Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske
og samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære
offentlige tjenestetilbudet.
Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige virksomheter
på alle nivåer når det gjelder å ivareta samiske hensyn i sin virksomhet.
Det innebærer at det må tas hensyn til samiskspråklige brukere av
tjenestene, og det innebærer at virksomheten må ha tilstrekkelig
samisk kulturkompetanse til å vite hvordan eget tjenestetilbud skal
innrettes for å ivareta samiske brukere av ulike tjenester og tilbud
på en god og likeverdig måte.
Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta samepolitiske
hensyn i utøvelsen av sin virksomhet. Omfanget av dette ansvaret
vil variere fra virksomhet til virksomhet, men alle må ha et bevisst
forhold til at disse hensyn skal ivaretas. Det krever systematisk
og planmessig tilnærming som må bygge på et kunnskapsgrunnlag om samiske
forhold av betydning for egen virksomhet.
Regjeringen ønsker å sette et større fokus på hvordan
samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk
uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan
ha trygghet for at deres behov imøtekommes.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd
med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole
kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet
mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og
omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning,
politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten mv.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen
med aktuelle departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå
dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig
for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng
bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen, mulighet
for etter- og videreutdanning, eventuelle muligheter for samarbeid
mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo, og den eksisterende
tolkeautorisasjonsordningen vurderes.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i
sine styringssignaler til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt
føringer for etatens oppfølging av samiske brukere. Departementet
vil på denne måten prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre
at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggingen
av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske tiltak. Departementet
vil bearbeide og videreformidle erfaringene til andre departementer.
Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av
nødmeldetjenesten også legge vekt på samiske brukeres behov for
å kunne gi nødmeldinger på eget språk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det
i dag er for liten kunnskap om samiske forhold innenfor offentlige
virksomheter. Flertallet vil gi uttrykk for at det
er viktig at arbeidsgivere med behov for samisk kompetanse legger
til rette for kompetanseutvikling gjennom egen kompetanseplanlegging
og rekruttering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Samisk høgskole
kan ha en sterkere rolle når det gjelder kompetansegivende studietilbud
rettet mot forholdene i offentlig sektor. Disse medlemmer vil
for øvrig påpeke viktigheten av rollen til Samisk høgskole, både
når det gjelder informasjon og bistand til å bygge opp tilbud i eksisterende
studier. Ikke minst vil det være viktig at Samisk høgskole får muligheten
til å etablere egne tilbud ved høgskolen. Disse medlemmer viser
til at høgskolen kan utnytte infrastrukturen knyttet til de samiske
språk- og kultursentrene i Norge, og at skolen også vil se på muligheten
for nettbaserte løsninger. Disse medlemmer mener
Samisk høgskole også kan påta seg oppdrag og ansvar for kompetanseheving
når det gjelder å utvikle en mangelfull tolketjeneste, og vil peke
på at Samisk høgskole selv ønsker å bygge opp et studieopplegg for tolking
som en treårig utdanning som kan kombineres med språklige emner
som samisk, norsk og engelsk med "flerkulturell forståelse", og med
kunnskaper innen fagområder som helse- og sosialfag og jus.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Samisk høgskole
kan bidra med mer kompetanse også for offentlig sektor, men vil
understreke at bevilgningsnivå må stå i forhold til pålagte oppgaver. Flertallet er
tilfreds med den sentrale rollen Samisk høgskole er tiltenkt gjennom
stortingsmeldingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Samisk høgskole, som den eneste fullt ut samiskspråklige utdanningsinstitusjonen, har
et særlig ansvar for samisk som vitenskapsspråk og for samisk lærerutdanning,
og er en sentral institusjon for utviklingen av samisk språk. Høyskolen
har også en viktig rolle i å formidle samisk språk og kultur, ikke
minst overfor offentlig sektor.