Representantene Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk
Nørve og Arve Kampe har fremmet et representantforslag 59 s ( 2009
- 2010 ) forslag om å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
mer konkurransedyktig.
De problemstillinger som reises er i hovedsak parallelle
til de som ble tatt opp i en interpellasjon fra stortingsrepresentant
Harald T. Nesvik om grep for å sikre skipsregistrenes konkurransedyktighet.
Interpellasjonen ble som kjent behandlet og debattert i Stortinget
16.02.2010. Debatten i Stortinget viste at det var en stor grad av
enighet om behovet for å vurdere tiltak for å gjøre NIS mer konkurransedyktig,
og om betydningen av at Norge skal ha en stor flåte under eget flagg.
Samtidig fremkom ulike oppfatninger om innretning, dosering og tidspunkt
for innfasing av ulike virkemidler.
Som det fremgikk i mine innlegg ved den anledning
har regjeringen og departementet vist gjennomføringsevne i forhold
til å satse på norsk maritimt næringsliv ved å utarbeide og følge
opp en maritim strategi, ”Stø kurs”, som ble lagt frem i 2007. Visjonen
her at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon, og at vi
skal ”legge forholdene til rette for at de
maritime næringer fortsatt skal velge Norge som vertsland”.
De sentrale grep fra regjeringen har vært knyttet til
konkurransedyktige rammebetingelser inklusive en ny konkurransedyktig
rederiskatteordning, nettolønnsordning og målrettet satsing på kompetanse,
forskning og miljø ledsaget av budsjettmidler.
Videre har vi også igangsatt arbeid med å utvikle en
felles strategi for markedsføring og markedsprofilering av det maritime
Norge i utlandet. Dette er bl.a. fulgt opp i det såkalte omdømmeprosjektet
og gjennom bevilgninger til markedsføring av NIS. I budsjettet for
2010 er arbeidet med målrettet og aktiv satsing på markedsføring av
NIS videreført. Arbeidet videreføres også i prosjektet; ”Norge som
maritimt vertsland” som jeg lanserte i forbindelse med Verftskonferansen i
Ålesund i november 2009. Gjennom dette initiativet ønsker vi å bidra
til at maritim virksomhet lokaliseres til Norge. Vi ønsker både
å få utflyttet virksomhet tilbake til Norge og å få utenlandske
aktører til å velge Norge som lokaliseringsland. Det er selvsagt
også viktig å legge til rette for at maritim virksomhet som allerede drives
i Norge fortsatt skal ønske å videreutvikles her.
I dette arbeidet er det sentralt å undersøke
og kartlegge om det er regelverk og administrative prosedyrer som
kan være til hinder for bruk av norske skipsregistre.
Departementet ba derfor i november i fjor rederinæringen,
sjømannsorganisasjonene og klasseselskap om å komme med innspill
til hva som er hinder for valg av norsk flagg. Organisasjonene har
kommet med kommentarer og forslag knyttet til bl.a. fartsområdebegrensningen,
nettolønnsordningen og Sjøfartsdirektoratets service.
Departementet er nå i en prosess med å vurdere innspillene.
NIS-loven inneholder begrensninger i skipenes fartsområde.
NIS-registrerte skip kan ikke føre last eller passasjerer mellom
norske havner, eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk
og utenlandsk havn.
Det er riktig som det påpekes i Representantforslaget
at det i 2004 var et flertall på Stortinget som støttet et forslag
fra den daværende regjering om en gradvis utvidelse av fartsområdet
for NIS skip med åpning på norsk sokkel. Bondevik II regjeringen
unnlot imidlertid å følge opp forslaget.
Den nåværende regjeringen har som nevnt lagt vekt
på å utforme, følge opp og gjennomføre en helhetlig maritim strategi
med konkurransedyktige rammebetingelser for rederier og sjøfolk.
I likhet med forslagstillerne er også vi oppmerksomme på problemstillingene
knyttet til fartsområdebegrensningen for NIS skip. Det er imidlertid
i utgangspunktet stor avstand mellom rederi- og sjømannsorganisasjonene
i dette spørsmålet, noe vi tar hensyn til i departementets videre
arbeid. Departementet vurderer imidlertid også om det kan være annet
regelverk og administrative prosesser som har betydning for NIS-registerets
attraktivitet.
NIS skip er i dag omfattet av refusjonsordninger på
henholdsvis 9,3 og 12% av bruttolønn avhengig av fartstype. I forslaget
tar representantene opp spørsmål om å utvide nettolønnsordningen til
også å gjelde NIS skip. Også dette er foreslått i innspill fra organisasjonene
i forbindelse prosjektet; ”Norge som maritimt
vertsland”. Jeg konstaterer at forslagstillerne ønsker en
utredning av dette spørsmålet. Disse forslagene er nå del av den
prosessen som departementet har igangsatt for å vurdere innspillene.
I tillegg nevnes at Nærings- og handelsdepartementet,
som meddelt i St.prp nr 1 (2009-2010), har igangsatt et arbeidet
med en ekstern evaluering av tilskuddsordningene for sysselsetting
av sjøfolk. Evalueringen vil belyse ordningens effektivitet, måloppnåelse
og hensiktsmessighet. Rapporten fra denne evalueringen ventes overlevert
departementet i løpet av kort tid. Også denne rapporten vil være
sentralt materiale for det videre arbeid med å utforme en robust
og fremtidsrettet tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk,
og som ledd i det overordnede arbeidet med å styrke norsk maritimt
næringsliv. Departementet vil følge opp dette arbeidet overfor Stortinget
som del av de ordinære budsjettprosesser.
Vi vurderer nå de ulike innspill og alternativer med
sikte på å gjøre NIS-registeret og Norge som maritimt lokaliseringssted
mer konkurransedyktig. I denne prosessen vil det være viktig å ha
et helhetlig maritimt perspektiv slik det er lagt opp til i regjeringens
maritime strategi. Stortinget vil bli involvert i den videre arbeid både
som ledd i budsjettprosesser og i den utstrekning det vil bli aktuelt
med lovendringer.