2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, lederen Per Sandberg og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland, viser til at endringene i finansavtaleloven innebærer at man gjennomfører Europaparlaments- og rådsdirektivet om kredittavtaler for forbrukere og om oppheving av forbrukerkredittdirektivet. Komiteen viser til at kredittkjøpsloven og finansavtaleloven kapittel 3 samordnes, ved at kredittkjøpsloven oppheves og virkeområdet for finansavtaleloven utvides slik at denne loven gis virkning også for kredittavtaler som i dag reguleres av kredittkjøpsloven. Komiteen viser til at det foreslås enkelte endringer i finansavtaleloven og andre lover som ikke har sammenheng med gjennomføringen av forbrukerkredittdirektivet. Komiteen har merket seg at lovendringene i all hovedsak støttes av så vel finansnæringen som forbrukerorganisasjonene. Komiteen registrerer med tilfredshet at Forbrukerrådet trekker frem følgende forhold i lovforslaget som positive endringer for å styrke forbrukers stilling:

  • 1. Innføring av muntlig frarådningsplikt til låntakere, i tillegg til videreføring av krav til skriftlig frarådning.

  • 2. Innføring av forklaringsplikt til låntakere.

  • 3. Muntlig frarådningsplikt til kausjonister.

  • 4. Lovhjemling av krav til kredittvurdering av låntakere.

  • 5. Opplysningsplikt i markedsføring av kreditt.

  • 6. Opprettholdelse av Kredittkjøpsloven § 8.

  • 7. Signatur som gyldighetskrav kan stoppe uheldige låneprodukter, som frir til impulshandlinger (for eksempel lån på SMS).

  • 8. Et fornuftig nivå på kontantinnsats ved større kredittkjøp, som kan dempe kredittopptak på impuls.

  • 9. Flere sanksjonsmuligheter for tilsynsorganene (dagbøter m.m.).

  • 10. Videreføring av 6 ukers varslingsplikt ved renteendringer – viktig for forbrukeres mulighet til å bytte bank og for forutsigbare renteutgifter.

  • 11. En riktig og fornuftig forbrukerdefinisjon.

Komiteen støtter i all hovedsak regjeringens forslag og merknadene gitt til det enkelte kapitel, men har enkelte bemerkninger til enkelte deler av lovforslaget.

2.1 Forklaringsplikt

Komiteen viser til kapittel 1.5.2 og har merket seg Forbrukerrådets påpekning av behovet for også å lovhjemle forklaringsplikten for kausjonister på bakgrunn av at det kan stilles spørsmål ved om kausjonistene innser konsekvensene av å stille kausjon. I tillegg har komiteen merket seg Forbrukerrådets ønske om at plikten til å foreta kredittvurdering fremgår av lovteksten, og at man således av pedagogiske årsaker lovhjemler denne.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at reglar om forklaringsplikt, opplysningsplikt og frårådingsplikt er alle av ein slik art at dei går noko over i kvarandre, men oppfyller delvis same formålet. Fleirtalet meiner at dei norske reglane samla sett gir ei dekkande regulering av kausjonsavtalene.

2.2 Sanksjoner ved brudd på kredittvurderingsplikten og forklaringsplikten

Komiteen viser til kapittel 1.5.3.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er einig med departementet i at det ikkje bør lovfestast særskilte kontraktsrettslege sanksjonsreglar ved brot på forklaringsplikta og kredittvurderingsplikta. Fleirtalet meiner at sanksjonsmulegheitene følgjer allereie av gjeldande avtalerettslege reglar. Fleirtalet viser også til at departementet i proposisjonen har gjort ei grundig vurdering av spørsmålet knytt til sanksjonar. Fleirtalet meiner at ei ytterlegare lovfesting av denne typen sanksjonsreglar på enkeltområde vil bidra til å undergrave systemet med og kunnskapen om generelle lempingsreglar. Det vil ikkje fleirtalet gå inn for. Innføring av særskilte sanksjonsreglar vil etter fleirtalet sitt syn kunne få uheldige konsekvensar ved å skape uklårleik i forhold til anna lovgjeving der det ikkje er innført særskilte reglar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at det er viktig å kodifisere forbrukeres sanksjonsmuligheter også hva angår brudd på forklaringsplikten og kredittvurderingsplikten. Avtaleloven § 36 og alminnelig obligasjonsrett er ikke nødvendigvis godt kjent blant forbrukere. Disse medlemmer anmoder derfor regjeringen om å legge frem forslag om lovfesting av sanksjoner ved brudd på forklaringsplikten og kredittvurderingsplikten.

2.3 Ikrafttredelse og overgangsregler

Komiteen viser til kapittel 1.18.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner i samsvar med signala i proposisjonen at lovendringane bør tre i kraft innan 11. juni 2010, noko som er gjennomføringsfristen for forbrukarkredittdirektivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Finansnæringens hovedorganisasjon under åpen høring med komiteen påpekte at finansnæringen vil få svært liten tid til å implementere endringene i sine standardavtaler med kundene. Det er først etter at loven er vedtatt, at departementet vil utforme forskriftene for den konkrete implementeringen. Dermed er det ikke mulig for finansinstitusjonene å forberede sine dataprogrammer- og systemer som følge av disse endringene før fra sommeren av. Høsten vil deretter gå med til kvalitets- og sikkerhetskontroller av de nye systemene. Disse medlemmer viser til at det fra næringens side er ønskelig at det gis tid til 1. januar 2011 med gjennomføringen av endringene. Disse medlemmer viser til at forbrukerorganisasjonene ikke motsetter seg dette. Disse medlemmer har videre merket seg at Den Svenska Bankförening har opplyst at tilsvarende gjennomføring av forbrukerkredittdirektivet i Sverige ikke vil tre i kraft før 1. januar 2011. Disse medlemmer anmoder regjeringen om å sørge for at ikrafttredelse av loven ikke skjer før 1. januar 2011.

Disse medlemmer vil peke på at bankene lagrer og behandler personopplysninger av viktig og sensitiv art. For at disse ikke skal komme på avveie, er det derfor grunn til å legge særlig vekt på at bankene gis mulighet for grundig testing av de pålagte systemendringer. Departementet legger dessverre ikke opp til muligheten for slik testing før gjennomføringsfristen utløper den 11. juni 2010.

Forrige kapittel
Neste kapittel