter at det nye kontrollapparatet i Konkurransetilsynet
kommer raskt på plass og at Regjeringen følger opp med mer ressurser
dersom det skal vise seg å bli behov for det.
Disse medlemmer viser til at
næringen oppfatter at kravene til å reagere overfor TINEs eventuelle
feilaktige markedsadferd blir for omstendelige etter konkurranseloven
§ 11, og at små aktører ikke vil ha tilstrekkelige ressurser til å
forfølge eventuelle overskridelser av konkurranseloven § 11. Disse
medlemmer mener derfor det raskt må innføres en egen hjemmel
for kontroll med priser og marginer i meierisektoren, herunder at
det er tilstrekkelig margin mellom noteringsprisen på melk og prisen
på det enkelte produkt i sluttmarkedet til å dekke de totale kostnader
som påløper i foredlingsvirksomheten. Disse medlemmer viser
til at landbruks- og matministerens på spørsmål om innføring av
en slik hjemmel i svar av 13. juni 2008 til Stortinget viser til
at det er konkurransemyndighetenes sitt ansvar å foreslå å fastsette lover
og regler, samt kontrollere at foredlingen av meierivarer skjer
i henhold til konkurranseregelverket, slik de har for markedene
for andre sektorer både innenfor landbruket og ellers. Disse
medlemmer forutsetter at det er tett dialog mellom Landbruks-
og matdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i saken.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at det blir
etablert en effektiv oppfølging av konkurransen i meierimarkedet
i regi av Konkurransetilsynet og at Regjeringen gir en tilbakemelding
på status for arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om å innføre en egen kontrollhjemmel for meierisektoren i konkurranseloven."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at dette jordbruksoppgjøret er strukturdrivende
mot større enheter. Leie av melkekvoter er det mest strukturdrivende
grep som er tatt i norsk landbrukspolitikk. Disse medlemmer mener
dette sammen med en sterk favorisering av lønnsomhet til de som
har stor produksjon vil stimulere til at flere norske landbruk vil
legges ned og færre vil drive med melkeproduksjon, stikk i strid
med Regjeringens politikk på området.
Disse medlemmer vil myke opp
regelverket rundt samdrift og oppheve dagens begrensninger både
hva gjelder geografiske avstander mellom deltakerne og antall deltakere.
I dag er det en stram regulering av hvor mange som kan delta og
hvor langt unna hverandre deltakerne kan bo.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve avstandsbegrensningene
og begrensningene i antall deltakere i samdrifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at staten i fjor kom med et forslag
til endringer i prisutjevningsordningen for melk som skal legge
til rette for økt konkurranse i markedet for meierivarer. De uavhengige
aktørene i meierimarkedet aksepterte ordningen og det er blitt ro
om ordningen. Disse medlemmer finner det positivt
at Regjeringen innså at det måtte gjøres endringer slik at de uavhengige
aktørene kom bedre ut av ordningene. Dette ville ikke ha skjedd
uten et betydelig press fra disse medlemmer over tid.
Disse medlemmer viser til at
det i forbindelse med fjorårets oppgjør ble fremmet forslag fra komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om en oppmyking
av regelverket innenfor melkeproduksjonen, jf. Innst. S. nr. 285
(2006–2007), og at det særlig ble lagt vekt på at enkeltbruk i melkeproduksjonen
må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie
kvote. Disse medlemmer ser det som et skritt i riktig
retning at det nå åpnes for leie av melkekvoter for enkeltbruk,
innenfor fylket/omsetningsregionen og innenfor kvotetaket på 400 000
liter pr. foretak. Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen også på dette området har erkjent at egen politikk må
justeres, men mener at Regjeringen ikke går langt nok i å øke bøndenes
muligheter til å satse på et fremtidsrettet driftsopplegg.
Disse medlemmer viser videre
til at da det ble vedtatt et fritak for overproduksjonsavgift for produksjon
på inntil 10 pst. utover tildelte kvoter for å øke melkeproduksjonen,
gjaldt ikke dette for enkeltbruk som passerte et volum på 408 000 liter
eller samdrifter som passerte 750 000 liter. Disse medlemmer mener
dette er nok et eksempel på diskriminering av større bruk i Norge. Disse
medlemmer mener at maksimalkvoten for enkeltbruk og samdrifter
bør heves og at det bør være en friere omsetning av melkekvoter
innenfor dagens geografiske rammer. Videre er det viktig å lette
på de politiske restriksjoner som gjelder for samdriftsbruk, som
i realiteten er en bremsekloss for videre utvikling av våre mest fremtidsrettete
melkeprodusenter.
Disse medlemmer viser til landbruks-
og matministerens svar av 13. juni 2008, hvor det hevdes at avstandsgrensen
er viktig for å opprettholde en spredt produksjon og et mer miljøpositivt
landbruk, mens antallsbegrensningen er viktig for å bidra til at
de fleste foretakene faktisk er "samdrifter". Disse medlemmer er uenige
i Regjeringens vurderinger av konsekvensene av en ytterligere deregulering
for samdrifter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en oppmyking
av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Sentrale elementer i
en slik oppmyking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter,
en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av avstandsbegrensningene
og antall deltakere for deltakelse i samdrifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked
med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse
medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor
den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige
produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonssystemet praktiseres
på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning
i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres til bruk
der mulighetene for større og mer rasjonell drift foreligger, vil
kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil hevde
at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som
gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for en ønskelig
strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon. Disse
medlemmer mener det er en positiv utvikling at partene i
årets jordbruksoppgjør er blitt enige om en ordning med kvoteleie.
Dette er en ordning som vil virke strukturrasjonaliserende og bidra
til å bygge opp større enheter. Det er imidlertid negativt at ordningen
er begrenset i størrelse.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses
til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."
Disse medlemmer ønsker å etablere
likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktører i meierisektoren. Disse
medlemmer minner i den forbindelse om forslag i Dokument nr.
8:53 (2004-2005) og Innst. S. nr. 191 (2004-2005), samt Dokument
nr. 8:17 (2006-2007) og Innst. S. nr. 135 (2006-2007) om å etablere
et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og TINE
ved at oppgavene som markedsregulator legges til eget offentlig
eiet selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Disse medlemmer viser
til at ovennevnte forslag, hvis det ble vedtatt, ville fjerne mye
av behovet for etterkontroll fordi TINE-konsernets incentiver til
kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse medlemmer mener
det innenfor det bestående system, med TINE som markedsregulator,
er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig å videreføre en markedsordning for melk samt geografiske
grenser for omsetning av produksjonskvoter for kumelk for å opprettholde
et aktivt jordbruk over hele landet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, viser til tidligare behandling
i næringskomiteen om krav om lausdrift, behandla i St.meld. nr.
12 (2002-2003), om at det frå 1. januar 2024 skulle være lausdrift
for alle mjølkekyr og dei spørsmål om konsekvensar ved innføring
av eit slikt krav som har vorte stilt i etterkant av behandlinga. Fleirtalet er
tilfreds med at Landbruks- og matdepartementet har tatt merknaden
frå næringskomiteen og andre innspel på alvor, og at departementet
sette ned ei arbeidsgruppe hausten 2007 for å greia ut disse spørsmåla
nærare.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, viser til
arbeidsgruppa sine konklusjonar om at ein kan gje unntak frå krav
om lausdrift ved omsyn til bevaringsverdige rasar, bevaring av seterdrift,
omsyn til kulturlandskap og beiting i kulturlandskap, omsynet til
auke i tal på bruk med økologisk mjølkeproduksjon og omsynet til økonomi. Dette
fleirtalet viser til departementet sin konklusjon om at
krav om lausdrift ved omfattande restaurering og nybygg blir oppretthaldt,
og at fristen for når alt storfe skal være i lausdrift bør forlengjast
frå 2024 til 2034 for fjøs bygd eller vesentleg ombygd etter 1994. Dette
fleirtalet støttar dette. Dette fleirtalet støttar
vidare departementet sin konklusjon om at det skal stillast krav
til beiting for alle besetningar i båsfjøs frå 2024 og dette
fleirtalet meiner at dette også skal gjelde for lausdriftsbesetningar
i nye fjøs. Dette fleirtalet legg vekt på at tilgangen
på beiteareal må være verkeleg for slik å bidra til både å halda
oppe kulturlandskapet og betre dyrevelferda.
Eit tredje fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringa kome attende til Stortinget på egna måte med ei vurdering
av korleis eit slikt krav kan utformast og kor raskt det kan gjennomførast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet under behandlingen av St.meld. nr. 12
(2003-2004) fremmet forslag om at løsdriftskravet skulle innføres
fra 2034. Det er viktig ved innføring av nye pålegg overfor en næring
fra staten at det tas høyde for at næringen får tilstrekkelig med
tid til å omstille seg til de nye kravene. I dette tilfellet ville
mye kapital gå til spille ved at landbruket ikke kunne utnyttet
restverdien i eksisterende driftsbygninger.
Komiteens medlem fra Venstre er
skuffet over at Regjeringen utsetter krav om løsdrift, jf. St.meld.
nr. 12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd hvor det fremgår krav
om løsdrift for alle melkekyr fra 1. januar 2024. Dette medlem er
spesielt skuffet over Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
som har gått bort fra sitt standpunkt da man behandlet stortingsmeldingen
om dyrehold og dyrevelferd. Dette medlem stiller
seg undrende til at bevaringsverdige raser skal ha det bedre hvis
man utsetter kravet om løsdrift i 10 år. Tiltakene som fremmes i jordbruksoppgjøret
for å løse problemene er at det kan være aktuelt å ha noen båsplasser
som kan anvendes i kortere perioder i spesielle tilfeller, for eksempel
ved brunst eller ved aggressiv atferd fra de bevaringsverdige rasene. Dette medlem mener
at man allerede har kommet langt i å finne andre løsninger på hvordan
man skal håndtere disse problemene. Dette medlem er
klar over at det følger kostnader ved å innføre løsdrift, men skal
Norge være i tet med å produsere unike produkter av god kvalitet,
ha en god dyrevelferd og hevde seg i det utenlandske markedet er
det etter dette medlems oppfatning at dess tidligere
man får løsdrift dess bedre. Det må tas hensyn til praktiske løsninger
i innfasingsprosessen.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre løsdrift for
alle melkekyr fra 1. januar 2024."
Komiteen vil streka
under verdien av god skogpleie, nyplanting og uttak av hogstmogen skog
i alle deler av landet, slik at ein i størst mogleg grad gjer nytte
av den ressursen som skogen representerer.
Komiteen viser til at skogen
er ein viktig del av landbruket som gjev mogelegheiter for nye inntekter
i ei framtidsretta næring. Skogen har eit stort verdiskapingspotensiale
med omsyn til mellom anna bygg og anlegg, men ikkje minst som ledd
i våre nasjonale målsettingar om å få ned klimagassutslipp, både
med satsing på fornybar energi og opptak av CO2.
Komiteen meiner òg at dette er
eit potensielt område for nordisk samarbeid innan forsking og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at skogbruket fortsatt har en viktig plass
i norsk landbruk. Det må satses på økt verdiskaping innen skogbruket,
bl.a. bruk av tre som byggemateriale i større bygninger. Disse
medlemmer vil stimulere til utvikling av nye produkter og
metoder innen tre- og skognæringen, og ønsker økt satsing på bioenergi både
for å øke verdiskapingen i landbruket og bidra til å fremme miljømessige
mål. Disse medlemmer viser i den forbindelse til
"Treprogrammet", og mener det er viktig at dette programmet blir
videreført.
Komiteen viser til
at fornuftig landbrukspolitikk og ei god og dynamisk næring er ein
del av løysinga på dei miljø- og klimautfordringane vi står overfor.
Landbruket har ei rekkje viktige funksjonar mellom anna i høve til
å ta vare på biologisk mangfald, produsere mat på ein klimavennleg
måte og oppretthalde det verdifulle kulturlandskapet.
Komiteen meiner likevel at også
jordbruket, som andre sektorar i samfunnet, står overfor mange miljøutfordringar
og har mogelegheiter til å bli enda dyktigare. Det gjeld ikkje minst utslepp
av klimagassar der jordbruket står for 9 pst. av dei totale utsleppa
i Noreg av CO2-ekvivalenter. I tillegg er jordbruket ei kjelde til
forureining av ein del vassførekomstar.
Komiteen strekar også under verdien
av dei regionale miljøprogramma, der evalueringa viser at dei har
virka etter siktemålet. Komiteen viser til at kommunane
har ei viktig rolle i miljøarbeidet, blant anna gjennom forvaltning
av Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).
Komiteen meiner at forureining
på grunn av jordbruket er eit stort problem i enkelte vassdrag. Det
gjelder blant anna i Vestre Vansjø der det gjennom Morsaprosjektet
over jordbruksavtalen til saman vert sett av 25,5 mill. kroner frå
ulike ordningar i år og neste år for å redusere forureiningsproblemet.
Komiteen strekar under verdien
av det norske kulturlandskapet, ikkje minst i verdsarvområda Vegaøyene,
Geiragerfjorden/Nærøyfjorden. For å ta vare på dette landskapet
er det satt av 3 mill. kroner til ei eiga verdsarvsatsing.
Komiteen ynskjer seg meir kunnskap
om samspelet på bruk av utmark, beiting og eit biologisk mangfald,
og er tilfreds med at det er opprette eit forskingsprogram for å
gje synlege resultat av dette ilag med MD og SLF. Mange av raudliste-artane
finst i beitemark, og pleie av kulturlandskapet gjennom fornuftig
bruk er derfor særs viktig med omsyn til å ta vare på desse artane. Komiteen har
merka seg at dette er eit prosjekt som skal gå over fleire år.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
målet i Soria Moria-erklæringen om at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket i 2015 skal være økologisk.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at etterspurnaden etter
økologisk mat har òg vore raskt aukande. Omsetninga av økologisk
mat i dagligvare- og faghandel er meir enn dobla frå 2006 til 2007,
og med same utviklingstrend vil omsetninga i 2008 passere 1 mrd.
kroner.
Dette fleirtalet viser også til
at omleggingstakten til økologisk drift auka mykje i fjor, med ei
netto auke på 111 einingar. I dag er økologisk produksjonsareal
på nesten 5 pst., inkludert areal under omlegging. På tross av auka
produksjon er det langt igjen til målet om 15 pst. økologisk produksjon
vert nådd. I tillegg er ikkje veksten nok til å dekke etterspurnaden,
noko som blant anna avgrensar mogelegheitene for produktutvikling.
Dette fleirtalet strekar under
at det er behov for auka økologisk matproduksjon, ikkje minst for
å dekke den auka etterspurnaden og for å få større produktsortiment,
og viser til at aukinga i satsinga på økologisk jordbruk til samen
utgjer 56 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner auka
omlegging til økologisk drift er nødvendig i framtida, både for
å dekke forventa auke i etterspurnaden etter økologisk mat og for å
nå målet på 15 pst.
Fleirtalet er einig i at økologisk
kornproduksjon vert prioritert spesielt i årets jordbruksavtale,
blant anna ved auka prisnedskrivingstilskot på 20 øre og at det
vert sett av inntil 30 mill. kroner til ein kampanje for auka produksjon.
Viktige tiltak er ordningar som medverkar til meir samarbeid om
utveksling av husdyrgjødsel og ei auke av tilskotssatsen for grøngjødsling
til 500 kroner pr. dekar.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at økologisk
kjøt i dag utgjer berre 0,3 pst. av samla kjøttomsetning og strekar
under behovet for å auke denne delen. Auka tilskot til økologisk
husdyrproduksjon er det viktigaste tiltaket for å auke delen. Dette fleirtalet meiner
òg at premieringsordninga for økologisk kjøt kan medverka til at
ein større del av det økologiske kjøtet kjem fram til detaljhandelen
og dermed gjer det mogeleg for fleire forbrukarar å velje økologisk
kjøt.
Dette fleirtalet viser til at
tilbodet på økologiske mjølkeprodukt er blitt mykje større, noko som
truleg har ført til at omsetninga er meir enn dobla frå 2006 til
2007. Sjølv om produksjonen auka med 10 pst. i same periode er ikkje
aukinga nok til å dekke etterspurnaden og behovet for mjølk til
produktutvikling. Dette fleirtalet strekar difor
under viktigheita av at kvoteramma for økologisk mjølkeproduksjon
vert auka med 4 mill. liter òg for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med fokus
på økt produksjon av økologiske matvarer basert på at det er etterspørsel
for det, men mener at det har lite for seg å sette ambisiøse mål
dersom de ikke følges opp.
Disse medlemmer registrerer at
Fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk (OIKOS)
i høringen påpekte at "det er stort gap mellom økologisk forbruk
og produksjon i Norge" og "skuffende resultat som gir lite hjelp for
å øke omleggingen og sikre at dagens økoprodusenter fortsetter".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er viktig med et fokus på økt produksjon
av økologiske matvarer, men mener at det har lite for seg å sette slike
mål som avtalen fastsetter. Å fastsette mål gir i seg selv ingen
økt produksjon eller økt forbruk av slike produkter. Undersøkelser
viser at det er etterspørsel i markedet etter økologiske produkter,
men at landbruket ikke har vært dyktige nok til å forsyne markedet
med slike produkter og at kvaliteten heller ikke har vært god nok. Disse
medlemmer mener at det må fokuseres mer på utvikling av
verdikjedene og at næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen må
involveres i dette arbeidet slik at eventuelle hindre hos disse
kan fjernes.
Komiteens medlem fra Venstre mener
et økt fokus på produksjon av økologiske matvarer er viktig og et
godt tiltak for å gjøre landbruket mer miljøvennlig og for å bedre
dyrevelferden. Det er gledelig at omsetningen av økologiske varer
i dagligvare- og faghandel er mer enn fordoblet fra 2006 til 2007,
og at man har hatt en netto økning med 111 økologiske driftsenheter
i 2007. Dette medlem vil vise til at veksten i økologisk
landbruk ikke er stor nok til å dekke etterspørselen av økologiske
produkter.
Regjeringen har satt som mål at 15 pst. av matproduksjon
og matforbruk skal være økologisk innen 2015. Dette medlem vil
hevde at å fastsette mål gir i seg selv ingen økt produksjon eller økt
forbruk av slike produkter. Det er etterspørsel i markedet etter
økologiske produkter, men utfordringen ligger i å forsyne markedet
med norske produkter til god nok kvalitet. Derfor mener dette
medlem at det er viktig å få produsenter og næringsdrivende
i de mest produktive områdene til å legge om til økologisk produksjon. Dette
medlem har som målsetting at minst 20 pst. av jordbruksarealet
skal være drevet økologisk innen 2020.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil vise til at produksjonen av egg og fjørfekjøtt
i stor grad er automatisert, og at desse produksjonane er kjenneteikna
av høge investerings- og kapitalkostnadar og høge driftskostnader
knytt til kraftfôr. Det har derfor lita meining å vurdere slike
produksjonar opp mot innsatsen av arbeidskraft isolert. Fleirtalet viser
til at noverande konsesjonsgrenser vart auka monaleg frå 2003. Fleirtalet meiner
at det er ønskjeleg å unngå ei tilsvarande konsentrering og industrialisering
av desse produksjonane, som ein ser i andre land, og at det i norsk
samanheng er viktig å sikre ein meir spredd produksjon av distriktspolitiske
grunnar. Dette kan òg vere viktig av miljø- og ressursgrunnar.
Fleirtalet har merka seg at departementet
har gjort ei presisering knytt til gjennomføringa av kravet om at
verpehøner skal vere i miljøvenlege bur. Presiseringa inneber at
det no tydeleg blir klargjort når verpehøner ikkje lenger kan settast inn
i tradisjonelle bur og når dyr som alt er sett inn i tradisjonelle
bur, ikkje lenger kan haldast på denne måten.
Fleirtalet kjenner til at om
lag 40 pst. av verpehønene no er i nye og miljøvenlege bur. Fleirtalet finn
å bemerke at ein diskusjon om endring av konsesjonsgrensene no,
ville innebere at det aller meste av den vidare og nødvendige omstillinga
ville stoppe opp i påvente av ei avklaring. Dei som alt har gjort
store investeringar har òg teke dette løftet ut frå det som er kjende
rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er opptatt av forutsigbarhet for næringen. Disse
medlemmer viser til at det skal innføres mer "frie" løsninger for
høns i bur, og at dette for bøndene betyr nye investeringer. Myndighetene
har lenge stått fast ved at produksjonen skal være lagt om innen 1. januar
2008, men signaliserer først nå at omleggingen skal være gjennomført
10. oktober 2012. Dette skaper en usikkerhet om myndighetenes vilje
til hele omstillingsprosessen og vanskeliggjør arbeidet med å holde
oppe nødvendig omstillingstempo i sektoren, noe disse medlemmer mener
er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dagens konsesjonsgrenser for eggprodusentene
er for lave. Slik disse i dag er satt for egg og fjørfekjøtt utgjør
det ifølge næringen ca. 1/2 årsverk. Disse medlemmer har
problemer med å se hvorfor en bonde som ønsker å satse på egg, ikke
engang skal kunne etablere en virksomhet som utgjør ett årsverk.
Dette gjør det for lite attraktivt å satse på egg som næring. På
denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å doble konsesjonsgrensene
innen eggproduksjon."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til
at regelverket for utanlands bearbeiding vart endra i 2007 slik
at det frå 2008 er innførd kvoter for utanlands bearbeiding av kjøt,
kjøtvarer og meierivarer. Fleirtalet meiner endringa
var viktig for å sikre at hovudtyngda av foredlinga av varene skjer
i Noreg. Samstundes opnar kvotene for ei begrensa utanlands bearbeiding
som eit fornuftig supplement for norsk industri. Fleirtalet meiner
at endringa har fungert etter hensikta.
Fleirtalet viser til brev frå
landbruks- og matministeren 12. juni 2008 og meiner at det ikkje bør
opnast for omsetning av tildelte kvoter for utanlands bearbeiding.
Kvotene bør forbeholdes bedrifter med reelle planar om utanlands
bearbeiding. Adgang til omsetning vil leggje til rette for utvikling
av ein annanhands marknad for kvotene. Adgang til omsetning vil
vidare innebere eit betydeleg meirarbeid for forvaltninga knytte
til overføring av kvoter og pliktane som følgjar kvoten.
Fleirtalet meiner at regelverket
for utanlands bearbeiding bør vidareførast i si nåverande form.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen i 2007 vedtok å endre
forskriften om utenlands bearbeiding av norsk kjøtt ved å innføre
et auksjonsprinsipp og innføre kvoter for de bedrifter som ønsker
å utføre utenlands bearbeiding av norsk kjøtt. Disse medlemmer viser
til at utenlandsk bearbeiding medfører avsetning av norske jordbruksprodukter,
at utenlandsk bearbeiding styrker konkurransen og gir forbrukerne mer
mangfold. Disse medlemmer mener at regelverket bør
behandles av Stortinget med tanke på gradvis deregulering. Disse
medlemmer var kritiske til at ordningen ble innført, og mener
ordningen er til hinder for at nye og mindre aktører kan etablere
seg i kjøttbransjen. Disse medlemmer registrerer
at landbruks- og matministeren i svar 12. juni 2008 til Stortinget
på spørsmål om hvorfor det ikke er tillatt med omsettelighet på
kvoter for tollnedsettelse ved utenlands bearbeiding av kjøtt, uttaler
at departementet ønsker å sikre at kvoteandelene forbeholdes bedrifter
med reelle planer om utenlands bearbeiding, og for å sikre at det
ikke utvikler seg et annenhåndsmarked for omsetning av kvoter. Disse
medlemmer har svært vanskelig for å se at kvoter for tollnedsettelse
ved utenlands bearbeiding av kjøtt skal kunne utvikle seg til et
spekulasjonsobjekt, og mener det er betenkelig at svaret fra statsråden
ikke reflekterer de negative konsekvenser ordningen har for mindre næringsmiddelaktører
i markedet. Disse medlemmer mener ordningen har en
innretning som er egnet til å hindre nyetablering.
Disse medlemmer viser til at
ut ifra Regjeringens manglende interesse for avbyråkratisering og
forenkling er det underlig at landbruks- og matministeren i sitt
brev av 12. juni 2008 til Stortinget peker på administrativt merarbeid
for forvaltningen akkurat i denne saken.
Disse medlemmer mener videre
at rettighetene som selges på auksjon bør bli omsettelige, og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak
for Stortinget om endring av forskrift om utenlands bearbeiding
av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges
på auksjon blir omsettelige."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke den betydninga resultatet av WTO-forhandlingane vil
ha for utviklinga i norsk landbrukspolitikk framover. For Noreg
må det vere eit siktemål at ei avtale skal gje rom for å føra ein
nasjonal landbrukspolitikk som gjer det mogeleg å nå våre landbrukspolitiske
mål og som bidrar til eit aktivt landbruk over heile landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at det er åpenbart at en ny WTO-avtale
vil medføre omstillinger for norsk landbruk. Likevel er disse
medlemmer positive til WTO-forhandlingene, både fordi fordelene
for norsk næringsliv samlet sett vil være store, men også fordi
en ny avtale vil bidra til utjevning mellom fattige og rike land.
Etter disse medlemmers syn er det viktig at frihandelens
fortrinn som virkemiddel for å redusere fattigdom understrekes tydeligere fra
Regjeringens side i disse forhandlingene.
Disse medlemmer ønsker en ny
WTO-avtale velkommen, men er samtidig opptatt av at Norge i forhandlingene
sikrer et godt utgangspunkt for videre jordbruksdrift.
Disse medlemmer mener at utfordringer
som økt konkurranse fra utlandet gir, bør møtes med reformer som
styrker effektiviteten og konkurranseevnen til jordbruket.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til at ein ny WTO-avtale vil
gje ein viktig stimulans til utvikling i fattige land. Ein slik
avtale kan også vera positivt for norsk næringsliv. Ein eventuell ny
WTO-avtale må møtast med aktive tiltak frå norsk side for å sikra
landbruket gode rammevilkår også etter at ein ny avtale er på plass.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti meiner at dette mellom anna må innebera auka
budsjettløyver til landbruket i tida som kjem.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til egne merknader under pkt. 2.1.
Komiteen er samd i
at KSL Matmerk gjer eit stort arbeid for marknadsføring av norske
matvarer og norske spesialitetar, og meiner dette gir eit godt grunnlag
for ein meirpris til produsent i alle produksjonsledd. Eit anna
viktig arbeid er E-sporingsprogrammet med fagpilotar for å sikre forbrukarane
trygg mat. Komiteen meiner dette arbeidet også kan
gjerast i samarbeid med andre nordiske land, slik at me kan dele kunnskap
som finst på området.
Komiteen vil understreke den
viktige betydningen "Inn på tunet" har for alle de som er brukere
av denne tjenesten, og at det utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget
for 1 500 gårdsbruk. Komiteen ser derfor positivt
på at "Inn på tunet" videreutvikles, og sikres god kvalitet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har også i årets opne
høyring fått innspel på kor viktig velferdstiltak er, og er tilfreds
med at det er satsa på dette i årets avtale. Det er viktig for rekruttering til
næringa, men òg for å sørgje for at bønder ynskjer å halde fram
i næringa. Det same gjeld avløysarordninga ved sjukdom.
Fleirtalet meiner det er viktig
at når avlingsskadar oppstår, skal det vera midlar i eit fond som
gir erstatning for skadane. Likevel er det gitt føringar for at
private forsikringar må teiknast for å få full kompensasjon, noko fleirtalet støttar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med gode kvalitetssystemer i landbruket. Dette er
viktig for å sikre god og trygg mat, samt gode sporingssystemer. Det
er viktig at Regjeringen intensiverer dette arbeidet, slik at norsk
mat har et kvalitetssystem som er anerkjent internasjonalt. Dette
er viktig når norsk mat blir utsatt for økt internasjonal konkurranse
på hjemmemarkedet, men vil også bidra til etterspørsel etter norsk
mat i internasjonale kvalitetsmiljøer.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få ned de høye avgiftene på mat i Norge og ber Regjeringen
om å intensivere arbeidet med å redusere disse betraktelig. Det
er ingen god grunn til at Norge skal ha avgifter på dette området
som er vesentlig høyere enn i våre naboland. Disse medlemmer viser
til sine merknader i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2007-2008). Disse medlemmer får
mange henvendelser fra bønder som hevder at KSL Matmerk og Mattilsynet
har utviklet seg i byråkratisk retning og at antall skjema som de
næringsdrivende må fylle ut er for stort. Det hevdes også at personer
som gjennomfører tilsyn er byråkratisk tenkende i sin tilnærming
til praktiske problemstillinger. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringen bør gjennomføre et planmessig arbeid for å
redusere byråkrati i landbruket og sikre at de som gjennomfører
tilsyn har praktisk erfaring fra gårdsarbeid.