Jeg viser til justiskomiteens brev av 15. september
2010.
Etter forslag fra den forrige regjeringen, der Høyre
deltok, ble tigging avkriminalisert. Et samlet Stortinget sluttet
seg til tanken om at man må benytte sosialpolitiske virkemidler,
ikke kriminalpolitiske, i arbeidet for å unngå at medmennesker skal
tigge.
Vi utfordres i dag av ulike sider ved tiggervirksomheten.
Det har vært en økning i antall personer som tigger, særlig utenlandske statsborgere.
Enkelte ganger utøves tigging på en pågående eller truende måte,
slik at det oppstår ordensproblemer. Det er videre i større grad enn
før slik at tigging utføres i organiserte former, noe som også reiser
spørsmål om enkelte tiggere er mulige ofre for menneskehandel. Det er
videre sammenhenger mellom noen av gruppene som tigger og personer
som begår kriminalitet.
De ulike utfordringer møtes på forskjellig vis. Politiet
har i dag ressurser og hjemler til å gripe inn for å beskytte offentlig
ro og orden, herunder tiggere som på ulovlig vis opptrer på en pågående
eller truende måte overfor publikum. Det er i denne sammenheng vanskelig
å forstå forslagsstillernes påstander om at manglende oppfølgning
fra regjeringen har gjort det umulig å gripe inn overfor aggressiv
eller sjenerende adferd fra tiggere.
Etter min oppfatning er det særlig den økte
og mer organiserte tiggingen som ofte utføres av utlendinger fra
EØS-området, som representerer en uønsket utvikling.
Enkelte steder har politiet og kommuner tatt
grep for å skaffe seg oversikt over og kontroll med tiggervirksomheten.
Vi vinner nå viktige erfaringer fra kommuner der man søker å regulere
tiggingen ved hjelp av meldepliktsbestemmelser og der man utvikler
en målrettet politiinnsats mot visse tiggermiljøer. Det er foreløpig
for tidlig å konkludere med at lokale meldepliktsbestemmelser i
tilstrekkelig grad løser uheldige sider ved tiggingen. Det er grunn
til å anta at meldepliktsregler er mest hensiktsmessige som ledd
i en bredere lokal satsing mot uønsket tigging, ikke som et enkeltstående
tiltak.
På bakgrunn av de erfaringer vi innhenter fra kommunene/
lokalt politi, vil det bli vurdert om det også er behov for lovendringer.
Samtidig har det etter min oppfatning blitt
nødvendig å foreta en bredere gjennomgang av adgangen til å bortvise
utenlandske tiggere fra EØS-området fra Norge. I sommer iverksatte Arbeidsdepartementet,
i samarbeid med Justisdepartementet, et utredningsarbeid der vi
ser nærmere på vilkårene for oppholdsrett og adgangen til bort-
og utvisning av EØS-borgere. Eventuelle regelendringer innenfor
de internasjonale forpliktelsene som finnes, for å hindre utenlandske
tiggere på gatene i Norge, vil bli drøftet.
Resultatet av gjennomgangen av de muligheter utlendingsregelverket
gir, samt vurdering av erfaringene med meldepliktsbestemmelser og
behovet for lovendringer er sentrale elementer i vårt arbeid med
å fastsette en tydeligere strategi for bekjempelse av organisert
tigging.
Forslagsstillerne oppfordrer regjeringen til
å ta initiativ til øvelser hvor politireserven kan benyttes til
å øke politikraften i Norge i perioder med utfordrende bemanningssituasjoner.
Jeg nevner at ordensforstyrrelser og annen straffbar virksomhet
knyttet til tigging ikke er av en slik karakter at politireserven
kan innkalles. Politireserven er forankret i lov om tjenesteplikt i
politiet av 21. november 1952 nr 3, og henger således sammen med
den militære verneplikt. Loven åpner for bruk av reserven i hastesituasjoner
som kan oppstå uten at politiet er forberedt, eksempelvis terror-
og sabotasjehandlinger, før krigsberedskap er erklært eller ved masseopptøyer
av et slikt omfang at politiet rent tallmessig ikke kan håndtere
oppgavene.
Det vises til omtale av politireserven i St.meld.nr 22
(2007-2008) Samfunnssikkerhet –samvirke og samordning og Innst.S.nr
85 (2008-2009). Regjeringen understreket i Prop. 1S (2009-2010) at
Politireserven skal videreføres på dagens nivå med mellom 800-900
operative mannskaper og innen dagens kostnadsramme på om lag 3,5 mill.kroner.
Øvelsesprogrammet for politireserven bygger
på fagplaner tilpasset relevante tjenesteområder og oppgaver som
politireserven kan bli satt til når lovens vilkår for bruk av reserven
er oppfylt. Politireserven skal ikke være en erstatning for eventuelt
manglende politiressurser til daglige gjøremål, og det vil derfor
ikke bli tatt initiativ til øvelser som foreslått.