5. Velferdssamfunnet i et samisk perspektiv

5.1 Sammendrag

Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske og samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet.

Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige virksomheter på alle nivåer når det gjelder å ivareta samiske hensyn i sin virksomhet. Det innebærer at det må tas hensyn til samiskspråklige brukere av tjenestene, og det innebærer at virksomheten må ha tilstrekkelig samisk kulturkompetanse til å vite hvordan eget tjenestetilbud skal innrettes for å ivareta samiske brukere av ulike tjenester og tilbud på en god og likeverdig måte.

Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta samepolitiske hensyn i utøvelsen av sin virksomhet. Omfanget av dette ansvaret vil variere fra virksomhet til virksomhet, men alle må ha et bevisst forhold til at disse hensyn skal ivaretas. Det krever systematisk og planmessig tilnærming som må bygge på et kunnskapsgrunnlag om samiske forhold av betydning for egen virksomhet.

Regjeringen ønsker å sette et større fokus på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes.

Strategier og tiltak

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten mv.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med aktuelle departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen, mulighet for etter- og videreutdanning, eventuelle muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo, og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sine styringssignaler til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt føringer for etatens oppfølging av samiske brukere. Departementet vil på denne måten prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggingen av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske tiltak. Departementet vil bearbeide og videreformidle erfaringene til andre departementer.

Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av nødmeldetjenesten også legge vekt på samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget språk.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det i dag er for liten kunnskap om samiske forhold innenfor offentlige virksomheter. Flertallet vil gi uttrykk for at det er viktig at arbeidsgivere med behov for samisk kompetanse legger til rette for kompetanseutvikling gjennom egen kompetanseplanlegging og rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle når det gjelder kompetansegivende studietilbud rettet mot forholdene i offentlig sektor. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke viktigheten av rollen til Samisk høgskole, både når det gjelder informasjon og bistand til å bygge opp tilbud i eksisterende studier. Ikke minst vil det være viktig at Samisk høgskole får muligheten til å etablere egne tilbud ved høgskolen. Disse medlemmer viser til at høgskolen kan utnytte infrastrukturen knyttet til de samiske språk- og kultursentrene i Norge, og at skolen også vil se på muligheten for nettbaserte løsninger. Disse medlemmer mener Samisk høgskole også kan påta seg oppdrag og ansvar for kompetanseheving når det gjelder å utvikle en mangelfull tolketjeneste, og vil peke på at Samisk høgskole selv ønsker å bygge opp et studieopplegg for tolking som en treårig utdanning som kan kombineres med språklige emner som samisk, norsk og engelsk med "flerkulturell forståelse", og med kunnskaper innen fagområder som helse- og sosialfag og jus.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Samisk høgskole kan bidra med mer kompetanse også for offentlig sektor, men vil understreke at bevilgningsnivå må stå i forhold til pålagte oppgaver. Flertallet er tilfreds med den sentrale rollen Samisk høgskole er tiltenkt gjennom stortingsmeldingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Samisk høgskole, som den eneste fullt ut samiskspråklige utdanningsinstitusjonen, har et særlig ansvar for samisk som vitenskapsspråk og for samisk lærerutdanning, og er en sentral institusjon for utviklingen av samisk språk. Høyskolen har også en viktig rolle i å formidle samisk språk og kultur, ikke minst overfor offentlig sektor.