Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens integrerings-
og inkluderingspolitikk bygger på likeverd, solidaritet og rettferdighet.
Alle som bor i Norge skal ha de samme plikter, rettigheter og muligheter
til å bidra og delta i fellesskapet. En helhetlig og langsiktig
politikk på området skal bidra til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling
i Norge. Den skal også bidra til at det norske samfunnet står godt
rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon
i en globalisert verden.
Flertallet viser til at regjeringen
vil bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse
for å forhindre at det utvikler seg et samfunn med store sosiale
forskjeller hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår
enn den øvrige befolkningen. Regjeringen fører en aktiv integreringspolitikk
overfor nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang
til arbeid og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av
flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i
trygge omgivelser. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram
og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige
tiltak i integreringspolitikken. Inkluderingspolitikken handler
om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig
av bakgrunn. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere på
lik linje med alle andre innbyggere kan delta og bidra med sine
ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.
Flertallet vil at
alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet
ved å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk.
Flertallet støtter regjeringens
mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å
videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og
ressurser som ligger i dette.
Flertallet viser til arbeidet
for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det
distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften
i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig
næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.
Flertallet viser i tillegg til
at regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene
og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder
med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og
byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og
verdiskaping.
Flertallet viser til at bevilgningene
under programkategori 13.50 skal bidra til å følge opp St.meld.
nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Det legges hovedvekt
på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i det distriktspolitiske
virkeområdet. Midlene går til aktiviteter under de tre hovedmålene
for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene:
verdiskaping: økt
verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig
næringsliv
rammebetingelser: gode lokale og regionale rammebetingelser
for næringsliv og befolkning
attraktivitet: utvikle attraktive regioner
og sentra for befolkning og næringsliv.
Flertallet viser til at innsatsen
innenfor målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak
benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk,
slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse
medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov
til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette
lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom dette
forslaget til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt, ville det raskt
blitt en betydelig, varig nedgang i antall innvandrere.
Dette ville i løpet av kort tid ha redusert
innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i
ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket
like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede
første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til
lukkede mottak og hjemsendelse.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme
10 000 asylsøkere i 2011, noe som er lavere enn estimatet på 18 500
asylsøkere for 2010. Disse medlemmer mener regjeringen ikke
i stor nok grad benytter seg tydeligere av tiltak som vil være med
på å i større grad redusere antallet asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at
Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i
forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den
politikken som føres på området. Disse medlemmer vil
peke på at dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser
i årene som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene
slår ut på integreringssiden for fullt.
Disse medlemmer viser til at
antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet,
først og fremst på grunn av en naiv innvandringspolitikk som verken
er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser
til at en har økende integreringsutfordringer knyttet til store
ikke-vestlige minoriteter.
Disse medlemmer vil videre vise
til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner
innvandrere i Norge i 2060, og disse medlemmer mener
dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt
ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene.
Disse medlemmer er
prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ,
og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse
medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i
Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal
behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det
norske samfunn. Disse medlemmer mener en nedleggelse
av Sametinget ikke vil forringe samisk kultur, språk eller levesett,
da man har vanskelig for å se hvordan disse elementene henger sammen. Disse
medlemmer mener at praktisering av prinsippet om full likeverdighet
i samfunnet vanskelig kan forenes med at utvalgte grupper i Norge
ytes særbehandling fra staten.
Disse medlemmer viser
til at boligprisene i Norge er rekordhøye, og at dette er en utfordring for
unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De høye
boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening
i stor grad bevisste politiske valg fra regjeringspartienes side. Disse
medlemmer ser at det er en rekke begrensninger som hindrer
nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten
gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene
ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og
utvikling. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med en fullstendig gjennomgang med hensyn til ulike offentlige etaters
innsigelsesrett som rammer boligbygging og som anses å være hovedårsaken
til knappheten på tomter og boliger som hindrer en markedsmessig harmonisering
av tilbud og etterspørsel etter boliger.
Disse medlemmer mener dette i
kombinasjon med sosialistiske løsninger på boligutfordringer, for
eksempel sosial boligbygging og markedsrestriksjoner, ytterligere
forringer markedsmekanismen i boligmarkedet fra å fungere optimalt. Slike
løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn
for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake
til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger
under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer merker
seg de stadig mer omfattende krav til utforming av boliger, blant
annet kravene til handikapptilpassede bad i nye leiligheter, tetthetskrav
med mer. Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til
endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere
barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.
Disse medlemmer viser
til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser,
og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet
fungerte tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning
at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i
fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale
i fremtidens Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 56 (2006–2007).
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sine merknader knyttet til hvert enkelt kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for sterkere fokus på integrering av de som velger å bosette
seg i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig
å bruke den første fasen til økt språk- og samfunnsopplæring og
inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer mener
det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter
seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker å
forsterke introduksjonsarbeidet. I sitt alternative statsbudsjett
for 2011 foreslår Høyre å gi deltakere på introduksjonskurs med
barn i barnehagealder tilbud om gratis barnehageplass og en utvidelse av
tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringer.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien.
Disse medlemmer viser til at
grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet
til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig å fange opp alle barn
med språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen
med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner
i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn, men også
barn med språkvansker. Disse medlemmer ønsker at ordningen
blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen
som fremkom som en følge av den foretatte evalueringen.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel
for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen
under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller
er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser
til viktigheten av arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for
innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass
for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn,
som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet
ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre
til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.
Flere frivillige organisasjoner driver viktig
integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak.
Røde Kors har i 2010 måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse
medlemmer mener slike frivillige tilbud må styrkes.
Det er allikevel kommunene som har hovedansvaret
for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker
fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.
Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 10 000
asylsøkere i 2011. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500
til 18 500 i 2009. Disse medlemmer mener at det er
nødvendig å stramme ytterligere inn på asylpolitikken slik at det
kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser
til at Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en
strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor
med 2 000. Forslagene innebærer bl.a. forslag om å få på plass flere
returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og
informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer
fra. Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet for
regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen
som eksisterer overfor UDI, og at regjeringen bes å gjennomgå prosedyrene
for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen
og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp
overfor statsadvokaten.
Det er behov for å utvikle en alternativ strategi
til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av
asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse
medlemmer mener at det er relevant i denne sammenheng å
utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet,
og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som
f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere,
kvalifisering mv.
Disse medlemmer foreslår ingen
reduksjon i bevilgningene til norskopplæring selv om disse medlemmer legger
til grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr
at Høyre i realiteten styrker norskopplæring for asylsøkere og innvandrere.
Disse medlemmer mener regjeringen
er defensiv og vinglete både i asylpolitikken og integreringspolitikken. Disse
medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet gode
og omfattende forslag for å få kontroll på asylstrømmen, men også
for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som skal leve sine
liv i Norge. Det har så langt i perioden ikke vært fremmet en eneste
sak fra integreringsministeren til Stortinget for å bedre integreringsarbeidet. Disse
medlemmer viser til at regjeringspartiene helt unntaksvis
slutter seg til forslagene, og velger å vente til de fremmes av regjeringen.
Unødig tid og ressurser kastes dermed bort for dem som skal ut av
Norge, for dem som skal bli i Norge og for det norske samfunn som
helhet.
Disse medlemmer mener
statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker,
virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg
selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv
og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei
og utdanning og forskning for å legge til rette for vekstkraftige
lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at disse
områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk
som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse
medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke
oppfylles. Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen
på trafikksikkerhet for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene
langt bak løftene i NTP samtidig som R2012 er sendt ut på ørkenvandring.
Disse medlemmer ønsker å gi bedre
vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken
er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.
Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i
Distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet av tøffere tider for
konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer vil
styrke den lokale næringsutviklingen og har derfor i Høyres alternative
statsbudsjett satt av 400 mill. kroner spesielt til dette.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer utfordrende
for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser gjennom flere
år har kommet på toppen av at norsk konkurranseutsatt sektor har
tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre forenklinger
for små og mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer vil legge om
landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil disse
medlemmer deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere
det totale støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne
reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker
å satse, en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer
og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2011.
Disse medlemmer viser
til at Husbanken ikke kan tildele tilskudd til bygging av omsorgsboliger
dersom kommunen vil samarbeide med private kommersielle aktører,
herunder boligbyggelag, om utbygging. Disse medlemmer mener
det er avgjørende å sikre utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for
å sikre bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen.
Slik disse medlemmer ser det, er det positivt om
kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører kan bidra
til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger
vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme syke eldre
og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker
at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for
å sikre full barnehagedekning, og mener dette er en hensiktsmessig
samarbeidsform også når det gjelder utvikling av andre offentlige
tilbud.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti merker seg at antallet asylsøkere er redusert
fra 18 500 i 2009 til et anslag på 10 000 i 2011. Dette medlem støtter
en streng og rettferdig asylpolitikk, men mener at innvandringsmyndighetene
har for liten anledning til å utøve skjønn. Dette medlem viser
til at det i 2010 var mer enn 43 millioner mennesker på flukt i
verden, som er det høyeste antallet på over 10 år. Dette
medlem mener også at Norge i større grad burde bidra til
å ta imot overføringsflyktninger fra FN.
Dette medlem mener at det er
behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige
organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk
som det offentlige bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen
for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det derfor foreslås
å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende
organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, hvorav
5 mill. kroner er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre
flyktningguider i alle kommuner.
Dette medlem viser til at Norge
har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor
Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter
og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative
budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen,
finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger
derfor 27 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at det
er kommunene som tar på seg ansvaret for integrering og flyktningarbeidet,
det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd
og kommunenes utgifter, for å redusere dette gapet har dette
medlem i sitt alternative budsjett foreslått at integreringstilskuddet
økes med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser
til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger.
Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden
både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener
folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være
likeverdige levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
må opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur-
og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted.
Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser
også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk.
Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av
landet.
Dette medlem mener
at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene
i samfunnet. Selv om en i Norge har høy boligstandard, finnes det
fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken
må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der
alle får mulighet til å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er
grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett
av fundamentene i den norske velferdspolitikken.
Dette medlem viser til at regjeringen
i statsbudsjettet for 2011 har foreslått å videreføre årets låneramme
i Husbanken på 15 mrd. kroner. Husbanken er viktig for å kunne opprettholde
et velfungerende boligmarked både for byggenæringen og myndighetene.
Allerede i august 2010 var lånerammen for 2010 brukt opp. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås
å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.
Tabell 2 Sammenlikning av regjeringens forslag på
rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med
avvik er med. Avvikstall i parentes.
Tall i 1000 kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 6 (i hele tusen
kroner) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 707 569 | 707 569 (0) | 530 569 (-177 000) | 677 569 (-30 000) | 707 569 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige mottak | 1 935 875 | 1 935 875 (0) | 1 790 875 (-145 000) | 1 834 275 (-101 600) | 1 935 875 (0) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 51 000 | 51 000 (0) | 38 250 (-12 750) | 41 200 (-9 800) | 51 000 (0) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere
og flyktninger | 239 885 | 239 885 (0) | 179 885 (-60 000) | 232 785 (-7 100) | 239 885 (0) |
| 70 | Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak | 507 187 | 507 187 (0) | 357 187 (-150 000) | 478 487 (-28 700) | 507 187 (0) |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger | 111 857 | 111 857 (0) | 141 857 (+30 000) | 111 857 (0) | 111 857 (0) |
| 73 | Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak | 6 330 | 6 330 (0) | 4 730 (-1 600) | 6 330 (0) | 6 330 (0) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet | 13 137 | 13 137 (0) | 9 837 (-3 300) | 13 137 (0) | 13 137 (0) |
| 76 | Forsøksordning med lukkede asylmottak | 0 | 0 (0) | 105 000 (+105 000) | 0 (0) | 0 (0) |
491 | | Utlendingsnemnda | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 248 219 | 248 219 (0) | 186 219 (-62 000) | 248 219 (0) | 248 219 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemnd-behandling | 13 000 | 13 000 (0) | 9 500 (-3 500) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
500 | | Kommunal- og regional-departementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 148 580 | 148 580 (0) | 128 580 (-20 000) | 138 580 (-10 000) | 148 580 (0) |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag | 9 000 | 9 000 (0) | 7 000 (-2 000) | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 15 000 | 15 000 (0) | 11 500 (-3 500) | 15 000 (0) | 15 000 (0) |
551 | | Regional utvikling og
nyskaping | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling | 1 552 350 | 1 552 350 (0) | 0 (-1 552 350) | 350 (-1 552 000) | 1 242 350 (-310 000) |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift | 696 300 | 696 300 (0) | 0 (-696 300) | 696 300 (0) | 696 300 (0) |
| 62 | Lokal næringsutvikling | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 400 000 (+400 000) | 0 (0) |
| 63 | Petroleum i Nord | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200 000) | 0 (0) |
552 | | Nasjonalt samarbeid for
regional utvikling | | | | | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling | 459 750 | 459 750 (0) | 459 750 (0) | 259 750 (-200 000) | 459 750 (0) |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 700 | 26 700 (0) | 13 350 (-13 350) | 21 700 (-5 000) | 26 700 (0) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og
-formidling | 5 200 | 5 200 (0) | 2 600 (-2 600) | 5 200 (0) | 5 200 (0) |
| 75 | Tilskudd til etablering og
tilpasning av bolig | 399 600 | 399 600 (0) | 374 600 (-25 000) | 399 600 (0) | 449 600 (+50 000) |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 428 800 | 428 800 (0) | 378 800 (-50 000) | 428 800 (0) | 428 800 (0) |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet | 20 800 | 20 800 (0) | 10 800 (-10 000) | 20 800 (0) | 20 800 (0) |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 72 100 | 72 100 (0) | 58 100 (-14 000) | 72 100 (0) | 72 100 (0) |
| 79 | Milder til tilpasning av privatboliger for eldre, øremerket
(NY) | 0 | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) | 0 (0) |
582 | | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og
kirkebygg | | | | | |
| 60 | Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg | 673 000 | 673 000 (0) | 689 000 (+16 000) | 673 000 (0) | 673 000 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon – kirkebygg | 47 000 | 47 000 (0) | 63 000 (+16 000) | 47 000 (0) | 47 000 (0) |
585 | | Husleietvistutvalget | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 19 500 | 19 500 (0) | 0 (-19 500) | 4 500 (-15 000) | 19 500 (0) |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | | | | | |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag | 1 273 700 | 1 273 700 (0) | 1 273 700 (0) | 1 316 700 (+43 000) | 1 273 700 (0) |
| 64 | Investeringstilskudd | 1 067 400 | 1 067 400 (0) | 2 567 400 (+1 500 000) | 1 067 400 (0) | 1 234 100 (+166 700) |
| 65 | Investeringstilskudd boenheter, rusomsorg, øremerket | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 0 (0) | 0 (0) |
587 | | Statens bygningstekniske etat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 800 | 55 800 (0) | 50 200 (-5 600) | 55 800 (0) | 55 800 (0) |
820 | | Integrerings- og mangfolds-direktoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 179 939 | 179 939 (0) | 44 939 (-135 000) | 179 939 (0) | 179 939 (0) |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 45 218 | 45 218 (0) | 27 718 (-17 500) | 45 218 (0) | 45 218 (0) |
| 50 | Norges Forskningsråd | 6 000 | 6 000 (0) | 0 (-6 000) | 6 000 (0) | 6 000 (0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 4 304 872 | 4 304 872 (0) | 4 304 872 (0) | 4 299 872 (-5 000) | 4 354 872 (+50 000) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 107 179 | 107 179 (0) | 12 179 (-95 000) | 122 179 (+15 000) | 107 179 (0) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet | 48 460 | 48 460 (0) | 0 (-48 460) | 48 460 (0) | 63 460 (+15 000) |
822 | | Opplæring i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 1 628 069 | 1 628 069 (0) | 1 628 069 (0) | 1 628 069 (0) | 1 655 069 (+27 000) |
823 | | Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 312 | 6 312 (0) | 0 (-6 312) | 6 312 (0) | 6 312 (0) |
1533 | | Sametinget | | | | | |
| 50 | Sametinget | 225 655 | 225 655 (0) | 112 655 (-113 000) | 225 655 (0) | 225 655 (0) |
| 54 | Avkastning av Samefolkets fond | 3 593 | 3 593 (0) | 0 (-3 593) | 3 593 (0) | 3 593 (0) |
1534 | | Tilskudd til samiske formål | | | | | |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 11 081 | 11 081 (0) | 0 (-11 081) | 11 081 (0) | 11 081 (0) |
| 74 | Dokumentasjon, formidling m.m. | 1 443 | 1 443 (0) | 0 (-1 443) | 1 443 (0) | 1 443 (0) |
1535 | | Galdu - Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 151 | 3 151 (0) | 0 (-3 151) | 3 151 (0) | 3 151 (0) |
1536 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 541 | 3 541 (0) | 0 (-3 541) | 3 541 (0) | 3 541 (0) |
1540 | | Nasjonale minoriteter | | | | | |
| 60 | Tiltak for rom | 5 634 | 5 634 (0) | 0 (-5 634) | 5 634 (0) | 5 634 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 5 841 | 5 841 (0) | 0 (-5 841) | 5 841 (0) | 5 841 (0) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond | 3 550 | 3 550 (0) | 0 (-3 550) | 3 550 (0) | 3 550 (0) |
2412 | | Husbanken | | | | | |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 200 (+200) |
2426 | | SIVA SF | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 38 600 | 38 600 (0) | 38 600 (0) | 38 600 (0) | 63 600 (+25 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 6 | 22 305 272 | 22 305 272 (0) | 20 553 816 (-1
751 456) | 20 999 072 (-1
306 200) | 22 329 172 (+23
900) |
Inntekter rammeområde 6 (i hele
tusen kroner) |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 108 857 | 108 857 (0) | 138 857 (+30 000) | 108 857 (0) | 108 857 (0) |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente
utgifter | 13 006 | 13 006 (0) | 9 706 (-3 300) | 13 006 (0) | 13 006 (0) |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter | 1 274 400 | 1 274 400 (0) | 1 178 900 (-95 500) | 1 143 900 (-130 500) | 1 274 400 (0) |
| 5 | Tilfeldige inntekter | 10 000 | 10 000 (0) | 7 500 (-2 500) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente
utgifter | 6 330 | 6 330 (0) | 4 730 (-1 600) | 6 330 (0) | 6 330 (0) |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | | | |
| 1 | Gebyrer | 700 | 700 (0) | 0 (-700) | 700 (0) | 700 (0) |
4533 | | Sametinget | | | | | |
| 51 | Avkastning av Samefolkets fond | 3 593 | 3 593 (0) | 0 (-3 593) | 3 593 (0) | 3 593 (0) |
4540 | | Nasjonale minoriteter | | | | | |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets fond | 3 550 | 3 550 (0) | 0 (-3 550) | 3 550 (0) | 3 550 (0) |
5615 | | Husbanken | | | | | |
| 80 | Renter | 4 163 400 | 4 163 400 (0) | 4 163 400 (0) | 4 163 400 (0) | 4 204 200 (+40 800) |
| | Sum inntekter rammeområde 6 | 5 867 848 | 5 867 848 (0) | 5 787 105 (-80
743) | 5 737 348 (-130
500) | 5 908 648 (+40
800) |
| | Sum netto rammeområde 6 | 16 437 424 | 16 437 424 (0) | 14 766 711 (-1
670 713) | 15 261 724 (-1
175 700) | 16 420 524 (-16
900) |