Jeg viser til brev 19. mars 2010 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomité vedrørende ovennevnte.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
utarbeide enkle kvantifiserbare og tidsfestede målsettinger knyttet
til norsk samferdselspolitikk.
Stortinget ber regjeringen
etablere et statens transporttilsyn som får til oppgave å drive
kontroll av all transport til lands (veg og jernbane), vanns og
luft og havnevirksomhet for å påse at alle regler, særlig sikkerhetsbestemmelser,
følges. Transporttilsynet skal i tillegg hvert år legge frem en
rapport for Stortinget om måloppnåelse innenfor norsk samferdsel.”
I St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan
2010-2019 (NTP)har regjeringen lagt opp til en vesentlig styrket
satsing på samferdsel i tiårsperioden. Planrammen er 100 mrd. kr
høyere enn den vedtatte planrammen for NTP 2006-2015. Til vegformål
er det i NTP 2010-2019 lagt opp til en økning på om lag 39 pst.
Til grunn for prioriteringer i NTP 2010-2019
ligger en målstruktur, slik også representantene beskriver i Dokument
8:86. Formålet med målstrukturen er å få bedre fram hva som oppnås med
politikken og få et bedre grunnlag for avveininger mellom politiske
mål. De transportpolitiske målene skal være førende for etatenes arbeid
med handlingsprogrammene og oppfølgingen av Nasjonal transportplan
i de årlige budsjettene.
Målstrukturen er ikke komplett i den forstand
at den uttrykker alle politiske mål knyttet til transportsektoren.
Det er lagt vekt på å begrense antall mål til politisk fokuserte
områder på et overordnet nivå. Det vil være en rekke områder som
ikke er omtalt i målstrukturen, men som likevel er viktige for å
sikre at politiske mål og prioriteringer nås. Disse inngår bl.a.
i departementenes etats- og eierstyring. Oppfølging av etatene i
gjennomføringen av oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av
infrastrukturen, som forslagsstillerne konkret viser til, er et
eksempel på dette.
Målstrukturen inneholder fire hovedmål som er knyttet
til følgende områder; framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet,
miljø og universell utforming. Under hvert hovedmål er det formulert
etappemål som konkretiserer disse og viser hvilke områder regjeringen
vil ha fokus på i planperioden. Det er lagt til grunn et kvantifisert
etappemål for trafikksikkerhet, mens de andre etappemålene angir
retning.
Som forslagstillerne påpeker er ingen av hovedmålene
”kvantifiserbare, tidfestet, konkretisert eller rangert”. Dette
er i tråd med oppbyggingen av målstrukturen. De fire hovedmålene
skal stake ut kursen uten å være tall- eller tidfestet. Hovedmålene
uttrykker de langsiktige målene for transportpolitikken og er tverrsektorielle. Etappemålene
som er tilknyttet hvert hovedmål, uttrykker hva vi ønsker å oppnå
i planperioden – enten dette angir retning eller er et konkret resultatmål.
De konkrete avveininger mellom målene skjer som
en del av arbeidet med transportplanen. Det vises til St. meld.
nr. 16 (2008-2009), under kap 5 Mål og hovedprioriteringer, side
47, der det heter at ”Regjeringen vil i planperioden særlig prioritere
å øke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene.”
Det er utviklet indikatorer som skal måle hvor langt
en kommer i oppfølgingen av etappemålene. For å illustrere hva som
forventes oppnådd med den foreslåtte satsingen, er det for enkelte
indikatorer gjort beregninger som viser forventede resultater i
planperioden. Eksempelvis er det til etappemålet om å redusere reisetider i
og mellom regioner utviklet indikatorer for reisetider på utvalgte
ruter på riksvegnettet og på utvalgte region- og InterCity-tog.
I NTP 2010-2019 er det oppgitt hvor store reisetidsgevinster det
er beregnet at de foreslåtte investeringstiltakene i riksvegnettet
og jernbaneprosjekter vil gi på disse rutene/strekningene i planperioden, mens
det i Prop. 1 S. (2009-2010) er oppgitt forventet reduksjon i reisetid
i 2010.
Transportetatene og Avinor skal i arbeidet med Nasjonal
transportplan 2014-2023 ta utgangspunkt i målstrukturen i inneværende
transportplan, jf. Retningslinje 1 som ble gitt 16.02.2010. I retningslinjene
blir etatene og Avinor bedt om å gå gjennom målstrukturen for å
vurdere om det er behov for å justere og eventuelt utvikle nye etappemål
og indikatorer.
På bakgrunn av etatenes og Avinors tilrådninger vil
Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet i Retningslinje
2, som skal gis i mars 2011, fastsette målstrukturen som etatene og
Avinor skal legge til grunn i sitt arbeid med planforslaget. I hvilken
grad det er grunnlag for å utvikle flere kvantifiserbare mål, slik
stortingsrepresentantene fremmer forslag om, vil være en del av
denne vurderingen.
I Dokument 8:86 foreslås det etablering av et sektoroverskridende
transporttilsyn. I tillegg til oppgaver med kontroll av transportsektoren,
mener representantene at tilsynet skal føre kontroll med hvorvidt
definerte mål for transportsektoren etterleves.
Spørsmålet om tilsyn i vegsektoren har blitt
reist i ulike sammenhenger tidligere. I NOU 2000:24 Et sårbart samfunn
ble spørsmålet om et felles tilsyn for transportsektorene, herunder
vegsektoren drøftet. I St. meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige
tilsyn ble imidlertid spørsmålet om vegtilsyn holdt utenfor diskusjonen.
Bakgrunnen var da blant annet at Statens vegvesen var inne i en
omfattende omstillingsprosess, og at det først på sikt ville være
hensiktsmessig med en nærmere vurdering av et vegtilsyn.
Som en oppfølging av raset i Hanekleivtunnelen på
E18 i Vestfold 25. desember 2006 ønsket regjeringen å få gjennomført
en grundig vurdering av behovet for et selvstendig tilsynsorgan med
ansvar for tilsyn med trafikksikkerheten i vegsektoren. Et utvalg
ble oppnevnt i november 2007. I NOU 2009:3, overlevert 16. februar 2009,
har tilsynsutvalget kommet med sine vurderinger og tilrådninger.
Et flertall i utvalget anbefalte å etablere et tilsyn i tråd med
det mandatet utvalget hadde fått, mens et mindretall i utvalget
ikke fant å kunne anbefale en slik løsning.
Departementet har hatt denne rapporten ute på en
bred høring og utvalgets tilrådninger og høringsinnspillene ligger
nå til behandling i Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil orientere
om videre prosess i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon
for 2011.