Jeg viser til brev fra Stortingets president
av 29. april 2010 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse
fra representanten Jon Jæger Gåsvatn:
«Vil statsråden ta initiativ slik at bryggerier
kan ha samme mulighet som Vinmonopolet til å drive nøktern, kunnskapsbasert
informasjon om sine produkter mht. ingredienser, produksjonsmetode,
smak og bruksområder?
Begrunnelse:
Helsedirektoratet
har pålagt både Ringnes AS og Aass Bryggeri å fjerne sine produktomtaler
av øl på bedriftenes hjemmesider, fordi direktoratet mener dette
er brudd på Alkoholloven. Dette oppleves som en forskjellsbehandling
og konkurransevridning, siden Vinmonopolet har mulighet til å drive
informasjonsvirksomhet om sine produkter. Bryggerinæringen forutsetter
at det skal benyttes informasjonsplattformer som aktivt må oppsøkes
av forbrukerne. De viser også til at deres produkter inneholder
en lavere alkoholprosent enn produktene fra Vinmonopolet, og at
deres informasjonsvirksomhet dermed kan vare et bidrag til at folk
velger drikker med lavere alkoholinnhold.
Kundeveiledning
er et vesentlig satsingsområde for Vinmonopolet både i butikk og
over internett. Det er etter undertegnedes oppfatning fornuftig
og rettferdig at bryggerinæringen får samme mulighet til ren informasjonsvirksomhet uten
at det betraktes som alkoholreklame. Helse og omsorgskomiteen var
nylig på middag hos Vinmonopolet, og ble servert både øl og vin
til hver av de tre rettene. Det var en opplevelse for de fleste
i komiteen å smake ulike øl sorter til forrett, hovedrett og dessert.
De Ølproduktene komiteen fikk servert kan Vinmonopolet fritt innformere
publikum om fordi de er i klassen sterkøl. Tilsvarende produkter
fra bryggerinæringen, med lavere alkohol innhold kan ikke forbruker
innformeres om uten at Helsedirektoratet definerer det som brudd
på alkoholloven. Dette oppleves urimelig og kan vel ikke sies å være
i tråd med lovgivers intensjon.»
Jeg vil innledningsvis klargjøre bakgrunnen
for reklameforbudet og reglene for alkoholreklame. Reklameforbudet
er en del av en helhetlig alkoholpolitisk virkemiddelpakke og er
et av flere tiltak som skal bidra til å begrense forbruket av alkoholholdige
drikkevarer for i størst mulig utstrekning å redusere de skader
alkoholbruk kan ha for den enkelte, omgivelsene rundt og samfunnet
generelt.
Reklameforbudet har både en etterspørselsreduserende
og holdningsskapende begrunnelse. Det skal hindre påvirkning som
kan ha virkning for etterspørselen etter alkoholholdig drikk og opprettholde
en generell forståelse i befolkningen for at alkoholholdig drikk
er annerledes enn andre varer, og at det er behov for særskilt regulering
av denne varen for å beskytte bl.a. folkehelsen. Ifølge WHOs beregninger
er alkoholbruk nest etter tobakksbruk den påvirkningsfaktoren som
medfører størst sykdomsbyrde i høyinntektsland som Norge.
Det går ikke et klart skille mellom bruk og
misbruk av alkoholholdig drikk og mellom skadelig og ikke skadelig
alkoholbruk. De alkoholpolitiske virkemidlene, herunder reklameforbudet, retter
seg mot befolkningen som helhet (og ikke mot særskilte befolkningsgrupper),
da forskning viser at det er en nær sammenheng mellom totalforbruket
av alkohol i en befolkning og omfanget av alkoholrelaterte problemer
og skader. Det vil si at jo mer vi i gjennomsnitt drikker av alkohol,
desto større er omfanget av skadene som forårsakes av dette. Målet
for norsk alkoholpolitikk er derfor at det skal drikkes mindre alkohol,
dvs. å redusere totalforbruket av alkohol. Det er i den sammenheng
det totale inntaket av alkohol (alkoholstyrke og mengde) som er
av betydning, og ikke alkoholstyrken alene.
For at reklameforbudet skal ha sin tilsiktede virkning
og ikke miste sin sentrale funksjon, har vi et strengt og helhetlig
reklameforbud i Norge. Det er kun noen få mindre nødvendige unntak
fra forbudet. Jo flere unntak vi får, jo vanskeligere kan det bli
å opprettholde et helhetlig reklameforbud, da et unntak kan brukes
som argument for et annet unntak osv. Videre sikrer et strengt og
helhetlig reklameforbud at vi kan opprettholde et reklameforbud
iht. EØS-avtalen. Selv om det helhetlige og strenge alkoholreklameforbudet
kan gi noen utslag som kan gi inntrykk av et for rigid regelverk,
er det gode grunner for et helhetlig og strengt forbud som ikke
åpner for utglidninger.
Etter alkoholloven § 9-2 er alkoholreklame forbudt.
Med reklame menes massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Forbudet
er medienøytralt, og med markedsføringsøyemed menes et siktemål
om å fremme et salg. Reklameforbudet er følgelig omfattende og strengt.
All aktivitet for å fremme salg av alkoholholdig drikk
er således i utgangspunktet forbudt, for eksempel er produkt- og
prisopplysninger ikke tillatt. For at det skal være praktisk mulig
få omsatt alkoholholdig drikk til neste salgsledd, er det likevel
gjort noen unntak fra reklameforbudet i alkoholforskriften:
1. Informasjon fra
bryggerier, vingrossister og andre som har næringsdrivende som neste
salgsledd
Aktører som selger alkoholholdig drikk
til andre næringsdrivende, kan sette inn informative annonser i
bransjetidsskrifter og gi annen informasjon til bevillingshavere
som ledd i omsetningsprosessen. Bransjen kan herunder informere
om sine produkter på nettsider, som er tilgjengelige kun for bransjen
selv.
2. Informasjon fra Vinmonopolet, barer,
dagligvarebutikker og andre som har forbruker som neste salgsledd
Det er tillatt med produkt- og prisopplysninger på
utsalgsstedet, herunder i butikken, i baren eller på internett når
opplysningene gis av dagligvarehandel som driver nettbutikk, eller
av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet.
Som det går fram over, kan følgelig både bryggeriene
og Vinmonopolet informere sine kjøpergrupper (neste salgsledd) om
sine produkter. Bryggeriene kan informere om sine produkter til kundene
sine som er butikker, engrosselgere og skjenkesteder, men ikke direkte
til forbrukerne. Vinmonopolet og dagligvarebutikker kan informere
sine kunder som er forbrukerne, men det er kun opplysninger som
anses nødvendig for å gjennomføre et salg, som er tillatt.
Når det gjelder bruk av bilder på nettet i forbindelse
med produktinformasjon åpner ikke retten til nødvendig produktinformasjon
for at Vinmonopolet kan legge ut bilder av sine produkter. Det har
imidlertid vært akseptert at dagligvarebutikker kan legge ut bilder
av ølprodukter i samme grad som de legger ut bilder av de andre varene
i nettbutikken(brød, egg, melk etc.) ut i fra hensynet til å sikre
enhetlig presentasjon av hele vareutvalget. Reglene er med andre
ord i praksis noe strengere for Vinmonopolet enn for dagligvarebutikker
som selger bryggerienes produkter.
Dersom et bryggeri eller Vinmonopolet legger
ut informasjon om alkoholholdig drikk på sin nettside eller informerer
på annen måte, må det vurderes om det er et markedsføringsformål
bak dette. Det må bl.a. ses på om informasjonen, herunder billedbruken,
antas å ha som mål å skape positiv oppmerksomhet rundt alkoholholdig
drikk generelt og særlig den typen alkoholholdige drikk de ønsker
å selge (formidling av et budskap med et alkoholpositivt innhold).
Når det gjelder bruk av bilder av alkoholholdig drikk uten at et
bestemt produkt kan identifiseres (bilder av øl- og vinglass etc.),
rammes dette av reklameforbudet, dersom drikken framstår som alkoholholdig
drikk og vilkårene om massekommunikasjon og markedsføringsøyemed
er til stede, noe som generelt har en formodning for seg, men dette
må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
Jeg vil understreke at både bryggeriene og Vinmonopolet
må forholde seg til reklame-bestemmelsene, og det sentrale vurderingstemaet
er om det er et markedsføringsøyemed bak den informasjonen som gis.
Det er viktig at overtredelse av regelverket blir håndhevet på en
konsekvent måte, både for hindre alkoholreklame og for å sikre at
ikke enkelte aktører tar seg til rette på bekostning av andre konkurrenter
som følger regelverket.
Helsedirektoratet er etter alkoholloven tillagt
oppgaven å føre tilsyn med at reklameregelverket overholdes. Eventuelle
klager på direktoratets vedtak behandles av Markedsrådet. Jeg er
gjort kjent med at Helsedirektoratet i løpet av kort tid også vil
foreta en gjennomgang av bl.a. Vinmonopolets nettsider for å vurdere
om den informasjonen Vinmonopolet gir, er innenfor reklameregelverket.
Fordi Vinmonopolet og bryggeriene har ulik plass
i omsetningskjeden, er det noen forskjeller på deres muligheter
for å informere om produktene de selger direkte til forbruker, men
det er ingen forskjellsbehandling mellom aktørene i samme ledd i
omsetningskjeden. Ut i fra hensynet til et helhetlig reklameforbud
ser jeg i dag ingen tungtveiende grunner til å gi den delen av omsetningskjeden
som bryggeriene representerer, større mulighet til å gi informasjon
i markedsføringsøyemed enn det de har i dag. Departementet er for
øvrig på bakgrunn av henvendelser fra flere aktører i gang med et
arbeid for å klargjøre hvordan reklameregelverket skal forstås.
Formålet med gjennom-gangen er imidlertid ikke å liberalisere regelverket,
men i den grad det er mulig å foreta generelle presiseringer som
vil gjøre det klarere hva som er å anse som ulovlig reklame og hva
som er å anse som lovlig informasjon i det enkelte tilfelle.