16.1 Sammendrag

16.1.1 Samferdselsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2007

16.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Samferdselsdepartementet har ansvar for seks underlagte virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Statens vegvesen har fått brev med merknader.

Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i seks heleide aksjeselskaper. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av NSB AS.

16.1.1.2 Budsjett – regnskap

Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2007 kontrollert inntektene på budsjettet for kap. 4320, post 1 Salgsinntekter m.m. ved Statens vegvesen. Det var budsjettert med inntekter på 135 mill. kroner. Regnskapet viser salgsinntekter på vel 313 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på 178 mill. kroner eller 132 prosent. I 2006 var merinntekten på samme kapittel og post 125 prosent over budsjettet.

På kap. 4350 post 2 Salg av utstyr og tjenester mv. var det budsjettert med 103,8 mill. kroner i Jernbaneverket. Regnskapet viser inntekter på 205,5 mill. kroner, en merinntekt på 101,7 mill. kroner som er 98 prosent over budsjettet. I 2006 var merinntekten på samme kapittel og post 79 prosent over budsjettet.

Virksomhetene har merinntektsfullmakter på nevnte kapitler og poster. En underbudsjettering av inntektene fører til en styrking av utgiftsbudsjettene.

Samferdselsdepartementet opplyser at det er vanskelig å budsjettere med slike tilfeldige inntekter.

Andre merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet.

16.1.1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Innkjøp og anskaffelser

For regnskapsåret 2007 har Riksrevisjonen gjennomført en kontroll av innkjøp for virksomhetene under Samferdselsdepartementet. Kontrollen har avdekket vesentlige og gjentatte feil og mangler ved etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.

Anskaffelser mellom 100 000 og 500 000 kroner

Reglene for anskaffelser mellom 100 000 og 500 000 kroner ble endret ved forskrift av 24. november 2006. Etter endringen er det tilstrekkelig å innhente tilbud fra flere leverandører. Tilbudene skal dokumenteres i en forenklet anbudsprotokoll. Riksrevisjonens kontroll avdekket at konkurranse ikke var dokumentert i ca. 60 prosent av de kontrollerte kjøp. Skatteattest, HMS-erklæring og avtalte priser manglet for ca. 40 prosent av kjøpene.

Anskaffelser mellom 500 000 og EØS-terskelverdi

Riksrevisjonens kontroll viste at konkurranse ikke kan dokumenteres for 27 prosent av anskaffelsene. Det var mangler ved pristilbud, avtale og kontrakt i 15 prosent av kjøpene. Skatteattest og HMS-erklæring ble ikke lagt fram for 30 prosent.

Anskaffelser over EØS-terskelverdi

Kontrollen avdekket at konkurranse ikke var tilstrekkelig dokumentert i ca. 30 prosent av anskaffelsene. Kontrakt eller annen form for avtale som skal dokumentere avtalte priser, var ikke framlagt i ca. 20 prosent av anskaffelsene. Skatteattest og HMS-erklæring manglet for 30 prosent av kjøpene. Etter regelverket for offentlige anskaffelser skal tilbudsavgjørelsen kunngjøres i en egen database, og dette manglet i 30 prosent.

Sporbarhet

Revisjonen avdekket også at det bare i liten grad er sporbarhet fra faktura til anskaffelsesdokumentasjon og kontrakt. Ved alle kontrollerte virksomheter var det nødvendig å kontakte arkivpersonale og saksbehandlere for å finne fram til nødvendig dokumentasjon.

Samferdselsdepartementet anser manglende etterlevelse av forskrift om offentlige anskaffelser som alvorlig. Departementet viser til at det er satt i verk eller vil bli satt i verk tiltak i virksomhetene for å sikre at regelverket overholdes. Departementet vil følge dette opp, og holde Riksrevisjonen orientert.

16.1.1.4 Samferdselsdepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

Samferdselsdepartementet har gjort særskilt rede for departementets oppfølging av Posten Norge AS (Posten). Departementet påpeker at oppfølgingen av de samfunnspålagte oppgavene, blant annet konsesjonsforpliktelsene, er et regulatorisk ansvar, som skilles fra rollen som forvalter av statens eierskap i Posten. På grunn av Postens problemer med å nå framsendingskravet for A-post i en periode vinteren 2006/2007 og etter spørsmål i Stortingets spørretime, ba Samferdselsdepartementet Post- og teletilsynet påse at Posten også har tall på regionnivå når kvartalstallene på leveringskvalitet offentliggjøres. Samferdselsministeren har i Stortingets spørretime uttalt at opplysninger om leveringskvaliteten på et mer detaljert nivå ikke er egnet til ekstern rapportering. Samferdselsdepartementet har samtidig gitt uttrykk for at departementet også i eierstyringen legger stor vekt på Postens sektorpolitiske rolle. Departementet har blant annet opplyst at departementet i eierstyringsdialogen med Posten har signalisert at selskapet bør strebe etter på sikt å nå 85 prosent leveringskvalitet i alle landsdeler.

Når det gjelder Samferdselsdepartementets håndtering av ulike roller i forbindelse med eierstyringen av NSB, fastholder departementet at deres håndtering i den konkrete saken var ryddig. Departementet uttaler samtidig at den valgte organiseringen av departementet, der eierrollen og andre roller ligger i samme seksjon, setter ekstra krav til departementet når det gjelder rolleforståelse og rollehåndtering. Departementet gir uttrykk for at det er høy bevissthet i departementet rundt problemstillingen knyttet til de ulike rollene.

16.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

16.1.2.1 Statens vegvesen

Statens vegvesen har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader som blant annet er knyttet til følgende:

Anleggsdriften

Kontraktsoverskridelser

Revisjonen har avdekket betydelige kostnadsøkninger knyttet til anleggskontrakter. Kontroll av 25 anleggskontrakter viser at 10 av kontraktene har betydelig høyere utbetalinger enn avtalt kontraktspris. For enkelte kontrakter viser regnskapet mer enn 50 prosent kostnadsøkning i forhold til avtalt kontraktssum. Det er videre konstatert betydelige tilleggsarbeider som utgjør fra 10 til 40 prosent av kontraktssummen for enkelte kontrakter. Tilleggsarbeider utover kontrakten skulle vært lyst ut på anbud i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Det foreligger derfor betydelige direkte anskaffelser.

Kontraktsovertagelse og konvensjonalbot

Revisjonen har avdekket betydelige mangler vedrørende dokumentasjon av overtagelse for kontraktsarbeider.

Manglende utferdigelse av konvensjonalbot ble også anmerket til regnskapet for 2006.

Erfaringsdatabase

Revisjonen har avdekket at Statens vegvesen bare i liten grad har rapportert gjennomføringen av anleggsarbeider til egen erfaringsdatabase/kostnadsbanken. Manglende rapportering og opparbeiding av nødvendige dokumenterte erfaringer kan føre til at Statens vegvesen ikke oppnår den kvalitet som er ønskelig ved planlegging av nye anlegg. Videre er erfaringsoverføringen et viktig grunnlag for å unngå slike kontraktsoverskridelser som er avdekket og anmerket for 2007-regnskapet.

Departementet viser til Vegdirektoratet og oppgir at det fra juli 2008 vil bli innført fullmaktsgrense for prosjekt/byggeledere på 10 prosent av kontraktssummen for å godkjenne tillegg utover kontraktssummen. Det er allerede innført en sidemannskontroll som kvalitetssikringsledd, og det vurderes organisatoriske justeringer for å oppnå fastere prosjekt-/kontraktsstyring. Videre legger departementet til grunn at tilleggsarbeider behandles i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Departementet viser til at kravet til protokollføring av overtagelse og bruk av konvensjonalbot er innskjerpet i ny håndbok nr. 151 for Statens vegvesen.

Utvikling av Au2sys i Statens vegvesen

Au2sys er et nytt it-system for registrering av kjøretøyer og førerkort. Det skal erstatte nåværende Autosys som ble utviklet og tatt i bruk på 1980-tallet. De samlede kostnadene til utvikling av det nye systemet ble estimert til 250 mill. kroner i 2004. Det nye Au2sys skulle være ferdig utviklet i 2008. Høsten 2006 foreslo Statens vegvesen overfor Samferdselsdepartementet en utvidelse av gjennomføringen av prosjektet til 2009 og et nytt totalt kostnadsestimat for utvikling av Au2sys på ca. 445 mill. kroner. Utviklingen ble midlertidig stoppet høsten 2007 på grunn av overskridelse av tids- og kostnadsrammen for prosjektet.

Ved utgangen av 2007 var det påløpt utgifter på ca. 150 mill. kroner til utvikling av Au2sys. Statens vegvesen har i tillegg satt av 50 mill. kroner på budsjettet for 2008.

Ved revisjon av it-prosjekter i Statens vegvesen har det kommet fram at Statens vegvesen ikke har hatt kontroll og styring med utviklingen av it-prosjektet Au2sys. Dette støttes også av undersøkelser fra Samferdselsdepartementets eksterne kvalitetssikrer og Statens vegvesens internrevisjon.

Endring i tidsrammen for det nye Au2sys vil medføre flere års forlenget drift for eksisterende Autosys. Riksrevisjonen har siden 1999 tatt opp svakheter ved bruk av Autosys som forsystem til regnskapssystemet i Toll- og avgiftsetaten. Svakhetene skaper usikkerhet om motorvognavgiftene som Toll- og avgiftsetaten beregner, er korrekt fastsatt. Det mangler revisjonsspor mellom Autosys og Toll- og avgiftsetatens systemer. Forsystemet oppfyller ikke kravene i reglementet for økonomistyring i staten.

Samferdselsdepartementet opplyser at de har fulgt opp Statens vegvesen tett fra høsten 2006 da departementet ble kjent med at prosjektets tids- og kostnadsrammer kunne bli endret, og at det hadde vært problemer med prosjektstyringen. Stortinget er orientert i St.prp. nr. 68 (2006–2007) om at det nye systemet var blitt mer omfattende og komplekst enn planlagt og om replanleggingen av Au2sys i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

16.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

16.1.3.1 Produktivitet og driftsavvik i NSBs persontransport

Ved behandling av St.meld. nr. 18 (2006–2007) forutsatte transport- og kommunikasjonskomiteen at NSB kan ta ut et effektiviseringspotensial. Undersøkelsen viser at produktiviteten i NSBs produksjon av statlig kjøpt togtransport, målt ved forholdet mellom persontransportvolum og driftskostnader, har økt med 16 prosent i perioden 2001–2007. Fra 2006 til 2007 er produktiviteten svakt redusert. Produktiviteten i statlig kjøpt togproduksjon er fortsatt svakere enn i 1997, og situasjonen er spesielt alvorlig for lokaltrafikken rundt Oslo, hvor produktiviteten ut fra de gjennomførte beregningene var nesten 35 prosent lavere i 2007 enn i 1997. Samferdselsdepartementet viser til at egendekningsgraden, dvs. i hvilken grad trafikkinntektene dekker driftskostnadene, har økt fra 48 prosent i 2002 til 57 prosent i 2007.

Opplysninger fra NSB viser at selskapet har hatt for få lokførere fra 2006. NSB iverksatte i 2006 noen kompenserende tiltak. I mars 2007 manglet likevel NSB fortsatt 80 lokførere. I forbindelse med forhandlingene om ny rammeavtale for statlig kjøp av togtransport høsten 2006 ble Samferdselsdepartementet gjort kjent med at NSB på kort sikt ikke hadde tilstrekkelig personell til å gjennomføre en eventuell produksjonsøkning. På denne bakgrunn ble det avtalefestet at selskapet ved mangel på lokførere ville prioritere grunnproduksjonen i henhold til avtalen. Samferdselsdepartementet gir uttrykk for at departementet følger utviklingen i lokførersituasjonen nøye.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 18 (2006–2007) om virksomheten til NSB påpekte transport- og kommunikasjonskomiteens flertall viktigheten av et nært og godt samarbeid mellom NSB og Jernbaneverket. Opplysninger fra Jernbaneverket viser at det for rundt 25 prosent av alle forsinkelser er et uavklart ansvarsforhold mellom NSB og Jernbaneverket. Andelen er svakt stigende i perioden 2005–2007. Andelen forsinkelser med uavklart ansvarsforhold er ikke vesentlig endret i forhold til resultatene fra 2002. Samferdselsdepartementet opplyser at det pågår et arbeid for om mulig å få til en bedre fordeling av ansvaret for forsinkelser innen kategorien "Trafikkavvikling".

16.1.4 Samferdselsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

16.1.4.1 Luftfartstilsynet

Gebyrinntekter

Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til Luftfartstilsynets fakturering av gebyrinntektene i 2005 og i 2006, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008).

Revisjonen for 2007 viser at det fortsatt ikke er etablert tilfredsstillende internkontrollrutiner og rapportsystem som sikrer dokumentasjon, kontrollspor og riktig utfakturering av gebyrinntektene. Ved kontroll av 42 nyregistrerte luftfartøy ble det avdekket at rutinene hadde sviktet i 24 av tilfellene. Riksrevisjonen finner det uheldig at det ikke er etablert gode rutiner som sikrer korrekt utfakturering av gebyrinntekter.

Samferdselsdepartementet vil følge dette opp videre overfor Luftfartstilsynet gjennom etatsstyringen for å sikre at rutinene for fakturering av gebyrer og oppfølgingen av dem blir tilfredsstillende i framtiden.

Saken blir fulgt opp.

16.1.5 Riksrevisjonen uttaler

Samferdselsdepartementet

Budsjett – regnskap

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det over flere år har oppstått betydelige merinntekter ved Jernbaneverket og Statens vegvesen som følge av underbudsjettering på kap. 4320 post 1 og kap. 4350 post 2. Det kan derfor stilles spørsmål ved om kravet til realistisk budsjettering etter bevilgningsreglementets § 3 er fulgt. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet gjennom budsjettarbeidet vil tilstrebe en så realistisk budsjettering som mulig.

Innkjøp og anskaffelser

Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket for offentlige anskaffelser ikke følges ved virksomhetene Luftfartstilsynet, Post- og teletilsynet, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Manglende sporbarhet fra faktura til kontrakt gjør det vanskelig å kontrollere om regelverket følges. Manglende muligheter for kontroll kan også åpne for misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet har bedt om statusrapport fra virksomhetene, og en vurdering av erfaringene med iverksatte tiltak innen januar 2009. Departementet vil deretter vurdere den videre oppfølging og informere Stortinget om Statens vegvesens praktisering og oppfølging av regelverket for offentlige anskaffelser.

Statens vegvesen

Anleggsdriften

Riksrevisjonen er kritisk til de store kostnadsøkningene og utstrakt bruk av tilleggsarbeider som er registrert på anleggskontrakter i Statens vegvesen. Riksrevisjonen har merket seg Samferdselsdepartementets forklaring om at det i praksis alltid vil oppstå mengdeendringer, prisreguleringer og tilleggsarbeider i forhold til kontraktssum. Undersøkelser av anleggsdriften i 2006 viser at tilleggsarbeider utgjør ca. 17 prosent av opprinnelig tilbudssum, mengdeendringer ca. 9 prosent og lønns- og prisstigning ca. 2,4 prosent. Riksrevisjonen viser til at krav til nøyaktighet er +/- 10 prosent i kostnadskalkyler for anlegg i Statens vegvesen. Riksrevisjonen registrerer at Samferdselsdepartementet anser at tilleggsarbeider utgjør en for stor prosentandel av opprinnelig tilbudssum.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det i liten grad foreligger dokumentasjon ved overtagelse av kontraktsarbeid, og at det fortsatt bare unntaksvis benyttes konvensjonalbot når kontraktenes tidsfrister ikke overholdes. Manglende bruk av konvensjonalbot ble også anmerket til regnskapet i 2006. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen gjennom innføring av håndbok 151, har innskjerpet kravet til protokollføring av overtagelse for kontraktsarbeid, og at det innføres kontrollskjema hvor innvilget fristforlengelse og pålagt dagmulkt skal framgå. Riksrevisjonen registrerer at Samferdselsdepartementet er opptatt av at planlegging, prosjektering og kostnadsstyring er god, og at departementet vil følge opp gjennomføringen og resultatet av de foreslåtte tiltak.

Utvikling av Au2sys i Statens vegvesen

Riksrevisjonen er kritisk til at planlagt innføring av nytt kjøretøy- og førerkortregister Au2sys ikke ble gjennomført som forutsatt. Riksrevisjonen finner det også kritikkverdig at Statens vegvesen ikke gjennomførte mulighetsstudie som forutsatt og at planleggingen var mangelfull. Riksrevisjonen konstaterer at planen ble endret til utvikling av et saksbehandlingssystem, at prosjektet var svakt forankret i ledelsen og at det var manglende ressursstyring. Riksrevisjonen vil for øvrig bemerke at innføring av nye, store, komplekse it-systemer i staten har vist seg å være vanskelige å styre og følge opp, og at departementet derfor burde ha lagt opp til en tettere dialog med Statens vegvesen i denne saken.

Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet følger opp at Statens vegvesen og Toll- og avgiftsdirektoratet kommer fram til en løsning slik at dagens Autosys oppfyller kravene økonomireglementet setter til et forsystem for innkreving av motorvognavgift. Riksrevisjonen bemerker at dagens Autosys er et gammelt it-system som ble utviklet på 1980-tallet, og at det etter hvert kan bli vanskelig å få kompetanse til å drifte og vedlikeholde systemet.

Forvaltningen av statens interesser i selskaper

Produktivitet og driftsavvik i NSBs persontransport

Riksrevisjonen viser til at Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 18 (2006–2007) forutsatte at NSB kan ta ut et effektiviseringspotensial. Etter Riksrevisjonens vurdering er det bekymringsfullt at produktiviteten i NSBs persontransport fortsatt er lavere enn i 1997. Situasjonen er spesielt alvorlig for lokaltrafikken rundt Oslo hvor produktiviteten ut fra de gjennomførte beregningene var nesten 35 prosent lavere i 2007 enn i 1997. Riksrevisjonen påpeker at de iverksatte tiltakene for å sikre en tilfredsstillende bemanning ikke vil være tilstrekkelige for å kunne ivareta togproduksjonen på kort og mellomlang sikt. Dette skaper usikkerhet rundt produktivitetsutviklingen og driftsstabiliteten også i årene som kommer.

Riksrevisjonen vil framheve at andelen av forsinkelser med et uavklart ansvarsforhold har vært betydelig fram til og med 2007. Riksrevisjonen vil følge opp Jernbaneverkets og NSBs håndtering av driftsavvik.

Departementets håndtering av ulike roller og oppfølging av måloppnåelse i forhold til samfunnspålagte oppgaver

Riksrevisjonen ser positivt på at Samferdselsdepartementet arbeider med å følge opp rapporten om Samferdselsdepartementets etatsstyring og eierskapsutøvelse, og at de forholdene som Riksrevisjonen tok opp i Dokument nr. 1 (2007–2008), kan være aktuelle å vurdere i forbindelse med oppfølgingen av rapporten. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementets rollehåndtering er tydelig og konsistent, og at det er notoritet rundt departementets eierstyring. Riksrevisjonen vil fortsette å følge opp effekten av departementets tiltak.

16.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet har ansvar for seks underlagte virksomheter og at Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader, mens Statens vegvesen har fått brev med merknader. Samtidig har Riksrevisjonen kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i seks heleide aksjeselskaper hvor Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av NSB AS.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det over flere år har oppstått betydelige merinntekter ved Jernbaneverket og Statens vegvesen som følge av underbudsjettering på kap. 4320 post 1 og kap. 4350 post 2, og at de stiller spørsmål ved om kravet til realistisk budsjettering etter bevilgningsreglementets § 3 er fulgt. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet gjennom budsjettarbeidet vil tilstrebe en så realistisk budsjettering som mulig, noe komiteen tar til etterretning.

I forhold til innkjøp og anskaffelser har komiteen merket seg at Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket for offentlige anskaffelser ikke følges ved virksomhetene Luftfartstilsynet, Post- og teletilsynet, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Komiteen er kjent med Samferdselsdepartementet har bedt om statusrapport fra virksomhetene, og en vurdering av erfaringene med iverksatte tiltak innen januar 2009 og at departementet deretter vil vurdere den videre oppfølging og informere Stortinget om Statens vegvesens praktisering og oppfølging av regelverket for offentlige anskaffelser. Komiteen imøteser denne orienteringen.

Komiteen finner det urovekkende at virksomheter med så vesentlige innkjøpsvolumer som innenfor samferdselssektoren ikke evner å gjennomføre offentlige innkjøp betryggende og innenfor et godt kjent regelverk. Komiteen ser alvorlig på at Riksrevisjonen igjen påpeker "vesentlige brudd på regelverket for offentlige anskaffelser", og at "manglende utlysing, konkurranse og uklarheter om avtalt pris åpner for at misligheter og korrupsjon kan forekomme". Det er vanskelig å se akseptable grunner til at regelverket for offentlige anskaffelser ikke overholdes, og komiteen legger til grunn at Samferdselsdepartementet følger dette meget tett opp og sørger for at regelverket overholdes fremover.

I forhold til anleggsdriften i Statens vegvesen viser komiteen til at Riksrevisjonen er kritisk til de store kostnadsøkningene og utstrakt bruk av tilleggsarbeider som er registrert på anleggskontrakter i Statens vegvesen, samtidig som komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementets forklaring er at det i praksis alltid vil oppstå mengdeendringer, prisreguleringer og tilleggsarbeider i forhold til kontraktssum.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er kritisk til at planlagt innføring av nytt kjøretøy- og førerkortregister Au2sys ikke ble gjennomført som forutsatt, samtidig som Riksrevisjonen også finner det kritikkverdig at Statens vegvesen ikke gjennomførte mulighetsstudie som forutsatt og at planleggingen var mangelfull. Komiteen er enig med vurderingen til Riksrevisjonen om at departementet burde ha lagt opp til en tettere dialog med Statens vegvesen i denne saken.

Riksrevisjonen viser til at Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 18 (2006–2007) forutsatte at NSB kan ta ut et effektiviseringspotensial. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at det er bekymringsfullt at produktiviteten i NSBs persontransport fortsatt er lavere enn i 1997. Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen vil følge opp Jernbaneverkets og NSBs håndtering av driftsavvik.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det ikke overraskende at Riksrevisjonen påpeker bekymring for produktiviteten i NSBs persontransport. Det har fra Fremskrittspartiets side gjentatte ganger blitt påpekt uheldige følger av selskapets monopolvirksomhet innenfor persontransport på jernbanen. I motsetning til det meste av sammenlignbar virksomhet i form av transporttjenester, lever NSB en beskyttet tilværelse fra den konkurranse som ellers gir bedre tjenester til lavere pris. Den norske stat betaler etter disse medlemmers syn dyrt for at selskapet skal opprettholde sitt monopol, som i tillegg leverer mindreverdige tjenester til det reisende publikum. Den lave kvaliteten på transporttjenestene på grunn av innstillinger, forsinkelser og andre avvik, er nedbrytende for selskapets anseelse, og det er disse medlemmers overbevisning at selskapet ville være langt bedre tjent med å levere sine tjenester i alminnelig konkurranse med andre aktører. At dette både ville bedre selskapets produktivitet og heve selskapets anseelse gjennom bedre tjenesteleveranser er åpenbart, og det vises til erfaringene med konkurranseutsettingen av persontransporten på Gjøvikbanen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til Luftfartstilsynets fakturering av gebyrinntektene i 2005 og i 2006, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008). Komiteen har merket seg at revisjonen for 2007 i følge Riksrevisjonen viser at det fortsatt ikke er etablert tilfredsstillende internkontrollrutiner og rapportsystem som sikrer dokumentasjon, kontrollspor og riktig utfakturering av gebyrinntektene. Komiteen er kjent med at Samferdselsdepartementet vil følge dette opp videre overfor Luftfartstilsynet gjennom etatsstyringen for å sikre at rutinene for fakturering av gebyrer og oppfølgingen av dem blir tilfredsstillende i framtiden. Komiteen ber Riksrevisjonen følge denne saken.