I forbindelse med komiteens behandling av proposisjonen
ga Stortingets presidentskap samtykke til å avgi to innstillinger
i saken, jf. Stortingets forretningsorden § 18 fjerde ledd. Én innstilling
som omhandlet situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og
én innstilling som omhandlet endringer i statsbudsjettet på kap.
600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet og 605 Arbeids- og velferdsetaten.
Bakgrunnen for delingen av behandlingen var
at det var viktig at det ble tilført nødvendige ressurser for å
få tilført økonomiske ressurser til Arbeids- og velferdsetaten så
raskt som mulig.
Stortinget behandlet 2. april 2009 St.prp. nr.
51 (2008–2009) om endringer i statsbudsjettet for 2009 under kap.
600 og 605. Forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten,
jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009). Stortinget bevilget her 710 mill.
kroner under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 1 Driftsutgifter
og 3 mill. kroner under kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Denne innstillingen vil derfor ta opp de forhold som
omhandler redegjørelsen om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen.
I forbindelse med behandling av proposisjonen avholdt
komiteen 15. april 2009 åpen høring. Foruten arbeids- og inkluderingsminister
Dag Terje Andersen og arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie deltok
følgende på høringen:
Næringslivets hovedorganisasjon
(NHO)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
NHO Service
Attføringsbedriftene i NHO Service
Fellesorganisasjonen (FO)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
KS
Norges Handikapforbund (NHF)
Unio
Gjennom vedtakene om organiseringen av arbeids-
og velferdsforvaltningen, NAV-reformen, og St.meld. nr. 9 (2006–2007)
Arbeid, velferd og inkludering har Stortinget lagt premissene for
arbeids- og velferdsforvaltningens organisering og virkemiddelapparatet.
Formålet er:
Flere i arbeid –
færre på stønad
Enklere for brukerne og tilpasset brukernes
behov
En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble
opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode med blant
annet NAV-reformen, pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner.
De organisatoriske endringene knyttet til etablering av Nav-kontorer
og etablering av forvaltningsenheter er gjennomført som planlagt. Nye
enheter er opprettet, et omfattende personalløp er gjennomført og
det er foretatt en betydelig opplæring i forbindelse med etablering
av Nav-kontorer. Samarbeidet med kommunene om opprettelse av Nav-kontorene
har gjennomgående vært godt. Arbeidet med å utvikle ny IKT-løsning
for pensjon er gjennomført i tråd med planene. Det samme gjelder
ansvaret for helserefusjoner, der forvaltningsansvaret ble flyttet
til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009.
Det har vært stilt krav om at arbeids- og velferdsforvaltningen
opprettholder en forsvarlig kvalitet både knyttet til ytelsesforvaltningen
og knyttet til oppfølging av brukeren gjennom reformperioden. Gjennomføringen
av reformen har i all hovedsak gått etter planen, men valg av organisering,
store omstillinger for de mange ansatte og nye oppgaver har hatt
innvirkning på etatens driftssituasjon. Særlig gjennom 2008 og inn
i 2009 har det vist seg at Arbeids- og velferdsetaten har fått for
dårlig måloppnåelse på sentrale områder. Utfordringer i etablering
av forvaltningsenheter og oppstart av Nav-kontorer har vært større
enn opprinnelig forventet.
Etatens mangelfulle måloppnåelse er primært knyttet
til følgende områder:
Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser
er kritisk for brukerne.
Når det gjelder opplæring, er det mange medarbeidere
som melder at den ikke er tilstrekkelig, gitt bredden i arbeidsoppgavene.
Det er avdekket avvik i fastsatte kvalitetskrav
til saksbehandlingen. Etaten står overfor utfordringer på flere
nivåer når det gjelder å sikre brukerne rett ytelse til rett tid.
Det har vært god måloppnåelse når det gjelder blant
annet kvalifiseringsprogrammet, gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene,
høy overgang til arbeid og oppfølging av arbeidssøkere.
Den kraftige nedgangen i norsk og internasjonal økonomi
har ført til en kraftig vekst i arbeidsledigheten. Dette har ført
til en klar økning i antall personer som vil trenge å få ytelser
eller oppfølging. Det kan også føre til behov for flere tiltaksplasser.
En vurdering av forventet sysselsettingsutvikling og behovene for
nye tiltaksplasser vil tas i en helhetlig gjennomgang av utsiktene
for norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett.
Tiltakene i proposisjonen kan deles i tre hovedgrupper:
Dette er tiltak for å redusere problemer for
brukerne som følge av lang saksbehandlingstid. Departementet legger
opp til følgende tiltak:
Innføringen av arbeidsavklaringspenger
og retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan utsettes til
1. mars 2010. Selv om rettighetsfestingen av arbeidsevnevurdering
er utsatt, forventer departementet at den metodikken tas i bruk der
det ligger til rette for dette. De endringer som er gjort i tiltaksregelverket
med virkning fra 1. januar 2009, og som gir etaten økt fleksibilitet i
bruken av tiltak og tjenester, påvirkes ikke av utsettelsen av arbeidsavklaringspenger.
Det gis fullmakt til Arbeids- og velferdsdirektoratet
om en forenklet saksbehandling for dagpenger i de tilfeller det
er fare for at saksbehandlingstiden blir for lang.
Perioden en kan motta tidsbegrenset uførestønad og
rehabiliteringspenger i påvente av vedtak om uførepensjon forlenges.
Dette er allerede gjort for attføringspenger.
Formålet her er å bidra til å redusere de negative effektene
omorganiseringen har hatt for brukerne og lette situasjonen i arbeids-
og velferdsforvaltningen. Sentrale tiltak er:
Gjennomgå rutiner
for grensesnitt mellom de ulike forvaltningsnivåene med sikte på
å foreta nødvendige forenklinger og forbedringer, herunder å vurdere
om det er områder der en bør justere på ansvarsdelingen mellom Nav-kontor og
forvaltningsenheter.
Iverksette et prosjekt med formål å avdekke
og fjerne ineffektive rutiner, og målrette og forenkle eksisterende
rutiner ved forvaltningsenhetene.
Styrke opplæringsaktiviteter som skal fylle
kompetansegapene på Nav-kontorene og i etaten for øvrig. Dette gjelder
både kompetansegap som følger av etableringene, nye oppgaver og økt
ledighet.
Etablere et uavhengig testmiljø for IKT-drift
for å separere drift og testing og dermed øke stabiliteten i IKT-systemene
for å sikre jevn saksproduksjon.
Legge til rette for effektive telefoniløsninger
og bedre elektroniske selvbetjeningsløsninger på nav.no.
Det vises til behandlingen av St.prp. nr. 51 (2008–2009)
om endringer i statsbudsjettet for 2009 under kap. 600 og 605, Forslag
om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten, jf. Innst.
S. nr. 190 (2008–2009) hvor dette er nærmere redegjort.
Formålet med de tiltak som gjennomføres og den økonomiske
styrkingen som foreslås i denne proposisjonen er å gi Arbeids- og
velferdsetaten et bedret handlingsrom til å kunne:
sikre rett ytelse
til rett tid
bidra til god oppfølging av brukerne i
tråd med NAV-reformens mål
bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer
for å sikre jevn saksproduksjon
gjøre etaten bedre i stand til å møte en
situasjon med økende arbeidsledighet
Regjeringens forslag om å styrke Arbeids- og velferdsetaten
vil blant annet bidra til bedre kapasitet ved Nav-kontorene.
Det vil bli stilt krav om at Arbeids- og velferdsdirektoratet
rapporterer både på oppfølging og effekt av de konkrete tiltakene,
samt at det redegjøres for hvordan ressursstyrkingen er benyttet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og
fra Venstre, André N. Skjelstad, understreker det kritisk
viktige i at den samlede Arbeids- og velferdsetaten fungerer tilfredsstillende
og innfrir de forventninger og krav Stortinget har stilt. Arbeids-
og velferdsetaten representerer kjernen i det norske velferdssamfunnet,
og mange hundre tusen menneskers hverdag er avhengig av at denne
etaten fungerer og leverer tjenester i tråd med vedtatte lover og
rettigheter.
Komiteen peker på at Arbeids-
og velferdsetaten helt siden etableringen 1. juli 2006 har vært under
kraftig omstilling, og det er et stort omstillingstrykk i etaten.
NAV-reformen har vist seg å være svært omfattende og kompleks med gjennomføring
av pensjonsreformen, utskillelse av helserefusjonsområde, opptrapping
og gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak og en betydelig opptrapping
av kvalifiseringsprogrammet. Våren og sommeren 2008 økte restansene
i Arbeids- og velferdsetaten sterkt, og parallelt økte tilbakemeldinger
fra brukerne om usikkerhet knyttet til om saker var mottatt og når
de i så fall ble behandlet. Komiteen viser til at
Arbeids- og inkluderingsdepartementet derfor sommeren 2008 samtykket
til omdisponering av inntil 40 mill. kroner for å styrke kapasiteten
til å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstider. Styrkingen
bidro til å redusere saksbehandlingstiden for noen ytelser i enkelte
fylker. Videre ble ytterligere styrking av Arbeids- og velferdsetatens
driftsutgifter med 60 mill. kroner foreslått og vedtatt for å unngå
at press i ytelsesforvaltningen skulle gå ut over brukeroppfølgingen
ved St.prp. nr. 87 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 19 (2008–2009).
I St.prp. nr. 37 (2008–2009) og Innst. S. nr.139 (2008–2009) ble
bevilgninger på til sammen 156 mill. kroner, tilsvarende om lag
320 midlertidige stillinger, vedtatt for å gjøre det mulig å forberede
etaten på et høyere ledighetsnivå enn det som var forutsatt i statsbudsjettet
for 2008, og begrense saksbehandlingstiden. Bevilgningen skulle
legge til rette for individuelt tilpassede tiltak og for en god
oppfølging av deltakerne på tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Stortingets vedtak om å bevilge 710 mill. kroner ekstra
til Arbeids- og velferdsetaten for 2009, for blant annet å sikre
videreføring av den styrkede bemanningen etaten hadde i 2008 også
gjennom 2009.
Komiteen påpeker at
Nav skal gi alle som har krav på ytelser og bistand, den hjelpen
de trenger og har krav på innenfor gitte tidsfrister. Effektivisering
og styrking av ytelsesforvaltningen og nedbygging av restanser er
svært viktig for Navs brukere og derfor svært viktig for Nav i inneværende
år. Etaten vil prioritere målet om rett ytelse til rett tid. Tiltakene
vil bidra til at Nav utbetaler ytelser som forventet og gir korrekt
og rask individuell veiledning. Komiteen vil samtidig
understreke at Navs ansvar for oppfølging av mennesker som trenger
bistand for å komme i arbeid eller sosialfaglig oppfølging, ikke
skal prioriteres ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at etatens bemanningsbehov fremover må vurderes fortløpende
og at etaten må bemannes slik at den kan utføre de oppgavene den
er satt til. Flertallet viser til Tjenestemannslovens
bestemmelser om fast tilsetting, og understreker betydningen av
at lovens bestemmelser legges til grunn ved valg av midlertidig
eller fast tilsetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter flere av
de forslag som fremmes i proposisjonen og mener at det nå omsider
tas nødvendige grep som kan bidra til å få NAV-reformen på skinnene
igjen. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at
mye hadde vært vunnet dersom tiltak var satt inn på et langt tidligere
tidspunkt, da arbeidsmarkedet var godt og det ytre presset på Nav
var mindre, fremfor at det handles først nå da Norge står ved innledningen
til den dypeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. Dette gjør etter disse
medlemmers oppfatning at det blir langt mer krevende å lykkes.
Komiteen vil innledningsvis
minne om at intensjonen med NAV-reformen var å sikre at brukere
med behov for sammensatte tjenester får en bedre og mer effektiv
bistand i arbeidsrettede prosesser, med sikte på mer varig deltakelse
i arbeidslivet.
Komiteen vil derfor understreke
at de utfordringene Nav står overfor, favner langt videre enn å
sikre rettidig behandling og utbetaling av ledighetstrygd eller
andre ytelser. Arbeidslinjen, flere i arbeid og færre på trygd,
har vært et førende premiss for den nasjonale politikken gjennom
flere år og skiftende regjeringer. Blant annet har dette stått sentralt
gjennom pensjonsreformen, omorganiseringer av etatene og arbeids- og
velferdsmeldingen. På tross av dette har antall varige uføre fortsatt
å øke, og antall personer i arbeidsfør alder som helt eller delvis
står utenfor arbeidsmarkedet, ligger nå på mellom 700 000 og 800 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, vil advare mot at problemene
og utfordringene knyttet til behandling og utbetaling av ulike typer
stønader fjerner fokuset bort fra arbeidslinjen, og at Nav gjennom
den dype nedgangskonjunkturen vi nå er inne i, i stadig større grad
blir en utbetalingssentral.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at de ekstraordinære
utfordringene for en god og effektiv drift av Nav har vært kjent
for Regjeringen, også før det ble offentlig oppmerksomhet vinteren
2009 omkring problemene med rettidig utbetaling av dagpenger. Det
vises i den sammenheng til brev fra Kristelig Folkepartis parlamentariske
leder til arbeids- og inkluderingsministeren om situasjonen i Nav,
av 9. oktober 2008, hvor behovet både for tilleggsbevilgninger og
mer grunnleggende organisatoriske grep ble tatt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens
tiltakspakke, som ble lagt fram 26. januar 2009, kun kompenserte
Nav for utgiftsøkning som følge av økt forventet tilstrømming av
ledige og flere arbeidsmarkedstiltak. Det gikk ytterligere to måneder
før det ble lagt fram forslag om økonomiske og organisatoriske tiltak
for å styrke Nav i St.prp. nr. 51 (2008–2009). Til sammenligning benyttet
Stortinget 13 dager på behandling av bevilgningsforslaget. Disse
medlemmer er imidlertid enig i at hastemomentet når det gjelder
å få avklart Navs økte driftsrammer tilsa en så rask behandling
av saken.
Disse medlemmer legger til grunn
at Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 51 (2008–2009)
var bygget på best mulig vurdering av det faktiske behovet for å
sikre kvaliteten på tjenestene brukerne får. Disse medlemmer forutsetter
at det foretas en ny vurdering av behovet i forbindelse med framleggelsen
av Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke viktigheten av at det iverksettes nødvendige tiltak
slik at man oppnår den effekt Stortinget forutsatte ved innføringen av
NAV-reformen. Dette har også vært begrunnelsen for at man har støttet
de tidligere tilleggsbevilgningene til etaten.
Disse medlemmer mener at den
akutte situasjonen Arbeids- og velferdsetaten har havnet i, skyldes
blant annet manglende internkontroll, sviktende planlegging og manglende
gjennomføring fra Regjeringens side.
Disse medlemmer viser videre
til at den akutte situasjonen har ført til at man på nytt har blitt
nødt til å vedta økte økonomiske rammer i form av tilleggsbevilgninger.
Komiteens medlem fra
Kristelig Folkeparti viser til brev fra Kristelig
Folkepartis stortingsgruppe til arbeids- og inkluderingsministeren
av 12. mars 2009, med konkrete forslag om tiltak for å bedre driftssituasjonen
for etaten og sikre en gjennomføring av NAV-reformen til beste for
brukerne.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at NAV-reformen er den største velferdsreformen i denne stortingsperioden. Dette
medlem viser til at Venstres Odd Einar Dørum sendte brev
til arbeids- og inkluderingsministeren 29. september 2008 for å
be om en avklaring om fristbrudd i Nav. Venstre ba da statsråden
om at fristbrudd burde føre til utbetaling. I tillegg har Venstre
ved en rekke anledninger både før og etter stilt spørsmål til statsråden
om situasjonen i Nav. Dette medlem er fortsatt negative
til at Regjeringen har valgt å utsette iverksettingen av tre forenklingsordninger
som er helt nødvendig for å få effekt av NAV-reformen. Det er Nav-kontorer
som fungerer godt og som har sett frem til å ta i bruk et lovverk
som vil øke kvaliteten på tjenestene og gjøre dem mer effektive.
Situasjonen om dagpengeutbetalingen skal nå være
under kontroll, men finanskrisen er ikke over og det gjenstår å
se hvordan arbeidsledigheten utvikler seg.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.1 som
gir et samlet bilde av Stortingets rammer for den organisatoriske
og den innholdsmessige delen av reformen.
Det vises her blant annet til Stortingets behandling
av:
St.meld. nr. 14 (2002–2003)
Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, jf. Innst. S.
nr. 189 (2002–2003)
St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids-
og velferdsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005)
Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) Om lov om arbeids- og
velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven), jf.
Innst. O. nr. 55 (2005–2006)
St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd
og inkludering, jf. Innst. S. nr. 148 (2006–2007)
Ot.prp. nr. 29 (2008–2009) Lov om endring
i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
(arbeids- og velferdsforvaltningsloven), jf. Innst. O. nr. 47 (2008–2009).
Det statlig-kommunale samarbeidet om etablering
og drift av det lokale Nav-kontoret er en forvaltningsmessig nyskaping
i Norge.
Det ble i 2006 inngått en endelig rammeavtale mellom
staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS. KS og departementet
møtes hvert halvår for å dele erfaringer og drøfte utfordringer
med hensyn til måloppnåelsen med reformen. Rammeavtalen gjelder
frem til 31. desember 2009.
I tillegg ble det 2. mai 2007 inngått en avtale mellom
KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om styrket samarbeid
mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner
og kommuner. Avtalen varer til 31. desember 2009.
I 2005 ble Ot.prp. nr. 96 (2004–2005) om lov
om interimsorganisering av ny arbeids- og velferdsetat fremmet.
Interimsorganisasjonens (NAV-interim) formål var å "planlegge og
forberede gjennomføringen av statlige oppgaver innenfor en ny arbeids-
og velferdsforvaltning". Da Arbeids- og velferdsetaten ble opprettet
1. juli 2006, opphørte fra samme dag NAV-interim, Aeat og trygdeetaten.
Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk i mars 2008
også utvidet mandat på det sosialpolitiske området, ved at ansvaret
for statlig oppfølging av blant annet økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram
mv. ble flyttet fra Sosial- og helsedirektoratet.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.3.1
for nærmere redegjørelse for NAV-interims arbeid.
Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra 1. juli
2006 ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av NAV-reformen
innen det statlige ansvarsområdet. Det har i de årlige budsjettproposisjonene
blitt redegjort for fremdrift i gjennomføringen av reformen og planer
for det kommende året.
Arbeids- og velferdsetaten har i samarbeid med kommunene
etablert Nav-kontor noe raskere enn planlagt, jf. St.prp. nr. 1
(2006–2007). Det har i 2007 og 2008 blitt etablert henholdsvis 121
og 147 Nav-kontor. Ved inngangen til 2009 gjenstod det å etablere
164 Nav-kontor. Pr. 17. mars 2009 er 327 Nav-kontor etablert. Totalt
planlegges det etablert 457 Nav-kontor, inkludert de 25 pilotkontorene
som ble etablert i 2006. På grunn av bygningsmessige forhold er
det klart at minimum 10 Nav-kontor først vil bli etablert i 2010.
Det har gjennomgående vært et godt samarbeid mellom
kommunene og etaten. KS og NAV-interim/Arbeids- og velferdsetaten
utarbeidet i 2006 en veileder for lokal samarbeidsavtale og en håndbok
for etablering av Nav-kontor. Veilederen har blitt oppdatert på
bakgrunn av erfaringer fra de etablerte kontorene.
De aller fleste Nav-kontorene legger flere tjenester
til Nav-kontorene enn minimumsløsningen. For de kontorene som var
etablert sommeren 2008 hadde 90 pst. av kontorene èn leder, og blant
disse var det igjen 73 pst. av lederne som var statlig ansatte.
Arbeids- og velferdsdirektoratet besluttet våren 2007
lokalisering av nye spesialenheter for forvaltning (forvaltningsenheter).
Nav-kontorene skal være arbeids- og velferdsforvaltningens kontaktpunkt
med brukerne, skjønnsmessige beslutninger tas lokalt, og forvaltningsenhetene fatter
vedtak om regelstyrte ytelser. Enhetene etableres fylkesvis og med
egne mer desentraliserte alternativer for fylker med spredt bosetting. Den
statlige bemanningen på de minste Nav-kontorene (tre eller færre
ansatte) skulle opprettholdes.
Formålet er å frigjøre tid i Nav-kontorene til
mer individuell veiledning og oppfølging, samt sikre økt kvalitet
og effektivitet i saksbehandlingen. Et premiss var at det for brukeren
ikke skulle oppstå nye koordineringsbehov mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter,
og at Nav-kontoret skulle være brukerens kontaktpunkt.
For alle ytelser utenom pensjon ble det besluttet fylkesvis
organisering av forvaltningsenhetene. Det ble lagt til rette for
fjernarbeidsplasser. Lokaliseringen ivaretok både distrikts- og
personalpolitiske hensyn. Modellen bygde på erfaringer fra både
trygdeetaten og Aetat med å samle oppgaver.
Arbeids– og velferdsdirektoratet har utarbeidet detaljerte
rammer for ansvars- og oppgavedeling mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene. Innen
det enkelte fylke har det vært rom for å tilpasse den konkrete arbeidsdelingen
ut ifra lokale forhold, og i mange fylker ble dette arbeidet dels gjort
før det forelå anbefalinger fra direktoratet. Dette skyldtes at
direktoratet var forsinket i arbeidet med å utarbeide rutiner og
anbefalinger, og at en del fylker derfor så seg nødt til å etablere midlertidige
rutiner.
For ytelser med krav til aktivitet har direktoratet i
hovedsak lagt følgende ansvars- og oppgavedeling til grunn:
Kravet mottas ved
personlig oppmøte eller pr. post på det lokale Nav-kontoret.
Bruker får informasjon/veiledning og avklaring knyttet
til saken på Nav-kontoret.
Nav-kontoret registrerer kravet inn i aktuelt
fagsystem (Arena og Infotrygd).
Nav-kontoret foretar en vurdering av brukers
arbeids- og funksjonsevne, herunder medisinske forhold for aktivitetsytelser
knyttet til helse. Vurderingene dokumenteres i aktuelt fagsystem.
Kravskjema og aktuelle dokumenter, samt
oppgave i fagsystem, oversendes til forvaltningsenheten for vurdering
av øvrige vilkår for ytelsen. Forvaltningsenheten fatter vedtak,
sender ut vedtaksbrev til bruker og foretar ev. beregning og utbetaling
til bruker.
Nav-kontoret har ansvaret for den videre
oppfølgingen av brukers aktivitet iht. oppfølgingsplan utarbeidet
av bruker og Nav-kontoret i fellesskap.
For ytelser uten aktivitetskrav har Nav-kontoret ansvaret
for mottak av dokumenter og veiledning av bruker. Informasjon videresendes
til forvaltningsenheten.
Det var ikke utviklet IKT-basert systemstøtte
for saksgangen mellom forvaltningsenhetene og lokalkontorene. Etaten
implementerer nå et støttesystem som sikrer etaten oversikt over
hvor saken er til behandling, men saksdokumentene må fortsatt overflyttes
mellom enhetene manuelt. Direktoratet arbeider med å få etablert
en løsning for elektronisk dokumenthåndtering.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
46 (2004–2005) ba Stortinget Regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser
til kompetansehevende tiltak og at det ble utarbeidet en plan for
samlet kompetanseutvikling i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen,
jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005).
De organisatoriske endringene som følge av NAV-reformen,
sammen med endringer i arbeidsmetoder og virkemidler i oppfølgingen
av St.meld. nr. 9 (2005–2006), medfører ny arbeidsdeling, nye oppgaver
og at tidligere innarbeidede rutiner må endres. Det har derfor vært behov
for å avklare bruk av eksisterende kompetanse og hva slags ny kompetanse
som må utvikles for å ivareta målene for reformen.
Arbeids- og velferdsetaten utformet i samarbeid med
KS og tidligere Sosial- og helsedirektoratet en kompetanseplan for
Nav-kontorene som tydeliggjør mål for kompetanse og hvilke tiltak
som tilbys fra sentralt hold for å nå disse målene, samt de ulike
aktørenes roller og ansvar.
Det har blitt gjennomført en omfattende opplæring
av de ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen.
I forbindelse med etableringen av Nav-kontor skal
det gjennomføres en kompetansekartlegging. Det er lederen på Nav-kontoret
som har ansvar for at alle medarbeidere får relevant og nødvendig
opplæring, og det gjøres lokale tilpasninger som skal sikre at innhold
og gjennomføring er tilpasset kontorets behov. Både statlige og
kommunalt ansatte medarbeidere gjennomgår opplæringen.
Rapporten "Utvikling og utfordringer i lokale Nav-kontor"
viser at i overkant av to av tre medarbeidere oppgir at de har fått
nye arbeidsoppgaver. En stor andel av de ansatte ved de nye kontorene
oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring til å mestre
nye oppgaver. Resultatene fra pilotkontorene tyder imidlertid på
at medarbeiderne over tid i større grad får dekket opplæringsbehovene.
Læring av kolleger i eget kontor og egentrening er den mest nyttige
opplæringen.
Også direktoratet rapporterer at arbeidet med
opplæring, tildeling av roller og oppgaver, samt få medarbeidere
fra tre kulturer og to styringslinjer til å fungere som et velfungerende
Nav-kontor har vært en mer omfattende oppgave enn forventet.
Det er utarbeidet samtalepakker og støtteverktøy til
bruk i arbeidet med kulturbygging. Å bygge en felles kultur på tvers
av tidligere etatsgrenser er imidlertid en tidkrevende prosess.
Departementet har igangsatt en utredning som skal
se på kompetansebehovet i arbeids- og velferdsforvaltningen på lengre
sikt sett i sammenheng med tilbudet fra universitets- og høyskolesektoren.
Resultater fra utredningen skal foreligge medio 2009.
Som følge av pensjonsreformen etableres det nye
IKT-løsninger for håndtering av pensjonsområdet som er organisert
i et eget program med en overordnet gjennomføringsstrategi i tre faser.
Organiseringen av arbeidet med pensjoner ble endret
fra 1. desember 2008 da det ble etablert fem spesialenheter.
For å konsentrere innsatsen i Nav-kontorene
om oppfølging for å komme i arbeid eller aktivitet skal refusjoner
knyttet til helsetjenester og pasienttransport flyttes ut av Arbeids-
og velferdsetaten.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse
av:
Det vises til behandlingen av St.prp. nr. 51 (2008–2009)
om endringer i statsbudsjettet for 2009 under kap. 600 og 605, Forslag
om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten, jf. Innst.
S. nr. 190 (2008–2009) hvor dette er nærmere redegjort.
Et overordnet mål ved gjennomgang og omlegging
av tiltak, tjenester og arbeidsmetoder tok utgangspunkt i de muligheter
NAV-reformen ga for en klarere og mer målrettet inkludering mot arbeid,
bedre tilpasning med hensyn til brukernes behov og en mer effektiv
arbeids- og velferdsforvaltning.
Bedre og mer målrettede arbeidsmetoder med sikte
på tidligere helhetlig avklaring av brukernes behov, utarbeiding
av eventuelle planer for aktiviteter og tjenester/tiltak i større
grad basert på individuelle behov og brukermedvirkning, skal være
grunnleggende. Et tilpasset tiltaksregelverk skal i større grad
kunne brukes overfor et bredere spekter av brukere. Forenkling av forvaltningen
av ytelser til inntektssikring skal frigjøre ressurser til bedre
individuell oppfølging.
Omleggingene i virkemidlene er eller er i ferd med
å gjennomføres på en rekke områder. Dette krever opplæring av de
ansatte, utvikling av støttesystemer (IKT) og gjennomføring med
de tilpasninger som kreves underveis. På kort sikt medfører den
økte satsingen økte kostnader. På lengre sikt bør resultatet være
flere i arbeid, noe som har store positive virkninger for den enkelte og
for samfunnet.
Arbeids- og velferdsetaten har startet med en gradvis
innføring av arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. De arbeidsrettede
tiltak og tjenester fornyes og videreutvikles. Ny forskrift om arbeidsrettede
tiltak ble iverksatt fra 2009. Virkemidlene skal benyttes ut fra
den enkeltes behov for å komme i arbeid. Kvalifiseringsprogram ble
etablert i 2007 og er fortsatt i utvikling. Stortinget har vedtatt
å innføre arbeidsavklaringspenger som vil erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger
og tidsbegrenset uførestønad. I tråd med sykefraværutvalgets rapport
ble det i mars 2007 lovfestet en forsterket oppfølging av sykmeldte.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.4 for nærmere
redegjørelse av kvalifiseringsprogrammet, arbeidsavklaringspenger
og arbeidsevnevurderinger, endringer i tiltaksregelverket samt sykefraværsoppfølging.
I forbindelse med opprettelsen av den nye arbeids-
og velferdsforvaltningen ble det igangsatt arbeid med utvikling
av et nytt styringssystem. Målet med arbeidet var å etablere et
helhetlig og gjennomgående styrings- og rapporteringssystem for
sosialtjenesten og den statlige arbeids- og velferdsetaten, jf.
St.prp. nr. 46 (2004–2005) og Innst. S. nr. 198 (2004–2005).
Systemet skal sikre at den samlede arbeids-
og velferdsforvaltningen opptrer i samsvar med formålet for arbeids-
og velferdspolitikken, holder seg innenfor de vedtatte lover og
budsjettmessige rammer og overholder de krav og føringer som er
nedfelt i Statens økonomiregelverk. Det skal også bidra til å sikre
at Arbeids- og velferdsetaten realiserer departementets mål og resultatkrav,
på en effektiv måte.
I reformperioden er det en betydelig styringsutfordring
å sikre at etatens løpende oppgaver ivaretas, samtidig som det gjennomføres
store omstillinger og utviklingsoppgaver i forbindelse med NAV-reformen,
Pensjonsreformen og utskillelsen av helserefusjonsområdet fra Arbeids-
og velferdsetaten.
Det er utarbeidet egne retningslinjer for styringsdialog
og kontakt mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Retningslinjene bidrar også til å tydeliggjøre rolle- og ansvarsdelingen
mellom departement og direktorat.
Departementet har hatt en svært tett oppfølging av
Arbeids- og velferdsetaten og reformaktivitetene, tettere enn det
som er vanlig i styringen av statlige virksomheter.
Det gjennomføres tre ulike møteserier knyttet
til styringsdialogen. Kontaktmøter mellom politisk ledelse og Arbeids-
og velferdsdirektoratet avholdes normalt hvert halvår. Fra høsten
2008 ble det innført månedlige møter. Etatsstyringsmøter avholdes
hvert tertial. Særmøter holdes om særskilte problemstillinger. Under gjennomføringen
av NAV-reformen har det vært hyppige særmøter om NAV-reformen og
Pensjonsreformen. I tillegg har man informasjonsutveksling gjennom
ulike kanaler, etter behov.
Det har også vært benyttet eksterne kvalitetssikrere
for å bistå departementet i den samlede oppfølgingen av etatens
planlegging og gjennomføring av reformene. På basis av etatens egen
rapportering, supplert med kvalitetssikreres vurderinger, har fremdrift
og veivalg i reformarbeidet blitt drøftet.
Det er i tillegg etablert system for risikostyring
i Arbeids- og velferdsetaten.
Departementet har vektlagt at styring av den
kommunale delen av Nav-kontorene skal skje innenfor rammen av det
partnerskapet mellom stat og kommune som reformen etablerte, og
rammeavtalen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS,
jf. St.prp. nr. 46 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 47 (2005–2006).
Ved iverksettelsen av NAV-reformen ble styringssignaler
til Nav-kontor gitt i tre separate styringslinjer:
Styringsrelasjoner
mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten,
Styringsrelasjoner mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet/Sosial-
og helsedirektoratet/fylkesmannen og kommune/Nav-kontor,
Styringsrelasjonen som omfatter forholdet
mellom kommunestyret og Nav-kontor.
Samordning av styringssignaler var derfor en
utfordring.
Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok 10. mars
2008 ansvaret for de oppgavene som tidligere Sosial- og helsedirektoratet
utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. St.prp. nr.
59 (2007–2008).
Ansvars- og oppgaveoverføringen innebar en samling
av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde
knyttet til sosial-, velferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett
direktorat. Formålet var å bidra til bedre koordinering av statlige
styringssignaler og å styrke gjennomføringen av kompetansehevende og
andre tiltak på lokalt nivå. Styrket koordinering på statlig nivå
skal også bidra til gjennomføringen av NAV-reformen generelt og kvalifiseringsprogrammet
for utsatte grupper spesielt.
Det er lagt opp til en omfattende forskningsbasert
evaluering av NAV-reformen som omfatter både en følgeevaluering
med sikte på å kunne gjøre justeringer underveis i gjennomføringen
av reformen, og en evaluering av effekter i forhold til reformens
hovedmål.
Evalueringen består av syv moduler. Mesteparten
av forskningsresultatene som til nå er publisert, dreier seg om
planleggingen av prosessen som ledet frem til etableringen av en ny
arbeids- og velferdsforvaltning og den tidlige gjennomføringsfasen
(modul 1: Velferdsmodell, styringssystem).
Det er videre publisert en rapport under modul
2: Det lokale Nav-kontor, to rapporter under modul 3: Lokal iverksetting,
og en rapport under modul 6: Brukererfaringer.
Det er gjennomført en undersøkelse i 2007 av Nav-kontorene
som ble etablert høsten 2006 (pilotkontorene) og en oppfølgingsundersøkelse gjennomført
høsten 2008 av disse kontorene og et tilsvarende antall nye Nav-kontor
som ble etablert høsten 2007.
Datagrunnlaget for analysene av Nav-kontorene (modul
3) er begrenset og bygger på et fåtall enheter og må derfor tolkes
med forsiktighet.
Kartleggingen av de lokale avtalene pr. utgangen av
september 2008 viser at kommunene/Nav-kontoret har benyttet sin
lokale valgfrihet til å vektlegge et bredere tjenestespekter enn
det som ligger i minimumsløsningen. De fleste kommuner har også
lagt inn rusbehandling og boligvirkemidler i kontoret. Gjeldsrådgivning
og flyktningtjenester er lagt inn av 50–60 pst. av kommunene.
Undersøkelsene viser store variasjoner hva gjelder
valg av modell for integrering av de tidligere tre tjenesteområdene.
Særlig gjelder dette organisering av kompetanse og strategier for
hvordan endringsprosessen skal gjennomføres. Den modellen som velges
når kontoret etableres, tilpasses ofte underveis. God ledelse synes
å være viktig for å få til gode endrings- og utviklingsprosesser
lokalt.
Undersøkelsen av pilotkontorene to år etter
etableringen (høst 2008) viser en positiv utvikling på de fleste
områder som ble kartlagt (internt samarbeid, arbeidsflyt, kvalitet
på løsninger for brukerne, utvikling av kontorer i tråd med NAV-reformens
visjon og mål), men det er variasjoner mellom kontorene. Enkelte
av kontorene sliter og skårer systematisk lavere enn de andre. Disse kontorene
opplever også i større grad økt sykefravær og turnover som en belastning.
De mener i større grad at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring
i forhold til kontorer som lykkes.
Ansatte ved de nye kontorene som ble etablert høsten
2007, oppgir at de i relativt begrenset grad har vært involvert
i organiseringen av kontoret og i utviklingen av arbeidsprosesser,
i den fysiske utformingen av kontoret og i utviklingen av arbeidsmåter
for møte med brukerne.
Kontorene har et stort forbedringspotensial
når det gjelder arbeidsflyt og saksbehandlingstid.
Det fremgår ellers at flertallet av de kontoransatte
ser på organiseringen av forvaltningsenhetene som en betydelig utfordring,
men mange oppfatter dette som overgangsproblemer og tror forholdene
vil bli bedre etter hvert.
Generelt har de ansatte ved Nav-kontorene, ordførere
og rådmenn som er intervjuet, fortsatt stor tro på reformen. Samarbeidet
lokalt går bra, til tross for en krevende organisasjonsmodell med to
styringslinjer.
Undersøkelsen av brukererfaringer gjennomført våren
2008 viser med få unntak at det ikke er vesentlig målbare forskjeller
i dette for Nav-kontor sammenlignet med steder som ennå ikke har
etablert slike kontorer. En del brukere rapporterte imidlertid å
ha mindre muligheter til å legge frem sin sak anonymt på lokale
Nav-kontor, sammenlignet med steder der det ennå ikke er etablert
felles kontor – en problemstilling som etaten som følge av dette
har tatt tak i. En annen forskjell er at de som mottar rehabiliteringspenger,
får økt kontakt der det er Nav-kontor enn der det ikke er felles
kontor.
Komiteen viser til
at det i gjennomføringen av NAV-reformen har vært behov for flere
justeringer underveis, både på bevilgningssiden og når det gjelder
mandatet til Arbeids- og velferdsetaten. Dette var også noe Stortinget
la til rette for da reformen ble vedtatt i 2005, jf. Innst. S. nr.
98 (2004–2005). Arbeidet med å slå sammen arbeids- og trygdeetaten
til en felles etat, samt inngåelse av samarbeidsavtaler med de kommunale
sosialtjenestene, har avdekket store organisatoriske utfordringer.
I arbeidet for å nå reformens formål og intensjon har man stadig sett
nye områder med endringsbehov, som har bidratt til å forsinke reformens
mer brukerrettede orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at dagens reformmodell ble til etter
at et flertall i Stortinget først hadde forkastet en opprinnelig
modell med mindre omstillingsutfordringer, fremmet gjennom St.meld. nr.
14 (2002–2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.
Årsaken til at det i utgangspunktet ikke ble fremmet forslag om
en velferdsreform med sammenslåing av Aetat og trygdeetaten til
en felles arbeids- og velferdsetat, var en rekke advarsler om at
en sammenslåing av så store, komplekse etater ville medføre enorme utfordringer,
jf. Innst. S. nr. 189 (2002–2003). Disse medlemmer mener
derfor at når et samlet storting vedtok NAV-reformen i 2005, så
var man kjent med flere av de problemstillingene som man i gjennomføringsfasen
har vært nødt til å håndtere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at Arbeids- og velferdsetaten har bidratt til rekordhøy sysselsetting
ved høyt gjennomsnittsnivå på plasser både for ordinære tiltak og yrkeshemmede
i årene 2006, 2007 og 2008, og allerede i 2008 var det om lag 5 400
søkere til kvalifiseringsprogrammet. Flertallet vil
påpeke at andel med overgang til arbeid var høyere i 2008 og 2007,
både for ordinære arbeidssøkere, for innvandrere og for yrkeshemmede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en samlet sosialkomité påpekte i forbindelse
med Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004–2005) om ny arbeids-
og velferdsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005):
"Komiteen mener at målet om bedre arbeidsretting
av arbeids- og velferdsforvaltningen er en vesentlig del av denne
reformen, og komiteen ber Regjeringen påse at forholdene legges
best mulig til rette for at den nye etaten gjøres i stand til å
ta raske grep i arbeidsmarkedspolitikken, når forholdene tilsier
det. Det betyr at komiteen forventer en organisering som ikke er
til hinder for rask omstillingsevne, og at Stortinget og Regjeringen
på den måten vil fortsette å ha et godt arbeidsmarkedspolitisk verktøy."
Disse medlemmer har videre merket
seg at en samlet sosialkomitè også påpekte:
"… Å skulle slå sammen to statlige etater med til dels
ulik kultur, målsetting og styringsverktøy stiller derfor store
krav både til planlegging og gjennomføring. Det må derfor fra første
dag settes inn betydelige ressurser på felles kompetanseheving og
felles kulturbygging for å sikre at de to statlige etatene faktisk
blir èn ny etat. Komiteen vil særlig peke på behovet for å opparbeide
en brei og sammensatt kompetanse i den felles førstelinjen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser videre til St.prp. nr. 1 (2006–2007)
Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 for Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
hvor Regjeringen uttalte:
"Formålet med å legge saksområder til spesialenheter
er:
Bedre kvalitet i
vedtak for tjenesteyting som følge av kortere saksbehandlingstid,
høyere kvalitet i vedtak/informasjon og likebehandling
Å frigjøre personalressurser som kan nyttes
til økt oppfølging og veiledning overfor brukere med omfattende
bistandsbehov.
At Nav – kontoret kan konsentrere seg om veilednings-
og oppfølgingstjenester som krever direkte møte med brukerne."
Disse medlemmer konstaterer at
man så langt ikke har klart å lykkes med å nå disse formålene ved
etablering av forvaltningsenheter, og konstaterer at utfordringene
har vært størst i Oslo og Hordaland.
Disse medlemmer mener det kan
stilles spørsmål om Regjeringen i den daglige kontroll og oppfølging
har evnet å få til en organisering som ikke er til hinder for rask
omstillingsevne. Det vises også til en rekke møter med tillitsvalgte
og Nav-ansatte som disse medlemmer har hatt, hvor
det har blitt påpekt at mange ansatte er blitt satt til oppgaver
de ikke har kompetanse og forutsetninger for å løse.
Disse medlemmer mener det også
er naturlig å stille spørsmål om Regjeringen og Arbeids- og velferdsetaten
har vært gode nok i planleggingen og gjennomføring av reformen for
å sikre en brei og sammensatt kompetanse i førstelinjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at i lys av
dette er det viktig å peke på at man ifra 2005 og ut første halvår
i 2008 hadde en sterk nedgang i arbeidsledigheten. Den positive
utviklingen i arbeidsmarkedet i denne perioden, som gjorde presset
på etaten mindre, bidro til at gjennomføringen av NAV-reformen har
hatt gode forutsetninger for å lykkes. Likevel må disse medlemmer konstatere
at de første årene med NAV-reform ikke har lyktes i å hjelpe personer
med sammensatte behov fra stønad og trygd ut i arbeid.
Komiteen registrerer
at det i proposisjonen legges opp til forenkling i prosedyrene og
oppgavefordelingen mellom de enkelte Nav-kontor og forvaltningsenhetene,
slik at enkle saker kan behandles i førstelinjen.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår en gjennomgang av rutiner for grensesnitt mellom de ulike
forvaltningsnivåene med sikte på å foreta nødvendige forenklinger
og forbedringer. Komiteen er enig i nødvendigheten
av at samhandlingen mellom forvaltningsenhet og Nav-kontor klargjøres,
og at det varsles at nasjonale grensesnitt for arbeidsdeling i etaten
settes i verk. Komiteen understreker at formålet
med etablering av forvaltningsenheter er å frigi mer tid i Nav-kontorene
til individuell veiledning og oppfølging. Komiteen understreker
at forvaltningskontorene ikke er overordnet Nav-kontoret ved behandling
av ytelser, men inngår i en helhet hvor Nav-kontoret og forvaltningsenhetene
har ulike oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at årsaken
til dette er behovet for raskere saksbehandling, ettersom etableringen
av forvaltningsenheter har bidratt til mer byråkrati og flere restanser. Disse
medlemmer støtter dette, men det er samtidig grunn til å
påpeke at utviklingen i kjølvannet av at det er opprettet forvaltningsenheter,
ikke har vært i samsvar med intensjonen i reformen. Når en alt i 2008
ble oppmerksom på problemene med innfasing av forvaltningsenheter
og den negative virkning dette har hatt for mange brukere, burde Regjeringen
og Arbeids- og velferdsetaten grepet inn tidligere. Både for gjennomføringen av
reformen og ikke minst med hensyn til alle dem som rammes av fristoverskridelser
i sine saker, har sen inngripen bidratt til at flere mennesker er
skjøvet ut i en vanskelig situasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at innføringen av arbeidsavklaringspenger og retten til arbeidsevnevurdering
og aktivitetsplan utsettes til 1. mars 2010. Flertallet er
enig i at en slik utsettelse er fornuftig for å sikre at Arbeids-
og velferdsetaten er klar til å håndtere dette. Flertallet vil
presisere at dette er en sentral og viktig del av NAV-reformen. Flertallet viser
til at det kun er retten til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan
som utsettes, og at de Nav-kontorer som er klare for det å tilby
brukere en slik vurdering og bruke de tiltak som ligger i denne delen
av reformen, kan gå i gang med dette uavhengig av utsettelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positiv til at
Arbeids- og velferdsetaten nå har kommet i gang med å innfase Kvalifisieringsprogrammet,
og at flere av dem som tidligere ikke har hatt noe aktivitetstilbud,
i dag får en ny sjanse. Det registreres likevel at dette er det
eneste innholdsmessige grepet som så langt er gjort direkte overfor
brukerne. Disse medlemmer viser til at omleggingen
til arbeidsavklaringspenger utsettes til 1. mars 2010, og med det
også den rettighetsbaserte planen for individuell oppfølging. Disse
medlemmer registrerer at flere brukerorganisasjoner er sterkt kritiske
til dette.
Komiteen viser til
at det legges opp til en omfattende forskningsbasert evaluering
av gjennomføringen av NAV-reformen, og er positiv til dette. For
at reformen skal lykkes, og at brukerne skal få bedre velferdstjenester
og mer individuell oppfølging, er det helt avgjørende at det fortløpende
gjøres evalueringer og at det settes inn tiltak tidlig når problemer
avdekkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne sammenheng
be Regjeringen sørge for at det etableres forsknings- og evalueringsprosjekter
på Arbeids- og velferdsetatens arbeidsformidling, som måler overgang fra
trygd til arbeid, både når det gjelder ulike velferdsordninger og
sett i forhold til hvorvidt man er i arbeid etter 1 år, 3 år og
5 år.
Komiteen viser til
det arbeidet som allerede er igangsatt som en del av oppfølgingen
av St.meld. nr. 9 (2006–2007) for å finne gode kriterier for resultatmåling. Komiteen viser
også til den pågående evalueringen av NAV-reformen, herunder evalueringen
av utvalgte Nav-kontor i regi av Arbeidsforskningsinstituttet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre konstaterer at hovedutfordringen i Nav nå er
de med sammensatte behov, de svakeste brukerne.
Disse medlemmer viser til at
både brukere og Nav-ansatte rapporterer om at det sosialfaglige arbeidet
blir nedprioritert, og dermed går det utover de svakeste. Dette
arbeidet må styrkes. Det viktigste med NAV-reformen må være at brukerne
opplever det som enkelt å få tilgang til tjenestene, og at kompetansen
kan komme så nær brukeren som mulig.
De negative brukererfaringene og fokuset på
organisering og problemer er urovekkende. Det trengs en dyktig førstelinjetjeneste
som tar vare på folk.
Disse medlemmer peker på at arbeidstiltak
i regi av Nav skal ut på anbud som følge av en regelendring. Dette
fører til at Nav-ansatte bruker mye tid på enda mer byråkrati, noe
som er uheldig tidsmessig og rammer brukerne. Disse medlemmer ønsker
gode arbeidsmarkedstiltak og valgmuligheter for den enkelte for
å finne det mest egnede tiltaket. Det er imidlertid viktig at det
er det offentlige som skal ivareta ansvaret for den enkelte bruker,
og at bare selve tiltaket kan utføres av private.
Disse medlemmer peker videre
på at Nav skal håndtere kompliserte regelverk, og særlig er situasjonen
for de med sammensatte behov vanskelig. Køene øker, og det sitter
mange som må vente i Nav i opp til 16 måneder, før de får en avklaring.
Dette er fullstendig ødeleggende for de som er i ferd med å falle
ut av arbeidsmarkedet, eller ikke kommer seg videre fordi Nav ikke får
tatt avgjørelser.
Det er tendenser til at flere blir satt på trygd
som både har ønske om, og er i stand til å være i arbeid. Norge
har allerede svært mange på uføretrygd som er i arbeidsfør alder,
og det er tragisk om dette rammer enda flere unge når de på grunn av
manglende kapasitet i Nav blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet.
Arbeids- og velferdsforvaltningen forvalter
over 40 ulike ytelsesordninger, og rundt 2,8 millioner personer
mottar hvert år en tjeneste eller ytelse. I gjennomsnitt behandles
400 000 saker i måneden. Forvaltningen har et betydelig ansvar for
oppfølging av mennesker i en vanskelig livssituasjon.
Utviklingen på arbeidsmarkedet og tilgangen
av personer på helserelaterte ytelser har særlig stor betydning
for etatens ressursbruk, både med hensyn til ytelsesforvaltningen
og brukeroppfølgingen.
Den registrerte ledigheten var i gjennomsnitt
for 2008 på kun 1,7 pst. av arbeidsstyrken. Ved utgangen av februar
2009 var ledigheten på 67 400 personer, en økning på vel 60 pst.
fra februar 2008 som utgjør 2,7 pst. av arbeidsstyrken. En betydelig
del av økningen i helt og delvis ledige har kommet gjennom økning
i antall permitterte. Ved utgangen av februar var antall permitterte 12 600.
Det forventes i gjennomsnitt 80 000, eller 3,1 pst.,
registrert ledige i 2009. Dette tilsvarer om lag 4 pst. ledighet
i 2009 basert på metoden som brukes i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse
(AKU). Anslaget tar hensyn til virkningen av Regjeringens tiltakspakker.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 vil det bli
foretatt en ny og samlet vurdering av utsiktene for norsk økonomi,
herunder ledighetsutviklingen.
Ved utgangen av 2008 var det i underkant av 571 000
personer på helserelaterte ytelser i folketrygden (mot 559 568 i
2007 og 559 486 i 2006). Økningen skyldes i hovedsak antallet med
sykepenger (i overkant av 8 000 personer) og en økning i antallet
med uføreytelser (i underkant av 6 000 personer). Det har vært en
nedgang i antallet med attføringspenger i samme periode (om lag
2 500 personer). Målt som andel av befolkningen i alderen 18–67
år er andelen som mottar en helserelatert ytelse fra folketrygden, på
i underkant av 19 pst. Det totale sykefraværet økte fra 6,8 pst.
fra 3. kvartal 2006 og 2007 til 6,9 pst. 3. kvartal 2008.
Forvaltningen har i tillegg ansvar for mottakere av
økonomisk sosialhjelp og mottakere av kvalifiseringsprogram. Sist
oppdaterte statistikk på antall sosialhjelpsmottakere er fra 2007
og viser et fall sammenlignet med situasjonen året før. Om lag 45 600
personer mottok sosialhjelp i seks måneder eller mer i 2007, mot
50 700 året før.
Antall personer som mottar alderspensjon fra folketrygden,
har økt fra 634 200 ved utgangen av 2006 til 642 800 ved utgangen
av 2008.
I en periode med lav ledighet og stor etterspørsel har
overgangen til arbeid vært relativt høy for flere arbeidssøkergrupper.
Andel med avgang til arbeid var i 2008 høyere enn for 2007, både
for ordinære arbeidssøkere, innvandrere og yrkeshemmede. Etaten
lå over resultatkravene på henholdsvis 70, 65 og 50 pst.
For langtidsarbeidssøkere var utviklingen mindre
positiv i 2008, spesielt i 2. halvår. Andelen med avgang til arbeid
er totalt 64 pst. i 2008, noe som er 3 prosentpoeng lavere enn i
2007.
En samleindikator som viser overgang til arbeid for
personer som har hatt avgang fra ordningene rehabiliteringspenger,
tidsbegrenset uførestønad, varig uførepensjon og yrkeshemmede i
løpet av et tertial, er etablert. Fra 1. tertial 2007 til 1. tertial
2008 viser stabilitet, med om lag 40 pst. overgang til arbeid. I
de nordligste fylker har det vært en økning.
God kontakt med virksomheter og bedrifter er
en forutsetning for at etaten skal nå sine mål. Det tilbys selvbetjeningstjenester
på nav.no, hvor arbeidsgivere selv kan utlyse ledige stillinger
eller søke etter arbeidskraft i etatens arbeidssøkerbase. Andel
tilmeldte stillinger som registreres av arbeidsgiver på nav.no,
utgjorde 72 pst. i gjennomsnitt i 2008, en økning på 4 prosentpoeng
fra 2007. Det gis rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som melder
ledige stillinger til Nav-kontorene. Andelen stillinger meldt til
Nav lokalt med tilvisning var 81 pst. i 2008, en reduksjon på 2
prosentpoeng fra 2007.
Antall bedrifter som trenger bistand i forbindelse med
nedbemanning eller permitteringer, har økt betydelig i 3. tertial
2008 og ventes å fortsette i 2009. Det finnes ingen oppdatert statistikk
her, men det er så langt mange positive tilbakemeldinger på etatens
arbeid mot virksomheter i slike situasjoner.
Resultatet fra brukerundersøkelsen blant arbeidsgivere
våren 2008 viser at 75 pst. av er fornøyd med etatens service totalt
sett.
En tett og systematisk oppfølging fra etatens
side kan bidra til å forebygge og redusere langtidsledighet, og
til raskere overgang til arbeid. Andelen ordinære arbeidssøkere
som har fått oppfølging de siste tre måneder, var i 2007 og i 1.
halvår 2008 relativt stabil på i overkant av 75 pst. I takt med
en økende andel registrerte arbeidssøkere fra høsten 2008 falt andelen
noe, men er fortsatt relativt høy i januar og februar 2009 på om
lag 75 pst.
Nivået på oppfølging av arbeidssøkere i alderen 20–24
år har over tid ligget lavere enn målkravene, og måloppnåelsen ble
svekket i 2008. Andelen med oppfølging i denne aldersgruppen var
kun 58 pst. i 2008, noe som er 10 prosentpoeng lavere enn i 2007.
De svake resultatene skyldes at denne aldersgruppen i mindre grad
møter opp til samtaler ved Nav-kontoret. Mange i denne aldersgruppen
mottar ikke statlige ytelser og sanksjonsmulighetene er derfor begrensede.
For å styrke de unges tilbud har Regjeringen
fra 2009 innført en tiltaksgaranti hvor unge mellom 20–24 år, som
har vært ledig de siste tre måneder eller lenger, skal sikres et
tilbud om arbeidsmarkedstiltak.
Årstall | Planlagt gjennomførte
tiltaksplasser
(gjennomsnittlig tiltaksnivå) | Gjennomførte tiltaksplasser | Prosentvis avvik |
| Ordinære (Ord.) | Yrkeshemmede (Yh.) | Ord. | Yh. | Ord. | Yh. |
2006 | 12 000 | 26 800 | 11 150 | 26 500 | -7 | -1 |
2007 | 11 300 | 28 000 | 11 000 | 28 200 | -2,7 | -1 |
2008 | 11 450 | 28 200 | Totalt 40 000 | Totalt 0,9 |
Arbeidsgiver og arbeidstaker skal i samarbeid utarbeide
oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøter på arbeidsplassen. Det
skal avholdes dialogmøter i regi av Arbeids- og velferdsetaten senest
innen seks måneders sykmelding.
I 3. tertial 2008 ble det avholdt dialogmøter
i regi av etaten for 31 pst. i målgruppen (andel sykmeldte som passerer
26 uker og som ikke har unntak). Målingen er gjort uavhengig av
når i sykmeldingsperioden møtene er avholdt, og en del møter ble
avholdt etter 26 uker. I januar 2009 var andelen økt til 48 pst.,
hvorav 64 pst. var innen 26 uker.
Statistikk over registrerte oppfølgingsplaner
og avholdte dialogmøter i regi av arbeidsgiver viser at arbeidsgivers
oppfølging også har et stort forbedringspotensial.
Ordningen med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykmeldte ("Raskere tilbake") ble betydelig trappet opp i løpet
av 2008. Størstedelen henvises til behandlingstjenester ved regionale
helseforetak. Ved utgangen av 2008 var totalt antall henviste personer
til ordningen om lag 39 600, herav om lag 6 600 til Arbeids- og
velferdsetatens tjenester; avklaring, oppfølging og arbeidsrettet
rehabilitering.
Som en del av "Raskere tilbake"-satsingen ble ny
sykmeldingsblankett innført fra 1. september 2008. Det er ennå for
tidlig å si noe om effekten av ny sykmeldingsblankett for utviklingen
i sykefraværet.
Utviklingen innenfor sykepenger, rehabiliteringspenger,
attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon henger
nøye sammen. Hvert år er det et betydelig antall personer som har
brukt opp sine sykepengerettigheter og som har overgang fra sykepenger
til andre helserelaterte ytelser.
Pr. 31. desember 2008 var det 47 200 mottakere av
rehabiliteringspenger. Dette er en svak økning siden 2006. Det var
54 300 mottakere av attføringspenger i 2008 som er om lag 10 000 færre
enn i 2006.
Det har vært en betydelig økning i antall personer
på tidsbegrenset uførestønad, fra 30 300 i 2006 til 43 300 pr. 30. november
2008. Tallene over antall personer på uførepensjon har vært relativt
stabile fra 2006 til 2008. Pr. 30. november 2008 var det 296 000
personer på uførepensjon, noe som tilsvarer om lag 11 pst. av befolkningen
i yrkesaktiv alder.
Etaten rapporterer også på overgang mellom ulike
helserelaterte ytelser, og her er det ikke vesentlige endringer
i perioden fra 2006 til 2008.
Statistikk og indikatorer for å måle etatens
oppfølging av personer på helserelaterte ytelser er mangelfull.
Etaten prioriterer nå utviklingen av statistikk og indikatorer knyttet
til arbeidsavklaringspenger som vil erstatte rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
I kostnadsberegningene som ble lagt til grunn
for bevilgningen til dekning av kommunenes merkostnader knyttet
til kvalifiseringsprogrammet, ble det lagt til grunn at antall deltakere
ville være om lag 5 400 ved utgangen av 2008.
Rapporteringene i 1. halvår 2008 viste at gjennomføringen
av programmet gikk noe saktere enn det som ble lagt til grunn. I
2. halvår økte aktiviteten betydelig. I løpet av 2008 ble det mottatt
5 280 søknader om deltakelse. Antall deltakere ved utgangen av året
var 4 130. I tillegg kommer 175 gjennomførte program. Ved utgangen
av januar 2009 var det 4 380 deltakere i programmet. Det er beregningsteknisk
lagt til grunn at det skal være om lag 8 850 deltakere i programmet
ved utgangen av 2009.
Antall betjente brukere ved hjelpemiddelsentralene
har holdt seg på om lag 152 000 personer. Måloppnåelsen på hjelpemiddelområdet
har vært forholdsvis stabil i perioden. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for hjelpemidler til dagliglivet har gått noe ned. Reparasjonstid
har holdt seg stabil over tid. Omgjøringsprosenten i klagesaker
som behandles i Nav Klage og anke og i Trygderetten, er også relativt
stabil.
Fra våren 2007 har antall restanser økt fra
i underkant av 130 000 saker til om lag 185 000 i januar 2009. Økningen
forekom hovedsakelig i perioden fra mars til september 2008, og
var særlig sterk våren 2008 etter etableringen av forvaltningsenheter.
Antallet saker over ytre grense har økt tilsvarende fra om lag 7 000
saker våren 2007 til i underkant av 20 000 i januar 2009. I tillegg
har innføringen av ny pensjonsløsning medført at antallet ubehandlede
pensjonssaker har økt. Etaten klarer fortsatt å utbetale nye pensjonssøknader
til rett tid.
For å øke saksbehandlingskapasiteten med sikte på
å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden ble driftsbevilgning
styrket sommeren og høsten 2008. I tillegg ble det gjort en rekke interne
grep i etaten for å få opp effektiviteten i ytelsesforvaltningen.
Det førte til at det ble en bedring i restanseutviklingen i september,
oktober og november 2008. Saker over ytre grense ble også redusert
i samme tidsperiode. Den positive utviklingen med restansenedbygging
snudde imidlertid igjen i desember 2008 og januar 2009. Dette skyldtes
dels produksjonssetting av det nye pensjonssystemet med en nødvendig fjortendagers
stans i behandlingen av noen ytelser i desember, og dels ustabile
IKT-systemer. I samme periode har det også vært en betydelig økt
tilstrømning av arbeidssøkere til Nav-kontorene.
Tall fra februar viser igjen en nedgang i antall restanser
(-5 pst.) og saker over ytre grense (-3 pst.), noe som skyldes at
det har vært en bedre datastabilitet i februar, og klar prioritering
av ytelsesforvaltningen.
I de fleste fylker er det uføreytelser, sykepenger, barnetrygd
og foreldrepenger som utgjør de fleste restansene, men det er også
utfordringer på andre ytelser, for eksempel ytelser til enslige forsørgere.
| Des. 06 | Des. 07 | Des. 08 |
Barnebidrag | 6 830 | 7 591 | 10 287 |
Barnetrygd | 5 575 | 9 103 | 14 982 |
Foreldrepenger | 5 725 | 8 048 | 12 338 |
Rehabiliteringspenger | 6 011 | 7 226 | 10 358 |
Sykepenger | 7 923 | 11 328 | 18 906 |
Uføreytelser | 18 576 | 20 935 | 26 799 |
Andre ytelser | 75 860 | 74 937 | 85 950 |
Alle ytelser | 126 500 | 139 168 | 179 620 |
Oslo har flest restanser både i antall og pr.
innbygger. Finnmark har også et høyt antall restanser pr. innbygger.
Sør-Trøndelag er fylket med færrest restanser pr. innbygger. Restansene
knyttet til barnetrygd skyldes i hovedsak utenlandssaker.
Situasjonen med økende arbeidsledighet har ført til
at etaten i en periode også har hatt betydelige restanser på behandling
av krav om dagpenger. I september 2008 var det registrert 42 000
helt arbeidsledige. Ved utgangen av februar 2009 er det steget til
67 400. I februar 2009 mottok i gjennomsnitt nær 50 pst. av registrert
helt ledige dagpenger. Antall søknader om dagpenger har dermed økt
betraktelig fra september i fjor.
Målet er at 80 pst. av søknadene skal anvises
innen 21 dager. I både 2006, 2007 og 2008 ble resultatkravet innfridd
for landet som helhet. Men innenfor dagpengeområdet var det svikt
i måloppnåelsen i enkelte fylker mot slutten av 2008. Særlig gjaldt
dette Oslo og Hordaland. Statistikk for januar og februar 2009 viser
en synkende måloppnåelse for utbetaling av dagpenger innen 21 dager
(fra 73 pst. til 60 pst.). Etaten har forsterket kapasiteten i dagpengeforvaltningen. Direktoratet
opplyser at en nå oppfyller fastsatte målkrav i alle fylker. Rask
utbetaling av dagpenger vil ha et sterkt fokus gjennom hele 2009.
I forbindelse med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten
gjennomførte tidligere Aetat og trygdeetaten en felles brukerundersøkelse
våren 2006 (nullpunktundersøkelse). Den første brukerundersøkelsen
i Arbeids- og velferdsetaten ble gjennomført i perioden fra februar
til april 2008.
68 pst. av Arbeids- og velferdsetatens brukere
sa seg fornøyd med servicen. For de fleste brukergruppene hadde
andelen fornøyde falt noe siden 2006. Minst fornøyde med servicen
i 2008 var yrkeshemmede, mottakere av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset
uførestønad (60 pst. fornøyde) Alderspensjonister, mottakere av helsetjenester
og familieytelser var de mest fornøyde i 2008 (80 pst. fornøyd).
Når det gjaldt informasjon, var yrkeshemmede, mottakere
av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad minst fornøyde.
Kun om lag halvparten i denne gruppen mente de hadde fått den informasjonen
de hadde behov for.
Tilgjengelighet via telefon var i 2008 betydelig dårligere,
55 pst. var fornøyde med ventetiden i 2008, mot 71 pst. i 2006.
Det var imidlertid store fylkesvise variasjoner i 2008. Kun 60 pst.
som oppsøkte Nav lokalt, var fornøyde med ventetiden for å få kontakt
med rett person. I 2008 oppga 76 pst. at de ble møtt med respekt
når de henvendte seg til Nav lokalt, som innebar små endringer fra
undersøkelsen i 2006. Av de personene som oppga at de hadde vært
inne til samtale med saksbehandler/veileder, var 80 pst. enig i
at denne la vekt på hva en hadde å si, og 77 pst. var enig i at
saksbehandler/veileder var interessert i å finne gode løsninger
for dem. Disse funnene var ikke svært forskjellig fra undersøkelsen
i 2006.
Resultatene fra brukerundersøkelsen fanger ikke opp
den kritikken som har vært rettet mot Arbeids- og velferdsetaten
i 2. halvår 2008 og begynnelsen av 2009. Det gjennomføres nå en
ny brukerundersøkelse. Direktoratet rapporterer at foreløpige funn
indikerer at resultatene denne gangen vil være svakere enn ved forrige
måling. De endelige resultatene vil foreligge i løpet av våren 2009.
Brukermedvirkning ivaretas gjennom brukerutvalg,
som ble opprettet samtidig med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.6.2 for nærmere redegjørelse
av direktoratets brukerutvalg, de lokale brukerutvalg i Arbeids-
og velferdsetaten, samt brukerutvalg knyttet til fylkenes hjelpemiddelsentraler.
Etaten arbeider kontinuerlig med å bedre informasjonen
som gis til bruker.
Med innføringen av arbeidsevnevurderinger er brukermedvirkning
satt i system og gjort til en integrert del i etatens saksbehandlings-
og beslutningsprosess.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.6.3
hvor det blir redegjort nærmere for nav.no.
Brukerundersøkelsen viser at tilgjengelighet
via telefoni har blitt betydelig dårligere etter etableringen av
Arbeids- og velferdsetaten.
Tilgjengelighetene har vært stabil de siste månedene
til tross for en betydelig økning i antall anrop. Det har vært en
25 pst. økning fra november 2008 til januar 2009. Kundesentrene
har hatt en jevn forbedring fra våren/sommeren 2008 og har siden
da hatt stabil resultatoppnåelse. Nav lokalt har siden høsten 2008
hatt en jevnt økende tilgjengelighet i tjenesten tross betydelig
økt etterspørsel om informasjon over telefon.
Utviklingen i sykefraværet har økt noe fra 2007 til
2008. Medarbeiderundersøkelsen viser en negativ utvikling på spørsmålet
om de ansatte føler at de har nødvendige ressurser til å mestre sine
arbeidsoppgaver. Det rapporteres om at manglende tilgang på tilpasset
verktøy og for lite tid og rom for opplæring, kombinert med frustrerte
brukere, gir en stressende arbeidshverdag. Dette gjelder særlig
for ansatte som har direkte kontakt med brukerne.
Komiteen viser til
at St.prp. nr. 51 (2008–2009) kommer som følge av en kritisk situasjon i
Nav, som har fått økt offentlig oppmerksomhet som følge av stigende
arbeidsledighet f.o.m. høsten 2008. Våren 2008 kom rapporter om
økende fristoverskridelser i Navs saksbehandling. Komiteen er
bekymret over situasjonen i Nav, og mener derfor det er viktig at
det nå settes inn nødvendige tiltak for å bedre situasjonen, både for
brukere og ansatte.
Oppmerksomheten om utfordringen i Nav har i hovedsak
vært rettet mot fristoverskridelser med hensyn til ytelsesforvaltningen. Komiteen er kjent
med at Nav har hatt vanskeligheter med å innfri saksbehandlingsfrister
innenfor 13 av 17 velferdsordninger, hvilket ikke er akseptabelt. Basert
på tall fra proposisjonens side 26 konstaterer komiteen at
det har vært en sterk reell og prosentvis økning i restansene i
Nav i perioden 2006–2008:
Oversikt over ikke ferdigbehandlede
saker (restanser), sentrale stønadsområder og totalt for etaten
Stønadsområde | Des.
2006 | Des.
2007 | 2006-
2007 | Des.
2008 | 2007–
2008 | 2006–
2008 | Prosentvis
2006–2008 |
Barnebidrag | 6 830 | 7 591 | + 761 | 10 287 | + 2 696 | + 3 457 | + 50,6 % |
Barnetrygd | 5 575 | 9 103 | + 3 528 | 14 982 | + 5 879 | + 9 407 | + 169 % |
Foreldrepenger | 5 725 | 8 048 | + 2 323 | 12 338 | + 3 790 | + 6 113 | + 116 % |
Rehabiliteringspenger | 6 011 | 7 226 | + 1 215 | 10 358 | + 3 132 | + 4 347 | + 72 % |
Sykepenger | 7 923 | 11 328 | + 3 405 | 18 906 | + 7 578 | + 10 983 | + 139 % |
Uføreytelser | 18 576 | 20 935 | + 2 359 | 26 799 | + 5 864 | + 8 223 | + 44 % |
Andre ytelser | 75 860 | 74 937 | - 923 | 85 950 | + 11 013 | + 10 090 | + 13,3 % |
Alle ytelser | 126 500 | 139 168 | + 12 668 | 179 620 | + 39 952 | + 52 620 | + 41,6 % |
Tallgrunnlag: St.prp. nr. 51 (2008–2009)
Komiteen viser til at det innenfor
det Regjeringen omtaler som sentrale stønadsområder, har vært en
økning i restanser på hele 41,6 pst. i perioden 2006–2008. Særlig
innen sykepengeområdet er økningen kritisk, da dette rammer mennesker
i en veldig sårbar situasjon, men også innen det en forventer skal
være uproblematiske områder som barnetrygd og foreldrepenger er restansesituasjonen
alvorlig. Som det fremkommer i tabellen, er det særlig i perioden
2007–2008 den sterke økningen kommer. Av i alt 52 620 nye restanser
i perioden 2006–2008 kommer hele 39 952 nye tilfeller i siste halvdel
av perioden.
Komiteen registrerer også med
stor bekymring at såkalte ytre grense-saker er sterkt økende. Bare
i løpet av ett år har antallet saker hvor Nav overskrider sine egne
fastsatte grenser for forsvarlig behandling økt fra 7 000 til 20 000,
en økning som tilsvarer 186 pst.
Komiteen viser for øvrig til
sine forslag og merknader i forbindelse med behandlingen av Representantforslag
nr. 8:52 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Martin Engeset
og Jan Tore Sanner om å la private bemanningsselskaper avlaste Nav
i arbeidsformidlingen til arbeidsledige og å la attførings- og vekstbedrifter avlaste
Nav i arbeidsevneavklaringen til yrkeshemmede, jf. Innst. S. nr.
214 (2008–2009), samt til Representantforslag nr. 8:56 (2008–2009)
fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy
og Bjørg Tørresdal om å forsterke brukerrettigheter ved søknader
om trygdeytelser, jf. Innst. S. nr. 215 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning
at det er vanskelig å se hvordan en slik økning har kunnet utvikle seg
på så mange områder og i en så kritisk retning, uten at dette er
tatt tak i på et tidligere tidspunkt.
Komiteen mener det
er riktig at det nå foreslås tiltak for å bygge ned restansene,
gjennom opprettholdelse av stillinger i Nav og forenkling av saksbehandlingen,
men er skeptisk til om dette er tilstrekkelig til å håndtere sterk
pågang av nye arbeidsledige i tiden fremover, samt utfordringen
med mange langtidsledige som også kommer som resultat av et trangt
arbeidsmarked.
Komiteen mener det er nødvendig
å peke på at alt før problemene i Nav som behandles i denne proposisjonen
kom til overflaten, var det flere symptomer på en etat som ikke
lyktes i å følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger om flere
mennesker fra trygd til arbeid, og en enklere og mer brukerorientert
forvaltning:
Sykefraværet har
i perioden fra 2005 og frem til i dag holdt seg stabilt høyt, til
tross for at det er bevilget mer penger til oppfølging av sykmeldte.
I en periode med meget gunstig utvikling
i arbeidsmarkedet har arbeidsledigheten vært mer enn halvert i forhold
til de 90 000 som var arbeidsledige i 2005, samtidig som antallet yrkeshemmede
bare har vært marginalt redusert, fra 90 000 i 2005 til 83 000 i
2008.
Inkluderingen av mennesker med nedsatt
funksjonsevne i arbeidslivet går sakte.
Fra flere av høringsinstansene vektlegges det
i den åpne høringen 15. april 2009 at proposisjonen sier altfor
lite om hvordan disse utfordringene skal bedres i tiden fremover. Sykmeldingstallene
vitner om at et snart åtteårig IA-samarbeid har betydelige problemer
med å innfri målsettingene, til tross for at det fra enkeltbedrifter
rapporteres om god effekt av det bedriftsinitierte IA-arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med bekymring
på at arbeidsmarkedstiltakene overfor yrkeshemmede er under press,
med en reduksjon i andelen på tiltak fra 70 pst. i januar 2008,
til 64 pst. i januar 2009. Dette er en utvikling som ikke lar seg
forklare av sesongvariasjoner, og er ellers en utvikling som ser
ut til å være uendret i hele første kvartal av 2009. Disse
medlemmer viser til at bransjeforeningen Attføringsbedriftene
i komiteens åpne høring ga opplysninger om ledig kapasitet og mulighet
til å gjennomføre 6 000 flere tiltaksplasser på en måneds varsel.
Når arbeidsledigheten øker, er det etter disse medlemmers mening
helt avgjørende at Regjeringen følger opp dette og utnytter den
kapasiteten som finnes, slik at det planlagte tiltaksnivået for
2009 kommer opp på det nivået som Stortinget vedtok i St.prp. nr.
1 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009). Resultatet av
at det ikke gjøres mer på dette feltet i dag, vil være at det vil
være enda flere langtidsledige om et halvt år, med de negative konsekvenser
det har for mennesker, som familier som rammes av ledighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
merknad ovenfor om nedgangen fra januar 2008 til januar 2009 i andelen
personer med nedsatt arbeidsevne som er i tiltak. Flertallet er
innforstått med at når antall nye personer som registreres som yrkeshemmede
arbeidssøkere øker, vil nødvendigvis andelen personer i avklarings-
og søknadsfase øke, med reduksjon i andel personer i etablerte tiltak.
Over tid må det imidlertid være et viktig mål at ikke andelen personer som
er i aktive, arbeidsrettede tiltak går ned, mens andelen som venter
på tiltak, øker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Arbeids-
og velferdsetaten står overfor en svært kritisk situasjon som har vært
preget av lang saksbehandlingstid, samt at mange ikke har fått utbetalt
sine rettmessige ytelser i tide. Denne kritikken nådde toppen i januar
d.å., da det fremkom at arbeidsledige i Oslo risikerte å vente i
inntil to måneder før man kunne få sine dagpenger. Hordaland og
Oslo er de fylkene hvor Nav opplever mest problemer og utfordringer
når det gjelder å få utbetalt rettmessige ytelser til rett tid.
Disse medlemmer registrerer at
proposisjonen ikke belyser de store utfordringene i nevnte fylker
eller hvorfor disse fylkene har større utfordringer og problemer
enn hva som er tilfellet for de øvrige fylkene. Arbeids- og velferdsdirektoratets
database "A-Info" opplyser imidlertid at det er 837 ansatte i Nav
Rogaland, mot 1 373 i Oslo, og at begge fylkene behandlet rundt
1 850 søknader om dagpenger pr. januar d.å. I Rogaland ble 94 pst.
av søknadene om dagpenger behandlet innen 21 dager, mens i Oslo var
tallet helt nede i 30 pst.
Disse medlemmer mener situasjonen
i Nav Oslo viser at manglende bemanning ikke gir noen god forklaring
på problemene, utfordringene kan like gjerne skyldes feilaktig og
ineffektiv organisering.
Rogaland er det fylket med nest lavest bemanning
per innbygger. Samtidig har Rogaland mye utenlandsk arbeidskraft.
Ifølge oppslag i Aftenposten 26. februar 2009 arbeider 12 000 polske arbeidstakere
i fylket.
Disse medlemmer har med interesse
merket seg uttalelsene til Bjørn Sæstad, fylkesdirektør for Nav
i Rogaland, jf. oppslag i Aftenposten 26. februar 2009, hvor han
uttaler:
"Vi var tidlig ute i fjor høst og forutså økende
arbeidsledighet i kjølvannet av finanskrisen. Dette gjorde at vi
kom kjapt i gang med løsninger."
og han uttaler videre:
"Vi har flyttet Nav-ansatte direkte ut til Ermaet
i Sauda og Hydro slik at utbetaling av dagpenger samt omstillings-
og arbeidsmarkedstiltak kan skje så effektivt som mulig i store,
ensartede grupper med arbeidssøkende. Dette har vist seg å være
et utrolig bra tiltak. Det ville være langt mer ressurskrevende
for oss hvis disse oppsøkte sitt lokale Nav-kontor hver for seg."
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at det skulle gå så lang tid før Nav Oslo begynte
å arbeide etter tilnærmet mal som Rogaland. Dette tyder på at det
har vært for dårlig kompetanseflyt mellom fylkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til oppslag i NRK den 26. februar
2009, hvor det fremkommer at konsulentselskapet Ernst & Young
i fjor hjalp Nav i gjennomføringen av en intern evaluering av flere
Nav-kontor. Evalueringen avdekket at hele 70 pst. av sykepengesakene
i Oslo hvor det ikke er fattet vedtak, ikke er med i de offisielle
tallene. Rapporten konkluderer med at de registrerte restansene
når det gjelder sykepenger utgjør 31 pst. av alle restansene. Videre
viser evalueringen at de offisielle tallene bare måler de saker
som er lagt i ventemapper, mens flertallet av sakene er ubehandlede
og dermed ikke registrerte saker.
Disse medlemmer registrerer at
leder i NTL Nav Oslo, Dagfinn Vestby, uttaler til NRK den 26. februar
2009:
"Jeg synes det er betenkelig at jeg som tillitsvalgt,
får denne informasjonen fra media og ikke fra fylkesledelsen. Den
endelige rapporten fra Ernst & Young er aldri blitt presentert
for de tillitsvalgte."
Disse medlemmer deler denne betenkeligheten.
Det vises videre til Aftenposten 17. mars 2009, hvor det fremkommer
at Arbeids- og velferdsetaten lider under manglende internkontroll
og at dette har medført blant annet at sykepenger utbetales uten
tilstrekkelig dokumentasjon. Barnebidrag gis uten nok data om mor
eller fars inntekt. Enslige forsørgere får støtte uten kontroll
av sivil status og inntekt. Arbeids- og velferdsetaten forvalter
pensjoner og ytelser for betydelige beløp, og etablering og etterlevelse
av rutiner for internkontroll er derfor en grunnleggende forutsetning
for å sikre at brukerne skal få rett ytelse til rett tid slik de lovmessig
har krav på. Gode rutiner for internkontroll er også viktig for
å redusere risikoen for misligheter og feil i etatens regnskap.
Disse medlemmer har merket seg
at Riksrevisjonen i revisjonen over flere år har pekt på svak systemstøtte
og manglende etterlevelse av rutiner for saksbehandling og utbetaling.
I Dokument nr. 1 (2008–2009) Riksrapport om den årlige revisjon
og kontroll for budsjettåret 2007, stilles det spørsmål om hvorvidt
tiltakene departementet viser til, er tilstrekkelige for å etablere fungerende
internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten. Sporbarhet i departementets
styring av underliggende virksomheter er en grunnleggende forutsetning
for offentlighetens innsyn og etterfølgende kontroll av gjennomføringen
av Stortingets vedtak og forutsetninger.
Disse medlemmer registrerer at
Riksrevisjonen, jf. Dokument nr. 1 (2008–2009) Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2007, har pekt
på at det fremdeles er svakheter i sporbarheten, og at det er vanskelig
å spore sammenheng mellom budsjettproposisjonen og departementets
tildelingsbrev til underliggende virksomheter.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument nr. 1 (2008–2009), også påpeker,
sitat:
"Etaten har
store utfordringer med å innhente oppfølgingsplaner, dokumentasjon
fra dialogmøte 1 og gjennomføring av dialogmøte 2.
Etaten verken purrer eller sanksjonerer
mot arbeidsgivere som ikke utarbeider oppfølgingsplaner eller gjennomfører
dialogmøter.
Det mangler oppfølgingsplaner i 72 pst.
av de kontrollerte sakene for tidsbegrenset uførestønad.
Flere kontorer har bevisst nedprioritert
oppfølging av brukere som mottar tidsbegrenset uførestønad."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det fra departementets side ikke er stilt krav til
innholdet og kvaliteten i oppfølgingsarbeidet.
Disse medlemmer mener derfor
det kan stilles spørsmål ved om departementets styring er tilstrekkelig
til å sikre gjennomføring av Stortingets forutsetning om bedre oppfølging
på kort og lang sikt, både under reformperioden og etter at reformen
er gjennomført. Dette mener disse medlemmer er en
av mange viktige forutsetninger for å realisere intensjonen i NAV-reformen.
Disse medlemmer ser videre alvorlig
på at departementet ikke har sikret at Arbeids- og velferdsetaten
gjennomfører lovpålagt oppfølging av brukere som mottar helserelaterte
ytelser.
Disse medlemmer har merket seg
at det i proposisjonen foreslås å styrke Arbeids- og inkluderingsdepartementet
med 3 mill. kroner for å styrke departementets kontroll og oppfølging
av Arbeids- og velferdsetaten.
Disse medlemmer ser svært alvorlig
på etatens manglende internkontroll har derfor støttet den økte
bevilgningen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Disse medlemmer forventer derfor
at den økte bevilgningen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet
vil resultere i en snarlig forbedring i etatens rutiner for saksbehandling, oppfølging
av brukere, utbetaling av ytelser, og ikke minst at departementet
foretar en tett oppfølging overfor etaten slik at det innen sommeren
2009 etableres en tilfredsstillende og fungerende internkontroll.
Disse medlemmer registrerer at
departementet heller ikke i denne proposisjonen har kommet med en
konkret redegjørelse for sine egne ambisjoner og mål på kort og
lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innslag
i NRK den 16. februar 2009, hvor det fremkommer ifølge en Fafo-rapport
at Nav bruker om lag 2 mrd. kroner på eksterne konsulenter, samtidig
som flere ansatte fortviler over dårlig arbeidsforhold. I forbindelse med
innslaget uttaler Fafo-forsker Svein Erik Moen:
"Så mange konsulenter kan være uheldige for kompetanseutviklingen
på lang sikt."
og videre:
"Stadig utskiftninger i arbeidsstokken gir liten kontinuitet
og påvirker arbeidsmiljøet, og man kan også risikere å få løsninger
som ikke passer."
Ifølge undersøkelsen Fafo har utført, topper
Nav konsulentutgiftene i de statlige virksomhetene som er undersøkt.
Rapporten peker spesielt på at mange ansatte opplever at kompetanseoverføringen
har vært fraværende.
Disse medlemmer mener en altfor
utstrakt bruk av konsulenttjenester kan føre til store konsekvenser
når de eksterne konsulentene forlater etaten, og ingen står klare
til å videreutvikle eller drifte prosjektet videre. I rapportens
konklusjon blir det pekt på at for omfattende bruk av konsulenter
på lang sikt kan utgjøre en trussel mot etatens læringsevne.
Disse medlemmer viser til forbundsleder
i NTL, Turid Lilleheies, uttalelse i tidsskriftet Aktuell den 24. februar
2009:
"Konsulentfirmaer var førende når organisasjonsstrukturen
ble lagt i Nav. De utformet og iverksatte reformen. I noen Nav-enheter
satt konsulentfirmaer i direktørstillinger i iverksettingsfasen.
Med omfattende prosjektorganisering ble de tilsattes organisasjoner
i all hovedsak kun orientert, mens mange beslutningsarenaer var
skjulte.
Nav-reformen påvirker alle ledd og arbeidsområder
i Nav. Det ble sagt at man skulle klare å ivareta alle brukere i
reformprosessen. Dette er åpenbart ikke gjort godt nok. Det snakkes
nå innad i etaten om at man tok for lett på den viktige og komplekse
forvaltningen av folketrygdytelsene."
videre:
"NTL har påpekt manglende statlig styring av reformen.
Det har vært altfor stor bruk av konsulenter …"
og videre
"… Organiseringen med oppsplitting av enheter tapper
kompetanse og fører til inneffektivitet i saksbehandlingen."
Disse medlemmer har i likhet
med NTL vært svært kritisk til den omfattende bruken av konsulenttjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at man har vært svært kritisk til den utstrakte bruken
av konsulenttjenester, og viser til at Fremskrittspartiets kutt
i bevilgningene til Nav i sitt alternative statsbudsjett for 2008
og 2009, i hovedsak er rettet inn mot kjøp av konsulenttjenester.
Arbeids- og velferdsetaten har betydelige utfordringer
i måloppnåelsen på flere viktige områder. Samtidig viser måloppnåelsen
på mange områder knyttet til reformene og den ordinære driften seg
å være god. De organisatoriske endringene er gjennomført som planlagt.
Nye enheter er opprettet, og et omfattende personalløp er gjennomført.
Det er områder der etaten og forvaltningen ikke har
hatt store utfordringer knyttet til måloppnåelse i 2007 og 2008.
Dette gjelder blant annet kvalifiseringsprogrammet, gjennomføring
av arbeidsmarkedstiltakene, høy overgang til arbeid og oppfølging
av arbeidssøkere, samt hjelpemiddelområdet.
Utfordringene er nå primært knyttet til følgende områder:
Svak måloppnåelse på disse områdene skyldes flere
forhold. Etaten har gjennomført et krevende reformløp. Selv om dette
i stor grad har gått etter planen, har valg av organisering, endringer og
nye oppgaver hatt innvirkning på etatens driftssituasjon. Etaten
har også dratt med seg utfordringer fra tidligere etater, og et
endret arbeidsmarked har medført større belastning på en allerede
presset etat.
De organisatoriske endringene har betydd ny
arbeidsdeling, nye oppgaver og at tidligere innarbeidede rutiner
måtte endres. Utfordringene som har ligget i etableringen av forvaltningsenheter og
det behov fylkene har hatt for bistand med å iverksette ny arbeidsdeling,
har vært større enn forventet.
Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser
er kritisk for brukerne. Dette kan ha bidratt til at flere må søke
om økonomisk sosialhjelp i påvente av de statlige ytelsene.
For mange har det å komme i kontakt med etaten og
å få korrekt informasjon vist seg vanskelig. Dårlig tilgjengelighet
på telefon har ført til at mange møter opp på Nav-kontorene for
å få svar på selv enkle henvendelser. Dette er unødig ressurskrevende.
Det er nødvendig med gode IKT-systemer. Etaten
drifter i dag systemer som har sitt utspring i tidligere Aetat og
trygdeetaten, i tillegg til at den kommunale delen av Nav-kontoret
har egne nettverk. Det vil være behov for å utvikle og implementere
en mer fullverdig og integrert IKT-løsning.
Ved etablering av forvaltningsenhetene var det ikke
utviklet IKT-basert systemstøtte for saksgangen mellom forvaltningsenhetene
og lokalkontorene. Etaten implementerer nå et støttesystem som skal
gi oversikt over hvor saken ligger til behandling, men saksdokumentene må
fortsatt overflyttes mellom enhetene manuelt.
Økt tidsbruk for å håndtere henvendelser om
livsoppholdsytelser reduserer samtidig muligheten til å styrke oppfølgingen
av brukerne. Oppfølgingen av personer på de helserelaterte ytelsene var
svak før reformperioden, noe Riksrevisjonen påpekte i sin revisjon
for budsjettåret 2005. Etaten har heller ikke klart å følge opp
rehabiliteringspengemottakere eller mottakere av tidsbegrenset uførestønad
etter intensjonen, noe Riksrevisjonen kritiserte i sin revisjon
for budsjettåret 2007. Det er imidlertid ikke grunnlag for å konkludere
at oppfølgingen av disse gruppene er blitt svekket sammenlignet
med hva som var tilfellet før etableringen av Arbeids- og velferdsetaten
1. juli 2006.
Resultatene knyttet til sykefraværsoppfølgingen ved
utgangen av 2008 er på et langt lavere nivå enn de politiske forventningene
og etatens egne målsettinger. Etaten har hatt utfordringer på området
siden regelverksendringene ble innført. Det påpekes at det nye regimet
innebærer at sykmeldte får mer og tettere oppfølging enn tidligere.
Medarbeiderne i etaten har i betydelig grad
fått endret sin hverdag med den nye reformen. Det er lagt vekt på
at de ansatte skal bli tilført kompetanse tilpasset ny organisering
og oppgaveløsning. Likevel er det mange medarbeidere som melder
om at opplæringen ikke er tilstrekkelig.
Erfaringer fra etablerte Nav-kontor viser et hovedskille
mellom kontor som velger en full integrering mellom de tidligere
tjenesteområdene, og de som opprettholder en viss spesialisering.
I en tidlig fase har enkelte kontorer valgt en løsning hvor medarbeiderne
skal kunne arbeide innenfor alle fagområder -generalistmodell. Dette har
bidratt til at mange har opplevd at de ikke strekker til i jobben.
Nav-kontorene står fritt til å velge organisering innenfor
de rammer som følger av arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Direktoratet
anbefaler imidlertid at Nav-kontorene utarbeider klare rollebeskrivelser
for medarbeiderne, hvor innhold, ansvar og kompetansekrav er klart
definert. Direktoratet har videre pekt på at generalistmodellen
er en svært krevende form for organisering, og anbefaler derfor
at Nav-kontorene legger andre prinsipper til grunn for organiseringen.
Det anbefales isteden at det velges en samarbeidsmodell, der bruker
skal oppleve en samordnet service, men der den enkelte medarbeider
ikke nødvendigvis dekker alle virkemidler, tjenester og ordninger.
Det påpekes at innslaget av generalistmodellen vil være større i små
kontorer og at 200 av Nav-kontorene vil ha fire eller færre statlig
ansatte.
Økende tilstrømning av arbeidssøkere, økende restanser
samt frustrerte brukere bidrar til ytterligere press på de ansatte.
Mange ansatte mener at læring av kolleger og egentrening er den
mest nyttige form for opplæring. Etaten rapporterer at en vil vektlegge
mer praksisnær opplæring både i forvaltningsenheter og ved Nav-kontor.
Samarbeidet med kommunene rundt etablering og
drift av Nav-kontorene går bra. Det er isolert sett kompliserende
at Nav-kontorene må forholde seg til både en statlig og en kommunal
styringslinje. De fleste Nav-kontor har en felles leder. Samordningsutfordringene
er antakelig større der det er todelt ledelse. Det vil derfor bli viktig
å innhente erfaringer om eventuelle effekter av valg av ledelsesmodell
for kontorenes måloppnåelse.
Det er avdekket avvik fra fastsatte kvalitetskrav til
saksbehandlingen i etaten. Etaten står overfor utfordringer på flere
nivåer når det gjelder å sikre brukerne rett ytelse til rett tid.
Det er blant annet behov for å styrke etatens arbeid med risikostyring
og internkontroll.
Etatens manglende måloppnåelse innenfor ytelsesbehandlingen,
oppfølging av brukere og redusert tilgjengelighet, skyldes dels
omfattende omstillinger og utviklingsarbeid knyttet til NAV-reformen.
Medarbeidere som skal sikre løpende drift og produksjon, har brukt
mer tid på reformaktiviteter og omstillingsarbeid enn forutsatt.
Forvaltningen av helserefusjoner og ansvaret for enkeltoppgjør knyttet
til pasienttransport binder også opp ressurser ved Nav-kontorene. Innføringen
av pensjonsreformen vil medføre ekstra belastninger i etaten. På
bakgrunn av dette har departementet vurdert muligheten av å justere
det videre tempoet for gjennomføringen av reformene.
Det er avgjørende at etablering av Nav-kontor
i 2009 går som planlagt, og at en i hovedsak får på plass førstelinjen
over hele landet. Det samme gjelder implementeringen av pensjonsreformen fra
1. januar 2011. Det arbeides videre med sikte på overflytting av
resterende oppgaver knyttet til helserefusjoner til Helsedirektoratet
i løpet av 2010 og overflytting av enkeltoppgjør knyttet til pasienttransport
til de regionale helseforetakene 1. januar 2010. Det er allerede
bestemt å utsette innføringen av arbeidsavklaringspenger (1. mars 2010)
og rettighetsfestingen av arbeidsevnevurderinger.
Det foreslås regelverksendringer og forenklinger som
vil lette ytelsesforvaltningen og som også vil begrense behovet
for økonomisk sosialhjelp som følge av at trygdeytelser forsinkes.
Etaten avlastes ved at unødig saksbehandling i forbindelse med refusjonskrav
for utbetalt økonomisk sosialhjelp fra kommunen og eventuell etterbetaling
til søkeren avverges.
Situasjonen med økende arbeidsledighet har ført til
at etaten i en periode har hatt betydelige restanser på behandling
av krav om dagpenger. Raskere og mer summarisk behandling av innhentet
informasjon har derfor betydning for å kunne fatte vedtak innenfor
den tidsrammen som gjelder. På bakgrunn av dette foreslås det at
etaten gis fullmakt til å iverksette forenklet saksbehandling når
det gjelder dokumentasjon av arbeidstid og sluttårsak. Innvilgelsesvedtak
fattet uten forhåndskontroll av de opplysningene søker selv gir,
innebærer økt risiko for feilutbetalinger. For å sikre forsvarlig
forvaltning skal vedtakene kontrolleres når dokumentasjon foreligger.
Ordningen krever ingen systemtilpasninger i etaten. Det kreves heller
ingen regelverksendringer for iverksetting.
Økende saksbehandlingstid har medført at en
del brukere som har mottatt tidsbegrenset uførestønad og som har
fremsatt krav om ny uføreytelse, har blitt stående uten ytelse. Regjeringen
har i Ot.prp. nr. 45 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven
(tidsbegrenset uførestønad) fremme lovforslag om at den som mottar
tidsbegrenset uførestønad, og som fremsetter nytt krav om uføreytelse
innen tre måneder før utløpet av stønadsperioden, skal få rett til
fortsatt ytelse inntil kravet er avgjort. Det er videre foreslått
at den som fremsetter nytt krav om uføreytelse senere enn tre måneder
før stønadsperioden løper ut, kan gis ytelse frem til kravet er
avgjort. Dette vil gi brukerne større grad av forutsigbarhet vedrørende
fremtidig inntektssituasjon.
Tilsvarende problemstilling gjelder mottakere av
rehabiliteringspenger som fremsetter krav om uføreytelse. Departementet
vil derfor fastsette en endring i forskrift om rehabiliteringspenger
som gir etaten kompetanse til å yte fortsatt rehabiliteringspenger
i påvente av at krav om uførepensjon avgjøres. Perioden rehabiliteringspengene kan
forlenges settes til fire måneder, med mulighet for ytterligere
fire måneder. Den nye bestemmelsen vil således bli lik den tilsvarende bestemmelsen
for arbeidsavklaringspenger, og bestemmelsene om ytelser ved overgangen
mellom rehabiliteringspenger og attføringspenger og mellom attføringspenger
og uføreytelser. Når arbeidsavklaringspenger blir innført, vil det
ikke lenger være behov for disse bestemmelsene.
Gjennom å etablere forvaltningsenheter skal Nav-kontorene
få frigjort ressurser til individuell veiledning og oppfølging ved
at forvaltningsoppgavene knyttet til ytelsene flyttes ut av Nav-kontoret.
Nav-kontoret skal være brukerens kontaktpunkt.
Intensjonen med forvaltningsenhetene var at
det ikke skulle oppstå nye koordineringsbehov. Samhandlingen mellom
Nav-kontor og forvaltningsenheter skal gjennomføres uten å måtte
involvere brukeren. Brukeren kan også ta direkte kontakt med forvaltningsenheter
ved behov. Forvaltningsenhetene er ikke overordnet Nav-kontoret
ved behandling av ytelser, men inngår i en helhet hvor Nav-kontoret
og forvaltningsenhetene har ulike oppgaver.
Å konsentrere Nav-kontorets innsats til de brukernære
oppgavene skal stå fast, men det er løpende behov for å vurdere
om arbeidsdelingen er rett.
Prosjektet "Tidlig drift" skal arbeide med å
utvikle tiltak som støtter opp om drift og ledelse av Nav-kontorene.
"Tidlig drift" bistår nå de fleste fylker med å komme gjennom den
kritiske fasen rett etter at kontoret har blitt et Nav-kontor, på
en måte som sikrer god brukerservice og mestringsevne hos de ansatte.
Det er og vil bli iverksatt opplæringsaktiviteter som
skal fylle kompetansebehovene på Nav-kontorene. På bakgrunn av tilbakemeldinger
vil opplæringen være mer praksisnær.
Arbeidsprosesser og rutiner i forvaltningsenhetene
skal effektiviseres, og ressurser skal reallokkeres. Et prosjekt
er igangsatt for å avdekke og fjerne inneffektive rutiner, og målrette
og forenkle eksisterende rutiner. "Beste praksis" i fylker med god
måloppnåelse kartlegges med sikte på læring og implementering i
andre fylker.
Etatens styringssystem for ytelsesforvaltningsområdet
skal forbedres ved hjelp av sentralt utviklede verktøy for styring
og oppfølging av produksjon. Rutinebeskrivelser og beskrivelser av
regelverk skal gjøres lettere tilgjengelig for saksbehandlere.
Det har vært nødvendig å gjennomføre kortsiktige
tiltak i flere fylker gjennom egne innsatsteam som bistår fylker
med problemer innenfor enkelte saksområder. Det er også fordelt
saker fra enkeltfylker, blant annet Oslo, til fylker som har produksjonskapasitet.
Dette er tiltak som også kan være aktuelt å benytte i tiden fremover.
Brukerne skal få mer pedagogisk og tilgjengelig støtte
til utfylling av søknadsskjema på nettet. Det vil bli videreutviklet
faktaark med sentral informasjon. Bedre rutiner ved Nav-kontorene skal
etableres slik at nødvendig dokumentasjon sikres ved innlevering
av søknad.
Samhandlingen mellom Nav-kontor og forvaltningsenheten
skal i utgangspunktet følge direktoratets retningslinjer for nasjonal oppgavedeling
og nasjonale grensesnitt. Det varierer i hvilken grad det enkelte
fylke følger direktoratets retningslinjer. I tillegg fungerer ikke
oppgavedelingen og grensesnittene fullt ut, noe som blant annet
skyldes manglende elektronisk dokumenthåndtering og utfordringer knyttet
til manglende kopling mellom eksisterende saksbehandlingssystemer.
Tiltak på lengre sikt vil derfor være knyttet til utvikling av støttesystemer
i saksbehandlingen.
Nasjonale grensesnitt for arbeidsdeling mellom Nav-kontor
og forvaltningsenheter skal være på plass i alle fylker innen november.
Direktoratet vil i løpet av våren gjennomgå rutiner for grensesnitt
med sikte på å foreta nødvendige forenklinger og forbedringer, herunder
å vurdere om det er områder der en bør justere på ansvarsdelingen
mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter. Opplæring ved Nav-kontorene
vil bli gjennomført, blant annet for å påse at frister for oversendelse
av post og saker til forvaltningsenheter overholdes, og at nødvendig
dokumentasjon følger saken.
Direktoratet står fritt til å styre ressursene
i etaten. Behovet for (midlertidige) avvik fra etablerte grensesnitt
mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter vil bli fortløpende vurdert
i det enkelte fylke når dette er hensiktsmessig. Et langsiktig mål
er likevel å rendyrke arbeidsdelingen mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.2.3.4
hvor det blir nærmere redegjort for:
IKT-infrastruktur (IKT-basis) tas i bruk ved etableringen
av Nav-kontorer slik at alle eksisterende saksbehandlingssystemer
blir tilgjengelig på en arbeidsflate. IKT-basis inkluderte ikke utvikling
av mer integrerte løsninger. Direktoratet arbeider med langsiktige
planer for å effektivisere og modernisere etatens IKT-løsninger og
infrastruktur. Det ligger et klart potensial her, men det er imidlertid
et langsiktig arbeid, og vil medføre vesentlige kostnader for etaten.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.2.3.5
hvor dette blir nærmere redegjort for:
En virksomhet som forvalter 280 mrd. kroner gjennom
rundt 40 ulike ordninger med kompliserte regelverk, står overfor
spesielle utfordringer for å oppnå sine mål. God risikostyring og
internkontroll er viktige verktøy for ledelsen.
De gamle etatene, forut for etablering av Arbeids-
og velferdsetaten, hadde også fått kritikk av Riksrevisjonen knyttet
til svakheter i ytelsesforvaltningen. Det har blant annet vært pekt
på svak internkontroll, manglende innhenting av dokumentasjon, feil
i vilkårsvurderingene, feil inntektsgrunnlag og manglende sporbarhet
av inntektsopplysningene som er lagt til grunn. Dette har i en del
tilfeller ført til feilutbetalinger.
Ved etableringen av Arbeids- og velferdsetaten
i 2006 skulle to ulike organisasjoner sys sammen til en funksjonell
helhet. Dette innebærer endrede rutiner, nye datasystemer og nye
oppgaver for den enkelte. Parallelt skulle det etableres et kontrollmiljø
som kan ivareta behovet for kvalitetssikring av saksbehandling og pengestrømmer.
Dette har vært en kontinuerlig prosess i etaten, og prosessen er
ennå ikke fullført.
Direktoratet har rapportert om mangelfull internkontroll
som gir utfordringer med å etterleve interne og eksterne krav til
kontroll og regnskapskvalitet, noe som også er påpekt av Riksrevisjonen
i Dokument nr. 1 for 2007.
Det er etablert et rammeverk for internkontroll og
risikostyring i etaten, men det gjenstår et omfattende arbeid med
implementering av rammeverket i 2009 og videre fremover.
Omfattende endringer i organisering og arbeidsprosesser
utgjør en risikofaktor med hensyn til midlertidig svekkelse av internkontrollen. Den
senere tids store arbeidspress er en tilleggsbelastning. Det er
en fare for at dette kan bidra til et økt antall feilutbetalinger,
ev. også økt omfang av misbruks- og mislighetssaker.
Det er et prioritert mål for etaten å etablere
et godt kontrollmiljø og bedre kontrollrutiner med sikte på i enda
større grad å hindre feilutbetalinger og avdekke misbruk og eventuelle
misligheter.
Mål- og resultatstyring er grunnleggende styringsprinsippet
og innebærer at virksomheten har stor frihet til selv å velge virkemidler
for å nå de fastsatte målene. For at departementet skal kunne ivareta
sitt styringsansvar, er det avgjørende at internkontrollen i etaten
fungerer slik som forutsatt.
Selv om mange av direktoratets oppgaver er regelstyrte,
vil det finnes ulike måter å organisere og gjennomføre oppgavene
på. God internkontroll og risikostyring er ledelsens verktøy for
å sikre at målene nås.
God internkontroll og risikostyring er et viktig delmål
i det årlige tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten.
Spørsmålet om etatens internkontroll og risikostyring
er et fast tema på etatsstyringsmøtene mellom Arbeids- og velferdsetaten
og departementet.
Etaten står overfor utfordringer på flere nivåer. Det
arbeides med å gjøre rutinene i etaten mer praktisk tilgjengelig
for saksbehandlerne, sørge for at kjente rutiner og kontroller faktisk
utføres, samt sikre samsvar mellom rapporterte og faktisk gjennomførte
kontroller.
I en virksomhet som Arbeids- og velferdsetaten vil
det ikke være mulig å etablere tilstrekkelige kontroller til å sikre
at det ikke kan skje feil i saksbehandling eller økonomiforvaltning.
Toleransen for feil må imidlertid være lav i saker som gjelder enkeltpersoners
livsopphold eller inntektsgrunnlag.
Arbeids- og velferdsetaten har egen internrevisjonsenhet
som rapporterer direkte til direktøren. God internkontroll vil alltid
være et ansvar for linjen i organisasjonen. Etaten har i den siste tiden
lagt stor vekt på raskere saksbehandling og å imøtekomme brukernes
behov på en smidig måte, noe som kan ha ført til svekket kontroll. Det
rapporteres om manglende kunnskap om og forståelse for formålet
med de interne kontrollrutinene. Lederfokus og lederoppfølging
av kontrollrutiner har til dels vært manglende.
Det utarbeides nå en handlingsplan som tar utgangspunkt
i motsetningsforholdet mellom effektiv produksjon og en betryggende saksbehandling.
Et kortsiktig tiltak vil være å fastsette og tydeliggjøre minimumskrav
til internkontroll ut fra risiko og vesentlighet. Minimumskravene
skal gjøres tilgjengelig for alle ansatte, og betydningen av god
internkontroll vil være et gjennomgangstema i styringsmøter og lederoppfølgingssamtaler.
Gjennom de tiltak som gjennomføres og den økonomiske
styrkingen skal etaten kunne:
sikre rett ytelse
til rett tid, dvs. ikke lenger ha uønskede restanser samtidig som
man sikrer nødvendig kvalitet i saksbehandlingen
bidra til god oppfølging av brukerne i
tråd med NAV-reformens mål, herunder god tilgjengelighet for brukerne
bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer
for å sikre jevn saksproduksjon
gjøre etaten bedre i stand til å møte en
situasjon med økende arbeidsledighet.
Dette vil blant annet bidra til bedre kapasitet
ved Nav-kontorene. Det vil dempe presset mot de kommunale tjenestene
ved disse kontorene som i en periode har hatt økt belastning.
I den ordinære styringsdialogen vil det bli
stilt krav om at direktoratet rapporterer både på oppfølging og
effekt av de konkrete tiltakene, samt at det redegjøres for hvordan
ressursstyrkingen er benyttet.
Komiteen viser til
at departementet i proposisjonen fastslår at:
"Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser
er kritisk for brukerne."
Og videre at
"Dette kan ha bidratt til at flere må søke om økonomisk
sosialhjelp i påvente av de statlige ytelsene."
Komiteen mener det er viktig
at all ressursbruk i Nav gjennomgås, så vel ekstern konsulentbruk som
intern organisering. Komiteen mener det er viktig
å sikre effektiv ressursbruk, men ønsker også å peke på viktigheten
av å bygge nødvendig kompetanse og høy faglig standard i egen organisasjon. Komiteen viser
til at utgangspunktet for NAV-reformen og hele organisasjonen var
å sikre nødvendig kompetanse i førstelinjen. Komiteen er
derfor glad for at Regjeringen varsler styrket opplæringsaktivitet
for å fylle kompetansebehovet på Nav-kontorene slik at denne kompetansen
sikres i førstelinjetjenesten, herunder blant annet sosialfaglig,
attføringsfaglig og trygdefaglig kompetanse på alle Nav-kontorer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker viktigheten av at kompetanseutvikling for de ansatte
i Nav-kontorene skal være like god både for statlige og kommunalt
ansatte. Flertallet understreker Arbeids- og velferdsdirektoratets og
kommunenes ansvar for å ivareta opplæringsansvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere
høringsinstanser, inklusiv de ansattes organisasjoner, sterkt har
understreket behovet for kompetanseoppbygging for at målsettingen
med NAV-reformen skal nås. Mens behovet for teknisk kompetanseoppbygging/opplæring
er omtalt i St.prp. nr. 51 (2008–2009), er det i mindre grad fokusert
på behovet for faglig kompetanseoppbygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til LOs høringsnotat
datert 14. april 2009 hvor det bl.a. skrives:
"Utviklingen av tung faglig kompetanse må også skje
på andre måter enn skulder til skulder, og det må avsettes midler
til slik kompetanseoppbygging. Vi vil også understreke at midler
til kompetanseheving må tildeles og organiseres på en slik måte
at både statlige og kommunalt ansatte får ta del i kompetanseoppbyggingen."
Disse medlemmer er enig i denne
påpekningen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om
separat bevilgning til faglig kompetanseoppbygging for både statlige
og kommunale Nav-ansatte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen
varsler styrket opplæringsaktivitet for å fylle kompetansebehovet
på Nav-kontorene, slik at denne kompetansen kan sikres i førstelinjetjenesten
på alle Nav-kontor. Disse medlemmer ber Regjeringen
redegjøre for Stortinget om hvordan dette vil gjøres i forbindelse
med statsbudsjettet for 2010.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at møtet mellom bruker og Nav-kontor blir godt. Komiteen understreker
også forutsetningen om reell brukermedvirkning i Nav både på system og
individnivå. Det er derfor viktig at Nav har rutiner som sikrer
at brukernes erfaringer, synspunkter og forslag til endringer aktivt
etterspørres og benyttes i det videre utviklingsarbeidet internt
i Nav og er gjenstand for evaluering på linje med andre elementer
i reformen. Komiteen vil også påpeke viktigheten
av at publikumsmottakene innrettes slik at brukerne opplever trygghet,
diskresjon og trivsel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Nav fortsatt er i etableringsfasen, og at en av suksessfaktorene
er samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen. Flertallet vil
understreke ledernes ansvar for å legge til rette for de tillitsvalgtes
medbestemmelse innenfor hovedavtalens bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning
at den dramatiske faktiske og prosentvise veksten i ikke ferdigbehandlede
saker (jf. tabell gjengitt under kapittel 2.3.8 i denne innstillingen)
understreker alvoret i situasjonen. I tillegg vil disse medlemmer vise
til proposisjonen side 26 hvor det fremgår at antallet saker over
ytre grense, det vil si saker som har passert etatens eget krav
til maksimum saksbehandlingstid, har økt fra om lag 7 000 saker
våren 2007 til i underkant av 20 000 saker i januar 2009. Omregnet
til prosentvis vekst innebærer dette en økning på 186 pst. i løpet
av knappe to år. Etter disse medlemmers oppfatning
er en saksbehandlingstid utover det etaten selv vurderer som ytre
grense, en uforsvarlig lang saksbehandlingstid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at når stadig flere mennesker
må vente stadig lenger på å få livsnødvendig hjelp fra velferdssamfunnet, vurderer disse
medlemmer dette som så urovekkende at det må kunne slås
fast at den enkelte brukers rettssikkerhet ikke ivaretas og at mange
av den grunn blir tvunget over på økonomisk sosialhjelp.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 26 (2008–2009) om offentlig rettshjelp. Komiteen mener
at en etablering av en førstelinjetjeneste innen rettshjelp med
tilbud om en times personlig møte med advokat eller rettshjelper
for å få vurdert sin rettsstilling og få svar på enkle juridiske spørsmål.
Videre viser komiteen til at det i meldingen foreslås
å utvide rettshjelpsordningen til å omfatte hjelp til å vurdere
om det skal klages over vedtak og hjelp på klagestadiet i helse-
og sosialrett og i trygdesaker. Komiteen understreker
at dette vil supplere Nav-kontorenes veilednings- og opplysningsplikt. Komiteen viser
til at Arbeids- og velferdsdirektoratet vil vri opplæring av medarbeidere
i Nav-kontorene til blant annet å omfatte skulder ved skulder-opplæring,
medlytt i kundesenter, kollegaveiledning og ulike typer opplæringsopplegg
hvor medarbeidere, med bistand av en kompetanseveileder, jobber
med konkrete saker eller reelle møter med brukere. Dette vil bidra
til å gi bedre kvalitet i veilednings- og opplysningsarbeidet. Komiteen viser
videre til hvor viktig det er for rettssikkerheten å ha Trygderetten
som en uavhengig ankeinstans og at denne har økt andelen kjennelser
med full grunngiving fra 27,5 pst. i 2001 til 63 pst. av sakene
i 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Ot.prp. nr. 23 (2007–2008) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven
og psykisk helsevernloven (utvidelse av pasientombudsordningen til
å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester) der pasientombudsordningens
virkeområde ble utvidet til å gjelde fra dagens avgrensning til
spesialisthelsetjenesten til også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester,
med unntak av de lovbestemmelser som etter lov er lagt til Nav.
Flertallet mener at det er svært
viktig at brukerne av Nav får de rettigheter og den bistand de har
krav på, og er enige i at det kan være behov for en ombudsordning
også for brukere i Nav. Flertallet viser til at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet for tiden vurderer ulike styrings-, kontroll-
og rettssikkerhetsordninger for arbeids- og velferdsforvaltningen.
Flertallet vil vise til det pågående
arbeidet og at spørsmålet om en ombudsordning vil bli tatt opp i
den sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener utgangspunktet i denne
ekstraordinære og alvorlige situasjonen er at det er nødvendig å etablere
ordninger som bedre ivaretar brukernes interesser og rettssikkerhet. Disse
medlemmer mener at dagens rammeverk for ivaretakelse av
brukernes interesser og rettssikkerhet (Navs eget rammeverk for
klage- og ankebehandling samt Trygderetten) ikke ivaretar behovet på
en god nok måte. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen
utrede en ordning med et eget Nav-ombud som en midlertidig ordning
til reformprosessen er avsluttet og den nye Nav-organisasjonen har
"gått seg til". En slik utredning bør vurdere organisatorisk plassering
av et slikt ombud, men disse medlemmer vil allerede
nå peke på at en mulig løsning vil kunne være å plassere et slikt
ombud som en integrert del av Sivilombudsmannens apparat.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
et eget Nav-ombud."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti må dessverre konstatere at
de politiske målsettingene knyttet til integrerings- og tilbakeføringsarbeidet
så langt ikke har lyktes.
Komiteen viser til
proposisjonens side 30 hvor det heter:
"Resultatene knyttet til sykefraværsoppfølgingen
ved utgangen av 2008 er på et langt lavere nivå enn de politiske
forventningene og etatens egne målsettinger."
Videre står det at:
"Arbeids- og velferdsetaten heller ikke har klart å
følge opp rehabiliteringspengemottakere eller mottakere av tidsbegrenset
uførestønad etter intensjonen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at sykefraværsoppfølgingen og avholdte dialogmøter er økt
fra 31 pst. til 64 pst. fra 3. tertial 2008 til januar 2009. Ny
sykmeldingsblankett er innført fra 1. september 2008. Flertallet registrerer
at forbedringspotensialet for arbeidslivssentrene, arbeidsgiverne
og sykmeldingsregimet er stort, at utviklingen av oppfølgingsarbeidet
er positiv, men at det er for tidlig å si noe om effekten av nye
tiltak for utviklingen av sykefraværet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning
at dette er meget bekymringsfullt fordi det er NAV-reformens egentlige
innhold, og NAV-reformen kan ikke bli å regne som en suksess før
målene og ambisjonene på dette området er innfridd. Disse medlemmer viser
for øvrig til den meget sterke kritikk som ble rettet mot dette
i Riksrevisjonens revisjon av budsjettåret 2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at Arbeids- og velferdsdirektoratet selv har pekt på at generalistmodellen
er en svært krevende form for organisering, og har derfor anbefalt
at Nav-kontorene legger andre prinsipper til grunn for organiseringen. Flertallet slutter
seg til dette.
Komiteen viser til
at det i proposisjonen foreslås regelverksendringer og forenklinger som
vil lette behandlingen av blant annet dagpengesøknader. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at det i proposisjonen foreslås en rett til fortsatt å motta rehabiliteringspenger
i påvente av at krav om uførepensjon avgjøres, som en midlertidig
ordning inntil ordningen med arbeidsavklaringspenger innføres da
det ikke lenger vil være behov for overgangsordningen. Flertallet slutter
seg til dette.
Komiteen oppfatter
at samspillet mellom den enkelte bruker og saksbehandler er særdeles
viktig dersom en skal lykkes med å etablere gode og målrettede individuelle
planer som kan bidra til en tilbakeføring fra trygd til arbeid.
Komiteen viser til at Regjeringen
har foreslått å gi fullmakt til Arbeids- og velferdsdirektoratet om
en forenklet saksbehandling for dagpenger i de tilfeller det er
fare for at saksbehandlingstiden blir for lang. Komiteen er
enig i en slik forenklet saksbehandling.
Komiteen viser til at det er
Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal fastsette hvor i etaten
vedtak om ytelser fattes, og at det bør vektlegges at det kan være
hensiktsmessig å fatte flere typer vedtak i det enkelte Nav-kontor
i enklere saker også uavhengig av restansenivå. Komiteen viser
til at dette ble understreket, som en mulighet, fra statsråden under
høringen, og støtter dette.
Komiteen viser videre til at
det i Ot.prp. nr. 45 (2008–2009) er foreslått at den som har tidsbegrenset
uførestønad og har framsatt krav om uføreytelse, kan gis fortsatt
stønad inntil saken er avgjort. Tilsvarende skal sikres ved forskrift også
for mottaker av rehabiliteringspenger i påvente av at krav om uføreytelse
avgjøres.
Komiteen viser til at det også
ble innført en slik ordning for attføringspenger fra 1. januar 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til drøftelsen i Innst. O. nr. 28 (2008–2009)
til lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) Ot.prp. nr. 4 (2008–2009)
der det ble understreket hvor viktig det er med et godt tillitsforhold
mellom bruker og saksbehandler, og at etaten må være innstilt på
å finne smidige løsninger der bruker anmoder om annen saksbehandler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at i gitte situasjoner kan imidlertid
forholdet mellom bruker og saksbehandler bli så anstrengt og vanskelig
at det blir vanskelig å få til et konstruktivt samarbeid. Disse
medlemmer mener derfor at det vil være viktig å sikre en
lovmessig rettighet som sikrer brukeren en rett til å få oppnevnt
ny saksbehandler. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til kommunehelsetjenesteloven § 2-1 a, hvor pasientens rett til
å skifte fastlege er hjemlet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om lovfesting av rettigheten til å få oppnevnt ny saksbehandler."
Komiteen legger til
grunn at med de tiltak som gjennomføres og den økonomiske styrkingen som
foreslås i proposisjonen, så skal etaten kunne:
sikre rett ytelse
til rett tid, dvs. ikke lenger ha uønskede restanser samtidig som
man sikrer nødvendig kvalitet i saksbehandlingen
bidra til god oppfølging av brukerne i
tråd med NAV-reformens mål, herunder god tilgjengelighet for brukerne
bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer
for å sikre jevn saksproduksjon
gjøre etaten bedre i stand til å møte en
situasjon med økende arbeidsledighet.
Komiteen vil også understreke
at praksisen som enkelte steder har utviklet seg, med å nekte brukere
å kontakte saksbehandler i forvaltningsenheten, ikke er korrekt
og at slik praksis må korrigeres. Komiteen vil også
påpeke at komiteen er enig i behovet for å sikre
at brukere ikke belastes urimelig med utgifter til telefoni ved
henvendelser til Nav og støtter at det innføres ordninger som sikrer
at brukeren betaler lokaltakst ved henvendelser til Nav.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
setter inn nødvendige tiltak for å ta hånd om den økende arbeidsledigheten
slik at de som blir arbeidsledige som følge av finanskrisen, får stønader
de har krav på innenfor de tidsfrister som er satt. Komiteen ber
Regjeringen sikre at finanskrisen og økt antall ordinært ledige
ikke fører til redusert oppmerksomhet, volum og kvalitet på tiltakene
overfor yrkeshemmede.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at NAV-reformen krever at både kommune og stat fungerer som
en enhet. Tiltakene i proposisjonen vil blant annet bidra til å
dempe presset på de kommunale tjenestene. Flertallet mener
likevel at det er nødvendig å utrede behovet for å styrke kommunenes
del av Nav både faglig og økonomisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til oppslag
i Aftenposten 27. april 2009, hvor det fremgår at kommunesektoren
opplever en meget sterk vekst i sosialhjelpsutgiftene, anslagsvis
1,2 mrd. kroner for 2009. For mange kommuner kommer dette på toppen
av en allerede presset økonomisk situasjon, og det vises i denne
sammenheng til Trondheim kommune, som gikk med 208,6 mill. kroner
i underskudd i 2008, som skal dekkes inn i 2009 og 2010, samt at
det må kuttes i årsbudsjett for 2009. Denne situasjonen er ikke
enestående for kommunesektoren, og disse medlemmer ber Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 vise hvordan
en presset kommunesektor ikke skal ramme Nav i sitt omstillingsarbeid
og i sine tjenester ut til brukerne.
Disse medlemmer viser til sin
gjennomførte åpne høring den 15. april 2009, med blant andre statsråd
Dag Terje Andersen og arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie, og
fikk der bekreftet deres forventning om at den negative utviklingen
knyttet til NAV-reformen nå vil snu.
Disse medlemmer legger derfor
til grunn at Regjeringen på egnet måte i tiden fremover vil holde
Stortinget løpende orientert om NAV-reformens gjennomføring, resultat-
og måloppnåelse.
Disse medlemmer viser til at
det i proposisjonen opplyses at:
"Direktoratet vil i løpet av våren gjennomgå rutiner
for grensesnitt med sikte på å foreta nødvendige forenklinger og
forbedringer, herunder å vurdere om det er områder der en bør justere
på ansvarsdelingen mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter."
Disse medlemmer peker på at en
hovedintensjon med NAV-reformen var at den enkelte bruker skulle
få en oppfølging som ble iverksatt så raskt som mulig, samt tilpasset
den enkeltes behov. Betydningen av god kontakt mellom den enkelte
og den lokale saksbehandler er derfor svært viktig for et godt resultat. Disse
medlemmer er enig i at det ikke vil være rimelig å forvente,
eller hensiktsmessig å forsøke å få til, at alle lokalt ansatte
skal ha fyllestgjørende kompetanse om alle sider av Navs regelverk
knyttet til de ulike stønadsordningene. Men brukernærhet forutsetter
også at den lokale saksbehandler har nødvendig vedtakskompetanse
i de typer saker hvor stønad og oppfølging skal knyttes sammen,
og kan iverksette nødvendige tiltak raskt. Disse medlemmer registrerer
at mange opplever at gjennomføringen av reformen så langt har gitt
mindre, ikke mer brukernærhet, og at grensesnittet mellom lokalkontorene
og forvaltningsenhetene kan være en medvirkende årsak til dette. Disse medlemmer legger
til grunn at departementet legger føringer for den videre gjennomføring, slik
at Navs lokalkontorer blir motoren i reformen og det sentrale kontaktleddet
mellom brukere og etat.
Disse medlemmer peker på behovet
for å få gjennomført raskt ITK-tiltak som kan effektivisere saksbehandlingen
i etaten. Det gjelder både en endelig integrering av tidligere saksbehandlingssystemer
til ett felles system, og en fullstendig digitalisering av all saksbehandling, inklusiv
kontakt mellom lokale Nav-kontor og forvaltningsenhetene. Disse
medlemmer legger til grunn at Regjeringen holder Stortinget orientert
om fremdriften i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til øvrige merknader i denne innstillingen om kompetanseheving,
raskere saksbehandling og fullmakter til forenklet saksbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag fremmet
av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med
behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i
folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner), jf. Innst. O. nr. 28
(2008–2009), om å øke meldepliktperioden i forbindelse med arbeidsavklaringspenger
fra to til fire uker. Disse medlemmer mener at en
slik forlengelse av meldepliktperioden for arbeidsavklaringspenger
og de trygdeordninger som dette er ment å erstatte, ville kunne
frigjøre saksbehandlingskapasitet både til raskere søknadsbehandling
og bedre individuell oppfølging.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
utvidelse av meldeperioden for arbeidsavklaringspenger og de trygdeordninger som
dette vil erstatte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
nå foreslår at personer som mottar tidsbegrenset uførestønad og
rehabiliteringspenger, kan få forlenget ytelsene til krav om fornyet
uførestønad eller uførepensjon er behandlet, og dermed unngår at stønadsutbetaling
opphører på grunn av saksbehandlingstiden i Nav. Disse medlemmer viser til
Representantforslag nr. 56 (2008–2009) hvor disse medlemmer har
fremmet et mer generelt forslag om sterkere brukerrettigheter i
forbindelse med fornyelse av stønad eller overgang mellom trygdeordninger.
Disse medlemmer viser til oppslag
i Aftenposten den 24. februar 2008, hvor sivilombudsmannen i en
rapport hadde avdekket en rekke kritikkverdige forhold ved Nav-ansattes
veilednings- og opplysningsplikt, og deres holdning til, og kompetanse
om funksjonshemmede og kronisk syke brukere.
Disse medlemmer viser også til
at ombudet hadde undersøkt hvordan en rekke av Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjons (FFO) medlemsorganisasjoner opplever sitt forhold
til Nav. Organisasjoner ombudet har vært i kontakt med er blant
andre Mental Helse Norge, Multippel Sklerose Forbundet, Norsk Epilepsiforbund
og Foreningen for hjertesyke barn.
Disse medlemmer konstaterer at
det i rapporten fra sivilombudsmannen slås fast at:
"Saksbehandler manglet elementær kunnskap om brukerens
behov og muligheter. Saksbehandleren hadde en forutinntatt og feilaktig
oppfatning av hvordan brukerens helseproblem innvirket på behov
og muligheter. Brukeren opplevde søkersituasjonen som ydmykende
på grunn av det han eller hun oppfattet som en nedlatende holdning
fra saksbehandlers side, og klarte derfor ikke å konkretisere sitt
veiledningsbehov i tilstrekkelig grad."
Disse medlemmer er bekymret over
de vesentlige manglene som ble avdekket i Nav-systemet, spesielt
fordi gruppen det gjelder er avhengig av gode tjenester. Det vil
derfor være avgjørende at de ansatte sikres tilstrekkelig med kompetanse
om brukernes behov og muligheter.
For å lykkes med å gi Nav-kontorene tilstrekkelig
kunnskap om brukernes behov og muligheter, men også for å sikre
et tilstrekkelig og helhetlig kompetanseløft, mener disse
medlemmer det er behov for helhetlig kartlegging av kompetansegapene
og en helhetlig kompetansestrategi.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for en helhetlig kartlegging av kompetansegapene og en helhetlig
kompetansestrategi for arbeids- og velferdsetaten, og at Stortinget
blir orientert gjennom de årlige budsjettproposisjonene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen viser til at den manglende måloppnåelse
innenfor ytelsesbehandlingen, oppfølging av brukere og redusert
tilgjengelighet, skyldes dels omfattende omstillinger og utviklingsarbeid
knyttet til NAV-reformen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen uttaler i proposisjonen:
"… Samtidig vil innføring av pensjonsreformen medføre
ekstra belastninger i etaten. På bakgrunn av dette har departementet
vurdert muligheten til å justere det videre tempoet for gjennomføring
av reformene."
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere en ytterligere
utsetting når det gjelder ikrafttredelsestidspunktet for ny alderspensjon/pensjonsreformen."
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen foreslår å utsette innføringen av arbeidsavklaringspenger
og rettighetsfestingen av arbeidsevnevurderinger, fra 1. oktober
2009 til 1. mars 2010.
Disse medlemmer viser til at
målgruppen for arbeidsavklaringspenger nettopp er den gruppen NAV-reformen
har vært og er særlig rettet inn mot å bistå. Dette gjelder grupper
i arbeidsmarkedets "randsoner", som trenger bistand og oppfølging
for å lykkes med å komme inn og å bli stående i arbeid.
Disse medlemmer har videre merket
seg at konsekvensene av en utsettelse av dette viktige tiltaket
kan resultere i at en del funksjonshemmede risikerer å bli satt
på uføretrygd mot sin vilje. Det vises i den sammenheng til uttalelser
fra FFO i komiteens åpne høring 15. april 2009.
Disse medlemmer viser videre
til at man synes det er svært uheldig at man utsetter gjennomføringen
av et meget viktig tiltak. Et tiltak som både skulle gi brukerne
bedre fleksibilitet og ikke minst skulle sørge for enklere og bedre saksbehandling.
Disse medlemmer vil gå imot den
foreslåtte utsettelsen når det gjelder innføringen av arbeidsavklaringspenger
og rettighetsfestingen av arbeidsevnevurderinger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for
at man kan iverksette arbeidsavklaringspenger og rettighetsfesting
av arbeidsevnevurderingen innen 1. juni 2009."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen varsler at man skal gjennomgå rutiner for grensesnittet
mellom de ulike forvaltningsnivåene med sikte på å foreta nødvendige
forenklinger og forbedringer, herunder å vurdere om det er områder
der en bør justere ansvarsdelingen mellom Nav-kontor og forvaltningsenheten.
Disse medlemmer støtter en slik
gjennomgang, og ber om at man vurderer å tilbakeflytte ansvaret
for sykepenger til Nav lokalt.
Disse medlemmer mener det vil
være svært viktig å få fortgang i dette arbeidet, og ber Regjeringen
om at man i forbindelse i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 legger frem en nærmere omtale, samt kommer med konkrete
forslag på nødvendige forbedringer og forenklinger når det gjelder
grensesnittet mellom de ulike forvaltningsnivåene.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at man finner de gode, langsiktige løsninger som gjør at ventetiden
på de ulike ytelsene ikke på nytt øker.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 legge frem konkrete forslag med nødvendige
forbedringer og forenklinger når det gjelder grensesnittet mellom
de ulike forvaltningsnivåene i Arbeids- og velferdsetaten."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til skriftlig spørsmål nr. 868 fra Line Henriette
Holten Hjemdal av 13. mars 2009 om Navs betaling av inkassosalær,
samt statsrådens svar av 20. mars 2009. I svaret fremkommer det at
departementet ikke har noen samlet oversikt over hvor store inkassosalærer
som etaten må betale på grunn av for sen betaling av regninger som
etaten har påtatt seg betalingsansvar for. Dette medlem legger
til grunn at departementet i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet
har fokus på denne problemstillingen, og om nødvendig iverksetter
tiltak for å hindre at dette blir et vanlig forekommende problem.
Dette medlem viser til Innst.
O. nr. 28 (2008–2009) hvor spørsmålet om lovfesting av rett til skifte
av saksbehandler ble vurdert. Dette medlem forventer
at Nav opptrer med smidighet når et ønske om skifte av saksbehandler oppstår.
En lovfesting av en slik rett vil imidlertid kunne føre til ytterligere
press mot begrensede saksbehandlingsressurser, og er neppe særlig
målrettet med hensyn til å styrke kapasiteten i etaten til gjennomføring
av NAV-reformen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
en helhetlig kartlegging av kompetansegapene og en helhetlig kompetansestrategi
for arbeids- og velferdsetaten, og at Stortinget blir orientert gjennom
de årlige budsjettproposisjonene.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
et eget Nav-ombud.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om lovfesting av rettigheten til å få oppnevnt ny saksbehandler.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
utvidelse av meldeperioden for arbeidsavklaringspenger og de trygdeordninger som
dette vil erstatte.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag
om separat bevilgning til faglig kompetanseoppbygging for både statlige
og kommunale Nav-ansatte.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen vurdere en ytterligere utsetting
når det gjelder ikrafttredelsestidspunktet for ny alderspensjon/pensjonsreformen.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for
at man kan iverksette arbeidsavklaringspenger og rettighetsfesting
av arbeidsevnevurderingen innen 1. juni 2009.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009 legge frem konkrete forslag med
nødvendige forbedringer og forenklinger når det gjelder grensesnittet
mellom de ulike forvaltningsnivåene i Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
St.prp. nr. 51 (2008–2009) – redegjørelse om situasjonen
i arbeids- og velferdsforvaltningen – vedlegges protokollen.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 7. mai 2009
Karin Andersen |
Martin Engeset |
leder |
ordfører |