Kommunal- og regionaldepartementet gjer i proposisjonen
framlegg om å auke løyvinga til bustøtte i 2011 for å dekkje ei
ekstra utbetaling til mottakarane. Den ekstra utbetalinga skal vere ei
hjelp til å dekkje høge energirekningar for oppvarming av bustaden
for dei som har låge inntekter.
I proposisjonen blir det vist til at november månad
i store delar av landet blei den kaldaste på mange år, og at sprengkulda
heldt fram i desember. Kulda gjorde at forbruket av straum auka,
og at prisane steig. Mange vil derfor få høge utgifter til oppvarming
av bustaden. Det vil vere ei spesiell utfordring for dei med dårleg økonomi.
Av dei 122 500 husstandane som fekk bustøtte for
desember var utgifter til oppvarming med i utrekninga av bustøtta
for om lag 74 000 (60 prosent). Om lag 40 prosent av mottakarane
av bustøtte får ikkje dekt nokon utgifter til oppvarming av bustaden.
Det er i hovudsak mottakarar av sosialhjelp og barnefamiliar, som
ikkje tek imot trygd eller pensjon, og som bur i bustader utan felles
oppvarming.
I proposisjonen kjem det fram at det er vanskeleg å
berekne kor mykje høgare energirekninga vil bli for den einskilde
husstand. Det vil kome an på ei rekkje faktorar, og vil variere
frå husstand til husstand. Det vil derfor vere vanskeleg å differensiere
mottakarane av bustøtte etter kor mykje høgare energiutgifter dei
vil få denne vinteren utan ei omfattande og tidkrevjande sakshandsaming
med høge administrative kostnader.
For å hjelpe mange av dei med svak økonomi som
no etter den kalde førvinteren vil få høge utgifter til oppvarming
av bustaden, gjer regjeringa framlegg om ei ekstra utbetaling av
bustøtte.
For å sikre at mottakarane får hjelp raskt,
blir det gjort framlegg om ei ekstra utbetaling til alle husstandar
som får bustøtte. Utbetalinga er eins for alle typar husstandar,
men store husstandar får noko meir enn dei små. Beløpet er fastsett
ut frå eit rimeleg skjøn. Det blir gjort framlegg om ei ekstra utbetaling
på kr 2 500 for første medlem, og kr 100 i tillegg for kvart ekstra medlem
i husstanden. Til dømes vil då ein barnefamilie på fem få ei ekstra
utbetaling på kr 2 900.
Det blir lagt opp til at den ekstra utbetalinga kjem
i byrjinga av mars 2011, på same tid som den ordinære utbetalinga
av bustøtte frå Husbanken for februar månad.
Regjeringa gjer framlegg om å auke løyvinga
til bustøtte med 318,5 mill. kroner i 2011, frå 3 830 mill. kroner
til 4 148,5 mill. kroner, og å auke løyvinga til driftsbudsjettet
i Husbanken med 2,0 mill. kroner, frå 320,2 mill. kroner til 322,2
mill. kroner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Gjermund Hagesæter og Anne June Iversen, fra Høyre, Trond Helleland
og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki
Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslag fra regjeringen
om å øke bevilgningene til bostøtte med inntil 318,5 mill. kroner
i forbindelse med ekstraordinært høye strømutgifter i vinter. Komiteen støtter denne
bevilgningen, og viser til at en slik økning er et effektivt virkemiddel
for å redusere virkningen av uventet høye strømpriser for de som
blir hardest rammet. Komiteen støtter også en utbetaling
basert på antall medlemmer av husstanden for effektiv utbetaling
og lavest mulig administrative kostnader. Komiteen forutsetter at
pengene utbetales i begynnelsen av mars, og dermed tidsnok til å
kompensere for deler av vinterens høye strømregninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti synes det er positivt at regjeringspartiene
nå er blitt opptatt av å sikre ekstra bostøtte til stønadsberettigede
i perioder med ekstraordinært høye strømpriser. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til merknad og forslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) nasjonalbudsjettet
for 2011 og forslaget til statsbudsjett for 2011, om bostøtte i
forbindelse med høye strømpriser som ble fremmet og nedstemt av
regjeringsflertallet i stortingsmøte torsdag 25. november 2010.
Forslaget som ble nedstemt var følgende:
«Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen i strømprisen
nøye, og dersom en unormal situasjon oppstår på elektrisitetsmarkedet,
bes Regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen
for de mest vanskeligstilte.»
Disse medlemmer synes det positivt
at regjeringspartiene nå slutter seg til det som Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har ment lenge selv om det er vanskelig
å se at det er tilkommet noe nytt i denne saken som ikke var kjent
allerede da saken ble behandlet i Stortinget den 25. november 2010.
Disse medlemmer håper at regjeringspartiene
for fremtiden kan gi seg tid til å studere og vurdere opposisjonens
mange gode forslag og ikke automatisk stemme ned alt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort
følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
580 | | Bustøtte | |
| 70 | Bustøtte, overslagsløyving,
blir auka med | 318 500 000 |
| | frå kr 3 830 000 000 til kr 4 148 500 000 | |
2412 | | Husbanken | |
| 1 | Driftsutgifter, blir auka med
| 2 000 000 |
| | frå kr 320 200 000 til kr 322 200 000 | |
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 15. februar 2011
Heikki Holmås |
Ola Borten Moe |
leder |
ordfører |