Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild
Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland
og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson
Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at lovforslaget innebærer
en oppdeling av kontrolloppgavene, slik at Riksrevisjonen forestår
selskaps - og forvaltningskontrollen med Norsk Tipping AS, mens
en valgt ekstern revisor forestår den løpende revisjonen av selskapets
regnskaper. Dette etablerer etter regjeringens vurdering en bedre
tilsyns- og revisjonsordning for Norsk Tipping AS enn den gjeldende. Flertallet støtter
regjeringen i dette synspunktet.
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonens argumenter mot den foreslåtte endringen er at
den vil «svekke den offentlige kontroll av forvaltningen av fellesskapets
midler» og at selskapets særlige samfunnsmessige stilling begrunner
at Riksrevisjonen bør inneha rollen som revisor av selskapets regnskaper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak
regjeringens argumentasjon om at en ikke kan se at forslaget innebærer
en begrensning av kontrollen med selskapet.
Flertallet mener at Riksrevisjonen
gjennom Riksrevisjonens selskaps- og forvaltningskontroll fortsatt
vil ha mulighet til kontroll av Norsk Tipping AS. Forskjellen vil
være at den ordinære regnskapsrevisjonen forestas av en ekstern
revisor, slik at Riksrevisjonens kontroll av selskapet kan bygge
på en ekstern kontroll av regnskapsføringen. Flertallet anser
dette som en styrking av kontrollen med Norsk Tipping AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, viser til Riksrevisjonens
argumenter mot den foreslåtte endringen. Disse medlemmer mener
at Riksrevisjonen har svært god kompetanse til å foreta regnskapsrevisjon
av Norsk Tipping AS og har tillit til at Riksrevisjonen gjør og
har gjort en god jobb. Disse medlemmer vil poengtere
at dersom Norsk Tipping AS har behov for å skaffe seg mer regnskapsfaglig
kompetanse, kan dette enkelt kjøpes inn fra de store revisjonsselskapene
som et supplement til Riksrevisjonens kontroll.
Disse medlemmer ser at Riksrevisjonen
motsetter seg regjeringens forslag, da de mener dette vil innebære
«en betydelig svekket demokratisk kontroll av de midler som Norsk
Tipping AS er satt til å forvalte på vegne av fellesskapet». Disse
medlemmer mener det er beklagelig at dette syn ikke deles
av regjeringen.
Disse medlemmer mener derfor
at Riksrevisjonen fortsatt skal foreta regnskapsrevisjon av Norsk
Tipping AS. Disse medlemmer mener også det er riktig
å videreføre Riksrevisjonens funksjon angående forvaltningsrevisjon
av selskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, registrerer at det i Prop. 98 L (2010–2011)
er foreslått hjemmel i pengespillloven for at deler av Norsk Tippings
overskudd fra bingoterminaler kan fordeles direkte til lag og foreninger
som mottar bingoinntekter, i stedet for gjennom tippenøkkelen.
Flertallet registrerer videre
at bakgrunnen for forslaget er at det må forventes nedgang i bingoinntektene
de kommende år fordi bingoautomater ble forbudt i 2010, og at reglene
for databingo blir strengere i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at den sentrale problemstillingen i
dette lovendringsforslaget er om overskuddet fra Norsk Tippings
nye terminaler i bingolokaler skal inngå i tippenøkkelen eller om
overskuddet skal fordeles tilbake til de organisasjoner som mottar
overskuddet fra driften i de enkelte bingolokaler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag om at
når overskuddet av det totale bingospillet overstiger 127 mill.
kroner, skal overskuddet av Norsk Tippings gevinstterminaler i sin
helhet fordeles over tippenøkkelen.
Flertallet har på denne bakgrunn
forståelse for at frivillige lag og foreninger som mottar overskudd
gjennom tippenøkkelen, er opptatt av at flest mulige av Norsk Tippings
spillinntekter inngår i inntektsgrunnlaget for tippenøkkelfordelingen.
Flertallet er imidlertid enig
i at man i en overgangsfase, fram til den videre inntektsutviklingen
i bingolokaler er nærmere klarlagt, finner det nødvendig at overskuddet
fra Norsk Tippings terminaler i bingohaller i det vesentligste tilbakeføres
til bingolokalene og til de lag og foreninger som i dag mottar overskuddet
fra denne spillvirksomheten.
Komiteen støtter forutsetningen
om at Norsk Tippings drifts- og investeringskostnader ved bingoterminaldriften
skal dekkes inn før overskuddene til bingoaktørene kan fastsettes.
Siden investeringskostnadene vil være størst i de første driftsårene,
vil Norsk Tippings andel av overskuddet være størst i denne perioden. Komiteen er
også enig med regjeringen i at fordelingen av overskuddet fastsettes
i særskilt forskrift. En slik løsning vil etter komiteens mening
gi mulighet til å justere Norsk Tippings andel av overskuddet når
de største investeringskostnadene er dekket inn.
Komiteen stiller seg bak prinsippet
om at Norsk Tipping AS må beregne overskuddet fra driften særskilt
for hvert bingolokale, slik at bingooperatørene kan motta sin andel
av overskuddet fra omsetningen i det enkelte lokale.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, deler regjeringens ambisjoner om
å forsøke å begrense den store økningen en har sett på elektroniske
spill i bingohaller. Slik spilling har skjedd enten ved at en spiller
på bingoautomater eller på datamaskiner gjennom såkalte databingospill.
Flertallet viser til erfaringene
som er gjort om hvordan spilleavhengighet utvikles ved spill på gevinstautomater.
All erfaring viser at slik spilleavhengighet oppstår gjennom en
utvikling over år.
Flertallet er kjent med at etter
at gevinstautomatene forsvant 1. juli 2007, økte antall henvendelser
vedrørende bingoautomater til Hjelpelinjen fra 9 pst. i 2007 til
vel 18 pst. i 2009. Videre er flertallet kjent med
at i 2010 sto bingoautomatene for 7 pst. av samtalene til hjelpelinjen
og at man i 2010 også kunne registrere henvendelser i tilknytting
til databingo som et eget spill. Disse henvendelsene alene utgjorde 11
pst. av alle henvendelser.
Som en indikator på hvordan omsetningen
av elektroniske spill i bingohaller har utviklet seg, viser et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, til tabellen i Prop.
98 L side 15. Denne viser at omsetningstallene på bingoautomater
og databingo har hatt stor økning fra 2005 til 2009. Det er verdt
å merke seg at økningen var spesielt stor etter at spilleautomatforbudet
trådte i kraft i 2007.
Dette flertallet er derfor enig
om at 2006 velges som normalår for bingoomsetningen fordi det var
det siste året før gevinstautomatene ble forbudt.
Dette flertallet viser til at
gjennom høringen den 25. mai 2011 fikk komiteen også kjennskap til
at antall «yngre» spillere i bingohaller har vært sterkt økende
etter at automatforbudet trådte i kraft. Disse har i stor grad spilt
på de elektroniske spillene som har vært tilgjengelig og ikke i
det tradisjonelle bingospillet.
Dette, sammen med økningen som er registrert
i antall henvendelser til Hjelpelinjen, bidrar til at dette
flertallet stiller seg bak regjeringens ønske om å begrense
tilgangen av elektroniske spill i bingohaller.
Dette flertallet viser til at
regjeringen foreslår å begrense tilgangen til elektroniske bingospill
ved bl.a. å tilby Norsk Tippings nye bingoterminaler BELAGO. Dette
flertallet stiller seg bak dette, men vil understreke at
det er frivillig for ethvert bingolokale å ta imot bingoterminaler
fra Norsk Tipping.
Dette flertallet viser til at
regjeringen videre ønsker å regulere tilgangen på databingoterminaler. Dette
flertallet er enig i en slik regulering og at en slik regulering
bør ta utgangspunktet i bingohallenes omsetningstall.
Dette flertallet stiller seg
derfor bak Lotteritilsynets overgangspraksis med forslag om at en omsetning
mellom 1 og 2 mill. kroner i Hovedspillet gir anledning til å ha
inntil 10 databingoterminaler i bingohallen. Videre er dette flertallet enig
i at en omsetning over 2 mill. kroner i Hovedspillet gir anledning
til å ha inntil 30 databingoterminaler i bingohallen.
Dette flertallet er videre enig
i at databingoterminalene som utplasseres, må justeres, slik at det
må gå minst 30 sekunder fra et spill er avsluttet til neste spill
kan starte.
Dette flertallet viser til komiteens
merknader om å støtte regjeringens forslag om å fastsette en fordelingsnøkkel
for hvordan omsetning ved spill på BELAGO-terminalene skal fordeles. Dette
flertallet stiller seg derfor bak forslaget om en fordelingsnøkkel
på 40 pst. til Norsk Tipping, 35 pst. til bingoentreprenørene og
25 til lag og foreninger. Videre vil dette flertallet presisere
at en slik fordelingsnøkkel bør justeres gjennom en egen forskrift
i årene etter innføringen av denne lovendringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at regjeringen foreslår at de samlede
inntektene til foreningene fra samtlige bingospill skal tilbakeføres
til 2006-nivå, hvilket på landsbasis innebærer en reduksjon i inntektene
med 64 pst. fra 351 mill. kroner til 127 mill. kroner. Disse
medlemmer vil understreke at lokale lag og foreninger led
store tap da de private gevinstautomatene ble forbudt, og at de
nå risikerer å tape enda mer. Det var i 2009 i alt 2 466 lag og
fore-ninger som mottok til sammen 351 mill. kroner fra bingo (i
gjennomsnitt kr 146 000 pr. år pr. forening). Disse medlemmer mener
at en betydelig reduksjon av inntektene vil representere et hardt
slag for særlig de minste lagene og foreningene i distriktene. Inntektene
fra bingo er svært verdifulle og til dels helt nødvendige for mange
mindre lag og foreninger. Disse medlemmer registrerer
at bingo er en spilleform som i stor grad har vært sett på som mer
underholdning enn noe annet rundt om i landet, og utbredelsen har
vært spesielt stor i mindre lokalsamfunn. Disse medlemmer registrerer
også med glede at det er liten grad av spørsmål om spilleavhengighet
i forbindelse med bingo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at bingoinntektene betyr viktige bidrag
til lokalt foreningsliv. Disse medlemmer viser i
den sammenheng til at en god del organisasjoner ikke har tilgang
til spillemidler over tippenøkkelen. Disse medlemmer mener
derfor det gir en bedre fordelingsprofil at bingoinntektene i hovedsak
tilføres lokale lag uavhengig av fordelingen over tippenøkkelen. Disse
medlemmer mener de sosialpolitiske hensynene i spillpolitikken
er ivaretatt gjennom overføringen av bingoautomatene til Norsk Tipping
AS, og at dette ikke nødvendiggjør at en så stor andel av overskuddet
overføres tippenøkkelen som regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener
det også blir kunstig å fastsette skjæringspunktet til et årstall
slik som foreslått. Disse medlemmer noterer seg imidlertid
at bingooperatørene under høringen til saken mener det er en fordel
for fremtidig drift at Norsk Tipping AS får en mindre andel av overskuddet
overført til tippenøkkelen, når dette selskapet nå også skal forvalte
automatene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener i
lys av dette at den andelen av overskuddet som skal overføres til
tippenøkkelen bør fastsettes som en prosentandel, vesentlig lavere
enn det regjeringen foreslår, ikke over 15 pst. Disse medlemmer mener
Norsk Tipping AS må fordele investeringskostnadene over et hensiktsmessig
antall år, slik at disse ikke spiser opp inntektene til bingoformålene
de første årene. Disse medlemmer ber regjeringen
ved egnet anledning komme tilbake til Stortinget med en orientering
om hvordan dette best kan løses. Disse medlemmer fremsetter
i tråd med dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forskrift fastsette overskuddsfordelingen
mellom bingoformålene og tippenøkkelen til en fast prosentandel,
slik at andelen overført tippenøkkelen ikke overskrider 15 pst.»