Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Børre Hansen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, vil understreke viktigheten av en fri presse for et velfungerende demokrati.

Komiteen deler forslagstillernes bekymring for de demokratibevegelser, menneskerettsforkjempere, aktivister og journalister som blir sensurert eller nektes å gi uttrykk for sine politiske og/eller andre meninger.

Komiteen vil videre påpeke at digitale medier som Internett er en viktig kommunikasjonsplattform som også bør være fri og ikke undertrykkes av sensur og blokkering. Internett som medium, har gjennom den teknologiske utvikling blitt stadig viktigere både som kommunikasjonsmedium og ytringsmedium. Internett og sosiale medier har, som forslagsstillerne bemerker, hatt en vesentlig betydning for demokratiutviklingen i en rekke regimer. Komiteen vil derfor understreke at et norsk internasjonalt engasjement vil være et viktig bidrag i bekjempelsen av sensur av ytringer på Internettet av sosiale medier, slik forslagsstillerne bemerker.

Komiteen viser til det norske engasjementet i ulike internasjonale fora, hvor ytringsfrihet er et sentralt tema. Dette engasjementet vises blant annet i Norges ytringsfrihetsinitiativ i 2008. Initiativet skal bidra til å styrke Norges innsats for ytringsfrihet i konfliktområder. Dette initiativet har beredt grunnen for et bredt norsk engasjement for ytringsfriheten i ulike internasjonale fora. Dette engasjementet er materialisert i en rekke ulike prosjekter som støtter opp under internasjonale organisasjoner og demokratiske bevegelser i konfliktområder.

Komiteen har videre merket seg at Norge støtter et forskningsprosjekt i Egypt som tar for seg rollen digitale medier hadde for regimeskiftet i Egypt. Et annet eksempel er Norges støtte til den internasjonale organisasjonen Article 19. Article 19 jobber sammen med lokale organisasjoner i en rekke land. Dette arbeidet har til hensikt å styrke medienes uavhengighet og fjerne sensuren av både digitale og mer tradisjonelle medier. Videre samarbeider Norge med internasjonale organisasjoner som aktivt søker å bedre kunnskapen om informasjonsteknologi, fremskaffe sikre kommunikasjonsplattformer og fremme nye kommunikasjonskanaler som ikke kan blokkeres av ulike regimer.

Komiteen er tilfreds med at Norge har økt støtten med 15 mill. kroner til journalister som jobber under sterkt press, i tillegg til prosjekter som jobber for ytringsfrihet og frie medier i konfliktområder. Norge har også søkt et tettere samarbeid med uavhengige internasjonale medieorganisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at Norge derfor gjennom sitt ytringsfrihetsinitiativ i 2008 har gjort ytringsfrihet og sosiale medier til en sentral del av det internasjonale menneskerettighetsarbeidet.

Det er med bakgrunn i dette at flertallet mener at ytringsfrihet på sosiale medier og Internett er inkludert i Norges internasjonale arbeid, og at ytringsfrihetsinitiativet i 2008 er en god strategi for dette arbeidet.

Komiteen vil påpeke alvoret ved et potensielt tap for norske næringsinteresser som følge av sensur på Internett eller gjennom andre medier, og understreker at internasjonal konkurranse må skje på like vilkår. Det er derfor viktig at norsk næringsliv og norske næringsinteresser, som eventuelt opplever internettsensur, tar dette opp med Nærings- og handelsdepartementet og andre relevante institusjoner og instanser. Det er komiteens oppfatning at man gjennom en slik konsultasjon får grunnlag for å fatte målrettede tiltak som kan bidra til å sikre like konkurransevilkår.