Jeg viser til brev av 11. mai 2010 fra Stortingets helse-
og omsorgskomité hvor det bes om min vurdering av Dokument 8: 123
S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild
Tenden og Trine Skei Grande om å tillate salg av lokalprodusert
alkohol direkte fra produsent og å tillate omtale av alkoholholdige produkter
på produsentenes nettsider.
Representant forslaget inneholder to forslag
om endringer i alkoholloven:
Stortinget ber regjeringen
snarest, og senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for
2011, fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater produsenter
av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne
Internettsider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til.
Stortinget ber regjeringen
snarest, og senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet 2011,
fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater demonstrasjonssalg
og servering ved besøk i produksjonslokaler eller tilknytning til
disse, gitt nødvendig skjenkeløyve, og begrenset til det kvantum
regjeringen finner naturlig, for eksempel samme regler som for taxfree
innførsel av alkoholholdig drikke per person (ved salg over disk).
Spørsmålet om bryggerienes mulighet til å informere
om sine produkter på internett og Vinmonopolets omtale av alkoholholdige
drikker har vært tatt opp i flere sammenhenger den siste tiden.
I brev av 6. mai 2010 ga jeg svar på to representantspørsmål til
skriftlig besvarelse om alkoholreklameforbudet og bryggerienes informasjonsvirksomhet
(dokument nr. 15:1112 (2009–2010) og dokument nr. 15:1116 (2009–2010)).
Svarene vedlegges.
De svarene som jeg ga på spørsmålene gir en beskrivelse
av bakgrunnen for og innholdet i reklameforbudet, og de tydeliggjør
at bryggeriprodukter som selges i dagligvarebutikker ikke er underlagt
strengere reklamebestemmelser enn produkter som selges på Vinmonopolet. Det
foreligger med andre ord ingen grov diskriminering, slik det uttales
i Dokument 8:123 S (2009–2010).
Svarene i brevene av 6. mai 2010 er relativt
omfattende. Bakgrunnen for det er at det er viktig å få fram utfyllende
informasjon om reklameforbudet, da det kan se ut til at det har
vært en del misforståelser knyttet til regelverket og hvilke regler
som gjelder for de ulike aktørene. Som det også framgår av svarene,
har departementet på bakgrunn av henvendelser fra flere aktører
satt i gang et arbeid med sikte på å tydeliggjøre hvordan reklameregelverket
skal forstås.
I tillegg til det som framgår av de vedlagte svarbrevene,
finner jeg på bakgrunn av innholdet i Dokument 8: 123 S (2009–2010)
grunn til å understreke ytterligere et par forhold:
For det første er det riktig at alkoholholdig
drikk er en lovlig vare, men det er på ingen måte en alminnelig
vare, jf. skadevirkningene ved bruk. Dette er nettopp bakgrunnen
for at vi har streng regulering av omsetningen denne varen, herunder
et reklameforbud. At en vare er lovlig, er ikke i seg selv et argument
for å tillate produktinformasjon som har et markedsføringsøyemed.
For det andre vil jeg påpeke at bakgrunnen for
at redaksjonell omtale av alkoholholdig drikk på nettsider kan finne
sted, er at slik informasjon, så lenge det kun er snakk om redaksjonelt
stoff og ikke informasjon som har et markedsføringsøyemed, anses
vernet av ytringsfriheten. For at en omtale skal anses som redaksjonelt
stoff og ikke som reklame, må omtalen være basert på en uavhengig
redaksjonell vurdering, både når det gjelder om produktet skal omtales
og hvordan det skal omtales. Det må ikke være noen påvirkende kobling
mellom redaksjon og tilbyder av produktet som omtales.
Avslutningsvis vil jeg nevne at alkoholloven § 9-2
annet ledd åpner for at det i forskrift kan gis unntak fra reklameforbudet.
Selv om jeg vil frarå at det gis et unntak fra reklameforbudet
for produktinformasjon på produsentenes nettsider, ville det uansett
ikke være nødvendig å endre alkoholloven for å gjennomføre et slikt
unntak. Slikt unntak kunne i så fall fastsettes i forskrift.
Jeg vil på denne bakgrunn frarå at det fattes
vedtak i samsvar med forslag I.
Alkoholloven åpner allerede for at innehaver
av en serveringsbevilling kan tilvirke alkoholholdig drikk som ikke
er brennevin, for skjenking i egen virksomhet. Dette skjer gjennom
en utvidelse av skjenkebevillingen til også å omfatte tilvirkning. Bakgrunnen
for ordningen, som ble innført i 2003, var primært å fremme potensialet
som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling
generelt og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt.
I Dokument 8: 37 (2006–2007) ble det av forlagsstillerne
fremmet forslag om at Stortinget skulle be Regjeringen «fremme nødvendige endringer i alkoholloven
som tillater demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler
eller i tilknytning til disse gi nødvendig skjenkebevilling, begrenset
til 1 liter alkoholholdig drikke pr. person ved salg over disk.» Av
innstillingen, Innst. S. nr. 184 (2006–2007), går det fram at komiteens
flertall, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ber departementet om «å
vurdere endringer i alkoholloven der salg av egenproduserte produkter
som inneholder t.o.m. 4,75 volumprosent, kan selges i kraft av utvidet
detaljomsetningsbevilling i tilknytning til produksjonsstedet på bestemte
vilkår, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringsforslag».
På denne bakgrunn har vi utredet en ny og forenklet
ordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m.
4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet. Ordningen speiler
teknisk ordningen for skjenking av egenprodusert alkoholholdig drikk.
Forslag til endringer i alkoholloven som innebærer at det kan tilvirkes
alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol
for salg i egen virksomhet, ble sendt på høring i september 2009.
Det planlegges å fremme en Prop L om endringer i alkoholloven for
Stortinget, og denne vil inneholde forslag til regelverksendringer
på området.
Jeg er for øvrig av den oppfatning at alkoholholdig
drikk som innholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol, kun bør selges
på Vinmonopolet. Vinmonopolordningen er et av våre viktigste alkoholpolitiske
instrumenter og bidrar til å begrense tilgjengeligheten til alkohol
og derigjennom de skader alkoholbruk medfører for samfunnet og den
enkelte. Det er derfor viktig å sikre at monopolet kan opprettholdes.
EU-/EØS-retten stiller strenge krav til monopoler og dermed også
til vinmonopolordningen. Herunder er det sentralt at lovgivningen
om og rundt monopolet må være slik innrettet at den ikke innbærer
forskjellsbehandling av norske og utenlandske produkter. Dersom
norske produsenter skulle gis rett til salg av slike varer som monopolet
omfatter utenom monopolet, ville den norske monopolordningen kunne
framstå som lite konsekvent. Dette kunne medføre at monopolets eksistensberettigelse
ville bli EØS-rettslig utfordret. Jeg er av den oppfatning at hensynet
til å sikre at monopolordningen ikke utfordres, må gå foran norske
produsenters ønske om direkte markedsadgang.
I tillegg til at det må tas hensyn til at EØS-retten krever
at utenlandske produsenter ikke diskrimineres i forhold til norske,
bør det etter mitt syn også tas hensyn til at alle aktører som ønsker
å selge alkoholholdig drikk i Norge, bør likebehandles. Jeg ser
verdien som ligger i lokale tradisjoner og gårdsturisme, men kan
ikke se at dette begrunner en ordning hvor selgere som selv produserer
alkoholholdig drikk, får utvidet sine salgsrettigheter i forhold
til andre selgere.
Selv om salg av lokalproduserte varer må antas
å ville få relativt liten utbredelse, vil de hensyn som begrunner
detaljsalgsmonopolet, gjøre seg gjeldende også for slike varer.
Monopolet sikrer kontrollert detaljsalg av drikk som inneholder mer
enn 4,7 volumprosent alkohol ved at det skjer i en statlig monopolbedrift
som ved fravær av privatøkonomiske interesser kan fokusere på sosial
kontroll ved salg av alkoholholdig drikk. Behovet for slik kontrollert
omsetning gjør seg gjeldende uavhengig av produktets opprinnelse.
Jeg vil avslutningsvis bemerke at aktører som ønsker
å produsere alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent
alkohol, har mulighet for å få statlig tilvirkningsbevilling, noe
som muliggjør engrossalg av varen og innpass i Vinmonopolets bestillingsutvalg
– noe som også sikrer tilgjengelighet for konsumenter i hele landet.
Jeg vil på denne bakgrunn frarå at det fattes
vedtak i samsvar med forslag II.