Tilpasning av lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra 2011

Komiteen viser til at pensjonstrygden for sjømenn som hovedregel omfatter norske statsborgere og personer fast bosatt i Norge som har vært ansatt på norske skip og flyttbare innretninger over 100 bruttotonn registrert i norsk skipsregister. Pr. 31. desember 2009 omfattet pensjonsordningen om lag 28 000 yrkesaktive. Sjømannspensjonen er en tidligpensjon for aldersgruppen 60 til og med 66 år.

Komiteen viser videre til at pensjonstrygden for fiskere omfatter alle fiskere som er registrert på blad B i fiskermanntallet og som altså har fiske og fangst som heltidsyrke. Medlemskap i trygden er obligatorisk med visse unntak. Pr. 14. januar 2010 var det registrert 10 210 personer på blad B i fiskermanntallet. Fiskarpensjonen er en tidligpensjon for fiskere i alderen 60 til og med 66 år.

Komiteen er enig i at innføringen av ny alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011 nødvendiggjør visse endringer i både sjømannspensjonsloven og fiskarpensjonsloven.

Samordning

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at sjømannspensjon og fiskarpensjon skal kunne ytes fullt ut ved siden av alderspensjon når denne tas ut før fylte 67 år.

Komiteen er videre enig i at dagens samordningsregler fortsatt skal gjelde for alle som har tatt ut AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 og for AFP i offentlig sektor. Komiteen er tilfreds med at sjømanns- og fiskarpensjon ikke skal samordnes med ny AFP i privat sektor. Høringsinstansene slutter seg også til dette forslaget.

Komiteen har også merket seg at det er enighet om at verken sjømannspensjon eller fiskarpensjon skal levealdersjusteres.

Regulering av sjømanns- og fiskarpensjon

Komiteen mener generelt at hovedprinsippene i pensjonsreformen så langt mulig skal omfatte alle pensjonsområder. Det gjelder for eksempel ny regulering av pensjoner under utbetaling, som er vesentlig for bærekraften i pensjonssystemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter derfor regjeringens forslag om at sjømannspensjonen og fiskarpensjonen årlig skal reguleres som de fleste andre lovfestete pensjonsordninger, det vil si med lønnsveksten i samfunnet fratrukket 0,75 pst. Selv om dette gir en lavere utvikling av kjøpekraften i forhold til lønnsveksten hos de yrkesaktive, vil både sjømenn og fiskere sikres en god og stabil kjøpekraftsutvikling på linje med andre pensjonister.

Flertallet viser ellers til at krigsfartstillegget, som ytes til sjømenn som seilte i tidsrommet 1. september 1939 til 31. desember 1945, fra 2011 foreslås regulert på samme måte og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag og merknader i forbindelse med stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), og Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009), hvor disse medlemmer gikk imot innføring av de nye reguleringsprinsippene for pensjoner under utbetaling.

Disse medlemmer registrerer at de nye reguleringsprinsippene hvor man går inn for å regulere utbetalt pensjoner med lønnsveksten i samfunnet fratrukket 0,75 pst., vil medføre at alle pensjonister vil få en dårligere kjøpekraftsutvikling enn hva som er tilfellet for de yrkesaktive.

Disse medlemmer vil med den begrunnelse også denne gang gå imot de nye reguleringsprinsippene for hvordan pensjon under utbetaling skal reguleres.

Overgangstillegget i sjømannspensjonen

Komiteen viser til at det som en del av sjømannspensjonsordningen, ytes et overgangstillegg til alderspensjonister i de tilfellene sjømannspensjonen er høyere enn alderspensjonen. Det kompenseres ikke for manglende trygdetid, bortfall av barnetillegg eller det behovsprøvde tillegget i sjømannspensjonen.

Overgangstillegget svarer til differensen mellom sjømannspensjon og alderspensjon.

I likhet med regjeringen, kan ikke komiteen se at det bør gjøres andre endringer i reglene for overgangstillegg, ut over nødvendige tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden. Dermed videreføres prinsippet om at overgangstillegget reduseres dersom pensjonen fra folketrygden øker mer enn den årlige pensjonsreguleringen.

Komiteen slutter seg også til at tidlig uttak av alderspensjon ikke skal kompenseres av økt overgangstillegg.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen har merket seg at pensjonsreguleringene fører til at sjømanns- og fiskarpensjonister i gjennomsnitt får 2,2 pst. lavere kjøpekraftsutvikling enn yrkesaktive. Komiteen registrerer også at utgiftene til sjømannspensjon og fiskarpensjon antas å bli redusert med henholdsvis 25 og 3 mill. kroner pr. år når ordningene fullt ut er innfaset.

Supplerende stønad

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningen med supplerende stønad til personer med kort botid i landet, som også må tilpasses ny alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011.

Det er i dag tre ulike satser for maksimal supplerende stønad. Det er:

• To ganger folketrygdens grunnbeløp for enslige

• 1,85 ganger folketrygdens grunnbeløp for stønadsmottaker med ektefelle over 67 år

• 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for stønadsmottaker som forsørger ektefelle under 67 år.

Flertallet er oppmerksom på at minstepensjon avløses av satser for minste pensjonsnivå fra 1. januar 2011 og at supplerende stønad derfor ikke kan knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.

Flertallet understreker at hensikten med supplerende stønad er å sikre mottakere en inntekt tilsvarende minsteytelsene i folketrygden, men nå uttrykt i et kronebeløp.

Flertallet er enig i forslaget til satser for maksimal supplerende stønad fra 1. januar 2011. Det vil si:

• Minste pensjonsnivå høy sats for enslig stønadsmottaker

• Minste pensjonsnivå med ordinær sats for stønadsmottakere med ektefelle over 67 år.

• 125 pst. av minste pensjonsnivå med høy sats for stønadsmottaker med ektefelle under 67 år.

Tillegget for forsørgelse av barn under 18 år fastsettes til 20 pst. av minste pensjonsnivå høy sats.

Flertallet har ikke merknader til at det skal stilles krav om å nytte retten til alderspensjon mv. fullt ut for å kunne oppnå supplerende stønad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at supplerende stønad ikke er en del av pensjonsopptjeningen i folketrygden, men en egen ordning som sikrer en samlet inntekt tilsvarende minstepensjon for personer som er fylt 67 år, og som har kort botid i Norge.

Disse medlemmer har merket seg at det legges opp til at supplerende stønad ikke lengre kan knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, og at dette begrunnes med at minstepensjon avløses av satser for minste pensjonsnivå fra 1. januar 2011.

Disse medlemmer mener dette tilsier at supplerende stønad kan oppfattes og tolkes som en del av pensjonssystemet, noe som etter disse medlemmers syn innebærer at man beveger seg bort fra det som var begrunnelsen for at ordningen ble opprettet i 2006.

Disse medlemmer konstaterer at grunnbeløpet fortsatt vil være sentralt i beregningen av en rekke ytelser, også i fremtiden, og at det fortsatt legges opp til årlige trygdedrøftelser mellom partene på hvordan grunnbeløpet skal reguleres.

Disse medlemmer mener at supplerende stønad også i fremtiden skal reguleres i henhold til grunnbeløpet i folketrygden, og vil derfor gå imot de foreslåtte lovendringer på dette området.

Innføring av krav om inntektsbortfall for arbeidsavklaringspenger og uførepensjon

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det skal stilles krav om inntektsbortfall i størrelsesorden grunnbeløpet i folketrygden (75 641 kroner pr. 1. mai 2010) for å kunne få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, minner om at tap av arbeidsevne skal være hovedkriterium for å tilstås arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

Flertallet viser til at regjeringens forslag fører til at anslagsvis 80 personer hvert år mister retten til arbeidsavklaringspenger, og at anslagsvis 300 personer årlig vil få avslag på søknad om uførepensjon på grunn av lav inntekt årene før uføretidspunktet.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2010–2011) der regjeringen ser behovet for å vurdere begrensninger i midlertidige trygdeytelser i sammenheng med det formål å unngå doble ytelser. Regjeringen antyder at den vil komme til Stortinget med sine vurderinger i løpet av 2011. På denne bakgrunn vil ikke flertallet avvise dette nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg regjeringens forslag vedrørende krav om inntektsbortfall for rett til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon for personer over 62 år. Ifølge proposisjonen vil innstrammingen ramme maksimalt 80 personer pr. år i forhold til arbeidsavklaringspenger og maksimalt 300 personer pr. år i forhold til uføretrygd.

Disse medlemmer har videre merket seg at forslagene bare betyr mindre innsparinger i utbetalingene til de to ytelsene, ubetydelig økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp og en viss administrativ merbelastning for Nav.

Disse medlemmer viser til at departementet har varslet et høringsnotat våren 2011 med en bred gjennomgang av regelverket for korttidsytelser for personer over 62 år og hvordan forholdet mellom korttidsytelsene og alderspensjonen for denne aldersgruppen vil være. Med dette vil det forhåpentligvis bli en helhetlig gjennomgang av hele denne problematikken.

Disse medlemmer kan ikke se at det er nødvendig å foreta de foreslåtte endringene i regelverket i forkant av denne helhetlige gjennomgangen. Endringen vil ramme få personer, men for de det gjelder vil det kunne ha stor betydning for deres levestandard resten av livet, uten at de har valgt det selv på frivillig basis.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot endringsforslagene til § 11-4 og § 12-4 i lov om folketrygd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det som hovedregel foreslås at kravet om inntektsbortfall skal gjelde for personer som har satt frem krav om arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter at de har fylt 62 år. Det foreslås videre at kravet om inntektsbortfall ikke skal gjelde dersom tidspunktet personen får utbetalt uførepensjon fra, jf. folketrygdloven § 22-13 (virk-ningstidspunktet) blir satt til en dato før personen fyller 62 år.

Disse medlemmer viser til at det er kort tid til pensjonsreformen skal iverksettes, og at det er flere viktige momenter som ikke er ferdig avklart og utredet.

Disse medlemmer vil understreke at man har fått veldig kort tid til å saksbehandle forslaget, og mener dette har ført til at man ikke har fått satt seg tilstrekkelig inn i konsekvensene av de forslag som er fremmet. Det bemerkes spesielt at regjeringen beskriver korttidsytelser for personer over 62 år som utfordrende for pensjonsreformens virkemåte.

Disse medlemmer mener dette er uholdbart og er med på å svekke demokratiet og kan føre til at vedtak blir fattet på sviktende grunnlag.

Disse medlemmer mener også at dette kan føre til store problemer for de personer som velger fleksibelt uttak av pensjon fra 1. januar 2011, samt for Nav som skal administrere de nye ordningene, da permantent regelverk ikke er på plass.

Oppretting og presiseringer av lovtekst

Komiteen har ellers ikke merknader til de foreslåtte opprettingene og presiseringene i folketrygdloven og nevnte endringslover.