«Stortinget ber regjeringen utrede behov og forankring
av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr.
1 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes
framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng
med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf.
St.meld. nr. 47 (2008–2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre
oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet
er ferdigstilt.»
Komiteen viser til
opplysning om at oppfølging av anmodningsvedtaket først vil skje
etter at arbeidet med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
er ferdigstilt. Komiteen avventer redegjørelse for
oppfølgingen før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til
tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet
og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16.
september 2009:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12
(2008-2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler
oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet
– om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten
både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale
i statsbudsjettet for 2011.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr.
12 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009). Helsedirektoratet
har hatt i oppdrag å utrede behovet for å styrke jordmortjenesten med
hensyn til kapasitet og kvalitet og leverte rapporten 'Utviklingsstrategi
for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet' (IS-1815) til departementet
i mai 2010.
I tråd med Stortingets behandling er
de regionale helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte
kommuner, å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset
plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Planene forventes
å være på plass i oktober 2010. Helsedirektoratet er også gitt i
oppdrag å utarbeide felles faglige retningslinjer for svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorgen.
Helse- og omsorgsdepartementet
viser til omtale av oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2010–2011).»
I Prop.1 S (2010–2011) for Helse- og omsorgsdepartementet
sies det følgende om oppfølging av vedtak nr. 352:
«Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å utrede behovet
for å styrke jordmortjenesten med hensyn til kapasitet og kvalitet
og leverte rapporten Utviklingsstrategi for jordmortjenesten, Tjenestekvalitet
og kapasitet (IS-1815), til departementet i mai 2010. I rapporten
anbefaler Helsedirektoratet flere tiltak, blant annet moderne distriktsjordmor
(dvs. kjent jordmor og ambulant jordmortjeneste ved lang reisevei
til fødested), jordmorkoordinator og nybegynnerstillinger. Flere
av forslagene forutsetter samhandling innen og mellom nivåer i helsetjenesten.
I denne sammenheng blir utformingen av avtaler mellom helseforetak
og kommuner om felles utnyttelse av jordmorressursene av stor betydning.
I behandlingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) understreket komiteen
at de regionale helseforetakene og kommunene sammen må ta ansvar
for et helhetlig helsetilbud. I tråd med innstillingen er de regionale
helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte kommuner, å utarbeide
en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps,
fødsels- og barselomsorgen i regionen. Det vises til omtale under
kap. 732.
I Innst. 212 S (2009–2010), Om Samhandlingsreformen
og om en ny velferdsreform, støtter komiteen departementets anbefaling
om avtaler som et velegnet og viktig verktøy for å understøtte samhandling.
Det er gjort gode erfaringer med rammeavtalen mellom KS og Helse-
og omsorgsdepartementet fra 2007 som skulle understøtte inngåelse
og videreutvikling av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og
regionale helseforetak og helseforetak som likeverdige parter. I
oppfølgingen av St. meld. nr. 47 (2008–2009) vil departementet foreslå
å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom helseforetak og kommunene.
I tråd med prinsippet om at helsehjelp bør utføres på laveste effektive
omsorgsnivå, vil utviklingen av en ny, framtidig kommunerolle innebære
at en større andel av helsetjenestene leveres i kommunene. Dette
bør også gjelde jordmortjenesten og barselomsorgen. Både lokale
avtaler og faglige retningslinjer vil være viktige verktøy for å
oppnå dette og sikre koordinerte tjenester for dem som har behov
for slike.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til redegjørelsen
over, og anser at vedtaket er tilfredsstillende fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helse- og omsorgskomiteen
er bedt om å uttale seg om oppfølgingen av vedtaket, og viser til
at helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti uttaler følgende:
«Helsedirektoratet leverte i mai 2011, i forbindelse
med oppfølging av vedtaket, en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet;
utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Departementet har ikke
avsatt spesifikke midler for 2011 til å følge opp de foreslåtte
tiltakene i rapporten. Disse medlemmer mener dette er uheldig.»
Disse medlemmer slutter seg til
dette.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling
og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige
er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I
tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes
kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til regjeringens 'Opptrappingsplan
for rusfeltet 2007–2010' med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september
2010:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i
arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge
opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen,
St.meld. nr. 47 (2008–2009), vil også utgjøre en viktig del av den
videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Komiteen viser til
Helse- og omsorgsdepartementets svar og avventer en redegjørelse
for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i forbindelse med en egen
melding til Stortinget om ruspolitikken i 2011.
«Stortinget ber regjeringen arrangere en konsensuskonferanse,
der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter
faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å
tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som
mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige,
herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt
om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets
arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket
i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget
har hatt som mandat å utrede tiltak overfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige,
herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalgets innstilling ble
lagt frem i juni 2010. Utvalget var bedt om å sikre seg at berørte
parter fikk komme med innspill til arbeidet. Departementet vil komme tilbake
til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen,
som er sendt på alminnelig høring.»
Komiteen viser til at regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget i tilknytning til oppfølgingen
av Stoltenberg-rapporten. Komiteen avventer dette
før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.
83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og
omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme
og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger
og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres
til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen
av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den
fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister
i helsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet
for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere
en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere.
I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et
samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta
saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen
utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning
for godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Komiteen viser til
vedtak hvoretter regjeringen anmodes om å legge fram en egen sak
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet. Komiteen registrerer
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen vil
imidlertid understreke at når Stortinget ber regjeringen komme tilbake
i en egen sak, bør dette skje med mindre det foreligger en utfyllende
begrunnelse for hvorfor vedtaket ikke gjennomføres i tråd med ordlyden
i Stortingets vedtak.
Komiteen avventer regjeringens
tilbakemelding før det tas stilling til utkvittering av vedtaket.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk,
alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon
av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet
har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert
Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener
at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting
av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale
miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes
særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september
2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget
i løpet av 2011.»
Komiteen viser til
brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende
oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene
nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket
seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet
av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere endring
i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk,
tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller
en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet
har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert
Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener
at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting
av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale
miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes
særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september
2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i egen melding til Stortinget
i løpet av 2011.»
Komiteen viser til
brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende
oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene
nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket
seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet
av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet
med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ
og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette
ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
«Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli
2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil
bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september
2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget
i løpet av 2011.»
Komiteen viser til
at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet
av 2011 og avventer denne før saken utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskningsetiske
regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning
på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning,
og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
«Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i
samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer,
som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S
(2010–2011) for budsjetterminen 2011.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 29. september
2010:
«Kunnskapsdepartementet har mottatt en overordnet
utredning fra de nasjonale forskningsetiske komiteer. Utredningen
er nå til vurdering i departementet. Departementet vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen har merket
seg at departementet har mottatt en utredning fra de nasjonale forsknings-etiske
komiteer som vil bli vurdert og fremlagt for Stortinget på egnet
måte. Komiteen avventer dette før vedtaket utkvitteres.