2.1 Revisjon av årsregnskapet i Norsk Tipping AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at lovforslaget innebærer en oppdeling av kontrolloppgavene, slik at Riksrevisjonen forestår selskaps - og forvaltningskontrollen med Norsk Tipping AS, mens en valgt ekstern revisor forestår den løpende revisjonen av selskapets regnskaper. Dette etablerer etter regjeringens vurdering en bedre tilsyns- og revisjonsordning for Norsk Tipping AS enn den gjeldende. Flertallet støtter regjeringen i dette synspunktet.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonens argumenter mot den foreslåtte endringen er at den vil «svekke den offentlige kontroll av forvaltningen av fellesskapets midler» og at selskapets særlige samfunnsmessige stilling begrunner at Riksrevisjonen bør inneha rollen som revisor av selskapets regnskaper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens argumentasjon om at en ikke kan se at forslaget innebærer en begrensning av kontrollen med selskapet.

Flertallet mener at Riksrevisjonen gjennom Riksrevisjonens selskaps- og forvaltningskontroll fortsatt vil ha mulighet til kontroll av Norsk Tipping AS. Forskjellen vil være at den ordinære regnskapsrevisjonen forestas av en ekstern revisor, slik at Riksrevisjonens kontroll av selskapet kan bygge på en ekstern kontroll av regnskapsføringen. Flertallet anser dette som en styrking av kontrollen med Norsk Tipping AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, viser til Riksrevisjonens argumenter mot den foreslåtte endringen. Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen har svært god kompetanse til å foreta regnskapsrevisjon av Norsk Tipping AS og har tillit til at Riksrevisjonen gjør og har gjort en god jobb. Disse medlemmer vil poengtere at dersom Norsk Tipping AS har behov for å skaffe seg mer regnskapsfaglig kompetanse, kan dette enkelt kjøpes inn fra de store revisjonsselskapene som et supplement til Riksrevisjonens kontroll.

Disse medlemmer ser at Riksrevisjonen motsetter seg regjeringens forslag, da de mener dette vil innebære «en betydelig svekket demokratisk kontroll av de midler som Norsk Tipping AS er satt til å forvalte på vegne av fellesskapet». Disse medlemmer mener det er beklagelig at dette syn ikke deles av regjeringen.

Disse medlemmer mener derfor at Riksrevisjonen fortsatt skal foreta regnskapsrevisjon av Norsk Tipping AS. Disse medlemmer mener også det er riktig å videreføre Riksrevisjonens funksjon angående forvaltningsrevisjon av selskapet.

2.2 Fordeling av overskudd fra Norsk Tipping AS’ spilleterminaler i bingohaller

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at det i Prop. 98 L (2010–2011) er foreslått hjemmel i pengespillloven for at deler av Norsk Tippings overskudd fra bingoterminaler kan fordeles direkte til lag og foreninger som mottar bingoinntekter, i stedet for gjennom tippenøkkelen.

Flertallet registrerer videre at bakgrunnen for forslaget er at det må forventes nedgang i bingoinntektene de kommende år fordi bingoautomater ble forbudt i 2010, og at reglene for databingo blir strengere i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at den sentrale problemstillingen i dette lovendringsforslaget er om overskuddet fra Norsk Tippings nye terminaler i bingolokaler skal inngå i tippenøkkelen eller om overskuddet skal fordeles tilbake til de organisasjoner som mottar overskuddet fra driften i de enkelte bingolokaler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag om at når overskuddet av det totale bingospillet overstiger 127 mill. kroner, skal overskuddet av Norsk Tippings gevinstterminaler i sin helhet fordeles over tippenøkkelen.

Flertallet har på denne bakgrunn forståelse for at frivillige lag og foreninger som mottar overskudd gjennom tippenøkkelen, er opptatt av at flest mulige av Norsk Tippings spillinntekter inngår i inntektsgrunnlaget for tippenøkkelfordelingen.

Flertallet er imidlertid enig i at man i en overgangsfase, fram til den videre inntektsutviklingen i bingolokaler er nærmere klarlagt, finner det nødvendig at overskuddet fra Norsk Tippings terminaler i bingohaller i det vesentligste tilbakeføres til bingolokalene og til de lag og foreninger som i dag mottar overskuddet fra denne spillvirksomheten.

Komiteen støtter forutsetningen om at Norsk Tippings drifts- og investeringskostnader ved bingoterminaldriften skal dekkes inn før overskuddene til bingoaktørene kan fastsettes. Siden investeringskostnadene vil være størst i de første driftsårene, vil Norsk Tippings andel av overskuddet være størst i denne perioden. Komiteen er også enig med regjeringen i at fordelingen av overskuddet fastsettes i særskilt forskrift. En slik løsning vil etter komiteens mening gi mulighet til å justere Norsk Tippings andel av overskuddet når de største investeringskostnadene er dekket inn.

Komiteen stiller seg bak prinsippet om at Norsk Tipping AS må beregne overskuddet fra driften særskilt for hvert bingolokale, slik at bingooperatørene kan motta sin andel av overskuddet fra omsetningen i det enkelte lokale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, deler regjeringens ambisjoner om å forsøke å begrense den store økningen en har sett på elektroniske spill i bingohaller. Slik spilling har skjedd enten ved at en spiller på bingoautomater eller på datamaskiner gjennom såkalte databingospill.

Flertallet viser til erfaringene som er gjort om hvordan spilleavhengighet utvikles ved spill på gevinstautomater. All erfaring viser at slik spilleavhengighet oppstår gjennom en utvikling over år.

Flertallet er kjent med at etter at gevinstautomatene forsvant 1. juli 2007, økte antall henvendelser vedrørende bingoautomater til Hjelpelinjen fra 9 pst. i 2007 til vel 18 pst. i 2009. Videre er flertallet kjent med at i 2010 sto bingoautomatene for 7 pst. av samtalene til hjelpelinjen og at man i 2010 også kunne registrere henvendelser i tilknytting til databingo som et eget spill. Disse henvendelsene alene utgjorde 11 pst. av alle henvendelser.

Som en indikator på hvordan omsetningen av elektroniske spill i bingohaller har utviklet seg, viser et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, til tabellen i Prop. 98 L side 15. Denne viser at omsetningstallene på bingoautomater og databingo har hatt stor økning fra 2005 til 2009. Det er verdt å merke seg at økningen var spesielt stor etter at spilleautomatforbudet trådte i kraft i 2007.

Dette flertallet er derfor enig om at 2006 velges som normalår for bingoomsetningen fordi det var det siste året før gevinstautomatene ble forbudt.

Dette flertallet viser til at gjennom høringen den 25. mai 2011 fikk komiteen også kjennskap til at antall «yngre» spillere i bingohaller har vært sterkt økende etter at automatforbudet trådte i kraft. Disse har i stor grad spilt på de elektroniske spillene som har vært tilgjengelig og ikke i det tradisjonelle bingospillet.

Dette, sammen med økningen som er registrert i antall henvendelser til Hjelpelinjen, bidrar til at dette flertallet stiller seg bak regjeringens ønske om å begrense tilgangen av elektroniske spill i bingohaller.

Dette flertallet viser til at regjeringen foreslår å begrense tilgangen til elektroniske bingospill ved bl.a. å tilby Norsk Tippings nye bingoterminaler BELAGO. Dette flertallet stiller seg bak dette, men vil understreke at det er frivillig for ethvert bingolokale å ta imot bingoterminaler fra Norsk Tipping.

Dette flertallet viser til at regjeringen videre ønsker å regulere tilgangen på databingoterminaler. Dette flertallet er enig i en slik regulering og at en slik regulering bør ta utgangspunktet i bingohallenes omsetningstall.

Dette flertallet stiller seg derfor bak Lotteritilsynets overgangspraksis med forslag om at en omsetning mellom 1 og 2 mill. kroner i Hovedspillet gir anledning til å ha inntil 10 databingoterminaler i bingohallen. Videre er dette flertallet enig i at en omsetning over 2 mill. kroner i Hovedspillet gir anledning til å ha inntil 30 databingoterminaler i bingohallen.

Dette flertallet er videre enig i at databingoterminalene som utplasseres, må justeres, slik at det må gå minst 30 sekunder fra et spill er avsluttet til neste spill kan starte.

Dette flertallet viser til komiteens merknader om å støtte regjeringens forslag om å fastsette en fordelingsnøkkel for hvordan omsetning ved spill på BELAGO-terminalene skal fordeles. Dette flertallet stiller seg derfor bak forslaget om en fordelingsnøkkel på 40 pst. til Norsk Tipping, 35 pst. til bingoentreprenørene og 25 til lag og foreninger. Videre vil dette flertallet presisere at en slik fordelingsnøkkel bør justeres gjennom en egen forskrift i årene etter innføringen av denne lovendringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen foreslår at de samlede inntektene til foreningene fra samtlige bingospill skal tilbakeføres til 2006-nivå, hvilket på landsbasis innebærer en reduksjon i inntektene med 64 pst. fra 351 mill. kroner til 127 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at lokale lag og foreninger led store tap da de private gevinstautomatene ble forbudt, og at de nå risikerer å tape enda mer. Det var i 2009 i alt 2 466 lag og fore-ninger som mottok til sammen 351 mill. kroner fra bingo (i gjennomsnitt kr 146 000 pr. år pr. forening). Disse medlemmer mener at en betydelig reduksjon av inntektene vil representere et hardt slag for særlig de minste lagene og foreningene i distriktene. Inntektene fra bingo er svært verdifulle og til dels helt nødvendige for mange mindre lag og foreninger. Disse medlemmer registrerer at bingo er en spilleform som i stor grad har vært sett på som mer underholdning enn noe annet rundt om i landet, og utbredelsen har vært spesielt stor i mindre lokalsamfunn. Disse medlemmer registrerer også med glede at det er liten grad av spørsmål om spilleavhengighet i forbindelse med bingo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at bingoinntektene betyr viktige bidrag til lokalt foreningsliv. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at en god del organisasjoner ikke har tilgang til spillemidler over tippenøkkelen. Disse medlemmer mener derfor det gir en bedre fordelingsprofil at bingoinntektene i hovedsak tilføres lokale lag uavhengig av fordelingen over tippenøkkelen. Disse medlemmer mener de sosialpolitiske hensynene i spillpolitikken er ivaretatt gjennom overføringen av bingoautomatene til Norsk Tipping AS, og at dette ikke nødvendiggjør at en så stor andel av overskuddet overføres tippenøkkelen som regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener det også blir kunstig å fastsette skjæringspunktet til et årstall slik som foreslått. Disse medlemmer noterer seg imidlertid at bingooperatørene under høringen til saken mener det er en fordel for fremtidig drift at Norsk Tipping AS får en mindre andel av overskuddet overført til tippenøkkelen, når dette selskapet nå også skal forvalte automatene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener i lys av dette at den andelen av overskuddet som skal overføres til tippenøkkelen bør fastsettes som en prosentandel, vesentlig lavere enn det regjeringen foreslår, ikke over 15 pst. Disse medlemmer mener Norsk Tipping AS må fordele investeringskostnadene over et hensiktsmessig antall år, slik at disse ikke spiser opp inntektene til bingoformålene de første årene. Disse medlemmer ber regjeringen ved egnet anledning komme tilbake til Stortinget med en orientering om hvordan dette best kan løses. Disse medlemmer fremsetter i tråd med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forskrift fastsette overskuddsfordelingen mellom bingoformålene og tippenøkkelen til en fast prosentandel, slik at andelen overført tippenøkkelen ikke overskrider 15 pst.»