Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og tre avsluttende revisjonsbrev med merknader. Skatteetaten,
Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader. Det er i tillegg avgitt avsluttende
revisjonsbrev uten merknader for Skattedirektoratets forvaltning
av svalbardskatt.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning
av Norges Bank. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens
forvaltning.
Statens inntektskrav er presentert i St.meld.
nr. 3 (2007–2008). Revisjonen viste at inntektskravet som presenteres
i statsregnskapet under kap. 5501, post 70 Toppskatt mv., er ca.
184 mill. kroner for lavt. Finansdepartementet opplyser at dette
skyldes at Skattedirektoratet har korrigert denne posten i sin rapportering
til departementet, men at korrigeringen ble gjort etter trykking
av St.meld. nr. 3. Departementet opplyser videre at rettebrev vil
bli sendt Stortinget.
Revisjonen viste at Finansdepartementets tildelingsbrev
for 2007 til Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) inneholder mange
styringssignaler hvor krav til gjennomføring av oppgavene og eventuelle
tidsfrister mangler. En gjennomgang av tildelingsbrevene for 2005,
2006 og 2007 viser at det er de samme generelle formuleringene som går
igjen, uten at kravene er nærmere spesifisert med angivelse av tidspunkt
for ferdigstilling. Årsrapportene for disse årene viser generelle formuleringer,
med lite rapportering av måloppnåelse.
Finansdepartementet er ikke enig i at tildelingsbrevet
innholder for mange generelt formulerte styringssignaler. På bakgrunn
av prinsippene om mål- og resultatstyring og fullmakts- og rammestyring
er det etter departementets oppfatning både naturlig og riktig at
deres styringssignaler gjennomgående ligger på et relativt overordnet nivå.
Departementet er enig i at tildelingsbrevene til TAD har hatt en
tilnærmet lik struktur de siste årene. Dette forklares med at styringssignalene
er stabile over tid når politikken ligger fast på et område.
Finansdepartementet har i styringsdialogen med Statens
innkrevingssentral (SI) fokusert på behovet for å videreutvikle
nye og bedre resultatindikatorer. En etatsevaluering initiert av departementet
fra 2006 viste at eksisterende resultatindikatorer kun delvis var
hensiktsmessige og relevante i forhold til målene om effektivitet og
produktivitet. I rapporten ble det konkludert med et betydelig forbedringspotensial
for flere av styringsparameterne og resultatindikatorene.
SI videreførte evalueringen med en ekstern vurdering
av ressursbruk og lønnsomhet. Rapport forelå i juli 2007, og det
ble der anbefalt å justere verdiene på resultatindikatorene for
effektivitet. SI opplyser at arbeid er igangsatt. Enkelte justeringer
er gjort for målinger av antall oppgjorte krav, og det er i større
grad tatt i bruk parametere som viser hvordan kravene er oppnådd,
men uten at resultatkrav er tallmessig fastsatt.
Departementet er enig i at rapporten konkluderer med
at eksisterende resultatindikatorer for effektivitet og produktivitet
kun delvis er hensiktsmessige, og at eksisterende produktivitetsindikatorer
har svakheter. Departementet gir videre vurderinger av beskrevne
resultatindikatorer som er omtalt i evalueringsrapporten, og uttaler
at de følger opp SIs arbeid på området gjennom den ordinære styringsdialogen.
Riksrevisjonen er bedt om å intensivere revisjonen
av Statens pensjonsfond – Utland, jf. Innst. S. nr. 195 (2005–2006)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens melding
om virksomheten i 2005.
Riksrevisjonens regnskaps- og forvaltningsrevisjon
gjennomførte i 2007/2008 som et samarbeidsprosjekt en kontroll av Finansdepartementets
arbeid med investeringsstrategien til Statens pensjonsfond – Utland (SPU).
Formålet var å vurdere om investeringsstrategien var i samsvar med
Stortingets vedtak og forutsetninger, og i overensstemmelse med
uttalte mål. Revisjonen har vurdert departementets strategi og sammenholdt
strategivalgene med finansteori og sammenlignbare fond. Dette har
sammenheng med at de strategivalgene som tas i Finansdepartementet,
har avgjørende betydning for fondets risikoeksponering og forventet verdiutvikling.
Videre ble det undersøkt om departementet har orientert om vesentlige
forhold knyttet til investeringsstrategien.
Departementet har forut for beslutninger om
investeringsstrategien foretatt grundige utredninger. Disse har
inkludert analyser av de risikofaktorene fondet er eksponert for,
og hvilken langsiktig avkastning som kan forventes, gitt valgt risikonivå.
Riksrevisjonens undersøkelse har vist at strategien er forankret
i finansteorien. Departementets forslag til endringer i investeringsstrategien
over tid synes vel begrunnet, og strategien har nå likheter med
det som synes å legges til grunn av sammenlignbare, store internasjonale
pensjonsfond.
Riksrevisjonen har ikke særskilte merknader vedrørende
utviklingen av investeringsstrategien. Riksrevisjonen har imidlertid
merket seg at forskriftsendringene som trådte i kraft i 2006, medførte
en betydelig utvidelse av SPUs investeringsunivers, med større frihetsgrader
i den aktive forvaltningen. Dette skulle blant annet ifølge retningslinjer
for forvaltningen av SPU, kapittel 4, motsvares av en bedre intern
kontroll i Norges Bank, knyttet til blant annet risikostyring, verdivurdering,
avkastningsmåling og rapportering.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at vesentlige forhold
knyttet til investeringsstrategien er kommunisert gjennom proposisjoner
og meldinger.
Riksrevisjonen har i flere år etterspurt fullstendig
dokumentasjon av rutiner og interne kontrollaktiviteter knyttet
til forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland (SPU) i Norges
Bank. Riksrevisjonen mottok deler av denne dokumentasjonen i 2006
og 2007. Andre revisorer og konsulenter har også påpekt noe mangelfull formalisering
og dokumentasjon av sentrale rutiner og kontrollaktiviteter i kapitalforvaltningen i
Norges Bank i 2007.
Revisjonen har imidlertid ikke avdekket vesentlige
mangler eller svakheter knyttet til gjennomføringen av etablerte
interne kontroller i forvaltningen av SPU i 2007.
Av St.meld. nr. 16 (2007–2008) Om forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2007 og forskrift om forvaltning av Statens
pensjonsfond – Utland § 7 framgår det at Norges Bank skal påse at
det eksisterer betryggende risikosystemer og kontrollrutiner i forvaltningen
av fondet. Videre er det i retningslinjene angitt særskilte krav
til at styring, måling og kontroll av risiko skal være i henhold
til beste praksis og internasjonalt anerkjente standarder og metoder.
Norges Banks hovedstyre har et overvåkingsansvar
når det gjelder å følge opp Norges Banks evne til å måle og styre
risiko, og å påse at det til enhver tid gjeldende investeringsuniverset
er avgrenset, slik at de kvalitative kravene i rammeverket for SPU
er oppfylt. Ifølge sentralbankloven § 5 skal representantskapet
føre tilsyn med bankens drift og se til at reglene for bankens virksomhet
blir fulgt, herunder at Norges Bank følger påleggene i rammeverket
for SPU. Finansdepartementet legger til grunn at representantskapet
vil følge opp intern kontroll i Norges Bank som en del av sitt tilsynsarbeid.
Formålet med Senter for statlig økonomistyrings (SSØ)
modell for tjenesteleveranse til små virksomheter er å hindre oppbygging
av parallell kompetanse i staten. Samtidig krever regelverket at virksomhetene
skal ha nødvendig kompetanse for å kunne ta et selvstendig ansvar
for økonomioppgavene.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål om hvordan
effektiviseringsgevinstene er tenkt realisert gjennom en tjenestemodell
som synes å fordre en nedbygging av regnskaps- og lønnskompetanse, mens
det samtidig stilles krav om at virksomhetene skal ha nødvendig
kompetanse for å etterleve et selvstendig ansvar for økonomioppgavene.
Finansdepartementet opplyser at tilbudet om
en fullservicemodell både på lønns- og regnskapssiden til SSØs kunder
har til hensikt å avlaste virksomhetene for utførende oppgaver i forbindelse
med egen økonomiforvaltning, og på den måten bidra til realiseringen
av stordriftsfordeler i staten. Modellen har ikke til hensikt å avlaste
virksomhetene for det kontrollansvaret de er pålagt i økonomiregelverket.
Departementet presiserer at det ikke er nødvendig at virksomheten
dublerer SSØs praktiske systemkompetanse i en slik grad at en ville kunne
utføre oppgavene selv. Når virksomheten avlastes for egen lønns-
og regnskapsføring, vil de gjenværende kontrolloppgavene kunne utføres
med mindre bemanning og slik gi grunnlag for en effektivisering.
Revisjonen av Finansdepartementet, Senter for statlig
økonomistyring, Statistisk sentralbyrå, Kredittilsynet, Skattedirektoratet,
Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens innkrevingssentral har vist
svakheter i internkontrollen for brukertilganger til nettverk.
Brukertilganger opprettes ikke alltid etter
en formell autorisasjonsprosess, noe som blant annet vanskeliggjør
muligheten for kontroll av tilgangsrettigheter. I enkelte tilfeller
er det ikke samsvar mellom autorisering og gitte tilganger. Revisjonen
viste videre at de fleste virksomhetene ikke gjennomfører periodisk
kontroll av brukernes tilgangsrettigheter. Flere av virksomhetene
har brukerkonti som burde vært sperret eller slettet og konti som
ikke er tilknyttet en bestemt person. Åpne brukerkonti kan være
gjenstand for misbruk, og upersonlige brukerkonti reduserer i tillegg
muligheten for sporbarhet.
Én virksomhet hadde ikke fastsatt skriftlige
krav til passord, og for flere av virksomhetene var det ikke samsvar
mellom fastsatte krav og oppsett av passord. Det ble også påvist
manglende verifisering av bruker ved overlevering av passord, noe som
kan medføre at personer får urettmessig adgang til virksomhetenes
systemer.
Enkelte tilsvarende forhold er påvist ved revisjon
av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland. Revisjon
av tilganger hos Skattedirektoratet i 2006 har medført at direktoratet
nå arbeider med organisatoriske og tekniske tiltak for å styrke
etatens interne kontroll på området. De øvrige virksomhetene har
beskrevet ulike tiltak for å bedre kontrollen med tilganger. Finansdepartementet
opplyser at det har merket seg påpekte svakheter i departementet
og underliggende etater. Finansdepartementet vil følge opp saken
overfor underliggende etater i styringsdialogen og forutsetter at
de tiltakene som framgår av departementets og respektive etaters uttalelse,
implementeres og etterleves.
Revisjonen av anskaffelser ved flere av Finansdepartementets
underliggende virksomheter har vist at det i en rekke tilfeller
ikke er ført protokoll eller innhentet skatteattester og HMS-egenerklæringer
for anskaffelser med verdi mellom 100 000 og 500 000 kroner eksklusiv
merverdiavgift.
Departementet uttaler at det forutsetter at
de tiltakene som framgår av de respektive etatenes uttalelser til
Riksrevisjonen om anskaffelser, følges opp. Videre uttales at et
viktig element for å sikre etterlevelse av anskaffelsesregelverket
er at ansatte som har innkjøpsansvar, kjenner regelverket godt.
For å sikre at anskaffelser gjennomføres i henhold til regelverket,
vil departementet i tiden framover jevnlig følge opp saken i dialogen
med etatene.
Innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser
og annen økonomisk kriminalitet skal ifølge St.prp. nr. 1 (2006–2007)
gis særlig prioritet. Revisjonen av Skatteetatens kontrollvirksomhet
viser likevel at totalt antall kontroller er redusert i perioden
fra 2005 til 2007. Det har også vært en vridning fra regnskapskontroller
og arbeidsgiverkontroller i form av bokettersyn, til enklere kontrolltyper.
Dette synes ikke å være i samsvar med forutsetningen i tildelingsbrevet
for 2007 om økt satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker.
I tillegg er det en betydelig nedgang i kontrollandel og korreksjoner
som følge av kontorkontroller, og det er nedgang i ressurser benyttet
til kontroll, spesielt av næringsdrivende og selskaper.
Skatteetaten har manglende måloppnåelse på kontrolldekning
av merverdiavgiftsoppgaver og arbeidsgiverkontroller fra de kommunale
skatteoppkreverne. Antall skatteoppkreverkontorer som ikke har gjennomført
noen stedlig arbeidsgiverkontroll, har økt betydelig. Resultatene
er svakere enn i 2005 og 2006 til tross for at departementet i tildelingsbrevet
for 2007 forventet en resultatforbedring.
Finansdepartementet opplyser at det stramme
arbeidsmarkedet har ført til mangel på jurister og revisorer, og
at dette har medvirket til at det er gjennomført færre tunge og
komplekse kontroller enn ønsket. Departementet uttaler videre at antall
kontroller og avdekkingsresultatene er på omtrent samme nivå som
tidligere, og at dette kan indikere at kvaliteten på utvelgelse
og gjennomføring av kontrollene har vært tilfredsstillende. Finansdepartementet
vil følge opp dette temaet i styringsdialogen med Skattedirektoratet.
Revisjonen har påvist to brudd på forvaltningslovens
habilitetsbestemmelser ved at tjenestemenn har fortollet egne varer
i 2007. Toll- og avgiftsdirektoratet har uttrykt at bevisstheten
om og oppfølgingen av habilitet i virksomheten må økes, og direktoratet
har uttalt at det vil bli vurdert å iverksette tiltak for at tjenestemenn
ikke skal kunne fortolle egne varer. IT-systemet synes imidlertid
å være innrettet slik at enhver tjenestemann kan fortolle på et
hvilket som helst kundenummer og dermed unngå at fortollinger for
personer som omfattes av habilitetsbegrepet i forvaltningsloven,
blir synliggjort på egen person.
Finansdepartementet viser til at Toll- og avgiftsdirektoratet
vurderer å legge en sperre i systemet slik at tjenestemenn ikke
kan fortolle egne varer, alternativt etablere rutiner med uttak
av rapporter med en etterfølgende gjennomgang av gjennomførte fortollinger.
Videre har direktoratet opplyst departementet om at tolldeklarasjon
og vareeier ikke vil stemme overens dersom en tolltjenestemann benytter
en annens kundenummer til fortolling av egne varer. Departementet opplyser
at det er svært opptatt av at medarbeidere både i departementet
og underliggende etater skal utøve sitt arbeid på en måte som ikke gir
grunnlag for påstander om inhabilitet eller misligheter. I tildelingsbrevene
for 2008 ber departementet om utarbeiding av en mislighetsprofil
som grunnlag for å vurdere om den etablerte internkontrollen er
hensiktsmessig og tilstrekkelig for å forebygge misligheter i virksomheten.
Riksrevisjonen omtalte i en administrativ rapport
en undersøkelse av tollvesenets kontroll med innførsels- og utførselsdeklarasjoner
i TVINN.
Departementet ga uttrykk for at undersøkelsen
i hovedtrekk samsvarte med departementets vurderinger av situasjonen
for kontrollen med innførsels- og utførselsdeklarasjoner i TVINN,
og det ble vist til at Toll- og avgiftsdirektoratet hadde iverksatt
tiltak for å møte de svakhetene som kom fram i undersøkelsen.
Revisjonen for 2007 har vist at flere av manglene som
kom fram i Riksrevisjonens rapport fra 2002, fortsatt er til stede.
Avviket mellom antall kontrollerte deklarasjoner og antall deklarasjoner
som blir plukket ut i maskekontrollen for kontroll, ligger omtrent
på samme nivå som det revisjonen erfarte etter undersøkelsen i 2002.
Finansdepartementet opplyser at det har vært
en nedgang i antallet masketilslag på 100 000 fra 2004 til 2006,
og dette reduserer avviket mellom tilslaget av deklarasjonen i maskekontroll
og antall kontrollerte deklarasjoner. Det vises videre til at Toll-
og avgiftsdirektoratet arbeider fortløpende med maskekontrollen
og med å redusere antall masketilslag ytterligere. Departementet
opplyser at tollregionene for 2007 kan vise til gode resultater
i fastsettelseskontrollen i TVINN med objektutvelgelse basert på
regionale risikovurderinger. Når det gjelder spørsmålet om manuell
registrering av resultater fra maskekontrollen, viser departementet
til at konverteringen av TVINN-plattformen medførte at systemet
måtte fryses for implementering av endringer i to år, og at stabilisering
av systemet har hatt høy prioritet. Departementet opplyser videre at
direktoratet har igangsatt en utredning av nødvendige endringer,
blant annet behov relatert til endringer i det internasjonale regelverket
for vareførsel.
I henhold til "Retningslinjer for lagring av
varer på Tollvesenets lagre for tilbakeholdte og beslaglagte varer"
skal lageret kun være tilgjengelig for den eller de tjenestemenn
som skal betjene lageret. Til tross for at tilgangen til lageret
på Gardermoen er sikret med nøkkeluttak og pinkode-bruk for hver
tjenestemann, er det likevel konstatert en manko av verdifulle gjenstander.
Riksrevisjonen har videre fysisk gjennomgått flere lagre og lagerregnskaper
og tatt stikkprøvekontroller av lagerregnskapet opp mot fysiske
varer. Ved disse etterkontrollene er det avdekket en rekke uoverensstemmelser
mellom den oppførte mengden i lagerregnskapet og den faktiske beholdningen
i lageret.
Direktoratet ser alvorlig på mankoene og opplyser
at beholdningsavvikene på lagrene er under utredning. Departementet
har merket seg at rutinene på området ikke har vært gode nok, og
at etaten nå gjennomgår og kvalitetssikrer rutinene.
Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev
til Statens innkrevingssentral (SI) merknader.
Revisjonen av anskaffelser i SI viser svakheter
i interne rutiner og manglende etterlevelse av regelverk for offentlige
anskaffelser. Svakheter knyttet til anskaffelser ble påpekt av Riksrevisjonen
også ved revisjonen av regnskapene for 2004, 2005 og 2006. SI har
gjennomført ulike forbedringstiltak, men det er fremdeles mangler i
samordningen av anskaffelsene og organiseringen og arkiveringen
av innkjøpsdokumentasjonen. Rutinene for dokumentasjon av konkurranse
og utfylling av anskaffelsesprotokoller er ikke tilfredsstillende.
I 2007 foretok SI to kjøp på henholdsvis 10,6 mill.
kroner og ca. 2,3 mill. kroner. Begge anskaffelsene ble gjort som
direktekjøp. Begrunnelsen for anskaffelsene er delvis kommet fram
i ettertid, og det blir henvist til unntakshjemler for konkurranseutsetting
og utlysning. Riksrevisjonen har uttalt at kjøpene ikke faller inn
under unntaksbestemmelsene.
SI sier seg enig i dette. Departementet ser
betydningen av tilstrekkelig kompetanse blant de innkjøpsansvarlige
og uttaler at forholdene vil bli fulgt opp i styringsdialogen.
SI la fram en finansieringsplan for departementet
i forbindelse med anskaffelse av ny dataserver. I planen framgikk
det at halvparten av beløpet skulle betales i 2008. Finansdepartementet
ga SI fullmakt til å overskride kap. 1634 post 1 med inntil 11,25
mill. kroner i 2007 i brev av 8. juni 2007. Fullmakten ble gitt
under forutsetning om tilsvarende innsparing de tre påfølgende budsjettår.
SI undertegnet innkjøpsavtalen med leverandøren
i juni 2007. Samtidig ble det inngått en rammeavtale for leasing
og finansiering. Av denne avtalen framgår det at avtalebeløpet skal betales
på tre angitte datoer, hvorav de to siste i 2008. Begge avtalene
innebærer betaling i senere budsjettår, og anskaffelsen må ses som
et kredittkjøp.
Ved utgangen av 2007 forelå en finansieringsavtale
med en forpliktelse på 5,3 mill. kroner. Dette strider mot den generelle
regelen i bevilgningsreglementet § 6 første ledd som forutsetter
at det er innhentet særlig samtykke fra Stortinget før det pådras
forpliktelser for framtidige budsjettår.
Departementet opplyser at det ikke var tilstrekkelig
oppmerksom på at det var aktuelt for SI å forplikte seg til betaling
etter 2007.
Departementet har gitt SI fullmakt til å overskride
kap. 1634 post 1 med inntil 11,25 mill. kroner i 2007 mot innsparing
i de følgende tre budsjettår. Ifølge forklaringene til statsregnskapet
ble 6,5 mill. kroner av fullmakten benyttet i 2007. SI har fått
overført 4,7 mill. kroner under post 1 til 2008, et beløp tilsvarende
ubenyttet del av overskridelsesfullmakten.
Departementet opplyser i brev til Riksrevisjonen at
som følge av at overskridelsesfullmakten er benyttet fullt ut, kan
denne tas med i beregningen av overført beløp som en del av en samlet
disponibel budsjettramme for 2007. Tillagt den omtalte overskridelsesfullmakten
på 11,25 mill. kroner, legger departementet nå til grunn at det forelå
en "disponibel bevilgningsramme" på 250,7 mill. kroner på posten
for 2007. Det uttales også at departementet i ettertid ser at denne
beregningsmåten burde vært lagt til grunn i forklaringene til statsregnskapet.
Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2005
at Statistisk sentralbyrå har fått avsluttende revisjonsbrev med
merknader vedrørende informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt).
Finansdepartementet opplyser at Statistisk sentralbyrå
har fulgt opp rapporterte forhold knyttet til blant annet risikovurdering
av ikt. Videre uttaler departementet at når det gjelder ikt og arbeidet
med en forbedring av katastrofeplanlegging og konfigurasjonsstyring, blir
dette sett i sammenheng med arbeidet med overgang til ett datasenter.
Overordnet beredskapsplan for Statistisk sentralbyrå er etablert. Videre
blir det opplyst at som følge av store og uforutsette infrastrukturprosjekter
i 2007 er dette arbeidet noe forsinket i forhold til tidligere rapporterte
planer. Overflyttingen er forventet avsluttet i 2009.
Revisjonen har vist at overordnet rammeverk
for risikostyring og risikoanalyse er etablert. Katastrofe- og beredskapsplan
for ikt var ikke utarbeidet i 2007 som forutsatt, men det registreres
at dette foreligger i første kvartal 2008. Videre har revisjonen
vist at konfigurasjonsstyringen fremdeles er mangelfull.
Saken blir fulgt opp.
Statens inntektskrav er presentert ca. 184 mill. kroner
for lavt i St.meld. nr. 3 (2007–2008). Riksrevisjonen har merket
seg at departementet har sendt rettebrev til Stortinget.
Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen
av Statens pensjonsfond – Utland (SPU) og har delegert forvaltningsansvaret
til Norges Bank. Riksrevisjonen har observert at det er noe mangelfull
dokumentasjon av etablert intern kontroll vedrørende forvaltningen
av SPU i Norges Bank. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
gjennomfører en høring om forslag til enkelte endringer i sentralbankloven. Departementet
opplyser at det vil se på om det er hensiktsmessig med en ytterligere
konkretisering av bestemmelsene om intern kontroll i rammeverket
for SPU når høringsuttalelsene foreligger. Riksrevisjonen ser behovet
for å konkretisere regler for intern kontroll for SPU i egen forskrift.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
gjennomførte en realitetsvurdering av effektiviseringspotensialet
i forbindelse med restruktureringen av arbeidsmodellene som Senter
for statlig økonomistyring (SSØ) tilbyr sine kunder. Departementet
uttaler at kompleksiteten og volumet i transaksjoner i nye lønns- og
personalsystemer tilsier at det finnes betydelige stordriftsfordeler,
men at det er kunden som har ansvaret for å realisere eventuelle
effektiviseringsgevinster i egen virksomhet. Departementet hevder
videre at for de minste virksomhetene var effektiviseringspotensialet
allerede hentet ut før overgangen til nytt system. Riksrevisjonen konstaterer
at det er vanskelig å unngå oppbygging av parallell kompetanse i
små virksomheter i staten, da økonomiregelverket stiller de samme kontrollkrav
til og ansvar overfor virksomhetsledere i små virksomheter som er
fullservicekunder hos SSØ, som til virksomhetsledere i store virksomheter
hvor SSØ kun er systemleverandør.
Revisjonen har vist at Finansdepartementet og tilhørende
virksomheter har mangelfull oppfølging og kontroll av tilgangsrettigheter.
Manglende sikkerhet kan medføre risiko for misbruk av it-systemer
og svekke tilliten til forvaltningen. I henhold til St.meld. nr.
17 (2006–2007) har fagdepartementet et overordnet sektoransvar for
å ivareta at det forebyggende arbeidet med ikt-sikkerheten i sektoren
er tilfredsstillende, mens eieren har primæransvaret for sikring
av informasjonssystem og nettverk. Finansdepartementet uttaler at
sikkerheten følges opp gjennom årlige tildelingsbrev og i den løpende
oppfølgingen av store ikt-prosjekter, og at departementet bygger
sin oppfølging på ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet som er
omtalt i St.meld. nr. 17 (2006–2007). Riksrevisjonen har merket
seg at virksomhetene vil iverksette tiltak, og at departementet
vil følge opp saken i styringsdialogen. Riksrevisjonen finner det
kritikkverdig at departementet ikke bedre har ivaretatt det overordnede
ansvar for å sikre at informasjonssikkerhet blir fulgt opp på en
tilfredsstillende måte, og forutsetter at departementet ser til
at tiltakene får virkning i praksis.
Riksrevisjonen bemerker at det er mangler ved dokumentasjonen
av anskaffelser med verdi mellom 100 000 og 500 000 kroner eksklusiv merverdiavgift
ved flere av Finansdepartementets underliggende virksomheter. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at det etableres rutiner for å fange opp endringer
i anskaffelsesregelverket, og forutsetter at departementet følger
opp dette i styringsdialogen.
Revisjonen har vist at tildelingsbrevet til
Toll- og avgiftsdirektoratet for 2007 inneholder flere generelle
krav og oppgaver, men hvor det ikke framgår hva som skal gjøres,
eller hvilke frister som er satt for oppgavene.
Toll- og avgiftsdirektoratets resultatrapportering har
vist at det er vanskelig å vurdere om gjennomføringen av oppgavene
har gitt de forventede resultater.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at departementet
ikke spesifiserer sine føringer og styringssignaler i tildelingsbrevet
tilstrekkelig, slik at det blir tydelig hvilke krav til gjennomføring og
tidsfrister som er fastsatt for Toll- og avgiftsdirektoratet.
Riksrevisjonen har påvist to brudd på forvaltningslovens
habilitetsbestemmelser ved at tjenestemenn har fortollet egne varer
i 2007. Finansdepartementet ser alvorlig på disse tilfellene, men
viser til at det ikke er avdekket feil ved de aktuelle fortollingene,
og at tjenestemennene ikke har skaffet seg urettmessige fordeler.
Departementet finner ikke grunnlag for å hevde at bevisstheten rundt
habilitetsbestemmelsene generelt er svak i etaten. Riksrevisjonen
registrerer imidlertid at Toll- og avgiftsetaten selv har uttrykt
at bevisstheten om og oppfølgingen av habilitet i etaten må økes.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at tjenestemenn i Toll-
og avgiftsetaten har anledning til å fortolle egne varer, men har
merket seg departementets opplysning om at det er iverksatt tiltak
for å sikre en tilfredsstillende intern kontroll på området. Det
forutsettes at departementet følger opp at de iverksatte og planlagte
tiltakene får virkning i praksis.
Riksrevisjonen har konstatert mangler ved maske-
og deklarasjonskontrollen i Toll- og avgiftsetaten, samt ved registrerings-
og rapporteringsrutinene fra denne kontrollen. Finansdepartementet
bemerker at konverteringen av TVINN medførte en frysperiode for
endringer i systemet i en periode på om lag to år, og at dette har
påvirket gjennomføringen av systemendringer i maskekontrollen. Departementet
viser også til arbeidet med autorisasjon av aktører i vareførselen
som på sikt vil kunne medføre endringer i funksjonaliteten for maskekontroller. Riksrevisjonen
finner de påviste manglene ved maske- og deklarasjonskontrollen
i Toll- og avgiftsetaten kritikkverdige, spesielt sett i lys av at
manglene allerede ble påpekt i en undersøkelse fra 2002. Departementet
uttalte samme år at Toll- og avgiftsdirektoratet hadde iverksatt tiltak
for å møte de svakhetene som framkom av undersøkelsen, og uttrykte
at det ville følge opp punktene i undersøkelsen som et ledd i departementets
styringsdialog med Toll- og avgiftsdirektoratet. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil følge med i det videre arbeidet i
Toll- og avgiftsdirektoratet med maskekontroller og utvikling av
et nytt system for registrering av kontrollresultater, og forutsetter
at manglene blir utbedret.
Riksrevisjonen har konstatert brudd på tollvesenets
egne retningslinjer og rutiner for lagerhold for beslaglagte og
tilbakeholdte varer, som har medført flere avvik mellom gjenstander
som er lagerført og det som er fysisk til stede på lageret.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
følge opp Toll og avgiftsdirektoratets arbeid på området, men finner
det kritikkverdig at den eksisterende internkontrollen ikke har
sikret beslaglagte og tilbakeholdte varer i tilstrekkelig grad.
Evalueringer har vist at eksisterende styringsparametere
ved Statens innkrevingssentral kun delvis er hensiktsmessige og
relevante. Mangel på formålstjenelige resultatindikatorer kan gi feilaktig
beslutningsgrunnlag og føre til manglende måloppnåelse. Departementet
opplyser at det bare delvis er enig i de konklusjoner som foreligger.
Riksrevisjonen kan imidlertid ikke se at departementet har foretatt
en helhetlig vurdering av eksisterende resultatindikatorer, om indikatorene
er vurdert som de antatt mest hensiktsmessige og relevante, og om
andre eller nye indikatorer er vurdert. Det samme gjelder verdiene
på indikatorene. Riksrevisjonen understreker departementets ansvar
for å fastsette overordnede mål og styringsparametere for underliggende
virksomheter, og ser alvorlig på at det de senere år er gjennomført
få konkrete tiltak for å utvikle styringsparametrene i Statens innkrevingssentral.
Revisjonen har vist manglende konkurranseutsetting,
samordning og dokumentasjon av anskaffelsesprosessen. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at Statens innkrevingssentral ikke har
etablert tilfredsstillende rutiner for å etterleve anskaffelsesregelverket,
og forutsetter at departementet sikrer at virksomheten i praksis innretter
seg i overensstemmelse med gjeldende regelverk.
Riksrevisjonen har merket seg Finansdepartementets
svar om at den tabellen (talloppstillingen) som ble benyttet ved
beregning av overført ubrukt bevilgning under kap. 1634 Statens
innkrevingssentral, post 1 driftsutgifter ikke er i tråd med statsrådens
forklaringer til statsregnskapet for 2007. I henhold til forklaringene hadde
posten en merutgift på 6,537 mill. kroner som ble inndekket i sin
helhet ved en overskridelsesfullmakt gitt med hjemmel i bevilgningsreglementet
§ 11 fjerde ledd. Finansdepartementet har ved beregningen av overførbar
bevilgning holdt utenfor utgifter til investeringer på 11,25 mill.
kroner. På denne måten er det framkommet en beregnet "mindreutgift"
på 4,713 mill. kroner som er overført til neste budsjettår.
Etter bevilgningsreglementet § 3 tredje ledd
skal statsregnskapet avlegges etter kontantprinsippet, og følgelig
må beregning av overføring av ubrukt bevilgning også baseres på
det faktiske forbruk inkludert investeringsutgifter. Det er etter
Riksrevisjonens oppfatning derfor ikke adgang til å holde investeringsutgifter
utenfor den faktiske budsjettbelastningen i statsregnskapet ved
beregning av ubrukt og overførbar bevilgning. Riksrevisjonen minner
i denne sammenheng om at overføringsadgangen kun er knyttet til bevilgninger.
En ubenyttet del av en overskridelsesfullmakt kan derfor etter Riksrevisjonens
oppfatning ikke medtas ved beregning av overførbar bevilgning.
Riksrevisjonen finner det uheldig at Finansdepartementet
ved beregning av overførbar ubrukt bevilgning har holdt utenfor
utgifter til investeringer, og ved denne framgangsmåten overført 4,713
mill. kroner for mye til neste budsjettår.
Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet
i det årlige rundskrivet om overføring av ubrukte bevilgninger forholder
seg til de forutsetninger som er lagt til grunn ved innføring av den
aktuelle budsjettfullmakten og klargjør disse forutsetningene for
de øvrige departementene.
Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi
og skatteunndragelser er et av Skatteetatens viktigste innsatsområder.
Skatteetaten har mangelfull måloppnåelse på flere områder som har
betydning for arbeidet med å forebygge og avdekke skatte- og avgiftskriminalitet.
Det er konstatert at det er en nedgang i ressurser benyttet
til kontroll. Totalt antall kontroller er redusert, og andelen kontrollerte
næringsdrivende har hatt en betydelig nedgang. Intensjonen om økt
satsing på kontroll av mer komplekse og tyngre saker, samtidig som
kontrollvolumet opprettholdes, er ikke innfridd. Departementet uttaler
at tyngre kontroller (bokettersyn) har gått noe ned, blant annet
fordi antallet arbeidsgiverkontroller fra de kommunale skatteoppkreverne
er klart redusert. Det uttales videre at dette er forårsaket bl.a.
av den pågående reorganiseringen av Skatteetaten.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
vil synliggjøre satsningen på kontroll. Skatteetaten har som en
konsekvens av dette gjennomført ulike typer tiltak, blant annet
spesialisering av kontrollarbeidet og etablering av et servicesenter.
Riksrevisjonen finner den negative utviklingen i andelen kontrollerte
næringsdrivende og den mangelfulle satsningen på tyngre saker kritikkverdig.
Riksrevisjonen forutsetter at dette dreier seg om en midlertidig svekkelse
slik Finansdepartementet opplyser, og at departementet gjennom styringsdialogen
vil følge opp utviklingen i kontrollarbeidet med tanke på kontrollvolum
og kontrolltyper.
Komiteen viser til
at Finansdepartementet i 2007 hadde ansvaret for syv underliggende
virksomheter og for forvaltningen av statens interesser i Norges
Bank. Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev med
merknader. Dette gjelder Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og
Statens innkrevingssentral.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
anførsler om manglende måloppnåelse i Skatteetaten. Dette berører
i særlig grad innsatsen mot svart økonomi og skatteunndragelser.
Dette er et område som er høyt prioritert, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007).
Likevel er antallet kontroller redusert, samt at de kontrollene
som faktisk er utført må kunne karakteriseres som relativt enkle
kontroller. Grundige kontroller omfatter regnskapskontroller og
arbeidsgiverkontroller i form av bokettersyn. Komiteen vil
påpeke at det i Finansdepartementets tildelingsbrev til Skattedirektoratet
for 2007 ble vektlagt økt satsing på kontroll av komplekse og tyngre
saker. Det ble forventet en resultatforbedring, men antall kontroller
er redusert og andelen kontrollerte næringsdrivende har hatt en
betydelig nedgang. Komiteen forutsetter at dette
følges opp.
Komiteen har registrert at den
manglende måloppnåelse i Skattetaten kan ha sammenheng med et stramt
arbeidsmarked hvor etaten har vanskeligheter med å rekruttere og
beholde medarbeidere fra enkelte yrkesgrupper som økonomer og jurister. Komiteen vil
fremholde nødvendigheten av at departementet iverksetter adekvate
tiltak med sikte på å reversere den uheldige utviklingen i Skatteetaten
med hensyn til resultatoppnåelse.
Komiteen har videre merket seg
at heller ikke Toll- og avgiftsetaten synes å nå fastsatte mål innen
de fire hovedmålsområdene. Det er blitt påpekt fra Riksrevisjonens
side at det i større grad burde formuleres krav til oppgavegjennomføring,
resultater og måloppnåelse i tildelingsbrevet, noe komiteen finner
å kunne slutte seg til.
Komiteen mener at de påviste
brudd på habilitetsbestemmelsene i Toll- og avgiftsetaten ikke kan
tolereres, selv om det ikke er påvist at noen enkelt tjenestemann
har skaffet seg urettmessig gevinst ved å fortolle egne varer. Komiteen vil fremholde
at det må iverksettes tiltak for å bedre den interne kontrollen
i etaten.
Komiteen har merket seg at det
i Statens innkrevingssentral har skjedd brudd på anskaffelsesregelverket
og bevilgningsreglementet, noe som både medfører risiko for misligheter
og kan innebære en lite hensiktsmessig bruk av offentlige midler.
Videre ser komiteen at en ubrukt offentlig bevilgning
ikke er ført i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer. Komiteen vil
i likhet med Riksrevisjonen fremholde at de forutsetninger som er
lagt til grunn for den aktuelle budsjettfullmakten må følges.
Komiteen vil vise til at ansvaret
for forvaltningen av Statens pensjonsfond – utland (SPU) er blitt
delegert fra Finansdepartementet til Norges Bank. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonen har observert at det er noe mangelfull
dokumentasjon av etablert intern kontroll vedrørende forvaltningen
av SPU i Norges Bank. Komiteen ber om at dette bringes
i orden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det på grunnlag av dette kan være grunn til revurdere delegasjonsfullmakten vedrørende
disposisjonen av midlene i SPU.