Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de kapitler som ble
fordelt til komiteen på rammeområde 4 og 8 (utenriks og forsvar)
ved Stortingets vedtak 24. november 2011.
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2011 -2012) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
| | | |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | 1 797 430 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 749 965 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 795 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 16 058 000 |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske ambassader | 878 000 |
| 71 | Diverse tilskudd | 18 585 000 |
| 72 | Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
| 149 000 |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 45 805 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 45 805 000 |
104 | | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | 8 779 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 779 000 |
115 | | Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | 103 876 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 29 664 000 |
| 70 | Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 74 212 000 |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 261 698 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 1 261 698 000 |
117 | | EØS-finansieringsordningene | 1 125 597 000 |
| 72 | EØS-finansieringsordningen 2004-2009, kan overføres | 155 936 000 |
| 73 | Den norske finansieringsordningen 2004-2009, kan overføres
| 150 961 000 |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres | 436 500 000 |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres
| 382 200 000 |
118 | | Nordområdetiltak m.v. . | 454 469 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 10 000 000 |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | 343 624 000 |
| 71 | Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter
mv., kan overføres | 65 006 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan
overføres | 35 839 000 |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 113 490 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 094 150 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 19 340 000 |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 202 360 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 202 360 000 |
144 | | Fredskorpset | 52 650 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 52 650 000 |
150 | | Bistand til Afrika | 2 675 300 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | 2 675 300 000 |
151 | | Bistand til Asia | 944 500 000 |
| 72 | Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres | 574 500 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | 370 000 000 |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 500 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres
| 500 000 000 |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | 190 500 000 |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres | 190 500 000 |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 854 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 500 000 |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 1 308 000 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid,
kan overføres | 91 000 000 |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | 8 000 000 |
| 73 | Kultur, kan overføres | 106 000 000 |
| 75 | Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres
| 172 500 000 |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres
| 135 000 000 |
161 | | Næringsutvikling | 571 500 000 |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | 309 000 000 |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting | 262 500 000 |
162 | | Overgangsbistand (gap) | 390 000 000 |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | 390 000 000 |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 2 976 200 000 |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | 500 000 000 |
| 71 | Humanitær bistand, kan overføres | 2 216 200 000 |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres | 260 000 000 |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | 1 613 000 000 |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | 648 000 000 |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres | 450 000 000 |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | 175 000 000 |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | 340 000 000 |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 872 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 139 000 000 |
| 70 | Forskning og høyere utdanning, kan overføres | 333 000 000 |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | 400 000 000 |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. . | 2 874 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 51 000 000 |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 6 700 000 |
| 71 | Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres
| 33 000 000 |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling,
kan overføres | 235 000 000 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | 2 549 000 000 |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 1 531 185 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 531 185 000 |
168 | | Kvinner og likestilling | 307 000 000 |
| 70 | Kvinner og likestilling, kan overføres | 307 000 000 |
169 | | Globale helse- og vaksineinitiativ | 1 785 000 000 |
| 70 | Vaksine og helse, kan overføres | 1 190 000 000 |
| 71 | Andre helse- og aidstiltak, kan overføres | 145 000 000 |
| 72 | Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose
og malaria (GFATM), kan overføres | 450 000 000 |
170 | | FN-organisasjoner mv. . | 4 348 000 000 |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 830 000 000 |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 372 000 000 |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 1 070 000 000 |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres | 145 000 000 |
| 74 | FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 290 000 000 |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres | 758 400 000 |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | 165 000 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres | 305 600 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres
| 67 000 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres
| 120 000 000 |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women), kan overføres | 75 000 000 |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 981 000 000 |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 814 000 000 |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | 762 500 000 |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres
| 404 500 000 |
172 | | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 265 000 000 |
| 70 | Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging,
kan overføres | 265 000 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
480 | | Svalbardbudsjettet | 120 715 000 |
| 50 | Tilskudd | 120 715 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 4 | 31 965 754 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 115 120 000 |
| 1 | Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene | 14 423 000 |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 93 629 000 |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv . | 7 068 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 4 | 115 120 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 4 | 31 850 634 000 |
Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som prio-riterer
norske interesser og områder der Norge har forutsetninger for å
gjøre en forskjell. Respekt for folkeretten, grunnleggende menneskerettigheter
og fremme av en internasjonal rettsorden ligger til grunn for vår
politikk. Ankerfester for vår utenriks- og sikkerhetspolitikk er
vår systematiske støtte til FN, NATO-medlemskapet og vårt nære forhold
til våre nordiske naboer, Europa og EU, blant annet gjennom EØS-avtalen
og Schengen-samarbeidet. Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk
ligger i St.meld. nr. 15 (2008–2009) om Interesser, ansvar og muligheter.
Norske interesser kan bare ivaretas dersom vi prioriterer
våre nærområder. Derfor er nordområdepolitikken en strategisk prioritet
for regjeringen. Ivaretakelse av norske interesser krever i tillegg
at vi engasjerer oss utenfor nærområdene. Den internasjonale finanskrisen viser
at internasjonale utfordringer berører alle land, og særlig en åpen,
utadrettet økonomi som den norske.
Verden gjennomlever en økonomisk omstillingsperiode
som er den mest gjennomgripende på tiår. Dette har internasjonale
politiske konsekvenser så vel som mulige økonomiske følger for Norge.
Ivaretakelse av norske innbyggeres velferd og sikkerhet krever at
Norge både forstår endringene og tar et internasjonalt ansvar. En snever
politisk og geografisk forståelse av norske interesser er dårlig
norsk interessepolitikk, i en situasjon der global politikk og økonomi
ikke stanser ved norsk grense.
Nordområdene har siden regjeringsskiftet i 2005 vært
regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken.
Regjeringen har økt bevilgningsforslagene, styrket kontakten med
samarbeidspartnere lokalt, regionalt og nasjonalt, samtidig som
vi har løftet nordområdespørsmål i internasjonale fora. På den måten har
vi bidratt til sterkere fokus på både mulighetene og utfordringene
som ligger i nord. I løpet av høsten legger vi frem en stortingsmelding
om nordområdene. Meldingen ser nordområdene i et mer helhetlig perspektiv
og gjør opp status for satsingen så langt siden framleggelsen av
nordområdestrategien i desember 2006 og handlingsprogrammet «Nye
byggesteiner» i 2009. Samtidig trekker vi opp føringer for den videre
satsingen. En viktig del av vår nordområdepolitikk er rettet mot
Arktis. Gjennom beslutningen om å legge Arktis råd sitt permanente
sekretariat til Tromsø, har regjeringen bidratt til å styrke byens
internasjonale kompetanse og arktiske profil ytterligere.
Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland trådte
i kraft 7. juli 2011. Gjennom den avtalen har forholdet mellom Norge
og Russland tatt nye, viktige steg. Forholdet til Russland vil forbli
en hovedprioritet. En langsiktig forvaltning og ivaretakelse av
felles interesser i nord kan bare løses gjennom russisk medvirkning
og engasjement. Derfor vil vi videreutvikle forholdet til Russland.
Vår politikk skal være preget av samarbeid og fasthet. Energi-,
miljø- og fiskerisamarbeid vil være viktig for oss. I tillegg er styrking
av rettsstat, menneskerettigheter og en fri presse vår politikk.
Russland har en egeninteresse av å utvikle sitt demokrati.
Vårt NATO-medlemskap og transatlantiske samarbeid
trygger vår sikkerhet. Derfor vil regjeringen prioritere internasjonalt
samarbeid og fortsatt god kontakt med våre allierte. NATOs nye strategiske
konsept vektlegger oppmerksomhet om alliansens nærområder, i tillegg
til at alliansen skal være med å ta et internasjonalt sikkerhetsansvar.
Dette er i tråd med regjeringens holdning, og vi vil bidra til at
NATO er relevant i en ny tid. Regjeringen vil fortsette arbeidet
med tettere samarbeid med de nordiske landene om sikkerhetspolitikken.
Norge har formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2012.
Global nedrustning sikrer en tryggere verden
og vår felles fremtid. Derfor er arbeidet for en verden uten kjernevåpen,
konvensjonelle nedrustningsavtaler og ikke-spredning viktig for regjeringen.
Vi vil fortsette vårt engasjement for humanitær nedrustning. Vi
vil følge opp minekonvensjonen og konvensjonen om klaseammunisjon.
Arbeid mot væpnet vold gis fortsatt tyngde, og det neste året vil
arbeidet med en internasjonal avtale som regulerer våpenhandel, være
en viktig sak for regjeringen.
En oppdatert europapolitikk vil ivareta norske interesser
og bidra til gjennomslag for norske syn. Dette vil vi både gjøre
i EUs formelle strukturer og overfor hvert enkelt medlemsland. EØS-avtalen
utgjør den sentrale byggesteinen i vår kontakt med EU. Gjennom EØS-finansieringsordningene
bidrar vi til sosial og økonomisk utvikling, hovedsakelig i de sentraleuropeiske landene.
Dette er i deres og vår egen interesse. EØS-finansieringsordningene
styrker samarbeidet med disse landene på en rekke områder, og regjeringen
vil fortsatt prioritere områder som er relevant både for Norge og
for mottakerlandene.
Gjennom vår deltakelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan
og operasjonen i Libya tar Norge et internasjonalt ansvar for fred
og sikkerhet. Regjeringen vil fortsatt prioritere deltakelse i internasjonale
operasjoner under FN-mandat. Afghanistan vil forbli vårt viktigste
internasjonale militære engasjement. I tråd med konklusjonen på
Lisboa-toppmøtet i NATO arbeider vi med våre NATO-allierte i Afghanistan
om å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter innen
utgangen av 2014. Norges militære engasjement er innrettet for å
bidra til en slik overføring. Vi vil fortsette vårt betydelige sivile
arbeid i landet for å sette Afghanistan i stand til å sikre sin egen
utvikling. Vår innsats i Libya er forankret i et FN-mandat. Sikkerhetsrådets
resolusjon om Libya var historisk. For første gang ble det gitt mandat
til en operasjon med beskyttelse av sivile som utgangspunkt. Regjeringen
vil arbeide for at FN settes bedre i stand til å håndtere internasjonale
oppgaver. De siste årene har FNs humanitære innsats blitt styrket,
blant annet gjennom opprettelsen av FNs nødhjelpsfond. Regjeringen vil
arbeide for at FNs humanitære innsats styrkes ytterligere. Sikkerhetsrådsresolusjon
1325 og arbeid mot seksualisert vold er prioriterte saker der regjeringen
vil arbeide i FNs organisasjoner og med andre land for å sikre oppfølging.
Regjeringen vil at FN skal være en moderne og effektiv
organisasjonen. Bare slik kan verdensorganisasjonen møte tidens
krav. Regjeringen fortsetter sitt bidrag til dette omfattende arbeidet. Norge
har lenge vært blant de fem største giverne til FN-systemet. Regjeringen
opprettholder et høyt støttenivå i 2012.
Med UNWomen er FNs nye likestillingsstruktur på
plass. Regjeringen vil arbeide for at UNWomen blir en sterk organisasjon
for likestilling internasjonalt.
FN er den viktigste internasjonale fredsorganisasjonen.
Derfor vil vi ha tett kontakt med FN knyttet til vår egen politikk
for fred og forsoning. Regjeringen vil fortsette sin engasjementspolitikk,
og vi skal være rede til å bistå parter som ønsker vår hjelp for
å finne fredlige løsninger på konflikter.
FNs tusenårsmål vil fortsatt være en ledetråd
i regjeringens politikk for utvikling. Norge har tatt et spesielt
ansvar for å nå tusenårsmål 4 og 5, og gjennom den internasjonale
vaksinealliansen GAVI dobler vi nå det norske bidraget frem mot 2015.
Norge bidrar dermed til at millioner av barn blir vaksinert. Gjennom
satsing på mødrehelse bidrar vi til at kvinners mulighet til trygge
fødsler styrkes.
Regjeringens overordnede, internasjonale mål
er respekt for menneskeverdet. I internasjonale organisasjoner så
vel som i tosidig kontakt med andre land påtaler vi brudd på menneskerettighetene,
følger opp internasjonalt regelverk og drøfter utviklingen. Vi vil
prioritere støtte til menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet
og journalisters situasjon, kampen mot dødsstraff og tortur og alle
former for diskriminering.
Regjeringen vil i 2012 styrke et målrettet arbeid for
å støtte norsk næringsliv i utlandet. I vårt arbeid mot fremvoksende
økonomier er næringslivsfremme og næringslivssamarbeid en naturlig
og sentral del av norsk utenrikspolitikk. Regjeringen vil bidra
til å sikre norske bedrifter innpass og bistå norske bedriftsrepresentanter
i utlandet. Vi vil fortsette det langsiktige virket for å fremme
norsk kunst og kultur. Dette er en del av regjeringens kulturløft.
En regelverksbasert, internasjonal økonomisk orden er i Norges interesse,
slik den forvaltes gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO. Regjeringen
arbeider for en avslutning av Doha-utviklingsrunden, til beste både
for norsk økonomi og økonomisk vekst i utviklingsland.
Regjeringen vil styrke innsatsen i utviklingspolitikken
om politikkaksene som skissert i St.meld. nr. 13 (2008–2009), jf.
Innst. S. nr. 269 (2008–2009) Om klima, konflikt og kapital. Varig framgang
i kampen mot fattigdom krever rettferdig fordeling, mellom land
og innad i land, og det krever økonomisk vekst i utviklingsland. Uten
en radikal omlegging av den globale økonomien vil imidlertid fortsatt
global vekst medføre skadelige miljøendringer, som i neste omgang
vil hindre utvikling. En ensidig satsing på økonomisk vekst uten
å ta hensyn til naturens rammer vil svekke naturgrunnlaget og dermed også
forutsetningene for framtidig utvikling. Klimaendringer fører til
at flere av miljøødeleggelsene skjer enda raskere. Dersom kampen
mot fattigdom baserer seg på en økonomisk vekst som forsterker klimaendringene,
vil det i seg selv føre til økt fattigdom. Vi må derfor komme til
en global enighet som fremmer utviklingslandenes rett til utvikling
og vekst, samtidig som verdens samlede utslipp av klimagasser må
begrenses for å stabilisere menneskeskapte klimaendringer. En grønnere
global økonomi er nødvendig. Regjeringen vil derfor fortsatt øke andelen
av utviklingsbudsjettet som går til klima- og miljøtiltak.
Klima- og skogprosjektet har som mål å gjøre det
mer lønnsomt å bevare naturskog. Skogen binder karbon som ellers
vil bidra til klimaendringene, har et rikt naturmangfold som kommer verden
til gode, og er livsgrunnlag og hjemsted for mange fattige mennesker.
Klima- og skogprosjektet er et positivt bidrag til de internasjonale
klimaforhandlingene. Regjeringen foreslår å øke denne satsingen
til 2,6 mrd. kroner i 2012, som et ledd i opptrappingen til 3 mrd. kroner
i året.
Regjeringen vil bidra til lavutslippsutvikling med
særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.
I budsjettet for 2012 vil regjeringen styrke utviklingslands tilgang
på fornybar energi. Tilgangen på strøm er svært begrenset i de fleste
afrikanske land. Dette er med på å låse folk og land i fattigdom.
Energitilgang har en positiv påvirkning på alle tusenårsmålene.
Å bedre fattige lands tilgang til ren energi krever imidlertid investeringer
som ikke gjør det realistisk å basere seg på bistand aleine. Regjeringen
vil derfor styrke innsatsen for at utviklingssamarbeidet også utløser
kommersielle investeringer i energisektoren.
Fattige land har bidratt minimalt til klimaendringene,
men det er fattige land og folk som rammes hardest. Regjeringen
foreslår en økt satsing på klimatilpasning, med vekt på klimarobust
landbruk i Afrika og forebygging av naturkatastrofer, med 201 mill.
kroner i 2012. Et klimarobust landbruk er avgjørende for å sikre
økt matproduksjon i en verden med mer ekstremvær og et endret klima.
Kvinner spiller en avgjørende rolle i afrikansk landbruk, og regjeringen
vil derfor fortsette å øremerke inntil 100 mill. kroner av den særskilte
kvinne- og likestillingsbevilgningen (kap. 168) til klimatilpasningstiltak.
God beredskap og forebygging av naturkatastrofer
redder liv. Regjeringen vil øke innsatsen på dette området. Regjeringen
vil fortsette arbeidet med integrering av klimahensyn og klimasikring i
utviklingssamarbeidet.
Maktforholdene i verden er i rask endring. I
løpet av det siste tiåret har nye stater blitt økonomiske og politiske
makter. Framveksten av Brasil, India, Indonesia, Russland, Sør-Afrika
og Kina har grunnleggende endret det globale maktbildet. Flere andre
land, som Mexico, Vietnam og Thailand, er i økende grad økonomiske
og politiske aktører av betydning. Disse landene har voksende og
målrettede internasjonale ambisjoner og interesser. Dette har innvirkning
på Norges rolle i verden, også på norsk utviklingspolitikk. Norge
skal søke nye allianser og samarbeid, og samtidig konsentrere innsatsen
der vår kunnskap og erfaring er etterspurt og har ringvirkninger.
De fleste konflikter i dag utspiller seg mellom
og innen svake, fattige stater. Konflikter hindrer kampen mot fattigdom.
Mange konfliktområder preges av flyktninger og internt fordrevne
som i stor grad må basere sin eksistens på nødhjelp fra resten av
verden. Land i konflikt har 50 prosent høyere spedbarnsdødelighet,
15 prosent høyere andel underernærte og 20 prosent høyere andel som
ikke kan lese og skrive, enn fattige land som ikke befinner seg
i konflikt. I tillegg til de menneskelige lidelsene har konflikter
også enorme økonomiske kostnader som setter de involverte landene
langt tilbake. Norge har kunnskap om freds- og forsoningsarbeid.
Innsats for å unngå at væpnete konflikter bryter ut og arbeidet
med å avslutte eksisterende konflikter, er derfor en sentral dimensjon
for regjeringen.
Mangel på kapital er en viktig begrensning for
en bred og bærekraftig utvikling i fattige land. Norsk utviklingspolitikk
legger vekt på å påvirke de store pengestrømmene inn og ut av utviklingsland,
slik at større ressurser skal være tilgjengelig for utvikling. Regjeringen
arbeider derfor for mer åpenhet i det globale finanssystemet og
for å redusere skatteflukt og annen ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland.
Andre innsatsområder er økte, utviklingsfremmende investeringer
i fattige land, gjeldsslette, prinsipper for ansvarlig långiving
og mobilisering av nye, innovative finansieringskilder for utvikling. Norge
støtter også utbygging av skattesystemer og skatteadministrasjon,
slik at utviklingsland blir bedre i stand til å hente inn egne inntekter
og mindre avhengige av bistand.
Det er store ulikheter mellom kvinner og menn
i tilgang på økonomisk og politisk makt og ressurser, rettigheter
og tilgang til tjenester og kontroll over egne liv. Kvinners rettigheter
og likestilling vil fortsatt være et kjerneområde for norsk utviklingspolitikk.
Innsatsen for jenters utdanning styrkes i 2012. Klimaendring berører kvinner
og menn på ulikt vis og med ulik styrke. Kvinners tradisjonelle
ansvar innen jordbruk, vann og brensel gjør dem til bærere av viktig kunnskap
om naturressurser, matsikkerhet og tilpasningstiltak. Dette er innsikt
som det er avgjørende å trekke på i all planlegging, beslutning
og iverksetting nasjonalt og lokalt. Kvinners makt og myndighet
over egen kropp og seksualitet er under press i mange land. Norge
er fortsatt pådriver i internasjonale forhandlinger og i å støtte
FN og sivilsamfunnsorganisasjoner på dette området.
Norge skal fortsette å være en storinvestor
i utdanning i utviklingsland. 60 prosent av Norges innsats i denne
sektoren er rettet mot grunnskoleutdanning. Målet om utdanning er
det tusenårsmålet hvor man har kommet lengst, men det er fremdeles
store ulikheter og utfordringer. Regjeringen har valgt å satse spesielt
på å nå barn i konfliktområder, og da særskilt jenter.
Finanskrisen, matkrisen og den tiltagende klimakrisen
har satt verdens fattige under fornyet press. Det er både vår plikt
og i vår interesse å bidra til at verden når tusenårsmålene. Utviklingsbudsjettet
er ett av flere verktøy Norge har til rådighet.
Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge 27 834,9
mill. kroner til utviklingssamarbeid i 2012. Dette tilsvarer 1 pst.
av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2012. Norge vil dermed fortsatt
være et av de landene som bevilger mest til utvikling, målt som
andel av BNI.
Norge er en støtte i det internasjonale arbeidet med
å gjøre utviklingssamarbeidet mer effektivt og resultatrettet. Et
prinsipp er at samarbeidslandenes strategier og prioriteringer skal
være styrende. De landene som tar ledelsen i sin egen utvikling,
har hatt størst framgang i arbeidet med tusenårsmålene.
De fleste av våre samarbeidsland har svakt utvik-lede
styresett. Mange av landene er samfunn sterkt preget av korrupsjon.
Dette er utfordrende land å arbeide i og krever at Norge sikrer bruken
av bistandspengene på best mulig måte. God forvaltning og kontroll
er viktig for å oppnå resultater og forebygge og håndtere økonomiske misligheter.
Samtidig bidrar vi til å bygge institusjoner som skal fremme åpenhet
og rettssikkerhet, og vi støtter sivilsamfunnsorganisasjoner og
medias uavhengige rolle.
Norsk politikk skal først og fremst tjene norske interesser.
Politikken kan imidlertid ha viktige positive eller negative effekter
for utviklingen i fattige land. Slik det var lagt opp til i St.meld.
nr. 13 (2008–2009) og slik Stortinget sluttet seg til, jf. Innst.
S. nr. 269 (2008–2009), vil regjeringen derfor gi Stortinget en
årlig rapport om hvor samstemt regjeringens samlede politikk er
for å fremme utvikling. I et vedlegg til denne proposisjonen er
den første av disse rapportene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i
seks globale utfordringer som er særlig viktige for utviklingsland,
og viser hvordan norsk politikk påvirker ulike aspekter av disse
utfordringene. I årets rapport er det lagt mest vekt på tilgang
til kunnskap og teknologi.
I del I, pkt 8 til Prop. 1 S (2011–2012) fra
utenriksdepartement er det gitt en nærmere beskrivelse av programområde
02 som omfatter utenriksforvaltningen og i del I, pkt 9 er det redegjort
for programområdet 03 som dekker internasjonal bistand.
I proposisjonens del III gis det en omtale av:
Nordområdepolitikken
– Langsiktig satsing på kunnskap, aktivitet og nærvær
Rapport om samstemt politikk for utvikling
Likestilling
Klima- og miljøtiltak innenfor utenriksdepartementets
ansvarsområde
Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som
en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen
for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse
midlene kan anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard
skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg
til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett
under behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.
Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet
til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. Som det fremgår
av regnskapstallene for 2010, var inntektene dette året – som også
var tilfellet i 2009 – unormalt høye. Dette har gitt et positivt resultat
som innebærer at svalbardbudsjettet i 2010 ikke mottok et tilskudd,
men tilbakeførte midler til statskassen. For 2012 er det foreslått 293,5
mill. kroner i utgifter og 172,8 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet.
Differansen blir 120,7 mill. kroner. Det er denne differansen mellom
utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet som danner grunnlaget
for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Økningen i tilskuddet
i 2012 skyldes i hovedsak at det er forventet en nedgang i skatteinntekter
i forhold til saldert budsjett 2011.
Regjeringen la våren 2009 fram en stortingsmelding
om Svalbard (St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard). Stortingets
behandling av meldingen (jf. Innst. S. nr. 336 (2008–2009)) viser
at det fremdeles er bred politisk enighet om hovedmålene i svalbardpolitikken.
Målene har ligget fast i lang tid og historien har vist at en forvaltning
av øygruppa etter disse målene har vært vellykket.
Som følge av satsingen på Svalbard har Sysselmannen
i den senere tid opplevd en økning i sine oppgaver både i omfang
og kompleksitet. For å avhjelpe dette ble Sysselmannens rammer styrket
med 7,3 mill. kroner i 2010. Økningen bidro til at bestillingen
fortsatt kan utføre dagens oppgaver på en god og effektiv måte.
Styrkingen bidro også til at man kunne videreføre arbeidet med nødvendige
reparasjoner og oppgraderinger av sysselmannsboligen. Dette arbeidet
fortsetter i 2012. I sum medvirker dette til å tydeliggjøre den
viktige rollen Sysselmannen har som regjeringens fremste representant
på øygruppen.
Regjeringen har foreslått å styrke helikoptertjenesten
på Svalbard. Fra 2014, når nå gjeldende helikopterkontrakt utløper,
legges det opp til at det vil være stasjonert to store og likeverdige
helikoptre ved basen i Longyearbyen.
Videre ble bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre
også styrket i 2010, spesielt for å imøtekomme utfordringer innen
skole- og barnehagesektoren.
Klima- og forurensningsdirektoratet har pålagt Longyearbyen
lokalstyre et rensekrav for energiverket i Longyearbyen. Å bygge
et egnet renseanlegg er kostnadsberegnet til 73,1 mill. kroner. Det
foreslås en oppstartsbevilgning på 14,6 mill. kroner i budsjettet
for 2012.
Miljøverndepartementet overførte i 2011 2 mill. kroner
til oppretting av to nye stillinger i sysselmannens miljøvernavdeling.
Midlene er fra 2012 foreslått rammeoverført til svalbardbudsjettet.
Videre er 281 000 kroner overført til svalbardbudsjettet
i forbindelse med ordningen med maksimalpriser i barnehagene, valgfag
i 8. trinn og avvikling av kontantstøtte for toåringer. Bevilgningen
skal dekke ekstra utgifter Longyearbyen lokalstyre får grunnet lavere
inntekter og større etterspørsel som følge av ordningen.
Det er foreslått å innlemme sysselmannens administrasjonsbygg
i den statlige husleieordningen fra 2012. Kapitalelementet i beregnet husleie
er rammeoverført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
mot tilsvarende reduksjon i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet / Statsbygg
sitt budsjett.
En stilling som konservator foreslås overført
fra Sysselmannen til Svalbard museum. Overføringen har ingen netto
budsjettmessige konsekvenser.
Bevilgninger til tiltak på Svalbard har i perioden 2006–2011
blitt økt med ca. 70 mill. kroner til følgende tiltak:
I 2007 ble tilskuddet
til Svalbard økt med 20 mill. kroner til etablering av en reservekraftløsning
i Longyearbyen.
Fra 2008 er det innført et nytt skattesystem
som tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskudd til Svalbard
på 14 mill. kroner.
Rutinene for prisjustering av svalbardbudsjettet er
lagt om. Dette har gitt en styrking av tilskuddet på 5,5 mill. kroner
i perioden.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009) og Innst. S. nr. 355 (2008–2009),
ble det bevilget 1 mill. kroner for å utbedre sysselmannsboligen.
Svalbardbudsjettet ble i revidert nasjonalbudsjett
for 2009 også styrket med 1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesten
i 2009.
Foruten styrkingen på 7,3 mill. kroner
til Sysselmannen i 2010, ble budsjettet styrket med 2,7 mill. kroner
for å møte utfordringene innen skole- og barnehagesektoren.
I 2011 ble svalbardbudsjettet styrket med
18,1 mill. kroner, hvorav ca. 14,5 mill. kroner av styrkingen gikk
til Longyearbyen lokalstyre bl.a. som en konsekvens av at det øremerkede
barnehagetilskuddet nå er falt bort.
I tillegg til tilskuddet over kap. 480 har staten
årlig betydelige utgifter, blant annet til støtte til forsk-ning
på Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus og universitet i
Longyearbyen. Utgiftene til disse formålene bevilges over det ordinære
statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. En
oversikt over og omtale av bevilgninger til svalbardformål over de
andre fagdepartementenes budsjetter er gitt i svalbardbudsjettet
punkt 4 og vedlegg 1.
Det er gitt en nærmere redegjørelse for målene for
norsk svalbardpolitikk i svalbardbudsjettet for 2012, punkt 2.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Jonni Helge Solsvik og lederen
Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, viser til at sammenslåingen av utenrikskomiteen
og forsvarskomiteen har gitt anledning til å se mange av hendelsene
og utviklingstrekkene på disse områdene i sin rette kontekst.
Komiteen viser til at regjeringen
vil føre en utenrikspolitikk som ivaretar og prioriterer norske
interesser og områder der Norge har en forutsetning for å utgjøre
en forskjell, og støtter en slik linje.
Omveltningene i Nord-Afrika og Midt-Østen har satt
sitt preg på utenrikspolitikken i 2011, og 2012 vil i sterk grad
være preget av transisjonsprosessen i de ulike landene. Det er en
krevende prosess, og landene er svært ulike. Vi har sett flere diktaturer
fall, men vi har foreløpig ikke sett demokratiene få fotfeste. Norge
bidro til FN-operasjonen i Libya for å beskytte sivilbefolkningen.
FNs Sikkerhetsråd fattet et historisk vedtak
som knesatte prinsippet om ansvar for å beskytte sivile. Komiteen mener
denne innsatsen var nødvendig. Komiteen mener den
FN-sanksjonerte operasjonen i Libya gir viktige erfaringer for fremtidige
operasjoner, og understreker behovet for nasjonal og internasjonal
evaluering av operasjonen.
Komiteen vil understreke nordområdenes
status som det viktigste strategiske satsingsområdet. Dette har
ligger fast gjennom flere regjeringers arbeid. Et fast, avklart
og konstruktivt forhold til Russland er viktig. Komiteen vil arbeide
med regjeringens nordområdemelding i 2012.
Komiteen viser til at transisjonsprosessen
i Afghanistan også er i gang, og at sikkerhetsansvaret gradvis skal
overlates til afghanerne. Komiteen merker seg utfordringene
Afghanistan står overfor. Den krevende sikkerhetssituasjonen representerer
alvorlige utfordringer for det internasjonale samfunnets engasjement
i Afghanistan. Komiteen merker seg også at menneskerettighetssituasjonene
i Afghanistan fremdeles er svært urovekkende, og viser blant annet
til situasjonen i afghanske fengsler.
Komiteen ser med bekymring på
den globale finanskrisens konsekvenser. Krisen rammer land både
i Europa og andre deler av verden hardt, og det får også konsekvenser
for Norge. Om lag 80 prosent av vår eksport går til land i EU, og
det rammer norsk industri at etterspørselen fra disse landene synker.
Ordningen med en egen utsending fra Stortinget til
Brussel har vist seg å være en svært nyttig kanal for informasjon,
koordinering og påvirkning. For 2012 blir det særlig viktig å følge
de pågående prosessene knyttet til enkelte direktiver, samt evalueringer
av EØS-avtalen.
Komiteen vil understreke behovet
for at Norge spiller en tydelig rolle som pådriver for universelle
menneskerettigheter. Flere land i verden har en negativ utvikling
på dette feltet.
Utviklingspolitikken består av flere komponenter
enn tradisjonell bistand. Handel og kompetanseoverføring er også
svært viktige sider av en helhetlig utviklingspolitikk.
Komiteen vil peke på at de tre
neste årene blir svært viktige med tanke på FNs tusenårsmål. Det er
svært langt igjen til oppfyllingen av de fleste målene, og diskusjonen
om FNs utviklingsagenda etter 2015 er allerede i gang. Det er viktig
at Norge er en pådriver for at fokuset på utdanning og helse opprettholdes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til de budsjettalternativer
som henholdsvis regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti foreslo
i finanskomiteens Innst. 2 S (2011–2012) og stemte for ved Stortingets
behandling av dette. Flertallet har gjennom nærmere
drøftinger av budsjettforslaget for Utenriksdepartementet, blitt
enig om å gjøre en del endringer i bistandsbudsjettet innen den ramme
Stortinget har vedtatt for 2012.
Flertallet vil foreslå en omfordelingspakke
for å rette et enda større fokus på utdanning, klimarobust landbruk,
sivilt samfunn og UN Women. Flertallet foreslår å
styrke disse prioriterte formål med i alt 100 mill. kroner ved å
gjøre enkelte omdisponeringer innen vedtatt ramme for programområdet.
Flertallet vil understreke at
utdanning er en viktig prioritet i utviklingspolitikken, og betydningen
av å løfte grunnutdanningen i fattige land. Bevilgningen til kap.
171 post 72 økes derfor med 40 mill. kroner øremerket «Education for
all»; nå «Global Partnership for Education» etter navnebyttet høsten
2011.
Flertallet viser til at klimaendringer
påvirker den globale matproduksjonen og at utviklingsland er spesielt
sårbare for slike endringer. Behovet for å utvikle et mer klimarobust
landbruk er betydelig, ikke minst i deler av Afrika sør for Sahara. Flertallet viser
videre til at et bærekraftig landbruk i utviklingsland forutsetter forutsigbare
eiendomsrettigheter for bønder, tilgang til egnede innsatsmidler
som for eksempel såfrø og tilstedeværelse av internasjonale og nasjonale
bondeorganisasjoner som sikrer rettferdig fordeling av verdier og
økonomisk utbytte. Flertallet foreslår derfor at
kapitlene 150,160 og 170 økes med til sammen 40 mill. kroner i tillegg
til regjeringens satsning på klimatilpasning av landbruk for å styrke
arbeidet med de overnevnte tema.
Flertallet har merket seg den
viktige jobben norske frivillige organisasjoner gjør for å fremme
utvikling, og vil øke kap. 160 post 70 med 10 mill. kroner.
Flertallet viser til Norge har
jobbet aktivt for å få en styrket organisasjon i FN-systemet som skal
jobbe mer målrettet i forhold til kvinner og likestilling. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen til kap. 170 post 82, øremerket UN Women
med 10 mill. kroner.
Kap. | Post | Formål | Endring |
| | ØKNINGER | |
150 | 78 | Regionbevilgning Afrika – (øremerket landbruk) | 20 mill. kr |
160 | 70 | Sivilt samfunn | 10 mill. kr |
160 | 75 | Internasjonale organisasjoner og nettverk – (øremerket
landbruk) | 10 mill. kr |
170 | 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning | 10 mill. kr |
170 | 82 | FNs organisasjon for kvinner rettigheter og likestilling
(UN Women) | 10 mill. kr |
171 | 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner – (øremerket «utdanning
for alle» - «Global Partnership for Education») | 40 mill. kr |
| | REDUKSJONER | |
151 | 78 | Regionbevilgning for Asia | 5 mill. kr |
161 | 75 | Norfund, tapsavsetting | 20 mill. kr |
162 | 70 | Overgangsbistand | 10 mill. kr |
163 | 71 | Humanitær bistand | 20 mill. kr |
166 | 73 | Klima- og skogsatsingen | 20 mill. kr |
170 | 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv. | 5 mill. kr |
171 | 71 | Regionale banker og fond | 20 mill. kr |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens
prioriteringer under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2011–2012). Disse
medlemmer viser også til felles merknader med Kristelig
Folkeparti om enighet i å gjøre en del endringer i bistandsbudsjettet
innen den ramme Stortinget har vedtatt for 2012. Disse medlemmer har
for øvrig ingen andre merknader og slutter seg til disse forslagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utenrikspolitikken skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske
og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter
og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet
innenlands og utenlands. Det er disse medlemmers syn
at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt
samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred,
en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norge har en moralsk plikt
til å heve stemmen for frihet, likeverd og rettssikkerhet – gjennom
aktivt å påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de
internasjonale fora der hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener at nordområdene
er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske
årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en
betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene – gjennom
økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling
med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser.
I så måte er disse medlemmer positive til at både Norge
og Russland ratifiserte delelinjeavtalen våren 2011, og at dette
fordrer store muligheter for økt aktivitet i området fra norsk side.
Disse medlemmer viser til at
et viktig fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nødvendigheten
og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner. USA er Norges
viktigste allierte og det er viktig å innrette norsk utenrikspolitikk
slik at den ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdyper
det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse medlemmer også
klare på at NATO er et nødvendig og positivt grunnelement i Norges
forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver
tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Derfor vil disse
medlemmer understreke viktigheten av at de norske utenriksstasjonene
får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser
ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger
basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske
interesser.
Disse medlemmer ser betydningen
av bilaterale handelsavtaler – spesielt med land som ikke omfattes
av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være tosidig – de skal
både bidra til å styrke norske handelsinteresser og de skal bygge ned
proteksjonismen i verdensøkonomien. Disse medlemmer er
kjent med at en betydelig akademisk tradisjon konkluderer med at
økonomisk liberalisering og frihandel samvarierer med bedre forhold
for de grunnleggende menneskerettighetene.
Disse medlemmer mener det er
viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen
FN og FN-organisasjonene spiller og de oppgaver FN er satt til å
ivareta – FN må både bli mer relevant, mer effektivt, mer fokusert
og mer åpent. Norge har bevilget over 15 mrd. kroner til FNs utviklingsprogram
(UNDP) de ti siste årene, men disse medlemmer registrerer
at flere kilder slår fast at det ikke er tilstrekkelig innsyn i
hva pengene er gått til, at resultatrapportene er svært overfladiske
og uten problematisering og at kontrollen med pengestrømmene er
for dårlig.
Det er disse medlemmers mening
at FNs tusenårsmål adresserer symptomene og ikke årsakene til fattigdom
og at de legger opp til en omfattende ansvarspulverisering hvor
alle og ingen er ansvarlige for at målene oppnås. Disse medlemmer er
også kritisk til at handel og private investeringer har en lite
fremtredende posisjon i diskusjonen om måloppnåelsen.
Disse medlemmer viser til at
situasjonen i Midtøsten og Nord Afrika har vært preget av store
menneskemasser som har gjort opprør mot de respektive regimene i
land som blant annet Tunisia, Egypt, Libya, Jemen og Syria. Disse medlemmer hilser
velkommen en demokratisk utvikling i regionen, men vil samtidig
understreke at det fremdeles er uklart hvilken politikk som vil
føres av de nye regimene. Disse medlemmer viser til
at internett og sosiale medier har stått sentralt i «Den Arabiske
Våren», og at Fremskrittspartiet gjennom forslag i Stortinget har
tatt til ordet for at disse teknologiene ses i et menneskerettighetsperspektiv.
Disse medlemmer er bekymret over
en utvikling hvor, ifølge forskningsorganisasjonen Pew Global Research
(august 2011), religionsfriheten i verdens land opplever stadig
dårligere vilkår. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
en rapport utgitt av FNs særlige menneskerettighetskomité våren
2011 om at ytringsfriheten er grunnlaget for alle andre menneskerettigheter
og at denne bør forsvares selv om den kan virke støtende på religiøse
grupper eller enkeltpersoner.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen har tatt til ordet for å innføre en avgift på internasjonal
valutahandel, såkalt tobinskatt oppkalt etter den amerikanske økonomen
James Tobin, for, ifølge regjeringen å begrense de negative virkningene
av globaliseringen. Disse medlemmer viser til at
globaliseringen og økonomisk vekst i verdens fremvoksende markeder har
løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom de siste tiårene
og at befolkningen i disse landene har fått arbeid, bedre tilgang
på helsetjenester, medisiner, forbedret matsikkerhet samt tilgang
på varer og tjenester. Det er etter disse medlemmers mening
interessant at regjeringen velger å skattelegge det virkemiddelapparatet
som mest av alt har bidratt til fattigdomsreduksjon og spredning
av demokrati og menneskerettigheter på tvers av landegrenser. Disse
medlemmer mener det er flere problematiske sider ved en
slik skatt, blant annet at den vil kunne redusere investeringer
i fremvoksende økonomier, at den vil bidra til mer byråkrati, at
den er vanskelig å kreve inn og kanskje mest av alt at den er tilnærmet
umulig å koordinere ettersom det vil forutsette en global tilslutning. Disse
medlemmer merker seg konklusjonene i studien «The Tobin
tax: Reason or treason?» (aug. 2011) utarbeidet av britiske Adam
Smith Institute, som viser at da Sverige forsøkte å innføre en slik
skatt på 1980-tallet så klarte man bare å inndrive 1/30 del av hva tilhengerne
av skatten argumenterte for, og skatten førte til massiv utflytting
av finansmiljøet fra Sverige. Disse medlemmer er
således motstandere av en slik skatt på valutatransaksjoner.
Disse medlemmer mener at Norge
må føre en bærekraftig utviklingspolitikk hvor målet er at utviklingslandene
skal kunne klare seg uten overføringer fra Vesten. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar
sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for
vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og handelsbarrierer,
sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter
for det brede lag av befolkningen, satsning på helse og utdanning,
kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale
fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsning på handelsfasilitering
og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat
og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for
grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.
Disse medlemmer slutter seg til
konklusjonene i årlige internasjonale undersøkelser som påviser
at mange u-land har høy grad av korrupsjon, lav grad av økonomisk
frihet, begrenset grad av demokrati, og svak beskyttelse av eiendomsrettighetene.
Det er disse medlemmers syn at dette i hovedsak ikke
skyldes urettferdige internasjonale maktstrukturer eller utbytting, men
mangel på politisk vilje til utvikling i den politiske ledelsen
i disse landene. Disse medlemmer erkjenner at mange
utviklingsland gjør betydelige fremskritt på en rekke områder, men det
er disse medlemmers mening at forbedrede levekår
i disse i hovedsak ikke skyldes bistand.
Disse medlemmer viser til at
den globale bistanden til u-landene i perioden 1960 og 2005 var
på over 10 500 mrd. kroner. Disse medlemmer er kjent
med at Norge ga bistand til u-landene tilsvarende om lag 346 mrd.
kroner i samme periode, og at regjeringen har hatt et uttalt mål
om at Norge skal gi mer enn 1 pst. av BNI til bistand. Det er disse
medlemmers mening at et slikt fokus tar søkelyset bort fra
de underliggende årsakene til fattigdom og hvordan kvalitet, mer
enn kvantitet er avgjørende for om bistanden når frem til de som
trenger den.
Disse medlemmer kjenner til og
støtter konklusjonene i studier som slår fast at bistand i det store
og hele ikke har bidratt til økonomisk vekst i u-landene. Videre
mener disse medlemmer at bistanden i flere tilfeller
har bidratt til å svekke den sosiale kontrakten mellom politikerne
og innbyggerne i mottakerlandet, til å øke korrupsjonen, til å holde
autoritære og totalitære statsledere ved makten og sågar til å forlenge krig
og konflikt for på den måten å undergrave politisk utvikling og
fattigdomsreduksjon.
Disse medlemmer har registrert
at det ifølge flere studier er flere donorer og bistandsorganisasjoner
enn aldri før. Bistandsbyråkratiet er enormt og hvert år foretas
det over 35 000 transaksjoner knyttet til bistand, 85 prosent av
disse er på under 7 mill. kroner og de fleste bistandsavhengige
afrikanske land leverer hvert år inn over 10 000 donorrapporter.
Norge som i 2010 ga bistand til 113 land med prosjekter ned i marginal
størrelsesorden bidrar, etter disse medlemmers mening,
sterkt til dette byråkratiet.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å få til en sluttføring av WTO-forhandlingene, den såkalte
Doha-runden, som vil kunne bidra til økt handel ved at tollsatser
og subsidier reduseres og at det blir vanskeligere for land å iverksette
proteksjonistiske tiltak. Disse medlemmer har forventninger
til at regjeringen i denne sammenheng aktivt bidrar til å få forhandlingene
inn på sporet igjen, og at Norge tilbyr u-landene fordelaktige handelsbetingelser
for import. Disse medlemmer viser til at det er tre år
siden Norge signerte en frihandelsavtale med Colombia, og at avtalen
ennå ikke er kommet til Stortinget for ratifisering. Disse
medlemmer ønsker en langt mer aktiv holdning fra regjeringen
i denne saken.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lagt frem en rapport om samstemt politikk for utvikling
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer er
kjent med at en rekke andre land, deriblant Sverige og også EU har
lagt frem tilsvarende rapporter tidligere. Etter disse medlemmers mening
er den norske rapporten i hovedsak deskriptiv og problematiserer
i liten grad politikkområder der hvor Norges interesser står i direkte
kontrast til u-landenes interesser. Dette gjelder, slik disse
medlemmer ser det, spesielt i forhold til handel, toll og
subsidier. Disse medlemmer mener at en rapport om
hvorvidt norsk utviklingspolitikk er samstemt burde utarbeides av
en ekstern og uavhengig organisasjon.
Disse medlemmer mener at mens
subsidier og skyhøye tollsatser i Vesten er en viktig årsak til
de fattige landenes manglende deltakelse i globaliseringen, er det
også avgjørende at u-landene selv iverksetter tiltak for å øke handelen.
I så måte viser disse medlemmer til at opptil 70
prosent av verdens tollbarrierer er innført av u-land for å ramme
handelen med andre u-land.
Det er etter disse medlemmers mening
en voksende akademisk litteratur som kan vise til en sterk positiv
sammenheng mellom handelsfasilitering, sysselsetting og økonomisk
vekst. Disse medlemmer merker seg den positive samvariasjonen
mellom effektive registreringssystemer for det å opprette en bedrift
og antall nye bedrifter og bærekraftige næringsklynger.
Disse medlemmer viser til at
små og mellomstore bedrifter sysselsetter mellom 60–80 pst. av den
arbeidsdyktige befolkningen i land som Chile, Kina, Sør Afrika og
Thailand. Disse medlemmer viser til Verdensbankens
Doing Business Report 2011 hvor det fremkommer at entreprenører
i nye fremvoksende markeder står overfor store utfordringer knyttet
til et tungvint byråkrati, omfattende reguleringer og lang saksbehandlingstid.
Disse medlemmer merker seg konklusjonene i
en rapport fra Verdensbanken/International Finance Corporation (juni
2010) som viser at det i over 40 land koster mer enn 50 pst. av
bruttonasjonalinntekten å skulle opprette en bedrift, og at det
i over 20 land tar mer enn to måneder å få de nødvendige godkjenninger.
Disse medlemmer viser til professor
C.K. Prahalad ved University of Michigan Business School som i boken
«The fortune at the bottom of the pyramid» (2006) understreker viktigheten av
å slutte å se på fattige mennesker som hjelpeløse ofre, men som
kreative entreprenører og verdibevisste konsumenter. Prahalad viser
til at det eksisterer et nærmest utappet markedspotensial for små
og mellomstore bedrifter til å tilby varer og tjenester til den
fattige befolkningen i u-landene, og at disse er villige til å betale
for tjenestene. I denne sammenheng er disse medlemmer også
kjent med rapporten «Emerging markets, emerging models» utgitt av
Minitor Group (2009) om hvordan markedsbaserte løsninger på fattigdomsutfordringen
bidrar til vannforsyning, telekommunikasjon og helsetjenester med
mer i u-landene.
Disse medlemmer ser positivt
på at landene sør for Sahara og i MENA-regionen har innført flere
reformer for å bidra til økt handel og vekst i privat sektor, og
registrerer blant annet at man i Rwanda har opprettet et «One Stop
Center» hvor en gründer kan opprette en bedrift i løpet av 24 timer. Disse
medlemmer er kjent med at Rwanda var det første landet i
Afrika som ble såkalt «top reformer» i Doing Business rapport, og
at myndighetene i landet i alt har implementert over 22 næringsvennlige
reformer de siste årene.
For å stimulere til økt økonomisk samkvem på tvers
av landegrensene og mellom u-landene, vil disse medlemmer foreslå
at det etableres en ekspertgruppe for å bistå u-landene i spørsmål knyttet
til handelsfasilitering.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at vilkårene for privat næringsliv, handel og entreprenørskap er
særlig utfordrende i mange land på det afrikanske kontinentet. På
denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at det opprettes
en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere til utvikling av privat
næringsliv i afrikanske land.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2012 lanserer mange planer
og prosjekter innenfor utenrikspolitikken, men det er disse
medlemmers mening at en budsjettproposisjon nødvendigvis
også må inneholde en oversikt over tiltak, institusjoner og prosesser
som ikke prioriteres eller nedprioriteres og begrunnede årsaker
til dette. Disse medlemmer kan i liten grad se at
dette er tilfellet i det foreliggende forslag til budsjett.
Disse medlemmer viser til at
frie, åpne markeder har løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom
gjennom de siste tiårene, og at land som over lengre tid har valgt
en proteksjonistisk løpebane har hatt lavere økonomisk vekst enn land
som har valgt å satse på frihandel. Det er disse medlemmers mening
at frihandel har en rekke dynamiske effekter blant annet i forhold
til økonomisk vekst, økt kjøpekraft og sysselsetting. Forsker William
Cline viser i boken Trade Policy and Global Poverty (2004) at global
frihandel potensielt vil kunne løfte mer enn 500 millioner mennesker
ut av fattigdom i løpet av en periode på 15 år, og disse
medlemmer registrerer at studien konkluderer med at fjerning
av handelsbarrierer globalt vil medføre langvarige økonomiske gevinster
for u-landene tilsvarende 200 mrd. USD per år.
Disse medlemmer viser til den
årlige rapporten Economic Freedom of the World (EFW) rangerer verdens
land ut fra graden av økonomisk frihet. Rapporten måler økonomisk
frihet langs fire dimensjoner; muligheten til å ta individuelle
valg, frivillig utveksling koordinert av markedet, frihet til å
gå inn i og konkurrere i markeder og beskyttelse av individer og
deres eiendom fra aggresjon, ekspropriasjon etc. Disse medlemmer deler
rapportens konklusjoner som viser til at økonomisk frie land har
en høyere økonomisk vekstrate enn økonomisk ufrie land, selv om
det ikke er grunnlag for å si at det er et kausalt forhold mellom
de to variablene (at A fører til B).
Disse medlemmer er kjent med
en studie utført av forskeren Andrew Warner, som analyserer handelspolitikken
i 117 land over en tjueårsperiode og slår fast at tilveksten i land som
har satset på frihandel har vært tre til seks ganger større enn
i proteksjonistiske land. Disse medlemmer viser videre
til at professor Sebastian Edwards har sammenlignet 90 land i forhold
til deres handelspolitikk, og konkluderer med at tilveksten i bruttonasjonalprodukt
har vært dobbel så høy i u-land med åpen handelspolitikk enn i tilsvarende
land med en lukket politikk. Disse medlemmer også
til at Verdensbanken har anslått at global frihandel vil kunne øke
verdens BNP med over 1 500 mrd. kroner i året, hvorav halvparten
vil tilfalle u-landene.
Disse medlemmer viser til at
ingen land i verden har høyere tollsatser på importert mat enn Norge.
At de skyhøye tollsatsene er usolidariske og har store negative
konsekvenser for u-land som forsøker å selge sine produkter på det
norske markedet gjenspeiles, etter disse medlemmers oppfatning
i Norges rangering på Center for Global Development sin årlige Commitment
to Development Index (CDI). Oversikten er en rangering av i-landenes
politikk overfor u-landene på en rekke områder, hvor Norge hvert
år er dårligst eller blant de dårligste landene når det gjelder
handel og tollsatser. Disse medlemmer er svært skuffet
over at Norge, til tross for regjeringens endringer i tollpreferansesystemet
kommer aller dårligst ut på CDI 2012, og registrerer at CDI-landene
bruker nesten akkurat like på å subsidiere eget jordbruk som de årlig
bevilger til bistand (om lag 100 mrd. dollar).
Statistikk fra 2007 viser at Norge har en gjennomsnittstoll
på alle landbruksvarer sett under ett på 137,6 prosent, og disse
medlemmer registrerer at andre rike, matvareimporterende land
har en gjennomsnittstoll helt nede i 30 prosent. 42,5 prosent av
alle matvarer i Norge har en tollsats på over 100 prosent. Disse
medlemmer er kjent med at Namibia, Botswana og Swaziland
har toll- og kvotefri markedsadgang for alle landbruksprodukter
med unntak av enkelte produkter. Disse medlemmer ser
det imidlertid som et stort paradoks at Norge har bidratt til å
bygge opp eksportrettet kapasitet i disse landene, for i neste omgang
å møte import med indikativt tak og andre begrensninger. Disse
medlemmer mener derfor at regjeringen burde oppheve sikkerhetsmekanismen
i GSP-ordningen slik at disse landene kan øke sin preferansegunstige
eksport til Norge i 2012.
Disse medlemmer merker seg at
blant annet forskerne Klaus Mittenzwei ved Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk
Forskning og Ivar Gaasland ved Samfunns og Næringslivsforskning
AS som hevder at Norge kan redusere støtten til norsk landbruk med
over 50 pst. uten at det vil gå ut over norsk kulturlandskap og
matsikkerhet. Disse medlemmer er også kjent med forskningsbaserte
anslag om at en familie på fire personer vil kunne spare 6 400 kroner
på årlig basis dersom Norge fjernet all toll på importert mat.
Mens de dynamiske virkningene av frihandel er vanskelige
å estimere, vil potensielle fordeler blant annet, slik disse
medlemmer vurderer det kunne innebære:
global frihandel
vil kunne øke verden BNP med 1500 mrd. USD på årlig basis.
global frihandel vil kunne løfte 500 mill.
mennesker ut av fattigdom over en periode på 15 år.
frihandel vil kunne føre til høyere økonomisk tilvekst
og sysselsetting både i i-land og u-land.
fjerning av all toll på importert mat vil
medføre kostnadsbesparelser på 6 400 kroner for en familie på fire
personer i Norge.
Disse medlemmer viser til at
den økonomiske veksten i en rekke u-land har medført at disse landene
har fått endret sin status i GSP-ordningen og på denne måten blitt
straffet med dårligere handelsvilkår ved eksport til Norge. Disse
medlemmer viser til studien «The costs and benefits of duty-free,
quota free market access for poor countries: Who and what matters» (mars
2010) utarbeidet av forskere ved Center for Global development om
at Norge har lite å tape på å utvide ordningen med nulltoll for
flere u-land. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i statsbudsjettet for 2011 foreslår å fjerne toll på alle varer
fra u-land (alle fire kategoriene på OECDs DAC-liste). Dette medfører et
provenytap på om lag 600 mill. kroner.
Alle økninger og reduksjoner er i forhold til regjeringens
budsjettforslag. Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag til bevilgninger for kapitler og poster som ikke er nevnt
nedenfor.
Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrPs alternative statsbudsjett- for
2012 (2012) |
100 | | Utenriksdepartementet | 1 797 430 | 1 627 944 (-169
486) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 749 965 | 1 574 969 (-174 996) |
| 71 | Diverse tilskudd | 18 585 | 24 095 (+5 510) |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 261 698 | 1 233 387 (-28
311) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 1 261 698 | 1 233 387 (-28 311) |
118 | | Nordområdetiltak m.v. | 454 469 | 493 718 (+39
249) |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland | 343 624 | 393 624 (+50 000) |
| 76 | Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak | 35 839 | 25 088 (-10 751) |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 113 490 | 894 660 (-218
830) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 094 150 | 875 320 (-218 830) |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 202 360 | 121 416 (-80
944) |
| 1 | Driftsutgifter | 202 360 | 121 416 (-80 944) |
144 | | Fredskorpset | 52 650 | 42 120 (-10 530) |
| 1 | Driftsutgifter | 52 650 | 42 120 (-10 530) |
150 | | Bistand til Afrika | 2 675 300 | 1 337 650 (-1
337 650) |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika | 2 675 300 | 1 337 650 (-1 337 650) |
151 | | Bistand til Asia | 944 500 | 759 500 (-185
000) |
| 78 | Regionbevilgning for Asia | 370 000 | 185 000 (-185 000) |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 500 000 | 350 000 (-150
000) |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika | 500 000 | 350 000 (-150 000) |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | 190 500 | 76 200 (-114
300) |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 190 500 | 76 200 (-114 300) |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 854 000 | 1 176 025 (-677
975) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 500 | 26 800 (-6 700) |
| 70 | Sivilt samfunn | 1 308 000 | 784 800 (-523 200) |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid
| 91 000 | 72 800 (-18 200) |
| 73 | Kultur | 106 000 | 53 000 (-53 000) |
| 75 | Internasjonale organisasjoner og nettverk | 172 500 | 129 375 (-43 125) |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset | 135 000 | 101 250 (-33 750) |
161 | | Næringsutvikling | 571 500 | 701 500 (+130
000) |
| 1 | Ekspertgruppe handelsfasilitering u-land | 0 | 15 000 (+15 000) |
| 71 | Handelsfasilitering Afrika | 0 | 100 000 (+100 000) |
| 76 | Utvikling av regional matsikkerhet | 0 | 15 000 (+15 000) |
162 | | Overgangsbistand (gap) | 390 000 | 273 000 (-117
000) |
| 70 | Overgangsbistand (gap) | 390 000 | 273 000 (-117 000) |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 2 976 200 | 3 066 200 (+90
000) |
| 70 | Naturkatastrofer | 500 000 | 530 000 (+30 000) |
| 71 | Humanitær bistand | 2 216 200 | 2 246 200 (+30 000) |
| 72 | Menneskerettigheter | 260 000 | 290 000 (+30 000) |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | 1 613 000 | 1 169 100 (-443
900) |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak | 648 000 | 453 600 (-194 400) |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan | 450 000 | 337 500 (-112 500) |
| 72 | Utvikling og nedrustning | 175 000 | 140 000 (-35 000) |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | 340 000 | 238 000 (-102 000) |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 872 000 | 878 000 (+6
000) |
| 70 | Forskning og høyere utdanning | 333 000 | 339 000 (+6 000) |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv.
| 2 874 700 | 917 090 (-1
957 610) |
| 1 | Driftsutgifter | 51 000 | 30 600 (-20 400) |
| 70 | Ymse tilskudd | 6 700 | 4 690 (-2 010) |
| 71 | Internasjonale prosesser og konvensjoner mv. | 33 000 | 23 100 (-9 900) |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling
| 235 000 | 94 000 (-141 000) |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 549 000 | 764 700 (-1 784 300) |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 1 531 185 | 1 372 471 (-158
714) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 531 185 | 1 372 471 (-158 714) |
170 | | FN-organisasjoner mv. | 4 348 000 | 3 421 200 (-926
800) |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 830 000 | 498 000 (-332 000) |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 372 000 | 260 400 (-111 600) |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 | 112 500 (-37 500) |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv. | 758 400 | 455 040 (-303 360) |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv. | 305 600 | 183 360 (-122 240) |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps | 67 000 | 46 900 (-20 100) |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 981 000 | 1 188 600 (-792
400) |
| 70 | Verdensbanken | 814 000 | 488 400 (-325 600) |
| 71 | Regionale banker og fond | 762 500 | 457 500 (-305 000) |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner | 404 500 | 242 700 (-161 800) |
480 | | Svalbardbudsjettet | 120 715 | 125 715 (+5
000) |
| 50 | Tilskudd | 120 715 | 125 715 (+5 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 4 | 31 965 754 | 24 866 553 (-7
099 201) |
Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 4 | 115 120 | 115 120 (0) |
| | Sum netto rammeområde 4 | 31 850 634 | 24 751 433 (-7
099 201) |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
4 settes til 30 585 354 000 kroner, som er en reduksjon på 1 384 000 000
kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Internasjonalt samarbeid er en forutsetning
for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal
respektere sine forpliktelser i det internasjonale samfunn, innenfor
FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner
for allierte, nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk
søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for
å fremme norske interesser og verdier. Disse medlemmer anser
at dette krever klarere prioriteringer og bedre koordinering av
den samlede innsatsen utenfor Norges grenser. Budsjettforslaget
for 2011 viser at regjeringen fortsatt ikke i tilstrekkelig grad
er villig til å prioritere i tråd med de prinsippene et samlet storting
har lagt til grunn for norsk utenrikspolitisk engasjement: At norsk
innsats målrettes hvor det er viktigst og mest relevant for det
norske samfunnet og hvor Norge har en reell mulighet og evne til
å gjøre en forskjell. Det er behov for realisme og et klart fokus
på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger
i utenrikspolitikken.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av samstemthet i norsk utenrikspolitikk, langt utover
utviklingspolitikken. Det er avgjørende med nøye sammenheng med
sikkerhets-, forsvars-, energi-, utviklings-, handels- og Europapolitikken.
Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både
muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi.
Den internasjonale finanskrisen er en påminnelse om dette. 80 prosent
av Norges eksport går til EU, og synkende etterspørsel får konsekvenser
for norsk industri.
Den europeiske unionen (EU) og en rekke av dens
medlemsland står overfor store økonomiske utfordringer, særlig knyttet
til statsgjeld, med potensielt store konsekvenser for eurosamarbeidet
og verdensøkonomien. Disse medlemmer vil understreke
at denne krisen ikke er skapt av EU, men av nasjonalstater som har
levd over evne, lånt over evne og mislyktes i å gjennomføre helt
nødvendige reformer av pensjonsalder, skattesystemer og offentlige
tjenester. Disse medlemmer anser forpliktende samarbeid
og medbestemmelse som Europas vei ut av krisen, og Høyre ønsker
derfor fortsatt et fullt norsk medlemskap i EU. Den politiske og
økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er
i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk,
gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med
full medbestemmelsesrett i Europa.
Disse medlemmer vil understreke
at Norges alliansetilhørighet i NATO og vårt forhold til USA representerer
hjørnesteinene i vår sikkerhetspolitikk. Forholdet til EU og sentrale
europeiske stater, samt et ryddig og konstruktivt forhold til Russland
er andre avgjørende faktorer for norsk utenrikspolitikk. Disse
medlemmer er videre positive til et forsterket nordisk utenriks-
og sikkerhetspolitisk samarbeid, og har merket seg den nordiske
solidaritetserklæring som ble underskrevet i 2011.
Begivenhetene i Nord-Afrika og Midt-Østen i løpet
av 2011 er både gledelige og utfordrende. At diktaturer faller fordi
mennesker krever frihet, verdighet og deltakelse er etter disse
medlemmers oppfatning en svært positiv utvikling. Samtidig
skapes det nettopp i overgangsfasen mellom et undertykkende regime
og et åpent demokrati en rekke vanskelige utfordringer. Det er svært
viktig å hindre maktvakuum som bidrar til at nye udemokratiske krefter
får fotfeste, og å bidra til at det avholdes frie, rettferdige og
etterprøvbare valg så snart som mulig. Disse medlemmer ser
positivt på at regjeringen melder at man skal øke støtten til demokrati-
og menneskerettighetsarbeid i Nord-Afrika og Midtøsten, men anser
at det er behov for mer midler dersom en slik satsning skal være
reell.
Disse medlemmer viser derfor
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
til menneskerettigheter og demokrati med 100 mill. kroner. Midlene
foreslås særlig benyttet til styrking av FNs høykommissær for menneskerettigheter,
OHCHR, samt til organisasjoner og sivilt samfunn blant annet i Midt-Østen
og Nord-Afrika. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av å jobbe gjennom de styrende organer i internasjonale organisasjoner for
å få opp andelen av de regulære budsjetter som går til menneskerettighets-
og demokratiarbeid. Dette gjelder ikke minst gjennom FNs generalforsamlings
drøftelser av FNs budsjett i 5. komité. Menneskerettigheter skal
utgjøre en av FNs tre pilarer, men utgjør i dag økonomisk under
3 prosent ifølge Høykommissærens kontor. Bevilgninger gjennom styrende
organer i FN, fremfor øremerkede midler fra Vesten vil, etter Disse
medlemmer oppfatning, også kunne styrke den politiske legitimiteten
i arbeidet for menneskerettigheter og demokrati.
Disse medlemmer mener at Norge
skal være en sterk og prinsipiell stemme for universelle menneskerettigheter
i det internasjonale systemet. Dette må særlig gjelde sivile og
politiske rettigheter, og er spesielt viktig så lenge Norge har en
plass i FNs menneskerettighetsråd.
Disse medlemmer viser til at
Høyre støtter et høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand.
Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på
resultater, fremfor regjeringens symbolske målsetninger om prosentandel
av bruttonasjonalinntekt (BNI). Utviklingspolitikken bør ha langt
klarere geografiske og tematiske prioriteringer enn det regjeringens
forslag legger opp til, og må ha som langsiktig mål at bistanden
skal overflødiggjøre seg selv. Den norske debatten om utviklingspolitikk
fokuserer fortsatt i for stor grad på størrelsen på bistandsbevilgningene,
i prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk
for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer mener
at målet for en hver utviklingspolitikk må være mest mulig utvikling, ikke
mest mulig bistand. Dersom det endelige målet for utviklingspolitikken
skal nås, må det også utvikles mer presise resultatmål og kontrollen
styrkes.
Utviklingspolitikk er dessuten langt mer enn
bistand, og bistand er mer enn pengeoverføring. Særlig er handel,
investeringer, sikkerhet, kunnskapsoverføring og kapasitetsbygging
viktige deler av utviklingspolitikken. Vekst og utvikling på lang
sikt krever stabile institusjoner og rettsstater. Disse medlemmer vil
vektlegge samstemthet i utviklingspolitikken. Det er fortsatt for
langt igjen til norsk politikk overfor fattige land faktisk trekker
i samme retning – enten det gjelder handelspolitikk, bistand, utdannings-
eller helsepolitikk. I den sammenheng vil disse medlemmer peke
på at utviklingspolitikken er moden for reformer og forandringer som
vektlegger kompetanseoppbygging sterkere. For et viktig giverland
som Norge er det avgjørende å gå foran i dette arbeidet. Norges engasjement
i Ghana, gjennom Olje for utvikling-programmet, er et godt eksempel
på effektiv og framtidsrettet utviklingspolitikk. Norge bidrar primært
med kompetanseoppbygging innenfor petroleumssektoren, med vekt på
å bistå Ghana med å lage lover, finansielt rammeverk og sikre eierskap
til naturressursene.
Disse medlemmer viser til at
verden samlet har hatt stor velstandsutvikling de siste årene. Først
og fremst på grunn av økonomisk vekst er 450 millioner mennesker
løftet ut av fattigdom de siste femten årene, spesielt i land som
Kina, India og Vietnam. De siste femti årene har gjennomsnittsinntekten
i verden blitt tredoblet. Fellesnevneren er en mer åpen økonomi
og utstrakt internasjonal handel. Handel er den sterkeste drivkraften
for økonomisk vekst og dermed muligheten til å skape arbeidsplasser
og økonomisk velstand. Disse medlemmer viser til
«Commitment to Development Index» for 2011, der de 22 viktigste
donorlandene rangeres etter hvordan de bidrar til utvikling i mottakerlandene,
målt etter sju ulike indikatorer for utvikling. Norge skiller seg
klart ut på to områder: Vi ligger på andreplass etter Sverige, og
bidrar med mye bistand. Imidlertid ligger vi på sisteplass når det
gjelder handel. Ingen land handler mindre med de fattige landene
enn Norge gjør. Disse medlemmer mener at Norge kunne
bidratt langt mer til varig fattigdomsbekjempelse ved en langt åpnere
markedsadgang for varer fra fattige land. Disse medlemmer mener
at dette understreker behovet for samstemthet i utviklingspolitikken.
Det er fortsatt for langt igjen til all norsk politikk overfor fattige
land faktisk trekker i samme retning – enten det gjelder handelspolitikk,
bistand, utdannings- eller helsepolitikk. Disse medlemmer viser til
at regjeringen i proposisjonen selv omtaler flere faktorer for utvikling
i rapporten om samstemt politikk for utvikling.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett, der det foreslås klarere prioriteringer i utviklingspolitikken.
For disse medlemmer er de to hovedmålsettingene å
fremme demokrati og menneskerettigheter, samtidig som norsk utviklingspolitikk
bidrar til å hente mennesker varig ut av fattigdom. Høyres forslag
medfører en betydelig økning av den norske støtten til menneskerettigheter
og demokrati og en mer målrettet geografisk og tematisk konsentrasjon av
norske bistandsmidler. Komiteens medlemmer fra Høyre vil
øke bistanden til Afrika, videreføre støtten til skog- og klimasatsningen
på 2010-nivå, avslutte bilateral norsk bistand til Latin-Amerika
og sende klare signaler om behovet for reform og effektivisering
av enkelte FN-organisasjoner gjennom redusert norsk støtte.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett legges opp til en betydelig økning
av bistanden til Afrika, med 100 mill. kroner over kap. 150 post
78. Samtidig vil Høyre i tråd med prioriteringer gjennom flere år
avslutte norsk bilateral bistand til land i Latin-Amerika og redusere
den til land i Asia utenom Afghanistan og Pakistan. Disse
medlemmer mener at en slikt målrettet geografisk konsentrasjon
vil bidra til å redusere administrasjonskostnader, øke kompetansen
om de land og regioner som fortsatt skal motta bistand og ha større
effekt for varig fattigdomsreduksjon der vi faktisk velger å bidra.
Det er i Afrika den største andelen av verdens fattige
er og svært mange av statene har behov for assistanse for å utvikle
seg. Imidlertid foreslår disse medlemmer en klar
dreining i bistanden, slik at den støtter opp om land som viser
demokratisk utvikling og respekt for universelle og grunnleggende
menneskerettigheter. Disse medlemmer mener at Norge
må sette strengere krav til mottakerland for norsk bistand. Spesielt
må det stilles krav til demokratiutvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse
hos mottakerne. Høyre ønsker ikke å gi budsjettstøtte eller annen
direkte støtte til offentlige myndigheter i land hvor utviklingen
går i feil retning. En forutsetning for å motta norsk bistand må
være klare tegn på demokratisering og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser til brev
fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, datert 28. no-vember
2010. Der framgår det at den norske planlagte budsjettstøtten til
Malawi på 70 mill. kroner for 2011 er blitt omdisponert, fordi betingelsene
for budsjettstøtte ikke ble vurdert som tilfredsstillende. Videre
står det i brevet at:
«da statsbudsjettet ble fremlagt sommeren 2011 ble
det klart at Malawis reformprogram med IMF måtte legges på is. En
negativ utvikling innen styresett og menneskerettigheter bidro også til
at giverne holdt tilbake budsjettstøtten. Norge har sammen med andre budsjettstøttegivere tydeliggjort
sin bekymring for innstramming i det demokratiske handlingsrommet.»
Disse medlemmer deler vurderingen
av at det er riktig å holde tilbake budsjettstøtte til land som
viser en negativ utvikling når det gjelder styresett og demokrati. Disse
medlemmer mener at en slik politikk må gjelde generelt for bistand
til alle land, også de som ikke mottar budsjettstøtte.
Disse medlemmer har gjentatte
ganger reist interpellasjonsdebatter og spørsmål i Stortinget knyttet
til den svært negative menneskerettighetsutviklingen i Etiopia.
I 2010 ble det bevilget nær 197 mill. kroner i bilateral bistand
til Etiopia. En tilsvarende negativ menneskerettighetsutvikling
finner sted i Uganda og Eritrea. Landet mottok i 2010 ca. 432 mill.
kroner i norsk bistand. Disse medlemmer er kritiske
til bistandspolitikken overfor disse landene, og peker på at det
ikke gis bevilgninger over post 72 Menneskerettigheter verken til
Etiopia eller Uganda.
Tematisk foreslår disse medlemmer å
prioritere virkemidler som støtter de to nevnte hovedmålsettingene.
De viktigste tiltakene vil være fjerning av handelsrestriksjoner,
satsing på helse, utdanning, ren energi og støtte til sivilt samfunn
og institusjonsbygging. Disse medlemmer gjentar sin
kritikk av regjeringens manglende satsing på utdanning. Etter at
utdanning ble tatt ut av listen over Stoltenberg-regjeringens prioriterte
temaer i utviklingspolitikken, har vi sett en klar nedgang i bevilgningene
til dette.
Ifølge tall fra Norad ble det i 2010 bare 6
prosent av de samlede norske bistandsmidlene i 2010 brukt til utdanning.
Det er en nedgang fra et lavt nivå på 7 prosent i 2009. Tallene
for helse og sosial sektor viser samme tendens: 9 prosent av bistandsmidlene
gikk til dette i 2009, og 7 prosent i 2010. I samme periode har
det funnet sted en svært stor vekst i bistandsmidlene som kanaliseres
til energi og miljø. Mens dette feltet fikk 9 prosent av de samlede
norske bistandsmidlene i 2009, var tallet steget til 16 prosent
i 2010.
Disse medlemmer mener at utdanning
skal være en prioritet i utviklingspolitikken og Norge bør ta en
internasjonal politisk og økonomisk lederolle for å sikre utdanning
for alle.
Oppfyllingen av FNs tusenårsmål blir en svært viktig
oppgave fram mot 2015. imidlertid er det klare tegn til at målene
blir vanskelige å innfri innen fristen, og diskusjonen om utviklingsagendaen
etter 2015 er allerede i gang. Disse medlemmer vil
peke spesielt på behovet for at tusenårsmålene må inkludere marginaliserte grupper
og ikke ha et ensidig fokus på kvantitet.
Disse medlemmer vil peke på behovet
for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner brukes
effektivt og støtter opp under norske prioriteringer og mål for utviklingspolitikken.
Det er etter disse medlemmers mening behov for systematisk
oppfølging av evalueringer av FN-organisasjonenes innsats med omprioriteringer
og klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som
vurderes som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor
å redusere norske overføringer til UNDP, FAO og enkelte andre FN-organisasjoner.
Disse medlemmer merker seg at
budsjettproposisjonen forsterker regjeringens etablerte prioriteringer
og praksis gjennom å vri stadig mer oppmerksomhet og ressurser til
klima- og miljøpolitikk innen bistandsrammen. Disse medlemmer vil
uttrykke en betydelig skepsis til omfanget av denne sammenblanding, som
risikerer å svekke begge politikkområder. Disse medlemmer vil
opprettholde Norges omfattende innsats innen klima- og skogsatsningen
på 2010-nivå, men har merket seg at en rekke observatører har stilt
spørsmål ved både evnen til å omsette midlene på en forsvarlig måte og
ved forvaltningen av disse midlene hos enkelte mottakerland. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at Norge går foran
i arbeidet med å skape og benytte effektive og transparente multilaterale
kanaler for midler til skogbevaring.
Utgifter rammeområde 4 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012) med Tillegg 1-5 | H |
100 | | Utenriksdepartementet | 1 797 430 | 1 707 430 (-90
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 749 965 | 1 659 965 (-90 000) |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 45 805 | 40 805 (-5
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 45 805 | 40 805 (-5 000) |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 113 490 | 1 058 490 (-55
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 094 150 | 1 039 150 (-55 000) |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 202 360 | 191 360 (-11
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 202 360 | 191 360 (-11 000) |
144 | | Fredskorpset | 52 650 | 26 650 (-26
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 52 650 | 26 650 (-26 000) |
150 | | Bistand til Afrika | 2 675 300 | 2 775 300 (+100
000) |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika | 2 675 300 | 2 775 300 (+100 000) |
151 | | Bistand til Asia | 944 500 | 674 500 (-270
000) |
| 78 | Regionbevilgning for Asia | 370 000 | 100 000 (-270 000) |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | 190 500 | 0 (-190
500) |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 190 500 | 0 (-190 500) |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 854 000 | 1 700 500 (-153
500) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 500 | 23 500 (-10 000) |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid
| 91 000 | 50 500 (-40 500) |
| 73 | Kultur | 106 000 | 53 000 (-53 000) |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset | 135 000 | 85 000 (-50 000) |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 2 976 200 | 3 076 200 (+100
000) |
| 72 | Menneskerettigheter | 260 000 | 360 000 (+100 000) |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 2 874 700 | 2 487 700 (-387
000) |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 549 000 | 2 162 000 (-387 000) |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 1 531 185 | 1 453 785 (-77
400) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 531 185 | 1 453 785 (-77 400) |
170 | | FN-organisasjoner mv. | 4 348 000 | 4 033 000 (-315
000) |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 830 000 | 670 000 (-160 000) |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv. | 758 400 | 628 400 (-130 000) |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv. | 305 600 | 280 600 (-25 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 4 | 31 965 754 | 30 585 354 (-1
380 400) |
Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 4 | 115 120 | 115 120 (0) |
| | Sum netto rammeområde 4 | 31 850 634 | 30 470 234 (-1
380 400) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Norge må føre en verdibasert utenrikspolitikk
som aktivt søker å sikre globale fellesgoder, forbedre situasjonen
for verdens fattige og forfulgte samt ivareta norske interesser
i det internasjonale samkvem.
Dette medlem viser til at gjeldsproblemene
i internasjonal økonomi, ikke minst i euro-sonen i EU og i USA,
skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme
norsk økonomi. Norges sterke finansielle situasjon og det faktum at
vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt.
Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av
at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre
norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider. EØS-avtalen
sikrer markedsadgang til EØS-området og Norge gir gjennom EØS-kontingenten
betydelige bidrag til de vanskeligst stilte landene i EU.
Utviklingen i landene på Balkan er varierende. Kosovo,
Makedonia og Bosnia-Hercegovina står overfor mer langsiktige utviklingsutfordringer som
krever norsk støtte i årene fremover. Dette medlem er
enig i regjeringens prioritering av disse tre landene på Balkan
og forutsetter at man fra norsk side opprettholder tilstrekkelig
diplomatisk tilstedeværelse, blant annet for å kunne følge opp den
norske innsatsen.
Dette medlem vil styrke Norges
internasjonale solidaritet og la globale klimatiltak komme som et
tillegg til bistanden til fattigdomsbekjempelse. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk
og vil etablere et investeringsfond på 10 mrd. kroner for å bidra
til næringsutvikling i de fattigste landene. Dessuten vil Kristelig
Folkeparti øke bistandsrammen. Norges utviklingsbistand skal særlig
styrkes i Afrika sør for Sahara. Der er bedre styresett, kamp mot
korrupsjon og rettferdige skattesystemer som finansierer offentlig
sektor viktige reformområder. Et fritt og sterkt sivilt samfunn kan
medvirke til nødvendige reformer og bidra til å forhindre eller
avsløre eliters maktmisbruk. Bedre infrastruktur, ren energi og
ansvarlig naturforvaltning er viktige nøkler til varig og sunn økonomisk
vekst. Men effektiv fattigdomsbekjempelse krever også økt satsing
på klimatilpasning, herunder bl.a. et mer klimatilpasset landbruk
og økt matsikkerhet, utdanning for alle og et helsevesen som sikrer
folkehelsen og motvirker at millioner av barn dør på grunn av sykdommer
det finnes effektive vaksiner mot. I en fase der økonomisk vekst
gir mange lav- og mellominntektsland mulighet til å redusere sin avhengighet
av bistand, må fattigdomsbekjempelsen i stigende grad skje gjennom
målrettet satsing på slike områder og ved et sterkt fokus på godt
styresett som grunnlag for rettferdig fordeling mellom ulike grupper
i befolkningen.
Dette medlem er uenig i regjeringens
forslag om å trappe ned bistandens andel av brutto nasjonalinntekten
fra 1,02 prosent av BNI i 2011 til 1,00 prosent i 2012. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen
om statsbudsjettet i 2012 går inn for å øke bistandsbevilgningene
med 560 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag
slik at norsk bistand opprettholdes på 1,02 prosent av forventet
brutto nasjonalinntekt også i 2012.
Kristelig Folkeparti anser støtte til et mer
klimarobust landbruk og økt matvaresikkerhet som et sterkt forsømt
område innen norsk bistand, selv om Stortinget lenge har etterlyst
en høyere prioritering av dette. Dette medlem viser
til at risikoen for nye matvarekriser er betydelig og at store folkegrupper
har små marginer å gå på. Overgang til en mer robust og klimatilpasset matproduksjon
kan derfor gi både økonomisk forbedring og større sikkerhet for
utsatte befolkningsgrupper.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i finansinnstillingen om statsbudsjettet i 2012 foreslår
bevilgningsøkninger på til sammen 560 mill. kroner til bistandsformål,
med hovedvekt på økt innsats for utdanning, klimatilpasning gjennom
et mer klimarobust landbruk og økt matsikkerhet og helsesystemer.
Storparten av økningen går til Afrika sør for Sahara. Bevilgningsøkningen
er fordelt på følgende formål:
100 mill. kroner
mer til regionalbevilgningen til Afrika, med sikte på å sikre bedre
utdanning og et mer klimarobust landbruk og større matsikkerhet
på verdens fattigste kontinent. Det er viktig for å avverge framtidige
sultkatastrofer.
150 mill. kroner mer til sivilt samfunn,
med sikte på å styrke de frivillige organisasjoners langsiktige
innsats for utdanning og et mer klimarobust landbruk. Den økte innsatsen
skal særlig ha fokus på kvinnenes viktige rolle.
100 mill. kroner mer til overgangsbistand,
øremerket til nasjonsbygging, infrastruktur og utdanning i Afrikas
nye selvstendige stat, Sør-Sudan.
100 mill. kroner mer til styrking av helsesystemer
i verdens fattigste land, for å sikre en bedre folkehelse og kapasitet
til systematisk vaksinering av barn.
50 mill. kroner mer til internasjonal landbruksforskning,
med vekt på et mer klimarobust landbruk og økt matsikkerhet.
60 mill. kroner mer til utdanning gjennom
samfinansieringsprogrammet «Utdanning for alle». Også de økte rammer
for regionbevilgningen til Afrika og for frivillige organisasjoner
vil styrke utdanningsbistanden.
I del 2 til Prop. 1 S (2011–2012) fra Utenriksdepartementet
har regjeringen gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster,
samt forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programkategori
02 - utenriksforvaltning og programkategori 03 - internasjonal bistand.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 750 983 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 797 790 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 83 775 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 115 438 000 |
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår et budsjett på 1 797 790 000 kroner for 2012. Dette er
en økning på 2,7 pst. i forhold til saldert budsjett for 2011. Post
1 dekker driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene,
og her er det foreslått avsatt 1 749 965 000 kroner. Økningen her
er på 58 370 000 kroner eller 3,5 pst. Posten dekker lønn og andre
driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene.
Komiteen mener at utenrikstjenesten
til enhver tid skal ivareta norske interesser i utlandet på en best
mulig måte.
Komiteen viser til at utenrikstjenesten
må fremme grunnleggende menneskerettigheter i tillegg til å ivareta
effektivt norske interesser i det internasjonale samfunn gjennom
bilaterale forbindelser med andre stater og medlemskap i multilaterale
organisasjoner. Videre skal utenrikstjenesten effektivt bistå norske
borgere og norsk næringsliv i utlandet, videreutvikle krisehåndteringsorganisasjonen
og utvikle informasjonsteknologi tilpasset en global interaktiv utenrikstjeneste.
Komiteen anførte i sine merknader
til budsjettforslaget for 2010 følgende:
«Komiteen mener at man må sette inn ressursene i
organisasjonen både politisk og geografisk der de viktigste oppgaver
skal løses. Norges representasjon og former for nærvær i de forskjellige land
bør benyttes slik at optimal ressursutnyttelse oppnås.»
I 2012 vil regjeringen følge dette opp ved blant annet
å samlokalisere utenriksstasjoner og outsorce administrative deler
av visumsaksbehandlingen. Komiteen er tilfreds med
at det nye, døgnbemannede senteret i UD som registrerer visumsøknader
via internett har ført til reduserte køer og mer effektiv behandling
av visumsøknader.
Komiteen har merket seg at norske
utenriksstasjoner og representanter for norske myndigheter er blitt
mulige mål for personer og grupperinger som ønsker å skade norske
interesser, og vil derfor understreke at arbeidet med sikkerhet
på reiser og styrking av den generelle sikringen av utenriksstasjoner
og tjenesteboliger må prioriteres høyt. Komiteen merker
seg at departementet vil videreutvikle et helhetlig styringssystem
for sikkerhet i utenrikstjenesten, og vil følge utviklingen her.
Komiteen har også merket seg
at utenrikstjenesten utgjør en del av utlendingsforvaltningen, og
at våre utenriksstasjoner er en del av førstelinjetjenesten for
utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. Utenrikstjenesten bistår
også i arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold.
Komiteen mener at den norske
utenrikstjenesten skal fremme norsk næringslivs interesser i utlandet.
I en stadig mer global konkurransesituasjon må vi erkjenne at norske
bedrifter skal konkurrere i et stadig tøffere marked. Dette krever
store ressurser og mye kunnskap. Det er derfor av stor betydning
at norsk næringsliv får hjelp og assistanse fra utenrikstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge ga bistand til 113 land i 2010
og at antallet er økende. OECD har kritisert det norske bistandsengasjementet
for å være spredt på for mange land og sektorer. Svensk utenriksforvaltning
har gjennom flere år gjennomgått en reformprosess som blant annet
innebærer at bistandsengasjementet nå involverer færre land og tematiske
områder. På denne bakgrunn er det disse medlemmers mening
at også Norge burde fremtvinge tilsvarende nødvendige prioriteringer,
noe som også vil medføre reduserte driftsutgifter i utenriksdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en styrking av formålet «Fremme av transatlantisk samarbeid», som dekker
tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene
mellom USA og Norge. Disse medlemmer mener at tilskuddet til
«Fremme av transatlantisk samarbeid» bør ligge på samme nivå som
tilskuddet til «Informasjon mv. – europeisk samarbeid», og derfor foreslår disse
medlemmer en styrking av budsjettpost 71, underpost 71.25
til formålet «Fremme av transatlantisk samarbeid».
Disse medlemmer viser til at
Stortinget høsten 2011 også har behandlet Meld. St. 17 (2010–2011)
om norsk innsats for stabilitet og utvikling i Sørøst-Europa, jf.
Innst. 61 S (2011–2012). Utviklingen i landene på Balkan er varierende. Som
regjeringen understreker i Meld. St. 17 (2010–2011), står Kosovo,
Makedonia og Bosnia-Hercegovina overfor mer langsiktige utviklingsutfordringer
som krever norsk støtte i årene fremover. Disse medlemmer er
enig i regjeringens prioritering av disse tre landene på Balkan
og forutsetter at man fra norsk side opprettholder tilstrekkelig
diplomatisk tilstedeværelse, også i Makedonia, for å kunne følge opp
den norske innsatsen.
Disse medlemmer mener det er
et betydelig effektiviseringspotensial i utenriksdepartementet,
og reduserer på denne bakgrunn bevilgningen til kapitlet ytterligere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norge ga bistand til 113 land i 2010
og at antallet er økende. OECD (Organisation for Economic Co-operation
and Development) har kritisert det norske bistandsengasjementet
for å være spredt på for mange land og sektorer. Flere land, bl.a.
Storbritannia, Australia og Sverige, har gjennomført omfattende
evalueringer av sin bistandsaktivitet som grunnlag for prioritering
og fokusering av innsatsen. Svensk utenriksforvaltning har for eksempel
gjennom flere år gjennomgått en reformprosess som blant annet innebærer
at bistandsengasjementet nå involverer færre land og tematiske områder.
Dette aktualiseres av at en rekke bistandsland nå opplever en økonomisk vekst
som gjør at de kan forventes å uteksamineres fra ODA (Official development
assistance). Samtidig blir det enda klarere at fattigdomsbekjempelse
ikke bare kan skje på et makroplan, men også stiller krav til styresett
og vilje til fordeling mellom ulike deler av befolkningen. På denne
bakgrunn er det dette medlems mening at også Norge
bør gjennomdrøfte sin bistandspolitikk og sine prioriteringer.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 40 418 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 45 805 000 |
Komiteen viser til
at regjeringen i budsjettet for 2012 foreslår å bevilge 45 805 000
kroner, noe som er en økning på 13,3 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2011. Økningen er begrunnet med at ekstraordinære begivenheter
som finner sted i 2012.
Komiteen merker seg at bevilgningen
for øvrig gjelder gjennomføring av statsbesøk, besøk på stats- og
regjeringssjefsnivå, annen representasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å videreføre
bevilgningen over kap. 103 post 1 på 2011-nivå.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 8 590 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 8 779 000 |
Komiteen viser til
at regjeringen for 2012 foreslår å bevilge 8 779 000 kroner her,
mot 8 590 000 kroner i saldert budsjett for 2011, en økning på 2,2
pst. Kapitlet dekker utgifter for DDMM Kongen og Dronningens statsbesøk
og offisielle reiser til utlandet, samt kronprinsparets og prinsesse
Märtha Louises offisielle reiser til utlandet.
Komiteen setter pris på den store
innsatsen som kongefamilien gjør for å profilere Norge og fremme
norske interesser ved besøksvirksomhet til utlandet.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 109 259 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 103 876 000 |
Komiteen viser til
at spredning av informasjon om norsk kultur, politikk og samfunnsliv
er et viktig innsatsområde for utenrikspolitikken. Deltakelse på
arenaer og møteplasser som legger til rette for dialog og samarbeid
med mennesker fra andre deler av verden, bidrar til å støtte opp om
internasjonalt samarbeid og forståelse i tillegg til å styrke norske
interesser.
Komiteen har merket seg Refleksprosjektet som
en god måte å sikre en åpen og kritisk debatt om utenrikspolitikk.
Det er viktig å engasjere ungdom og andre viktige interessegrupper
gjennom blant annet møter, seminarer og sosiale medier.
Komiteen støtter at det også
i budsjettet for 2012 skal legges vekt på samarbeid med norske kunstfaglige
organisasjoner og innsats for å øke norske kunstneres og kulturinstitusjoners
nettverk og profileringsmuligheter i utlandet.
Komiteen vil understreke betydningen
av et aktivt samarbeid og bistand til profilering av norsk næringsliv
i utlandet. Utenrikstjenesten bør være en strategisk dialogpartner
for norsk næringsliv gjennom etablering av møteplasser, arrangementer
og som døråpner.
Komiteen har merket seg at de
langsiktige strategiene fra utenriksministerens omdømmeforum fortsatt
følges opp og at erfaringene fra pilotlandene Storbritannia og Polen
er gode.
Komiteen vil understreke at betydningen
av satsing på nettbasert kommunikasjon.
Komiteen viser til at utenriksdepartementets arbeid
for internasjonalt kultursamarbeid er styrket de senere årene. Lokal
forankring av kultursamarbeidet gjennom de enkelte utenriksstasjoner
bidrar til å sikre sterkere gjennomslag. Komiteen mener
det er viktig at verdier som demokrati, menneskerettigheter, likestilling
gjenspeiles i Norges internasjonale kultursatsing.
Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde
i utenrikspolitikken. Gjennom satsing på samarbeidsnettverket for
kulturlivet i Nord er målet å stimulere til økt kulturinteresse både
i Barentsregionen og i andre land som har en aktiv politikk i forhold
til i Arktis.
Komiteen deler regjeringens syn
på betydningen av et godt norsk-russisk samarbeid og støtter utviklingen
av norsk-russisk kulturforum. Parallelt med dette er det viktig
å utvikle Folk–til–folk dimensjonen og urfolkdimensjonen i samarbeid med
de samiske organisasjoner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 316 434 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 261 698 000 |
Komiteen viser til at Norge har
en fundamental interesse av en internasjonal rettsorden, der forholdet
mellom stater reguleres gjennom et stadig tettere vev av forpliktelser,
normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner er viktige aktører
i utviklingen av en global rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem
og for samarbeid om felles utfordringer.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge deltar aktivt i internasjonale organisasjoner. Organisasjoner
som FN og NATO er bærebjelker i norsk utenrikspolitikk. Komiteen er tilfreds
med at FNs rolle i et globalt styresett ble gjort til hovedtema
i generalforsamlingen 2010 og at FN-organisasjonen for kvinners
rettigheter og likestilling (UN Woman) ble etablert, samtidig som
tiårsjubileet for FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet
ble markert.
Komiteen viser til at nedgangen
i bevilgningsforslaget for 2012 på post 70 i forhold til saldert budsjett
2011, skyldes lavere valutakurs og representerer således ingen nedprioritering.
Komiteen viser til at bevilgningen
til FN er basert på en forhandlet fordelingsnøkkel og at Norges
bidrag er fastsatt til 0,871 pst. Komiteen støtter
regjeringens syn om nulltoleranse for økonomiske misligheter i internasjonale
organisasjoner som forvalter norske tilskudd, og at disse må ha
gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner for å nå
dette målet.
Komiteen viser til at verden
står overfor store utfordringer knyttet til fred, fattigdomsbekjempelse,
klima og bærekraftig utvikling, selv om det er framgang på enkelte
av tusenårsmålene. FNs rolle når det gjelder disse utfordringene
må styrkes, internasjonale normer og standarder videreutvikles,
arbeid for demokrati og menneskerettigheter styrkes.
FNs fredsoperative innsats er en bærebjelke
i organisasjonens arbeid for fred og sikkerhet. Antall deltakere
i fredsoperasjoner er høyere enn noen gang, samtidig som mandatene
er blitt mer komplekse, noe som presser kapasiteten. Komiteen mener
at deltakelse i og støtte til FNs fredsoperasjoner er et sentralt
element i norsk FN-støtte.
Norge sitter i styret for Verdens helseorganisasjon,
WHO, for perioden 2010–2013, og komiteen støtter
regjeringens arbeid for å styrke WHOs budsjett og styringsmekanismer, fremme
global helseforskning som grunnlag for en kunnskapsbasert politikk,
styrke helsesystemer og WHOs arbeid mot smittsomme sykdommer og
helsesikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at den internasjonale arbeidsorganisasjon
(ILO) er et viktig redskap for å fremme sosial rettferdighet gjennom
sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Styrkingen
av ILO er et hovedpunkt i strategien for et anstendig arbeidsliv. Flertallet vil peke
på at arbeidet for et anstendig arbeidsliv må være et gjennomgående
hensyn i handelspolitikken og utviklingspolitikken.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at WHO står overfor et betydelig omstillings- og reformbehov
for å fremstå som en moderne og effektiv medlemsorganisasjon som
er egnet til å ivareta viktige støttefunksjoner og normative oppgaver
på vegne av landene. Norge bør stille betingelser om slike reformer
for sin betydelige støtte til WHO.
Dette flertallet viser til at
Norge i hele eller deler av perioden 2011/2012 er representert i styrende
organer i en rekke sentrale multilaterale organisasjoner som GEF
(Global Environment Facility), UN-REDD, CGIAR, WHO, UNAIDS, GAVI,
UNITAID,FAO, WFP, UNIDO, UNWOMEN, UNHABITAT, Verdensbanken, Asiabanken,
Afrikabanken, IDB, IFAD, UNDP, UMFPA, UNHCR, OCHA, ILO og UNRWA. Dette
gir, slik dette flertallet ser det, betydelige påvirkningsmuligheter
i forhold til å bidra til økt effektivitet og resultatoppnåelse
i disse organisasjonenes virke.
Dette flertallet mener at FN
og FNs underorganisasjoner har til dels store utfordringer knyttet
til arbeidet med effektivisering og reform, resultatoppnåelse, transparens
og antikorrupsjon. I denne sammenheng har dette flertallet merket
seg konklusjonene i blant annet Norads resultatrapport for 2009,
hvor det vises til at FN-organisasjonene er byråkratiske og har vanskeligheter
med å levere bistand effektivt.
Komiteen er tilfreds
med at arbeidet med å reformere FNs organisasjon for ernæring og
landbruk, FAO, viser framgang ved at 60 prosent av reformprogrammet
nå er gjennomført. Komiteen støtter regjeringen i
at fiskeri og havbruk må tillegges større vekt i FAOs arbeid med
global matsikkerhet og at Norge stiller til valg som leder for FAOs
fiskerikomité i 2012.
Komiteen mener at Norge må være
en aktiv alliansepartner i NATO, med en målsetting om å trygge norsk
sikkerhet og bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom
deltakelse i alliansens felles operasjoner.
Komiteen understreker at deltakelse
i internasjonale operasjoner skal ha klar folkerettslig forankring.
Komiteen er tilfreds med at alliansens
strategiske konsept vektlegger en styrking av NATOs kjerneoppgaver,
kollektivt forsvar gjennom artikkel V, vektlegging av våpenkontroll,
nedrustning og ikke-spredning, reform av NATOs strukturer, forholdet
til Russland og alliansens samarbeid med andre internasjonale aktører.
Komiteen vil også peke på viktigheten
av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikle det
strategiske samarbeidet mellom NATO og EU.
Komiteen støtter regjeringen
i synet på behovet for dyptgripende reformer av det internasjonale
nedrustningsmaskineriet, som etter 13 års stillstand ennå ikke er
kommet til enighet om et arbeidsprogram og ber regjeringen fortsette
arbeidet for dette. Det positive utfallet av tilsynskonferansen
for ikke-spredningsavtalen (NTP) og avtalen mellom USA og Russland
om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene bør
danne et grunnlag for videre framgang i arbeidet mot en verden fri
for masseødeleggelsesvåpen.
Europarådet er en sentral institusjon for å
ivareta menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokrati i
hele Europa. Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge fortsetter et aktivt arbeid for å effektivisere organisasjonen
og får ned det store antall ubehandlede saker ved Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen. Komiteen støtter regjeringen
i at det er viktig å styrke Europarådets innsats for tverrkulturell
dialog.
Det må være en felles standard for menneskerettigheter
i Europa, basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,
og komiteen vil peke på at dette må ivaretas gjennom koordinering
og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.
Komiteen viser til at det formelle
nordiske regjeringssamarbeidet forvaltes av Nordisk Ministerråd.
Innen rammen av det nordiske globaliseringsinitiativet og i tilknytning
til europeiske samarbeidsspørsmål er det igangsatt en rekke prosjekter.
Blant disse er Toppforskningsinitiativet som skal fokusere på definerte
områder innen energi-, miljø- og klimasektoren for å styrke fagmiljøene
på tvers av landegrensene.
Komiteen har også merket seg
arbeidet for å fjerne grensehindre og programmet for å styrke de
høyere utdanningsinstitusjonene i kampen om talentene både i og
utenfor Norden. En nordisk språkkampanje rettet mot barn og unge
i samarbeid med Fritt Ord og Foreningen Norden, er et viktig bidrag
til økt forståelse.
Komiteen vil understreke at kjernen
i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill,
basert på Helsingfors-avtalen. Det er avgjørende at dagsorden settes
av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme
livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden.
Komiteen har tidligere pekt på
at ordningen med embetsmannskomiteer under Nordisk Ministerråd bidrar
til byråkratisering og at tiden er inne til å vurdere hensiktsmessigheten
av eller hvorledes slike kollegiale organer på embetsnivå skal fungere.
Det vises videre til at utenriks- og sikkerhetspolitiske
spørsmål utgjør en stadig viktigere del av dagsordenen i det nordiske
samarbeidet på regjeringsnivå uten at dette er reflektert i Ministerrådets
organisering.
Komiteen er tilfreds med at de
nordiske samarbeidsministrene har fulgt opp komiteens anmodningsvedtak
fra 2010 og igangsatt et arbeid med sikte på å effektivisere og
modernisere det nordiske samarbeidet og styrke de politiske prioriteringer
i Nordisk Ministerråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Dokument 8:141 S (2009–2010), jf. Innst. 84 S (2010–2011)
fra representanter fra Fremskrittspartiet om en norsk budsjettstrategi
for bistand til FN hvor disse medlemmer fremmet følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
avvikle ordningen med flerårig indikativt tilsagn til FNs underorganisasjoner.
Stortinget ber regjeringen legge frem en
rapport om fremdriften i reformarbeidet i FNs avdeling for fredsoperasjoner
(DPKO).
Stortinget ber regjeringen om å gjøre Norges bidrag
til FN avhengig av fremdriften og resultatene av reformarbeidet
i organisasjonen.
Stortinget ber regjeringen legge prinsippet
om null nominell vekst i FNs budsjetter til grunn ved de årlige/toårige
budsjettbehandlingene i organisasjonen.
Stortinget ber regjeringen bidra til at
nye mandater og aktiviteter fortrinnsvis finansieres gjennom eliminering
av utdaterte, irrelevante eller dupliserende mandater.
Disse medlemmer viser til at
FNs verdenskonferanse mot rasisme (WCAR) ble avholdt i Durban i
2001. Den etterfølgende Tilsynskonferansen for oppfølging av verdenskonferansen ble
avholdt i Genève i 2009, og den såkalte minnemarkeringen for verdenskonferansen,
i anledningen for konferansens 10-årsjubileum, ble avholdt i New
York i september 2011. Disse medlemmer er kjent med
at konferansene og minnemarkeringen ble dekket over FNs regulære
budsjett. Disse medlemmer viser til at Durban-konferansene
har hatt fokus på å innskrenke ytringsfriheten for å verne om religion,
herunder spesielt islam, at de har synliggjort sterke antivestlige
holdninger og at de har blitt brukt som et virkemiddel for Organisasjonen
av islamske Stater (OIC) og deres støttespillere til å fremme hatske
utspill og resolusjoner mot Israel. Det er disse medlemmers mening
at Durban-prosessen har sviktet i å ta opp det som var formålet
med konferansene, nemlig rasisme. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at regjeringen må motarbeide en ytterligere videreføring
av prosessen.
Disse medlemmer viser til at
Norge i periode 2009 til 2012 er fast medlem av FNs menneskerettighetsråd,
UNHRC. Disse medlemmer viser til at menneskerettighetsorganisasjonen Freedom
House i september 2010 lanserte rapporten «The UN Human Rights Council
Report Card: 2009–2010» som er en evaluering av i hvilken grad rådet
har maktet å fremme de universelle menneskerettighetene basert på
12 kriterier. Disse medlemmer merker seg at UNHRC,
ifølge rapporten, står til strykkarakter på 4 kriterier, det vil
si 33 pst. av kriteriene, herunder blant annet hvordan NGO-ene akkrediteres,
de demokratiske statenes stemmegivning og forsvaret av forsamlingsfrihet.
På halvparten av kriteriene er erfaringene blandet, mens rådet kun
får bestått på 2 av kriteriene som er spesialrapportørenes rapporter
og USAs arbeid i rådet. Disse medlemmer mener Norge
må etterstrebe et grunnleggende prinsipielt syn i forhold til forsvar
av de universelle menneskerettighetene i UNHRC, deriblant spesielt
forsvar av ytringsfriheten, og at ingen kompromisser som Norge inngår
i forhandlinger må innebære en svekkelse av disse rettighetene.
Disse medlemmer ber regjeringen
foreta en gjennomgang av samtlige spesialrapportører i FNs menneskerettighetsråd
samt medlemmer av Den rådgivende komité i Menneskerettighetsrådet
for å etterse at medlemmene overvåker og fremmer menneskerettighetene
på en god og objektiv måte.
Disse medlemmer viser til at
Norge har vært blant de fem største bidragsyterne til UNRWA de siste
årene sammen med USA, Europakommisjonen, Storbritannia og Sverige. Disse medlemmer registrerer
samtidig at ingen arabiske land er blant de 20 største giverne til
organisasjonen, noe som gir grunnlag til å stille spørsmål ved hvorvidt
disse landene ønsker en løsning på situasjonen for de palestinske
flyktningene under UNRWAs mandat. Disse medlemmer ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å få
de arabiske landene til å bidra med en større budsjettandel til bevilgningene
til UNRWA.
Det er disse medlemmers mening
at borgere av stater som er anerkjente burde fjernes fra UNRWAs
mandat og at organisasjonens definisjon av «palestinsk flyktning»
burde endres til definisjonen som benyttes av FNs Høykommissær for
Flyktninger.
Disse medlemmer registrerer at
Nedrustningskonferansen i Genève etter 13 års stillstand ennå ikke
har kommet til enighet om et arbeidsprogram, noe som blant annet
skyldes store samarbeidsproblemer grunnet substansiell uenighet,
rigide prosedyreregler og liten grad av åpenhet overfor sivilsamfunnet. Disse
medlemmer mener sammen med likesinnede land burde trekke
seg ut av prosessen og eventuelt å søke alternative fora for å skape
fremdrift innen nedrustningsagendaen.
Disse medlemmer mener det er
et betydelig effektiviseringspotensial i Nordisk Ministerråds Sekretariat. Disse
medlemmer er innforstått med at samarbeidet i Nordisk Ministerråd
er bredt og omfatter de fleste politikkområder, men mener det også
er grunnlag for å foreta en bedre prioritering mellom de ulike prosjekter
innenfor rammen av bevilgningen. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer redusere tilskuddet under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sine hovedmerknader angående
Norges deltagelse i internasjonale organisasjoner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 951 466 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 125 597 000 |
Komiteen viser til
avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning
for 2009–2014, samt tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen mellom
Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk.
Formålet med de nye EØS-finansieringsordningen er å bidra til en
reduksjon av de økonomiske og økonomiske forskjellene i EØS-området. Komiteen vil
peke på at EØS-finansieringsordningene nå også er et bidrag til
å overvinne den økonomiske krisen i de landene som mottar bidragene. Komiteen støtter forslaget
om en bevilgning på hhv. 436,5 mill. kroner til EØS-finansieringsordningen
og 382,2 mill. kroner til den norske ordningen, og er tilfreds med
at den norske ordningen legger stor vekt på miljøvern og klimatiltak,
samt fremme av et anstendig arbeidsliv.
Komiteen viser for øvrig til
partienes respektive merknader i Innst. 22 S (2010–2011), jf. Prop.
160 S (2009–2010)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til den alvorlige krisen Europa,
EU og eurosamarbeidet er inne i og mener at prosjektene i finansieringsordningen
så langt som mulig i 2012 bør fokusere på tiltak rettet mot økonomisk
vekst og fattigdomsreduksjon i EØS-området. Alle prosjekter må være
gjenstand for kontroll, revisjon samt ha fokus på mål- og resultatoppnåelse.
Disse medlemmer foreslår at:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt
over alle prosjekter og prosjektpartnere som støttes gjennom EØS-midlene.»
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 418 649 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 454 469 000 |
Komiteen viser til
budsjettproposisjonen, hvor det foreslås bevilget 454 469 000 kroner
til kapitlet Nordområdetiltak mv. fordelt på 10 000 000 kroner over
post 1, 343 624 000 kroner over post 70, 65 006 000 kroner over
post 71 og 35 839 000 kroner over post 76. Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid
med Russland, jf. post 70 utgjør om lag 75 pst. av de samlede bevilgningene
til kapitlet og innebærer en videreføring av nivået fra 2011.
Komiteen vil understreke at det
er grunnleggende politisk enighet blant de politiske partiene på
Stortinget om at nordområdene bør være Norges viktigste strategiske
satsingsområde, og at dette må gjenspeiles i de årlige strategier, planer
og budsjettproposisjoner.
Komiteen mener videre at «nordområdesatsingen»
må koordineres gjennom alle internasjonale delegasjoner som Norge
deltar i og som har relevans for regionen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen i de siste års budsjettproposisjoner lanserer
en rekke tiltak og prosjekter, og vil understreke at en helhetlig strategi
også nødvendigvis vil måtte innebære en prioritering mellom de ulike
tiltakene. Det er flertallet forutsetning at slike
prioriteringer kommer klart til uttrykk i strategien. Det er også flertallets mening
at det bør trekkes opp et hensiktsmessig skille mellom hva som kan
defineres som «nordområdesatsing», hva som er distriktspolitikk
og hva som er ordinære bevilgninger knyttet til drift, investeringer
og vedlikehold.
Komiteen merker seg
at bevilgningene til posten skal bidra til kvalitetssikringstiltak
og evalueringer av tilskuddsordningene under kapitlet, til driftsutgifter
knyttet til forvaltning av ordningene utført av andre departementer
samt til profilering av nordområdesatsingen. Komiteen er fornøyd
med at opprettelsen av posten er en videreføring av utenriks- og
forsvarskomiteen Innst. 7 S (2010–2011), hvor komiteen fremhevet
at alle tiltak som støttes må være gjenstand for grundig evaluering
og resultatmåling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
videre at man så langt som mulig bør etterstrebe bruken av uavhengige,
eksterne evalueringer av tiltakene.
Komiteen er svært
positiv til at Norge og Russland ble enige om en delelinjeavtale
for kontinentalsokkelen i Barentshavet 27. april 2010, at denne
ble signert i Murmansk 15. september 2010 og ratifisert i de respektive
lands parlamenter henholdsvis 8. februar og 25. mars 2011. Komiteen er
tilfreds med det betydelige arbeidet regjeringen og UDs ansatte
har lagt ned i å få i stand en avtale, og er kjent med at også tidligere
regjeringer gjennom flere tiår har arbeidet med dette. Komiteen vil
understreke at når avtalen nå er trådt i kraft fra 7. juli 2011
åpner dette for store muligheter i området.
Komiteen er av den oppfatning
at det bør utvik-les en helhetlig delelinjestrategi for forvaltningen
av området i Barentshavet. Det er slik komiteen vurderer
det, et unikt potensial for forskning og utvikling i området og
kartleggingen av petroleumsressursene bør komme i gang så raskt
som mulig.
Komiteen viser til at Norge og
Russland undertegnet avtalen om grenseboerbevis 2. november 2010,
som medfører at det innføres en visumfri sone for de delene av Russland
og Norge som ligger mindre enn 30 kilometer fra den felles grensen. Komiteen registrerer
at det ifølge tall fra Tolldirektoratet i Nordvest-Russland var
en 40 pst. økning i utenrikshandelen gjennom regionen i perioden
januar til september 2010 i forhold til samme periode i fjor. Komiteen mener
videre at grensestasjon på Storskog i fremtiden burde kunne være
i stand til å håndtere alle typer varetransport, og at en døgnåpen
grensestasjon vil kunne bidra til dette.
Komiteen viser til at regjeringen
i 2012 vil bygge den første av to nye grensevaktstasjoner samt styrke
kapasiteten ved Storskog grensestasjon tilsvarende en bevilgning
på 6,9 mill. kroner. Komiteen mener det er viktig
at Storskog grensestasjon rustes opp til å kunne håndtere den store
trafikken som i dag foregår mellom Norge og Russland. Det er viktig
både av næringsmessige hensyn og i forhold til folk til folk samarbeid
at det oppleves som smidig å passere grensen.
Komiteen støtter økningen i nivået
på bevilgningene til kartlegging av petroleumsressurser i de nordlige
havområdene og mener Norge må ha en offensiv holdning til utvikling
i disse områdene.
Komiteen merker seg at det i
2010 ble utbetalt til sammen 123 mill. kroner til samarbeidsprosjekter
med Russland, og at disse midlene ble disponert gjennom flere ulike
departementer.
Komiteen er fornøyd med at grenseoverskridende
næringsutvikling fremheves som et prioritert satsingsområde i regionen
og komiteen er således innforstått med at dette blant annet krever
godt utviklet infrastruktur mellom Norge og Nordvest-Russland så
vel som til våre øvrige naboland i nordområdene.
Komiteen merker seg at de overordnede
målsettingene med prosjektsamarbeidet med Russland er fordelt på
en rekke sektorer og at det blant annet gis prioritet til støtte
for utviklingen av et demokratisk, sivilt samfunn i Russland samt
til samarbeid innen høyere utdanning. Komiteen registrerer
at det er en økende utveksling av studenter mellom Norge og Russland. Særlig
er det et stort antall russere som studerer i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg flere konkrete initiativ for å bedre infrastrukturen
i Barentsregionen. Det gjelder ikke minst i forhold til å knytte Norge
til eksisterende toglinjer i flere av våre naboland samt utbedring
av Narvik-Kiruna forbindelsen. Flertallet registrerer
at Nord-Lappland Regionråd har gjennomført en forstudie i forhold
til om det er grunnlag for en jernbaneforbindelse mellom Rovaniemi
og Kirkenes. Flertallet mener at denne studien og
mulighetene for en slik forbindelse må ses i sammenheng med gjennomføringen
av en uavhengig, ekstern utredning om jernbaneforbindelse mellom
Sør-Varanger/Kirkenes og det russiske jernbanenettet, jf. Innst.
304 S (2009–2010) fra transport- og kommunikasjonskomiteen. På denne
bakgrunn mener flertallet at Norge burde ta initiativ
til at det utarbeides en enhetlig og helhetlig plan for utvikling
av den regionale infrastrukturen i Barentsregionen. Flertallet mener
at et slikt initiativ også bør ses i sammenheng med at Norge i oktober
2011 overtok formannskapet i Barentsrådet for en toårsperiode og
at næringsutvikling og utvikling av logistikk er prioriterte satsingsområder
i dette arbeidet.
Flertallet mener det er en strategisk
målsetting å få flere norske studenter til å studere i Russland og
ber regjeringen vurdere å lansere tiltak for å få en bedre balanse
i studentutvekslingen.
Komiteen understreker
at Norge skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene
i nordområdene.
Komiteen har merket seg at regjeringen
i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene, visjon og virkemidler, ønsker
å bedre infrastrukturen i Barentsregionen. Disse medlemmer vil
peke på at de transportbehov som utvikler seg særlig knyttet til
økt aktivitet i mineralnæringen i våre naboland, vil skape behov
for oppgraderinger av eksisterende jernbaneinfrastruktur. Disse medlemmer har
merket seg at Samferdselsdepartementet har tatt initiativ til en
egen utredning om transportbehovene i nordområdene som er gjennomført
i dialog med svenske, finske og russiske myndigheter. Disse
medlemmer imøteser oppfølgingen av denne utredningen blant annet
som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan og viser til behandlingen
av denne i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.
Komiteen viser til at øvrige
satsingsområder blant annet er relatert til miljøvernsamarbeid med
Russland og til samarbeid innen helse- og sosialfeltet, herunder
forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer og fremme av sunn
livsstil. Sistnevnte innebærer støtte til prosjekter for bedret
gruvearbeiderhelse, barnehelse samt fokus på rus- og narkotikamisbruk.
Komiteen verdsetter det viktige
arbeidet Barentssekretariatet bidrar til gjennom å skape grunnlag
for og videreutvikle folkelig kontakt og samarbeid mellom Norge
og Russland i regionen. Komiteen er således kjent
med at en rekke samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske partnere
fikk støtte i 2010, og at disse ble fordelt på flere satsingsområder. Komiteen er
også kjent med at det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes
siden oppstarten i 2008 har hatt en viktig rolle i å fremme prosjektsamarbeid
på regionalt nivå. Komiteen vil understreke at alle tiltak
som støttes må være gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling
og regnskapskontroll og at antikorrupsjon også anses som et viktig område.
Komiteen vil trekke frem det
bilaterale programmet for utveksling av næringslivsledere som nå
inkluderer utplassering av russiske ledere i Norge, så vel som norske
ledere i russiske bedrifter og organisasjoner. Komiteen ser
positivt på at også sistnevnte er blitt en prioritet i programmet. Komiteen merker
seg også at det gjennom Norsk-Russisk Handelskammer er iverksatt
flere tiltak for å øke kontakten og samarbeidet mellom norsk og
russisk næringsliv, og at samarbeidet om forvaltning av petroleumsressurser
og oljevern er videreført. Det er komiteens mening
at dette spesielt må ses i sammenheng med delelinjeavtalen og åpningen av
nordøstpassasjen for skipstrafikk.
Komiteen er kjent med at er noe
ulik praksis ved utstedelse av visum for russere til de nordiske
land. Komiteen mener det er viktig for Norge generelt
og spesielt for Øst-Finnmark at den praksis som benyttes er rimelig
lik mellom de nordiske land.
Komiteen viser til at målsettingene
med atomsikkerhetssamarbeidet med er å redusere risikoen for ulykker
og forurensing fra atominstallasjoner og kjernefysisk materiale
i Nordvest-Russland, hindre spredning av radioaktivt materiale samt
styrke russiske forvaltningsmyndigheters eierskap til problematikken. For
2012 har regjeringen identifisert fire satsingsområder som innebærer
fjerning av strålefarlige strontiumbatterier fra fyrlykter i Østersjøen,
opprydding i Andrejevbukta, tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap
samt miljøovervåking. Komiteen støtter dette arbeidet.
Komiteen vil understreke at alle
prosjekter som støttes må være underlagt grunnleggende prinsipper
om mål- og resultatoppnåelse, kontroll og antikorrupsjon.
Komiteen viser for øvrig til
felles merknader i Innst. 346 S (2009–2010) Innstilling fra utenriks-
og forsvarskomiteen om samarbeidet med Russland om atomvirksomhet
og miljø i nordområdene.
Komiteen viser til at Norge hadde
formannskapet i Arktisk Råd i perioden 2006 til 2009, og at det
har vært fokus på styrking av samarbeidet mellom de arktiske statene
basert på helhetlig naturressursforvaltning, klimaendringer og effektivisering
av rådets arbeid. Komiteen registrerer at bevilgningen
i 2010 blant annet ble benyttet til miljøvernssamarbeid og overvåking av
forurensing i Arktis og til tilrettelegging for det midlertidige
sekretariatet for Arktisk Råd i Tromsø. Komiteen er
tilfreds med at det på Arktisk Råds ministermøte i Nuuk i mai i
år ble besluttet å opprette et permanent sekretariat i Tromsø. Likeledes
ble det undertegnet en avtale om søk og redning i Arktis. Denne
type avtale er den først i sitt slag og komiteen ser
frem til at også andre utfordringer i Arktis kan løses med tilsvarende
avtaler. Komiteen vil særlig peke på oljevern som
et område der det er avgjørende at det er et fungerende samarbeid
mellom de arktiske land.
Komiteen mener det er viktig
å sørge for at Arktisk Råd forblir det naturlige samarbeidsorgan
for spørsmål i Arktis. Da må man også finne egnede måter å forholde
seg til land utenfor Arktis, men som har interesser i området. Komiteen vil
understreke viktigheten av å ivareta innbyggerne i Arktis sine interesser
i det arktiske samarbeid, og at man innen for eksempel næringsutvikling,
forskning og utdanning bidrar til å fremme en utvikling som støtter
opp under lokalsamfunnene i Arktis.
Komiteen viser til at Barents
2020-ordningen ble etablert i 2005 for å bidra til realiseringen
av regjeringens nordområdestrategi, og at det i 2010 ble utbetalt
50,6 mill. kroner til formålet. Komiteen registrerer
at kunnskapsprosjektet Geopolitics in the High North og havovervåkingsprogrammet
Barents Watch var blant tiltakene som ble støttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
kjent med at rederiet Tschudi Shipping over lengre tid har arbeidet
sammen med russiske sjøfartsmyndigheter for å legge til rette for
kommersiell transport gjennom Nordøstpassasjen. Det er derfor med
stor interesse flertallet merker seg at MV Nordic
Barents fraktet flere tusen tonn jernmalmkonsentrat fra Kirkenes
til Kina høsten 2010, at dette var det første handelsskipet som
fikk anledning til å seile gjennom Nordøstpassasjen, og at seilingsleden
i fremtiden vil kunne spare tid og kostnader for skipsfarten. Det
er flertallets mening at dette også må ses i sammenheng
med pirattrusselen utenfor kysten av Øst Afrika, og den betydelige
risiko norske og internasjonale rederier utsettes for som følge
av den forverrede sikkerhetssituasjonen i området.
Flertallet støtter dette arbeidet,
men vil samtidig understreke at prosjekter som støttes bør gjenspeile
gjensidighet og at det til syvende og sist er russiske myndigheters
ansvar å sørge for gode levekår for egen befolkning.
Komiteen viser til
at målet med bevilgningen blant annet er å støtte prosjekter som
bidrar til demokrati og forbedrede kår for menneskerettighetene
i Nord-Kaukasus og til forsoningsinitiativer mellom de ulike befolkningsgruppene
på Kypros. I tillegg gis det bidrag til arbeidet med reformer i
Europarådet og til styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstol.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til Nord Kaukasus i hovedsak har til hensikt å bidra til konfliktforebygging,
forbedrede vilkår for menneskerettighetene, styrking av demokratiske
institusjoner, reintegrering av flyktninger samt å bedre levekårene
for fattige i regionen.
Komiteen registrerer at konflikten
mellom myndighetene og diverse opprørsgrupper i regionen har tiltatt
de siste to årene, og at både stridende og sivile tapstall økte
i løpet av perioden. Mens styresmaktene offisielt avsluttet sin
operasjon i Tsjetsjenia våren 2009 og har relativ kontroll på sikkerhetssituasjonen,
er komiteen oppmerksom på at omfattende straffefrihet
for bortføringer, tortur og drap preger situasjonen. Terrorangrepet
på Domodedovo flyplass i Moskva i januar i år, sammen med den ustabile situasjonen
i Nord Kaukasus kan få dramatiske ringvirkninger slik komiteen ser
det. Det gir, etter komiteens syn også grunnlag for
bekymring at menneskerettighetssituasjonen, herunder vilkårene for
ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet i regionen er blitt
forverret, at påtvungen kleskodeks blir oppmuntret og at æresdrap
og vold mot kvinner i liten grad straffeforfølges.
Komiteen viser til at flere organisasjoner støttet
av Norge måtte redusere sin virksomhet i Nord-Kaukasus i 2009 på
grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen, og at dette ga seg utslag
i alternative løsninger for at prosjektene skulle kunne gjennomføres
under så sikre forhold som mulig.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til prosjekter i Nord-Kaukasus for 2010 var på 31 mill. kroner. Komiteen mener
at Russlands økonomiske utvikling tilsier at en fortsetter utfasingen
av humanitær bistand til fordel for andre langsiktige prosjekter.
Komiteen merker seg at bevilgningen
går til drift av Institutt for fredsforsknings forskningssenter
på Kypros, samt ulike forsoningsprogrammer gjennom senteret. Komiteen registrerer
at senterets virksomhet relateres til informasjon, dokumentasjon,
kapasitetsbygging, dialog og forskning.
Komiteen merker seg at i alt
28 prosjekter og organisasjoner fikk støtte til å drive opplysningsarbeid
for fred i 2011. Komiteen forutsetter at alle tiltak
blir gjenstand for evaluering og resultatmåling og at dette danner
grunnlaget for fremtidige bevilgninger og støtte.
Komiteen er kjent
med at FNs Klimakonferanse i København ikke endte med en ny avtale, men
en relativt uforpliktende politisk erklæring og at det ble avholdt
et møte under Klimakonvensjonen i Cancun i Mexico i slutten av 2010. FNs
neste klimatoppmøte finner sted i Durban i Sør Afrika i november/desember
2011.
Komiteen merker seg at det ble
utbetalt 22,4 mill. kroner i støtte til internasjonale klima- og miljøtiltak
i 2010, og at midlene blant annet ble fordelt mellom støtte til
Den Globale Miljøfasiliteten (GEF), til Verdensbankens Karbonfond og
til seminarer og studier i regi av OECDs klimaekspertgruppe. Komiteen viser
til at det foreslås bevilget om lag 35,8 mill. kroner til formålet
i 20.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 068 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 113 490 000 |
Komiteen har merket
seg at kapitlet dekker administrasjonen av utviklingshjelpen i utenriksdepartementet
og ved utenriksstasjonene, og viser til at regjeringen foreslår
en bevilgning på 1 113,49 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at store kostnader knyttet til administrasjon av utviklingshjelpen
vil reduseres som en følge av reduksjon og omlegging av den offentlige
bistanden til utviklingslandene gjennom iverksettelsen av Fremskrittspartiets
bistands- og utviklingspolitikk. Disse medlemmer vil
redusere nivået på bistanden, både i forhold til antall mottakerland
og i forhold til antall prioriterte sektorer. All bistand vil bli gjenstand
for streng kontroll, oppfølging og revisjon.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at bistandspolitikken blir mer fokusert på kvalitet
enn på symbolske, kvantitative indikatorer og merker seg at regjeringen
gjennom sitt fokus på oppfyllelse av målet om 1 prosent av BNI og
deretter 1,09 i 2010, 1,02 pst. i 2011 og 1 pst. for 2012 ikke går
i denne retning.
Disse medlemmer registrerer uttalelsene
til statsråd Erik Solheim i Aftenposten den 14. april 2008 om at
«Norge har vært naive og vår bistand har vært med på å gjøre korrupsjon
mulig i Afrika». Disse medlemmer mener at naivitet
ikke bør være en del av den norske bistandsdiskursen, men er positiv
til statsrådens erkjennelse som er identisk med hva Fremskrittspartiet
har påpekt gjennom flere tiår.
Disse medlemmer viser til en
rekke tidligere uttalelser fra blant annet Riksrevisjonen om at utenriksdepartementet
har dårlig styring av bistandsprosjekter og at betydelige midler
lett kan komme på avveie. Disse medlemmer er kjent med
at Norge har gitt bistand siden 1952, og at det i 2011 for første
gang skjedde at et mottakerland tilbakebetalte midler til Norge
etter avdekket korrupsjon som involverte norske bistandsmidler i
det aktuelle landet. Disse medlemmer forventer at
departementet tar Riksrevisjonens konklusjoner alvorlig og kommer
med konkrete tiltak for å rette opp de påpekte mangler og utilstrekkeligheter,
og holder Stortinget løpende orientert om utviklingen.
Disse medlemmer viser til at
gradert respons er et utviklingspolitisk redskap hvor donorer kan gradere
bistandsbevilgningene avhengig av mottakerlandets resultater på
utvalgte områder eller innenfor gitte sektorer. EU har utarbeidet
en modell for gradert respons som er basert på både faste og flytende
komponenter. De faste komponentene er knyttet opp til makroøkonomiske
indikatorer, mens de flytende delene utbetales i forhold til måloppnåelse
av bestemte kriterier i utvalgte sektorer.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et effektivt og rettferdig sanksjonssystem i bistanden.
Mottakerland som fører en progressiv politikk og oppnår resultater
innenfor områder som menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse
og demokrati, burde således belønnes, mens mottakerland som viser
en nedadgående trend på de nevnte indikatorer, burde få tilført
mindre bistand.
Disse medlemmer har derfor med
interesse merket seg konklusjonene i studien «Anti-corruption Approaches
– A Literature Review» utgitt av Norads evalueringsavdeling i januar 2009,
som understreker at forskningen på området er i stand til å spore
få suksesser knyttet til virkningene av bistandsfinansierte antikorrupsjonstiltak.
Samtidig registrerer disse medlemmer at rapporten
slår fast at mangelen på politiske vilje i mottakerlandets regjering
ofte er den avgjørende forklaringsfaktoren i forhold til manglende
resultater.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Contextual Choices in Fighting Corruption: Lessons Learned» (2011)
ledet av forskere ved det anerkjente tyske Hertie School of Good
Governance på vegne av Norad. Rapportens hovedkonklusjon er slik disse
medlemmer ser det, nedslående ettersom den understreker
at bistand rettet mot antikorrupsjonstiltak i u-land ikke har hatt
noen effekt, og at det som følge av tiltakene har utviklet seg en
hel antikorrupsjonsindustri som profiterer på donorenes politiske
intervensjoner. Disse medlemmer registrerer imidlertid
med stor interesse at rapporten identifiserer at tiltak som økonomisk
liberalisering, privatisering og forenkling i byråkrati og reguleringer
kan ha en positiv effekt ved at de reduserer ressursbasen som gjør
korrupsjon mulig.
Disse medlemmer viser til forskningsrapporter
som slår fast at det innenfor enkelte bistandsmiljøer eksisterer
en motvilje mot å rapportere om mistanker om korrupsjon. På denne
bakgrunn mener disse medlemmer at regjeringen burde
utarbeide en «svarteliste» for offentliggjøring av de bistandsorganisasjoner som
ikke tar korrupsjonsproblematikken på alvor, og som unnlater å treffe
egnede tiltak ved mistanke om korrupsjon i bistandsengasjementet.
Disse medlemmer er kjent med
at Brook-ings Institution sammen med Center for Global Development
har utviklet en database for rangering av donorer kalt Quality of
Official Development Assistance (QuODA) Assessment. Disse medlemmer merker
seg at årets QuODA vurderer 31 donorer langs 31 indikatorer på variablene
bistandseffektivitet, institusjonsbygging, koordinering og byrdefordeling
samt åpenhet og kunnskapsakkumulering. Disse medlemmer merker
seg at Norge oppnår langt lavere verdier enn mange andre donorer
innenfor områdene bistandseffektivitet og koordinering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sine hovedmerknader. Disse
medlemmer ser et betydelig potensial for å effektivisere
norsk utviklingspolitikk, ikke minst gjennom en tematisk og geografisk
konsentrasjon. Dette vil, etter disse medlemmers oppfatning,
dessuten redusere administrasjonskostnadene over kap. 140.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 207 400 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 202 360 000 |
Komiteen viser til
at bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet
for utviklingssamarbeid (Norad), og at Norads hovedoppgave er å
styrke den faglige og forvaltningsmessige kvaliteten av norsk bistand. Komiteen merker
seg at 11 stillinger skal overføres fra Norad til utenriksdepartementet slik
at IKT-funksjonene i de to organisasjonene samles i departementet. Komiteen tar
dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin målsetting om en utvik-lingspolitikk som setter mer fokus
på kvalitet, og mindre fokus på kvantitet i bistanden. Disse medlemmer er
samtidig av den oppfatning at det foreligger et betydelig effektiviseringspotensial
når det gjelder administrasjonen av fagetaten Norad.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås bevilget over 202 mill. kroner til kapitlet for 2012,
mens forklaringen på hva bevilgningen innebærer kun er på 15–20
linjer noe som ikke engang gir en grunnleggende forståelse av hva midlene
går til og om de gir resultater.
Disse medlemmer er kjent med
at norsk bistand startet med den såkalte India-hjelpen i 1952. Disse
medlemmer er også kjent med at Norad lanserte sin første
resultatrapport om norsk bistand i 2007, og registrerer at det skulle ta
hele 55 år og milliarder i bevilgninger til u-landene før det ble
tatt initiativ til en evaluering av det norske bistandsengasjementet. Disse medlemmer stiller
seg imidlertid tvilende til den forskningsmessige relevansen av
konklusjonene i Norads resultatrapporter ettersom de etter disse
medlemmers mening ikke tilfredsstiller grunnleggende krav
til metode, datainnsamling og uavhengighet. Samtidig vil det med
Norads tempo for evaluering av bistanden ta over 30 år før samtlige
av de landene Norge gir bistand til blir evaluert.
Disse medlemmer viser til Norads
Resultatrapport for 2009, «Bistand og økonomisk utvikling: Ringer
i vannet eller dråper i havet?», hvor det vises til at «en ledende
utviklingsforsker har anslått at uten bistand ville den økonomiske
veksten i utviklingsland vært ett prosentpoeng lavere». Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at de fleste studier som
ser på bistandens resultater i beste fall har uklare konklusjoner.
I så måte kan disse medlemmer blant annet trekke
frem studier utført av Boone (1995), Jepma (1997), Easterly, Levine
og Roodman (2003) samt Rajan og Subramanian (2005) som ikke kan
påvise at bistand bidrar til økonomisk vekst. Det er derfor disse medlemmers mening
at Norad driver selektiv bevisførsel når de bare viser til forskere
som understøtter synet om at bistand bidrar til vekst.
Rapporten fra 2009 hevder likevel at det er
vanskelig å trekke konklusjoner om bistandens samlede eller gjennomsnittlige
effekt på økonomisk utvikling, samtidig som det slås fast at den
direkte fattigdomsrelaterte bistanden er for liten til å løfte halvannen
milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom. Det er for disse
medlemmer vanskelig å forstå hvordan man kan vite at bistanden
er for liten for å løfte disse menneskene ut av fattigdom ettersom
Norad selv argumenterer med at man ikke vet om bistand fører til
økonomisk vekst. Slike kvasivitenskapelige argumenter er etter disse
medlemmers mening med på å videreføre en utviklingspolitikk hvor
bistandens størrelse blir viktige enn faktiske resultater og konsekvenser.
Resultatrapporten fra 2009 slår fast at hvordan utviklingslandenes
politiske myndigheter bruker bistanden, ofte er mer avgjørende for
bistandens bidrag til økonomisk utvikling enn bistandens størrelse.
I denne sammenheng er det for disse medlemmer et
åpenbart misforhold mellom Norads påpekninger og regjeringens sterke
vektlegging av det sinnelagsetiske 1-prosentmålet i bistanden, hvor
bistandens størrelse er blitt viktigere enn dens kvalitet.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Evaluation of Research on Norwegian Development Assistance» (2011)
utført av konsulentselskapet SIPU International som tar for seg
forskning på norsk utviklingspolitikk og kommer med flere konklusjoner:
«The vast majority of those interviewed expressed
their strong preference for the greatest degree of independence
possible. In contrast, the MFA staff strongly preferred, and described themselves
as relying almost exclusively on, the least independent and least
transparent form – directly commissioned research [ ] Even more problematic,
we found considerable evidence that existing research (whether independent
or commissioned) on development assistance is not being used effectively
by its primary audience (...) The sense of frustration and disconnection between
development researchers and development actors which was described
to us by both groups in the course of this evaluation is a serious
problem.»
Disse medlemmer mener at uavhengige
evalueringer av bistanden er blant de viktigste forutsetningene
for å undersøke om den har effekt og er effektiv. Disse medlemmer ser
som svært alvorlig rapportens konklusjoner om at det finnes lite
uavhengig forskning på norsk bistand; at der hvor Norad finansierer
forskningen direkte fører dette til avhengighet og økt risiko for mer
positive konklusjoner enn det er grunnlag for, og at uavhengige
forskningsrapporter om effektene av norsk bistand i svært liten
grad leses av ansatte i Norad og UD. En tilsvarende evaluering fra
2007 kom frem til tilnærmet de samme konklusjonene, og disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at dette må følges opp
av regjeringen. I så måte viser disse medlemmer til
representantforslag fra Fremskrittspartiets fremmet høsten 2011
med forslag om at bruken av uavhengige evalueringer av bistanden
trappes opp, samt tidligere forslag om at det etableres en uavhengig
ekstern kontrollinstans for evaluering og kontroll av norsk bistand.
Disse medlemmer er bekymret over
tilbakemeldinger fra Norads egne ansatte, slik denne fremsettes
i Aftenposten den 2. november i år, om at det ikke er en kultur
for selvkritikk i organisasjonen og at det er en frykt for å ta
inn over seg kritikk av manglende kontroll med bistand og kritikk
av bistandens effekt. Disse medlemmer mener disse
funnene er svært alvorlige ettersom Norad forvalter milliarder av
norske bistandskroner, og ber på denne bakgrunn regjeringen om å
komme tilbake med forslag til Stortinget om hvordan situasjonen
kan bedres.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag fra Fremskrittspartiet under kap. 140 og vil ut fra en
helhetsvurdering redusere bevilgningene til kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sine hovedmerknader. Disse
medlemmer ser et betydelig potensial for å effektivisere
norsk utviklingspolitikk, ikke minst gjennom en tematisk og geografisk
konsentrasjon. Dette vil, etter disse medlemmers oppfatning,
dessuten redusere administrasjonskostnadene over kap. 141.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 51 700 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 52 650 000 |
Komiteen viser til
at bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset. Komiteen viser
videre til at virksomheten har blitt omorganisert i henhold til
ny strategi for Fredskorpset som ble vedtatt i 2010, og at kurs-
og nettverksvirksomheten vil bli revidert i 2011 og at det er igangsatt
revisjon av rutiner og retningslinjer for å oppnå økt synlighet
og profilering. Komiteen ser fram til resultatene
av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sine hovedmerknader. Disse
medlemmer ønsker en grundig ekstern evaluering av Fredskorpsets drift
og aktiviteter.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 618 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 675 300 000 |
Komiteen har merket
seg at store deler av Afrika sør for Sahara fortsatt opplever en
betydelig økonomisk vekst, i en tid der mange andre land har problemer
på grunn av finanskrisen. Komiteen vil understreke
at denne veksten er en nødvendig forutsetning for at befolkningen
i disse landene skal kunne komme ut av fattigdommen, men utviklingen
i mange afrikanske land viser at vekst ikke nødvendigvis blir omsatt
i redusert fattigdom. Komiteen mener at dette bekrefter betydningen
av at Norges bistand til Afrika bidrar både til fortsatt vekst og
til å styrke mekanismene som gjør at veksten kommer større deler
av befolkningen til gode.
Komiteen viser til at målet for
all utviklingspolitikk må være å fremme de rettighetene alle mennesker
har i kraft av sitt menneskeverd – de økonomiske, sosiale og kulturelle
så vel som de sivile og politiske rettighetene. Samtidig som «den
arabiske våren» gir håp om positive endringer i Nord-Afrika og Midt-Østen,
har komiteen merket seg at det i noen land sør for Sahara
har vært en negativ utvikling når det gjelder respekten for sivile
og politiske rettigheter. Dette gir grunn til bekymring ikke bare for
menneskerettighetsutviklingen, men også for den langsiktige framgang
i kampen mot fattigdom. Rettighetsperspektivet står sentralt i norsk utviklingspolitikk
og komiteen forutsetter at norske myndigheter aktivt
tar opp situasjonen når det skjer menneskerettighetsbrudd i våre
samarbeidsland.
Bistanden bør etter komiteens syn
gis på en slik måte at den styrker befolkningens mulighet til å
stille sine myndigheter til ansvar. Som det påpekes i proposisjonen,
er det et problem av flere av Norges samarbeidsland hemmes av utbredt
korrupsjon. Komiteen vil derfor understreke betydningen
av at innsats mot korrupsjon står sentralt i samarbeidet med disse
landene og eventuell bruk av budsjettstøtte må knyttes til krav
om framskritt i demokratiseringsprosessen. Viktige indikatorer på
slik framgang er større åpenhet og gjennomsiktighet i mottakerlandets budsjettprosesser,
større rom for uavhengige media og utvikling av sivilsamfunnets
evne til å informere lokalbefolkningen om budsjettprosessene. Dette
er etter komiteens syn viktige forutsetninger for
at folk kan stille myndighetene til ansvar for bruken av fellesskapets
ressurser.
Komiteen viser til at Sør-Sudan
den 9. juli 2011 ble etablert som Afrikas yngste stat. Norge har
hatt et langsiktig engasjement i arbeidet for en fredelig utvikling
i forholdet mellom Nord- og Sør-Sudan og spilte en sentral rolle
i fredsprosessen som ledet til uavhengighet. Komiteen er
enig med regjeringen i at norsk utviklingssamarbeid med Sør-Sudan
har en viktig oppgave i å støtte opp under stats- og nasjonsbyggingen
i den historiske fase landet nå er inne i. Innsats for stabilitet,
gjenoppbygging og institusjonsbygging er viktig i denne sammenheng. Et
sentralt spørsmål er om det svake statsapparatet i den nye staten
vil kunne innfri folks forventninger om bedre skoler, bedre helsetjenester
og sikkerhet. Norge må etter komiteens syn derfor
bidra sterkt nettopp til dette i den viktige etableringsfasen for
den nye staten. I regjeringens budsjettproposisjon understrekes
at utviklingen i Sør-Sudan framover i stor grad vil avhenge av hvilken
start den nye staten får. Komiteen er enig i dette
og mener Norge sammen med andre giverland må bidra aktivt både med bistand
og diplomatisk innsats for å sikre fred, stabilitet og sosial og
økonomisk utvikling i Afrikas nyeste stat. Komiteen mener
at en videreføring av utviklingssamarbeidet med Sudan kan styrke
Norges utgangspunkt for å bidra til en fredelig utvikling mellom
Sudan og den nye selvstendige staten Sør-Sudan.
Komiteen viser til at barns rettigheter
er et sentralt mål for norsk bistand til Afrika. Komiteen understreker
at betydningen av at norsk bistand til barns rettigheter blir godt
koordinert med arbeidet for barns rettigheter gjennom FN-systemet
og vårt bilaterale samarbeid på menneskerettighetsfeltet, et koordineringsbehov som
også er påpekt overfor Norge i januar 2010 av FNs barnekomité.
Komiteen mener at utdanning både
er en menneskerettighet og en viktig nøkkel til økonomisk utvikling
og ivaretakelse av øvrige menneskerettigheter. Komiteen viser
i denne sammenheng til sine tidligere merknader om behovet for en opptrapping
av bistanden til utdanning, blant annet i Innst. S. nr. 20 (2007–2008)
og i Innst. S. nr. 269 (2008–2009) og ser det som en positiv oppfølging
av dette at utdanning nå framheves som et av de viktige områder
hvor Norge kan bidra til å dekke store behov i Afrikas nyeste stat, Sør-Sudan. Komiteen viser
til i denne sammenheng til at utdanning er ført opp som et av de sentrale
målene for regionbevilgningen til Asia og mener at det samme må
gjelde for region-bevilgningen til Afrika. Komiteen har
merket seg at mange afrikanske land de siste årene har gjort store
fremskritt i arbeidet for å nå målet om «utdanning for alle». Likevel
gjenstår fortsatt mye før dette målet er nådd og utdanningen har tilfredsstillende
kvalitet. I arbeidet for å bekjempe fattigdom mener komiteen at
det er spesielt viktig at norsk bistand til utdanning bidrar til
å sikre skolegang for målgrupper som ofte går glipp av et skoletilbud,
noe som i særlig grad gjelder barn i konfliktområder, jenter og
barn med funksjonsnedsettelser.
Komiteen viser til brev fra miljø-
og utviklingsministeren, datert 28. november 2011, angående kap.
150 til Prop. 1 S (2011–2012) i utenriksdepartementets budsjett,
hvor det gis en utfyllende omtale av bistanden til Burundi og Malawi.
Tilleggsinformasjonen medfører ingen budsjettmessige endringer. Komiteen har
merket seg den utfyllende omtalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil peke på at norsk landbruksbistand fortsatt
er relativt lav og viser til at et bredt flertall i komiteen ved
flere anledninger har understreket behovet for å øke landbruksbistanden. Flertallet vil
derfor støtte regjeringens signaler om at innsatsen for et mer klimarobust
landbruk nå skal styrkes, og viser til at dette også har fått Stortingets
tilslutning gjennom Innst. 44 S (2011–2012), jf. Meld. St. 14 (2010–2011). Flertallet forutsetter
at handlingsplanen fra 2004 for landbruk i utviklingspolitikken
revideres, slik at man fra norsk side med større tyngde følger opp
målsettingen om en betydelig styrking av Norges innsats for et mer
klimarobust og bærekraftig landbruk og større matsikkerhet i utsatte
områder.
Flertallet foreslår å øke post
78 med 20 mill. kroner øremerket tiltak innen klimarobust og bærekraftig
landbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Vestens forhold til de 54 landene på det afrikanske
kontinentet i altfor mange år har vært preget av bistand og almisser
som har skapt avhengighet og fratatt befolkningen i disse landene
verdigheten. Internasjonal statistikk viser at u-landene mottok
over 10 000 mrd. kroner i bistand i perioden 1960 til 2005, og at
en betydelig andel av disse midlene tilfalt afrikanske land. Disse
medlemmer er kjent med at Norge i perioden 1960 til 2010
ga om lag 343 mrd. kroner i bistand til u-landene, og at seks av
de ti største mottakerne av norsk bistand i perioden befinner seg
i Afrika. Det er derfor med stor interesse disse medlemmer merker
seg den stadig voksende andel politikere, forskere og journalister
i u-landene generelt, og i Afrika spesielt som nå tar nå til ordet
for å frigjøre seg fra bistand.
Disse medlemmer viser til at
økonomisk vekst er den viktigste, enkeltstående faktoren knyttet
til utviklingen av et demokratisk styresett og at konklusjonene
i forhold til om bistand bidrar til slik vekst i beste fall er uklare.
I enkelte tilfeller er det også disse medlemmers mening
at bistanden blant annet har:
bidratt til å undergrave
og redusere kvaliteten på mottakerlandenes styresett
bidratt til utviklingen av en korrupsjonskultur
og fremveksten av korrupsjon i mottakerlandene
bidratt til å holde diktatorer ved makten,
og på den måten underminere en demokratisk utvikling i mottakerlandene
ført til større ulikhet i mottakerlandenes
befolkninger, og til fremveksten av lokale «bistandseliter»
ført til avhengighet, og brudd på kontrakten
mellom politikere og velgere ved at politikerne har blitt mer ansvarlige
overfor donorene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det for hvert år blir klarere at økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon
på det afrikanske kontinentet ikke skjer som følge av bistand, men
i mange tilfeller på tross av bistand. Disse medlemmer har
for eksempel merket seg konklusjonene i studier som hevder at fattigdommen
i Afrika økte i perioden 1970 til 1998, da bistandsoverføringene
til kontinentet var på sitt største. Disse medlemmer vil
understreke at det finnes lyspunkter knyttet til utviklingen i Afrika
de siste årene, og at det i flere land er positive tendenser, men
må samtidig erkjenne at fremskrittene tar tid og at de ikke kommer
i samme størrelsesorden som i andre deler av verden. Afrika er,
slik disse medlemmer ser det et kontinent preget
av mange udemokratiske regimer, høy grad av korrupsjon, dårlig beskyttelse
av eiendomsrettighetene, samt lite fokus på handelsfasilitering
som er en medvirkende årsak til en komparativt sett marginal intraregional,
kontinental samt global handel og eksport.
Disse medlemmer er kjent med
at bistandsavhengighet blant annet kan måles ved å se på bistandens
andel av mottakerlandets bruttonasjonalprodukt, bruttonasjonalinntekt
eller bistandens andel av et lands offentlige utgifter. Disse
medlemmer viser til Verdensbankrapporten «Innovative financing
for development» utgitt av forskerne Ketkar og Ratha et. al. (2009), som
slår fast at bistanden til sørlige Afrika (unntatt Sør Afrika) vokste
fra 11,7 mrd. dollar i 2000 til 37,5 mrd. dollar i 2006, og at dette
utgjorde 8,2 pst. av bruttonasjonalprodukt i regionen. Det er imidlertid disse
medlemmers mening at bistandens andel av bruttonasjonalprodukt
i mange afrikanske land utgjør mer enn dette. Disse medlemmer merker
seg rapportens konklusjon om at bistanden til regionen i tidsperioden
utgjorde mer enn to og en halv ganger summen av alle private ressursstrømmer
som tilfalt landene i sørlige Afrika i det samme tidsrommet.
Disse medlemmer merker seg at
det fra ulikt hold i regjeringen ofte påpekes at bistand bare utgjør
en svært liten andel av de totale ressursstrømmene til afrikanske
land. I så måte vil disse medlemmer vise til Dokument
nr. 15:1303 (2009–2010), hvor det fremkommer at bistanden utgjør
34 pst. av Tanzanias statsbudsjett, og til Prop. 1 S (2010–2011)
hvor det fremgår at statens egen finansiering av statsbudsjettet
for første gang nådde over 50 pst. i Mosambik i 2010. Disse
medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål 351 fra Fremskrittspartiet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, om at bistandens prosentandel
i forhold til offentlig forbruk utgjorde henholdsvis 20 pst. i Zambia,
28 pst. i Etiopia, 30 pst. i Uganda og Malawi og 44 pst. i Mosambik.
Disse medlemmer registrerer
at Norge har avsluttet bistanden til Elfenbenskysten, men mener
at det må utarbeides strategier for utfasing av bistanden i langt
flere land, spesielt sett i lys av at en rekke afrikanske land har
hatt høy, vedvarende økonomisk vekst over lengre tid.
Disse medlemmer er bekymret for
konsekvensene av langsiktig bistandsavhengighet i afrikanske land,
og at oppnåelse av tusenårsmålene om bistand vil føre til at landene på
kontinentet i ennå større grad vil bli avhengige av bistand. Disse
medlemmer er kjent med konklusjonene i en studie som slår
fast at bistand til land som allerede mottar mye i bistand får liten
eller ingen effekt. Bistand opp til åtte prosent av et lands bruttonasjonalprodukt
tenderer til å ha ingen effekt, mens bistand over åtte prosent av
BNP har en negativ effekt.
Disse medlemmer viser til at
Rwanda, som de siste årene har nedgradert sin avhengighet av bistand
og gjort dyptgripende og næringsvennlige reformer i privat sektor,
har økt skattefinansieringen av regjeringens budsjett til 52 pst.
i 2009. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning
at det ofte er en negativ samvariasjon mellom bistand og skatteinngang,
og at bistand ofte brukes som en erstatning for nasjonal skattemobilisering
samtidig som det offentlige forbruket opprettholdes.
Disse medlemmer er kjent med
at Sør Sudan ble en egen stat 9. juli 2011, og at Sudan har vært en
betydelig mottaker av norsk bistand gjennom mange år. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det nye landet vil motta
betydelige bistandsmidler i løpet av de neste årene, men at det ikke
så langt er gjort studier av hvordan bistanden vil påvirke landets
politiske system og økonomi og hvilke negative effekter bistanden
vil kunne ha. Disse medlemmer mener regjeringen bør
ta til ordet for en slik evaluering og orientere Stortinget i saken.
Det er disse medlemmers mening
at åpne, frie økonomier har løftet milliarder av mennesker ut av
fattigdom de siste tiårene, og at frihandel også er veien å gå for
afrikanske land. Forskning som påviser at reduserte tollsatser vil
kunne føre til flere tusen kroner i økt kjøpekraft for norske familier,
samtidig som global frihandel vil kunne tilføre verdensøkonomien
1 500 mrd. kroner i året, hvor halvparten av midlene vil tilfalle
de fattige landene, viser etter disse medlemmers mening
at frihandel er en vinn-vinn situasjon. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til forslag fra Fremskrittspartiet om å fjerne
all toll på varer fra u-land, noe som også vil komme befolkningen
i afrikanske land til gode.
Disse medlemmer viser til studien
«Trading on Time» av forskerne Djankov et. al. (2010), hvor det
fremheves at for hver ekstra dag et produkt forsinkes fra produksjonsstedet
reduseres handelen med 1 pst. og at de negative effektene er størst
for råvarer og produkter med begrenset holdbarhet. Mange afrikanske
land har store utfordringer knyttet til utbygging og vedlikehold
av infrastruktur som veier, havner og jernbane, men disse
medlemmer registrerer at studien anslår at bare om lag 25
pst. av forsinkelsene i de 98 utvalgte landene skyldtes dårlig infrastruktur.
75 pst. av forsinkelsene kom som følge av byråkrati, korrupsjon,
tungvint tollklarering, kompliserte skatteregler, utallige inspeksjoner
og så videre, og disse medlemmer merker seg at disse
problemene var spesielt presserende i land uten kyststripe. Det
er disse medlemmers mening dårlig styresett som bidrar
til fattigdom, og ikke omvendt. Worldwide Governance Indicators
Project 1996–2010 viser også til et en rekke fattige land er mer
velstyrte enn flere industrialiserte land i Vesten.
Utilfredsstillende handelsfasilitering påvirker handel,
og hindrer råvarebaserte økonomier i å eksportere tidssensitive
jordbruksprodukter og bearbeidede varer til det internasjonale markedet.
Slike tidssensitive produkter har ofte høyere verdi, noe som etter disse
medlemmers mening medfører at den totale eksportstrukturen
i land preget av dårlig handelsfasilitering fortsetter å være preget
av eksport av varer med lav verdi.
Disse medlemmer mener Norge og
de vestlige landene må ta initiativ til å gi u-landene langt bedre
vilkår for import utover hva som ligger i det eksisterende GSP-systemet
og hvordan dette praktiseres. Disse medlemmer er
samtidig kjent med statistikk som viser at mens vestlige land reduserte
sine tariffer med 84 pst. i perioden 1983 til 2003, så var det tilsvarende
tallet for sørlige Afrika kun 20 pst. Disse medlemmer viser
også til at det å redusere tiden det tar for å eksportere en vare
med 10 dager vil ha en større effekt på u-landenes økonomi enn ytterligere
handelsliberalisering i Europa eller Nord Amerika. Disse
medlemmer merker seg at det i Verdensbankens Doing Business
Report 2011 fremkommer at det å starte en bedrift koster 18 ganger
mer i sørlige Afrika enn i OECD-høyinntektsland (justert for inntekt
per capita). Disse medlemmer viser til Doing Business
Report 2012 hvor det fremkommer at innhenting av dokumentasjon for
å starte opp en bedrift i de fleste landene i Afrika krever at man møter
en representant fra myndighetene, noe som er svært kostnadsdrivende
og ofte øker risikoen for korrupsjon.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker å opprette en egen ekspertgruppe for å
bistå u-landene generelt, og afrikanske land spesielt i å treffe
egnede tiltak knyttet til forsering av byråkrati og andre hindringer
knyttet til handel, investeringer og fremveksten av et levedyktig,
privat næringsliv og at dette er redegjort for under kap. 161.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Afrika et kontinent hvor vilkårene for privat næringsliv og bedrifter
er særlig utfordrende. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til
at Fremskrittspartiet under kap. 161 ønsker å opprette en handelsfasiliteringsenhet
for å stimulere til utvikling av privat næringsliv i Afrika, hvor
resultatbaserte indikatorer identifiserer reformvillige u-land som
på konkurransemessig basis utløser midler til prosjekter.
Disse medlemmer viser til at
en rekke afrikanske land også i 2011 har vært preget av matkriser
og hungersnød. I så måte viser disse medlemmer til
Fremskrittspartiets forslag i kap. 161 om at det etableres et prøveprosjekt
for utvikling av regionale markeder for mat, etablerings av infrastruktur
for såkornlagre samt et regionalt system for markedsinformasjon
i Afrika.
Disse medlemmer er også skeptisk
til at regjeringen benytter direkte budsjettstøtte som utbredt virkemiddel
i bistandspolitikken, noe som vil kunne føre til ytterligere bistandsavhengighet. Disse
medlemmer viser til at det i 2010 ble det utbetalt over
1 mrd. kroner i budsjettstøtte, og at landene Tanzania, Burundi,
Malawi, Mosambik, Zambia og Uganda mottok størstedelen av disse
midlene.
Disse medlemmer er kjent med
at Norge i 2010 ga om lag 197 mill. kroner i bistand til Etiopia,
at president Meles Zenawi er en av de viktigste støttespillerne
til den norske regjeringen i forhold til å oppnå en avtale om finansiering
av klimagasskutt i u-landene og Energi+ initiativet. Disse
medlemmer har merket seg at påstander fremmet både i fjor
og i år om at etiopiske myndigheter har benyttet bistand, også fra
Norge, til å slå hardt ned på opposisjonen og kritikerne av regimet
i landet har blitt fremsatt av flere ulike organisasjoner de to
siste årene. Disse medlemmer registrerer at både
etiopiske myndigheter og internasjonale donorer har avvist disse
påstandene, og at man fra norsk side viser til at den såkalte Development
Assistance Group (DAG) foretok en evaluering i begynnelsen av 2010
uten å kunne finne belegg for en slik politisering av bistanden.
Det er derfor med stor interesse disse medlemmer merker
seg uttalelsene fra Verdensbankens direktør i Etiopia, Ken Ohashi
om at donorenes undersøkelser i så henseende ikke var lagt opp for
å kunne avdekke eventuell politisering av bistanden slik flere kilder
hevder er tilfellet. Disse medlemmer forventer at
norske myndigheter umiddelbart foretar de nødvendige, uavhengige
undersøkelser av bistandsporteføljen til Etiopia for å avdekke eventuelt
mislighold og politisering. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet hadde en delegasjon i Etiopia høsten 2010,
og at delegasjonen sågar hadde møte med en organisasjon som menneskerettighetsorganisasjonen Human
Rights Watch mener er et virkemiddel for regimet i å forfordele
bistanden til sine støttespillere.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Twenty years of collapse and counting: the cost of failure in Somalia»
utgitt av Center for American Progress (september 2011), som slår
fast at mens verdenssamfunnet har brukt over 306 mrd. kroner i bistand
til Somalia de siste 20 årene, så er situasjonen i landet like ille
eller sågar verre enn hva den var tidligere. Disse medlemmer mener
at det internasjonale samfunnet og også Norge har et betydelig ansvar
for denne situasjonen og at man må tenke nytt i forhold til hva som
kreves for at situasjonen i landet skal bli bedre.
Disse medlemmer viser til at
Tanzania er det landet som har mottatt mest i bistand fra Norge, tilsvarende
om lag 15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til
at det de siste årene er avdekket omfattende korrupsjonssaker i
landet som også involverer norske midler, og at Tanzania tilbakebetalte
om lag 11,5 mill. kroner til Norge i 2011 for avdekket mislighold
av bistand. Disse medlemmer mener det eksisterer
en systematisk og omfattende korrupsjonskultur i landet, og at norske
myndigheter ikke har tilstrekkelig kontroll med midlene som bevilges. Til
tross for korrupsjonsrisikoen vil Norge gi flere milliarder kroner
i bistand til landet de neste årene, blant annet gjennom klima-
og skogsatsingen. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av resultatorienteringen i norsk bistand, jf. Dokument
3:4 (2010–2011) hvor det slås fast at det er vanskelig å dokumentere
resultater av bistanden i landet. Disse medlemmer merker
seg riksrevisjonens kommentarer om at: «Både mindre alvorlig korrupsjon
og korrupsjon i storskala foregår i det tanzanianske politiske og
administrative systemet. Ifølge et notat er det ambassadens inntrykk
at det er etablert praksis å forsøke å tappe bistandsmidler, både
hos myndighetene og hos de frivillige organisasjonene. Det bekreftes
i intervju med Kirkens Nødhjelps landkontor i Tanzania, som peker
på at det foregår organisert misbruk av bistandsmidler i Tanzania».
Basert på disse funnene mener disse medlemmer det
er grunnlag for å stille spørsmål ved bistandens rolle i å bidra
til en korrupsjonskultur i Tanzania, og hvorvidt det er grunnlag
for videreføring av Norges bistand til landet.
Disse medlemmer reduserer på
denne bakgrunnen bevilgningene til dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sine hovedmerknader. Disse
medlemmer ønsker å effektivisere norsk utviklingspolitikk
gjennom en geografisk og tematisk konsentrasjon rundt helse og utdanning
på det afrikanske kontinent, og bruk av virkemidler knyttet til
investeringer og næringsutvikling. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen over kap. 150 med 100 mill. kroner, særlig
rettet mot disse to områdene. Samtidig er disse medlemmer svært
bevisst de problemstillinger som reises rundt bistandsavhengighet
og perverterte insentiver på mottakersiden, og har merket seg at hovedmottakerland
av norsk bistand, som Tanzania, til tross for massiv bistand gjennom
årtier, fortsatt har store utfordringer med å omsette denne støtten
til reell utvikling. Disse medlemmer er videre bekymret
for den demokratiske og menneskerettslige utviklingen i enkelte land
som mottar betydelig norsk utviklingshjelp, som Etiopia og Uganda,
og mener at dette bør ha klare budsjettkonsekvenser for disse landene.
Disse medlemmer har gjennom
lengre tid vært opptatt av at norsk landbruksbistand er meget lav
og vil gi sin støtte til signalene om at innsatsen for klimarobust
landbruk nå skal styrkes. Som det påpekes i proposisjonen, antas Afrika
å bli det kontinentet som vil bli hardest rammet av klimaendringer.
Befolkningen på Afrikas Horn og i andre områder som grenser mot Sahara
lever i en svært utsatt posisjon. Disse medlemmer vil
framheve den viktige rolle kvinnene har for familienes matproduksjon
og ernæringssituasjon i Afrika sør for Sahara og vil understreke
betydningen av at bistand til landbrukssektoren tar i betraktning
kvinnenes nøkkelrolle og har nødvendig fokus på dem i arbeidet for
et mer klimarobust landbruk og økt matsikkerhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
hvor Kristelig Folkeparti går inn for å styrke Norges innsats spesielt
i Afrika sør for Sahara og foreslår å øke bevilgningen under kap.
150 med 100 mill. kroner. Hovedsiktemålet med økningen er å sikre
bedre utdanning og et mer klimarobust landbruk og matvaresikkerheten
i de mest utsatte deler av verdens fattigste kontinent. Dette
medlem vil understreke betydningen av langsiktige tiltak
for å forebygge nye sultkatastrofer.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 944 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 944 500 000 |
Komiteen vil vise
til at flere av verdens absolutt raskest voksende økonomier finnes
i Asia. Det har ført til at andelen ekstremt fattige, som lever
på under 1 USD per dag, har sunket fra 6 av 10 i 1975 til under
2 av 10 i dag. 600 millioner mennesker lever likevel under fattigdomsgrensen.
Komiteen vil vise til at Asia
er en region som raskt vil merke konsekvensene av klimaendringer.
Ekstremvær og naturkatastrofer har dessverre alltid rammet Asia,
men en økt frekvens og intensitet vil forverre livssituasjonen for
millioner av mennesker. Komiteen vil derfor spesielt
påpeke viktigheten av at togradersmålet oppfylles gjennom statenes
handlinger med tanke på klimapolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine generelle merknader
om behovet for å styrke utdanning, klimarobust landbruk, sivilt
samfunn og UN Women og omdisponeringer innen bistandsbudsjettet
som følge av dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
spesielt understreke at det trengs et bredt spekter av virkemidler
for å bekjempe fattigdom. De viktigste er handel, en åpen økonomi
og økonomisk frihet. Land som følger disse tre kriteriene er ikke
bare mer velstående, men er også mer demokratiske og har en jevnere
fordeling av velstanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forskning som påviser at bistand ikke har hatt noen signifikant
positiv effekt på økonomisk utvikling i Asia. Millioner av mennesker
blir løftet ut av fattigdom i land som Kina og India, til tross
for at disse landene mottar minimalt med bistand. Disse medlemmer viser
til at den økonomiske utviklingen som skjøt fart i Hong Kong og
Singapore på 1950-tallet, i Sør-Korea og Taiwan på 1960-tallet,
Thailand og Malaysia på 1970-tallet, Kina på 1980-tallet og India
og Vietnam på 1990-tallet, sammenfaller med perioder da disse landene
begynte å utvikle liberale og stabile økonomiske institusjoner med
frihandel som fundament.
Disse medlemmer mener at de senere
års økonomiske utvikling i en rekke land i Asia tilsier at Norge
avslutter sitt bistandsengasjement i disse landene. Disse
medlemmer viser for eksempel til at India i 2011 ønsker
å etablere et eget bistandsbyrå kalt Indian Agency for Partnership
in Development som vil kanalisere bistand tilsvarende om lag 11
mrd. USD til mottakerlandene over de neste årene. Det kan, slik disse
medlemmer ser det, vanskelig forsvares at Norge gir bistand
til India når India selv har betydelige midler til å drive slik
virksomhet. Disse medlemmer mener at dette burde
være en god anledning til å få fart på forhandlingene om en frihandelsavtale
mellom Norge/EFTA og India, som vil kunne gi betydelige fordeler
for befolkning og næringsliv i begge land.
Disse medlemmer til en studie
utført av de to norske forskerne Eriksen og De Soysa (2009) ved
NTNU/PRIO som fremhever at økonomisk frihet, slik som blant annet
måles i den årlige indeksen Economic Freedom of the World, samvarierer
sterkt med bedre vern om menneskerettighetene. Forskerne slår fast
at dette tilbakeviser påstandene, som for eksempel fra den amerikanske
forfatteren Naomi Klein, om at nyliberale reformer fører til menneskerettighetsbrudd. Disse
medlemmer merker seg konklusjonene i en studie utført av
de to amerikanske professorene Carden og Lawson (2010) som viser
til at brudd på menneskerettighetene på sikt reduserer graden av
økonomisk liberalisering og frihandel.
Disse medlemmer har merket seg
og ser positivt på at forholdet mellom Folkerepublikken Kina og
Republikken Kina (Taiwan) er blitt betydelig bedret etter at KMT
inntok regjeringskontorene i Taipei i 2008. Videre er disse medlemmer kjent
med at de to landene inngikk en frihandelsavtale, Economic Cooperation Framework
Agreement som ble gjeldende fra 12. september 2010. Taiwan har frihandelsavtaler
med flere land, og Norge bør etter disse medlemmers mening
også ta initiativ til å innlede forhandlinger med landet om en slik
avtale. Det er for øvrig, slik disse medlemmer ser det
viktig at Norge er en pådriver, både bilateralt og i EFTA for å
signere flere frihandelsavtaler med landene i ASEAN og i Asia for
øvrig. Disse medlemmer mener at bekymringer knyttet til
preferanseerosjon er betydelig overdrevet, og at alle land på lengre
sikt i større eller mindre grad vil dra nytte av frihandel.
Disse medlemmer er kjent med
at internasjonale donorer ga om lag 240 mrd. kroner i bistand til
Afghanistan i perioden 2001 til 2009, og at Afghanistan mottak 726,4
mill. kroner fra Norge i 2010. Disse medlemmer er
innforstått med at behovene innenfor områder som infrastruktur,
helse og næringsliv er enorme i landet, men registrerer samtidig
uttalelsene fra Ashley Jackson i bistandsorganisasjonen Oxfam i
Afghanistan om at fokuset ikke primært bør være på å øke bistanden
med heller øke kvaliteten på den bistanden som allerede gis. Disse
medlemmer viser til en FN-undersøkelse fra januar 2010 som
påviste at så mange som 52 pst. av de spurte afghanerne mente at
bistandsorganisasjonene i landet var korrupte og at de bare var
i landet for å tjene penger. Disse medlemmer merker
seg tidligere undersøkelser utført av blant annet UNODC hvor det
fremkommer at lokalbefolkningen i Afghanistan anser korrupsjon som
den aller største utfordringen i landet.
Disse medlemmer viser til at
Norge i 2010 ga 175,1 mill. kroner i bistand til Sri Lanka. Norads evalueringsavdeling
lanserte i november i år rapporten «Pawns of Peace: Evaluation of
Norwegian peace efforts in Sri Lanka, 1997-2009», og disse
medlemmer merker seg at dette er en av de første uavhengige
evalueringene av norsk fredsdiplomati i utlandet. Disse medlemmer viser
til rapportens mange konklusjoner som blant annet mener at Norge
burde trukket seg ut av fredsforhandlingene i 2006 og at norske
myndigheter skulle hatt klarere betingelser og vilkår før man i
det hele tatt gikk inn i forhandlingene. Rapporten viser også til
at distribusjonen av humanitær bistand på lokalt nivå var med på
å øke spenningene i konflikten, og at det var umulig å unngå forskjellsbehandling
i kanaliseringen av bistanden og politisering av humanitære spørsmål.
Norge brukte bistanden aktivt som et virkemiddel til å øke oppslutningen
om fredsprosessen, men disse medlemmer ser alvorlig
på det faktum at strategien om «fred gjennom bistand» i det store
og hele underminerte fredsprosessen.
Disse medlemmer viser i så måte
til studien «Development Aid and Economic Growth: A Positive Long-Run
Relation» av IMF-forskerne Camelia Minoiu og Sanjay Reddy (2009)
hvor forfatterne skiller mellom utviklingsrettet bistand og bistand
som ikke har utvikling som det primære formål. Mens de i det første
tilfellet finner en positiv effekt på økonomisk vekst, er effekten
av den andre typen bistand lik null eller sågar negativ for mottakerlandets
økonomisk vekst. Disse medlemmer viser til at flere studier
ikke finner noen samvariasjon mellom bistand og økonomisk vekst,
slik som økonomene Rajan og Subramanian i en studie fra IMF i 2005.
Det er disse medlemmers mening at regjeringens bistand
til en rekke land som Sudan/Sør-Sudan, det Palestinske Området og
Sri Lanka ikke primært har vært utviklingsrettet, men hatt til hensikt
å understøtte engasjementspolitikken og fredsdiplomatiet. Dersom man
legger forskerne Minoiu og Reddy sin studie til grunn skulle dette
tilsi at en betydelig andel av norsk bistand, herunder også bistand
til Sri Lanka dermed ikke har effekt eller sågar negativ effekt
på mottakerlandets økonomiske vekst.
Disse medlemmer har merket seg
at det f. eks. på Sri Lanka er behov for relativt store investeringer
knyttet til infrastruktur i årene som kommer. I den forbindelse
mener disse medlemmer at en innenfor den rammen av
bistand som ytes til dette landet må vurdere å kanalisere midler
til blant annet prosjektering og eventuelt utbygging av havner nord
i landet slik at man har fasiliteter til å kunne ta imot og skipe
ut fisk som er fanget i farvannet utenfor kysten. Ved å kanalisere
bistanden på denne måten er en med på å kunne åpne for en industriutvikling
innen fiskerinæringen samt sørge for at landet vil kunne få økt
handel med utlandet og derigjennom tilført kapital. Dersom en har
infrastrukturen på plass vil en også kunne åpne for at også utenlandske selskap
lettere vil kunne investere i regionen.
Disse medlemmer viser til at
statsråd Erik Solheim som den første vestlige politiker fikk møte
Burmas president og tidligere general Thein Sein i høst. Disse
medlemmer registrerer at statsråden beskriver den demokratiske
utviklingen i landet som «egentlig ganske fantastisk». Det eksisterer
imidlertid, etter disse medlemmers mening, ingen
fantastiske diktaturer. Til tross for symbolske endringer i retning
reformer i regi av militærjuntaen i landet, så er Burma fremdeles
et av verdens mest undertrykkende regimer ifølge en rekke menneskerettighetsorganisasjoner.
Burma har også tidligere gitt lovnader om endringer og demokratiske
reformer. Det er således disse medlemmers mening at
man må få i stand mer enn symbolske endringer, og det må fra Norges
side ikke bli aktuelt med noen oppmykning før regimet i handling
viser at man mener alvor og at endringene vedvarer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine generelle merknader i innledningen samt under kap. 150
og vil på generelt grunnlag gjøre de samme prinsipper gjeldende
for bistanden til Asia. Disse medlemmer ønsker derfor
å redusere bevilgningene som går via dette kapittel, men ønsker
i sin helhet å skjerme bidragene som går til Afghanistan og Pakistan,
som en naturlig følge av det norske engasjementet for å sikre gjenoppbygging
og fred i Afghanistan, og som er en viktig del av kampen mot den
globale terrorismen. Disse medlemmer vil samtidig
understreke behovet for og viktigheten av at Norge koordinerer sin
virksomhet i Afghanistan i forhold til andre donorers engasjement
i landet og at arbeidet med antikorrupsjonstiltak intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sine hovedmerknader.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 500 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 500 000 000 |
Komiteen viser til
at den historiske og politiske bakgrunnen for utviklingssamarbeidet
med Midtøsten har vært ønsket om å bidra til opprettelsen av en
palestinsk stat, og en tostatsløsning mellom israelere og palestinere. Komiteen merker
seg at de store omveltningene som har skjedd i Midtøsten og Nord-Afrika
våren 2011, gjør det nødvendig å ha et økt engasjement mot Nord-Afrika. Komiteen merker
seg videre at norsk utviklingssamarbeid på grunn av dette vil rette
seg bredere i form av støtte til reform- og demokratiseringsarbeid
i regionen som helhet. Komiteen støtter denne tilnærmingen.
Komiteen viser til den sentrale
rollen Norge har som leder for giverlandsgruppen (AHLC), og det
særlige ansvaret for å samordne den internasjonale bistanden til
det palestinske området. Komiteen viser videre til
den viktige oppgaven det er å knytte giverlandsgruppens arbeid opp mot
den politiske prosessen som ledes av Kvartetten (USA, Russland,
EU og FN) og at Norges lederrolle forplikter til et aktivt engasjement
og fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at den sørafrikanske dommeren Richard Goldstone ledet FNs menneskerettighetsråds
uavhengige undersøkelseskommisjon om påstander om brudd på menneskerettighetene
og humanitærretten i forbindelse med Gaza-konflikten, og at utfallet
av prosessen ble kjent som Goldstonerapporten. Flertallet er
kjent med at blant kommisjonens mest alvorlige anklager mot Israel
var at israelske militære bevisst angrep sivile under Operasjon
Støpt Bly. Norge viste under sitt innlegg om rapporten i FN 29.
september 2009 til at den var grundig og godt forberedt, og at den
inneholdt en betydelig mengde dokumentasjon. Norge avsto fra å stemme
da rapporten kom til votering i FNs menneskerettighetsråd 16. oktober
2009.
Flertallet merker seg med interesse
at Richard Goldstone i en artikkel i Washington Post 1. april 2011
dementerer en rekke av rapportens påstander, deriblant anklagene
om at Israel bevisst angrep sivile under operasjonen. Goldstone innrømmer
at kildene som den 575-sider lange rapporten baserte seg på var
ufullstendige og basert på feilaktige anklager mot Israel, og skriver blant
annet:
at Goldstonerapporten
sannsynligvis ville ha sett annerledes ut dersom undersøkelseskommisjonen
i 2009 visste hva man vet i dag.
at det opprinnelige mandatet fra FNs menneskerettighetsråd
var forutinntatt og diskriminerte Israel, og at det ikke er noen
tvil om at Israel forskjellsbehandles i menneskerettighetsrådet.
at mens Israel per april 2011 hadde etterforsket over
400 tilfeller av israelske soldaters brudd på retningslinjer under
krigen, så har ikke Hamas som de facto myndigheter i Gaza foretatt
noen undersøkelser om brudd på menneskerettighetene og bevisste
angrep på israelske sivile.
Videre har flertallet merket
seg at FNs menneskerettighetsråd synes å rette uforholdsmessig mye
kritikk mot Israel, sammenlignet med andre land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til en studie utført av IMF-forskerne Bhattacharya og Wolde (2010)
som fremholder at Midtøsten til tross for regionens naturressurser
har opplevd den laveste økonomiske veksten i de to siste tiårene,
hvis man ser bort fra sørlige Afrika. Forskerne finner, i likhet med
en rekke andre tilsvarende studier en sterk positiv sammenheng mellom
åpenhet til handel og økonomisk vekst, og disse medlemmer registrerer
at studien slår fast at ineffektiv handelsfasilitering og forsinkelser
i tollklarering er blant hovedårsakene til den lave handelen i og
ut av regionen, som også påvirker den økonomiske veksten i negativ
retning.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i rapporten «The Global Gender Gap 2011» utgitt av forskere tilknyttet
Verdens Økonomiske Forum om at Midtøsten og Nord Afrika (MENA) er den
regionen i verden hvor forskjellene mellom kjønnene er størst og
at dette har en negativ påvirkning på konkurransedyktighet, økning
i bruttonasjonalprodukt og menneskelig utvikling.
Disse medlemmer viser i så måte
til konklusjonene i UNDPs Arab Human Development Report 2009 om
at fraværet av demokrati og respekt for menneskerettighetene er
hovedårsaken til mangelen på utvikling i den arabiske verdenen.
Rapporten slår blant annet fast at omfattende kjønnsdiskriminering,
som bidrar til at jenter og kvinner i disse landene ikke får tilgang
på utdanning, fører til at 60 prosent av kvinnene ikke er i stand
til verken å lese eller skrive. Rapporten oppfordrer de arabiske
landenes ledere til å foreta drastiske kursendringer i retning av
demokratisk styresett, og det er disse medlemmers mening
at dette også bør være et av hovedfokusene bak Norges bistandspolitiske engasjement
i Midtøsten sett i lys av «den Arabiske Våren».
Disse medlemmer viser til at
Norge totalt ga 661,9 mill. kroner i bistand til Det palestinske området
i 2010, hvorav 300 mill. kroner av disse midlene ble kanalisert
som budsjettstøtte gjennom Verdensbankens flergiverfond til de Palestinske
Selvstyremyndighetene (PA). Disse medlemmer er kjent
med at Norge i perioden 1960 til 2010 har gitt om lag 6,8 mrd. kroner
i bistand til de palestinske områdene. Christian Michelsen Institutt
(CMI) analyserer i en studie bruken av budsjettstøtte i bistanden.
Budsjettstøtte kan øke mottakerlandets eierskap til egen utvikling,
men kan samtidig øke myndighetenes diskresjon i budsjettplanleggingen.
I svake, korrupte stater med statlig kontrollerte medier kan dette
være med på å bidra til mer korrupsjon. Budsjettstøtte øker også,
etter disse medlemmers mening eierskapet til den
sentrale regjeringen i landet, som ikke nødvendigvis er demokratisk
valgt. I land med manglende demokratisk styresett og høy korrupsjon
er det, etter disse medlemmers oppfatning også lite realistisk
å tro at de styrende elitene frivillig vil inngå reformer dersom
disse reduserer sistnevntes eksisterende fordeler. Disse
medlemmer er kjent med at det palestinske lederskap og PA
har hatt og har problemer med uoversiktlige finanser, noe som blant
annet fremkommer i antikorrupsjonsbyrået Transparency International sine
årlige rapporter hvor tall for de palestinske områdene ikke er offentliggjort
de siste årene.
Disse medlemmer mener at mange
palestinske ledere har brukt bistanden til å berike seg selv, og
at det palestinske lederskap og PA nå må etterstrebe godt styresett,
tiltak mot korrupsjon og åpenhet om sin økonomi. Disse medlemmer forventer
at regjeringen holder Stortinget løpende orientert om utviklingen
i forhold til antikorrupsjonsarbeidet i Det palestinske selvstyreområdet. Disse
medlemmer mener regjeringen også må ta initiativ overfor
Stortinget til å legge frem en vurdering av korrupsjonsrisiko i
alle norskfinansierte prosjekter i det Palestinske Området. Disse
medlemmer foreslår også at Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til en forvaltningsrevisjon av den norske bistanden til
de palestinske selvstyremyndighetene.
Disse medlemmer mener at Norges
utenrikspolitikk blant annet må ta utgangspunkt i respekt for grunnleggende
menneskerettigheter. Disse medlemmer vil i så måte
påpeke at den norske regjeringens anerkjennelse av den Hamas-ledede
regjeringen, var et brudd på Norges forpliktelser overfor FNs folkemordkonvensjon
av 12. januar 1951.
Disse medlemmer merker seg rapporter
om at det fremdeles eksisterer propaganda mot og demonisering av
Israel og jøder i palestinske skolebøker og fjernsynsprogrammer
rettet mot barn i de palestinske områdene. Disse medlemmer ber
regjeringen om å stanse all bistand til de palestinske selvstyremyndigheter
som direkte eller indirekte støtter undervisning med et antiisraelsk
eller antisemittisk budskap.
Et uttalt mål ved regjeringens bistand til de
palestinske selvstyremyndighetene har vært å unngå fremveksten av
ekstreme grupper, men disse medlemmer er kjent med
forskningsrapporter som konkluderer med at internasjonal bistand
og den massive korrupsjonen i Fatah var en medvirkende årsak til
Hamas valgseier i 2006. Disse medlemmer viser til
en artikkel av forsker Steven Stotsky i det akademiske tidsskriftet
Middle East Quarterly (2008) som påviser en positiv sammenheng mellom
bistand til de palestinske myndighetene og økningen i voldelige
handlinger i de palestinske områdene og mot Israel.
Det er disse medlemmers mening
at Norge, gjennom regjeringens vedtak om oppgradering av Det palestinske
representasjonskontoret til ambassade i Oslo 18. juli i år, endelig
har forlatt dialog og forhandlingssporet i konflikten til for del
unilateralisme. Palestinerne har dermed den eneste ambassade i Norge,
hvis land norske myndigheter så langt ikke anerkjenner. Disse medlemmer mener
at regjeringen på denne måten aktivt har bidratt til å underminere
Oslo-avtalene ettersom disse klart uttrykker at partene ikke skal
gjøre noe for å endre statusen til de omstridte områdene før sluttstatusforhandlinger
er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Palmer-kommisjonen
avleverte sin rapport i september 2011. Kommisjonen ble nedsatt
av FNs generalsekretær for å granske hendelsesforløpet rundt bordingen
av skipet Mavi Marmara 31. mars 2010. Skipet var del av en flotilje
som hadde til hensikt å bryte Israels sjøblokade av Gaza. Rapporten
konkluderer med at den israelske sjøblokaden er lovlig og at Israel
har rett til å håndheve blokaden. Dessuten viser rapporten til at
de israelske kommandosoldatene ble møtt av en betydelig organisert
og voldelig motstand da de bordet skipet. Disse medlemmer mener Palmer-kommisjonens
rapport gir vesentlige bidrag til en rettslig og faktabasert vurdering
av ansvarsfordelingen for det tragiske utfallet av de kampene som
oppstod på dette skipet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge bidrar til å forbedre grunnlaget konfliktløsning
gjennom for dialog og fredelige forhandlinger mellom Israel og palestinerne. Disse medlemmer har
notert seg at Norges mulighet til å være en slik konstruktiv bidragsyter
og støttespiller for fred over de siste årene synes å være svekket,
blant annet på grunn av kontakt på høyt politisk nivå med Hamas-ledere,
oppgradering av den palestinske representasjon i Norge til status
som ambassade og utenriksministerens bruk av torturmetoden «waterboarding»,
som er en torturmetode, i beskrivelsen av Israels tilbakeholding
av palestinske skattemidler.
Disse medlemmer mener Norge konsekvent må
bidra til å motvirke vold, hat og mistillit i området og støtte
initiativer som leder til gjensidig respekt og fredelig konfliktløsning. Disse medlemmer mener
all bistand til de palestinske områdene må oppfylle denne grunnforutsetningen.
Det innebærer at man fra norsk side ikke bidrar til finansiering
av skolebøker eller fjernsynsprogrammer som oppfordrer til vold,
terror eller demonisering av jøder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg tall fra det israelske utenriksdepartementet som viser til at
antallet lastebiler som frakter varer inn til Gaza fra Israel har
økt fra 120 per dag i april 2010 til 247 per september 2011. Disse
medlemmer mener Israel må etterstrebe et så liberalt grenseregime som
mulig, uten at varer som slippes inn kan brukes i terrorinfrastruktur
av militante grupper i Gaza.
Disse medlemmer viser til bordingen
av skipet Mavi Marmara 31. mai 2010 som hadde til hensikt å bryte
Israels sjøblokade av Gaza, og at 9 mennesker ble drept da det kom
til konfrontasjoner mellom israelske kommandosoldater og aktivister
om bord. Disse medlemmer har hele tiden beklaget
tapet av menneskeliv som følge av aksjonen, men mener ansvaret for
det tragiske utfallet først og fremst bør tillegges aktivistene
og de som organiserte flotiljen. Disse medlemmer er
kjent med at israelske myndigheter og militære ble fordømt av FNs
Sikkerhetsråd, så vel som av en rekke norske og internasjonale organisasjoner.
I denne sammenheng registrerer disse medlemmer at
Palmer-kommisjonen nedsatt av FNs Generalsekretær leverte sin innstilling
om hendelsen om omstendighetene rundt i september i år. Rapporten konkluderer
med at den israelske sjøblokaden er lovlig, og at Israel har rett
til å håndheve blokaden. Rapporten slår også fast at de israelske kommandosoldatene
møtte betydelig organisert og voldelig motstand da de bordet skipet.
Disse medlemmer er på generelt
grunnlag skeptiske til hvorvidt bistanden til regionen bidrar til
økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningene som går via dette kapittel.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 190 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 190 500 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker
på at Latin-Amerika er motsetningenes kontinent. Mens mange av landene
opplever økonomisk vekst og derav har redusert fattigdom og arbeidsledighet,
er utfordringene knyttet til levekår enorme og forskjellen mellom
rik og fattig økende. Flertallet er av den oppfatning
at demokratiutvikling, antikorrupsjon og bærekraftig forvaltning
av naturressurser fortsatt er hovedutfordringene i landene i regionen.
Noen steder har både den økonomiske og den demokratiske utviklingen gått
i riktig retning, mens i andre land har vold, narkotikahandel og
korrupsjon tatt overhånd. Flere land i regionen har et stykke arbeid
igjen før landene har kontroll med økonomi og demokratiutvikling,
i tillegg til å etterleve de universelle menneskerettighetene.
Flertallet ser med bekymring
på denne utviklingen.
Flertallet har merket seg at
Brasil er et land som har en svært rask økonomisk vekst og har i løpet
av de siste årene blitt en global aktør. Flertallet har
også merket seg at Brasil og Norge har inngått et partnerskap mot
avskoging. Flertallet vil i så henseende håpe at
samarbeidet gir resultater, siden det fremdeles drives illegal hogst
av regnskogen i Amazonas.
Flertallet er av den oppfatning
at det må fortsatt holdes fokus på bærekraftig utvikling, sosial og
økonomisk inkludering av kvinner og minoriteter, og at Norge som
giverland må sette krav til at menneskerettigheter i Latin-Amerika overholdes.
Flertallet viser til den store
jordskjelvkatastrofen på Haiti i januar 2010, hvor 300 000 tusen
mennesker mistet livet. Det er opplagt at gjenoppbyggingen av landet
vil ta tid, men flertallet ser med stor bekymring
på at det nå har oppstått epidemier som har smittet 300 000 mennesker
og drept 4 888, som dels skyldes at svært mange mennesker har er
stuet tett sammen og mangler rent vann og mat.
Flertallet har merket seg for
at regjeringen forsøker å gi ansvaret og eierskapet for gjenoppbyggingen
til haitianske myndigheter, men er samtidig bekymret med bakgrunn
i kjennskapen man har til korrupsjon i landet. Flertallet vil også
peke på det faktum at i de store leirene for husløse på Haiti, er
kvinner svært utsatt for voldtekter og annen vold. Dette viser seg
igjen i økende spebarns- og mødredødelighet. Flertallet ser
med bekymring på denne utviklingen, og håper regjeringen vil prioritere
fødselsklinikker og mødrehelsetiltak i dette fattige landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at målet for Norges samarbeid med land i Latin-Amerika over regionbevilgningen
er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, sosial
og økonomisk inkludering og bevaring av miljø/bærekraftig bruk av
naturressurser. Disse medlemmer er tilfredse med
denne satsingen og vil vise til at det har funnet sted store endringer
i Latin-Amerika i de senere årene, både politisk og økonomisk. Disse
medlemmer merker seg at gjennom demokratiske valg har en rekke
nye sentrum-venstre-presidenter kommet til makten, og tidligere
ekskluderte og marginaliserte grupper har fått større innpass i
det politiske landskapet. Disse medlemmer viser til at
dette har bidratt til at fattigdomsbekjempelse, sosial utvikling,
spørsmål knyttet til kontroll over naturressursene og at klima har
kommet høyere opp på agendaen. Disse medlemmer merker
seg at de demokratiske institusjonene i mange land fortsatt er svake,
og at et dårlig fungerende rettssystem i flere land truer rettssikkerheten
og derigjennom fortsatt økonomisk utvikling og politisk stabilitet. Disse
medlemmer merker seg for øvrig at Høyre og Fremskrittspartiet
i sine alternative budsjett foreslår å redusere bistanden til Latin-Amerika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader samt merknader under kap. 150 og vil
gjøre de samme prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet i Latin-Amerika. Disse
medlemmer viser til at bistanden til Latin-Amerika ble nesten
tredoblet av regjeringen på statsbudsjettet for 2007, og at det
høye nivået på bevilgningene i det store og hele har vedvart og
foreslås videreført i 2012. Disse medlemmer ønsker
imidlertid ikke en politisk styrt bistand til fordel for land der
hvor myndighetene deler regjeringens politiske oppfatning og ønsker
derfor å redusere bevilgningene som går via dette kapittel.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettproposisjonen hevder at diktaturtiden i Latin-Amerika
er tilbakelagt. Dette skulle, slik disse medlemmer ser
det implisere at det ikke er flere diktaturer i regionen. Imidlertid
viser rapporten «Worst of the worst 2011 – the most repressive societies»
utarbeidet av Freedom House at Cuba er på terskelen til å befinne
seg blant verdens mest undertrykkende regimer og at menneskerettighetssituasjonen
på enkelte områder er forverret etter at Norge normaliserte forholdet
til Cuba i 2009.
Disse medlemmer viser til at
EFTA og Colombia signerte en frihandelsavtale den 25. november 2008,
og at avtalen blant annet vil inkludere handel i varer og tjenester,
investeringer, intellektuelle eiendomsrettigheter og bilaterale
avtaler mellom Colombia og EFTA-statene knyttet til jordbruksprodukter.
Den totale, bilaterale handelen mellom EFTA og Colombia tilsvarte
720 mill. USD i 2007, og det er disse medlemmers mening
at en frihandelsavtale mellom partene vil kunne bidra til vekst og
velstand både i Colombia og Norge. Disse medlemmer viser
til at den amerikanske kongressen ratifiserte frihandelsavtalen
mellom USA og Colombia 12. oktober i år, og at EUs arbeid med en
frihandelsavtale med landet har skutt fart. På denne bakgrunnen
er disse medlemmer skuffet over at Stortinget, tre
år etter at avtalen er signert, ennå ikke har fått avtaleklausulene
til ratifisering og ber om at regjeringen legger ratifiseringen
frem for Stortinget så snart som mulig for å unngå konkurransevridende
effekter for norske bedrifter og næringsliv.
Disse medlemmer viser til den
tragiske jordskjelvkatastrofen i Haiti i januar 2010 som anslagsvis
kostet mellom 90 000 og 230 000 mennesker livet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at årsakene til katastrofens store omfang blant
annet er knyttet manglende varslingssystemer og fattigdom i form
av dårlig konstruerte bygninger, dårlig infrastruktur og manglende
tjenestetilbyding fra ansvarlige myndigheter. Det er viktig å involvere
lokalbefolkningen i oppryddingsarbeidet, bistand og nødhjelp må
være drevet av etterspørsel i form av lokale behov, og må ikke utkonkurrere
lokal næringsvirksomhet. Dessverre registrerer disse medlemmer at
også oppryddingsarbeidet etter jordskjelvet i Haiti har vært preget
av manglende effektivitet og koordinering blant de mange donorer
og hjelpeorganisasjoner som har vært til stede i katastrofeområdet,
og at reguleringer og restriksjoner, byråkrati og korrupsjon knyttet
til lokale myndigheter også har bidratt til dette.
Disse medlemmer viser til at
IMF etterga Haitis gjeld i 2010 tilsvarende om lag 1,7 mrd. kroner
og at Norge var en pådriver i dette arbeidet. Disse medlemmer er
videre kjent med at Norges støtte til Haiti over en fireårsperiode
er på 800 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til uttalelser
fra generalsekretær i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid i Aftenposten
den 17. november 2011 om at man i øyeblikket har nok penger, men
at man behøver å få på plass en gjenoppbyggingsplan for landet. Havnelid
mener at FN-styrken i landet ikke er med på å bedre situasjonen. Disse
medlemmer viser i så måte til tall fra FN gjengitt i Fox News
20. april 2010 om at 2/3 deler av budsjettet til FNs fredsbevarende
styrke går til FNs eget personell. Disse medlemmer er
enig i kravet fra Havnelid i Røde Kors om at Norge burde stanse
bistanden til Haiti og kreve at landet får på plass en helhetlig
gjenoppbyggingsplan.
Disse medlemmer viser til statistikk
fra Haiti som hevder at det etter jordskjelvet var 822 registrerte
bistandsorganisasjoner tilstede i landet. Det var blant annet lettere
å opprette en NGO enn å starte en bedrift, og disse medlemmer mener
dette på lengre sikt er med på å undergrave muligheten for at Haiti
skal kunne takle tilsvarende katastrofer i fremtiden. Disse
medlemmer viser til uttalelser fra Norges Spesialrepresentant
i Haiti, Espen Rikter-Svendsen om viktigheten av å få på plass en
god konkurranselovgivning for å bedre vilkårene for næringslivet.
Disse medlemmer er kjent med
at fire haitiske forskere i 2010 ba FN avstå fra gjenombyggingsprosessen
i landet på grunn av ineffektivitet, korrupsjon og inkompetanse,
og at den danske professoren og ekspert på Haiti, Gerard Lehmann
viste til at 15 års massiv hjelp fra FN har vært en fiasko i landet.
Disse medlemmer viser til Humanitarian
Response Index 2010, utgitt av organisasjonen DARA, som måler effektiviteten
i de internasjonale donorenes nød- og katastrofehjelp. Disse medlemmer mener
indeksen gir flere innspill i forhold til hvordan effektiviteten
i slik støtte kan bli bedre, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets
merknader om dette i kap. 163.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sine hovedmerknader.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 814 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 854 000 000 |
Komiteen viser til
det sivile samfunn som en viktig arena for sosial og økonomisk utvikling og
fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Aktørene innen det sivile
samfunn er mangfoldige. Når de får virke fritt kan de spille en
viktig rolle ved å målbære forskjellige gruppers interesser og behov,
samtidig som de gir korrektiver til myndighetenes maktutøvelse.
Som budsjettproposisjonen framhever, er det i mange land slik at
tjenesteyting danner grunnlaget for det sivile samfunns rolle som
endringsagent.
Komiteen vil framheve verdien
av mangfoldet i frivillig sektor og betydningen av at organisasjonene
i utviklingssamarbeidet kan gjøre bruk av den spesialkompetanse
de har på hver sine felter. Når organisasjoner i utviklingsland
leverer tjenester innen sentrale områder som helse, utdanning, sport,
kultur, religion, arbeidsliv og miljø, utbrer de også faglig kunnskap
og organisasjonserfaring som gir en plattform for deltakelse i demokratiske
prosesser både på sine respektive saksområder og mer generelt i
samfunnet.
Komiteen viser til at frivillige
organisasjoner, kirkesamfunn, fagforeninger og andre deler av det
sivile samfunn har spilt en viktig rolle i den sosiale, kulturelle
og økonomiske utviklingen i Norge, ikke minst av vårt eget retts-
og velferdssamfunn. Etter komiteens syn kan de –
i samarbeid med partnerorganisasjoner i sør – også gi verdifulle
bidrag til samfunnsutviklingen og fattigdomsbekjempelsen i utviklingsland.
Komiteen mener de frivillige
organisasjonene utgjør en viktig bistandskanal som også kan nå målgrupper
som myndighetsstrukturene vil kunne ha problemer med å nå fram til,
for eksempel når det gjelder levering av grunnleggende helse- og
utdanningstjenester. Ikke minst i land med svake eller ødelagte
myndighetsstrukturer, såkalte «fragile states», mener komiteen at
frivillige organisasjoner kan gi unike bidrag til levering av slike
tjenester.
Komiteen viser til at norske
frivillige organisasjoner gjennom sine kontakter og partnerorganisasjoner
i Sør kan spille en annen rolle enn det som er mulig for norske
myndigheter og mellomstatlige organisasjoner. Komiteen vil
understreke at støtten som gis gjennom de frivillige organisasjonene
må bidra til å øke partner-organisasjonenes kapasitet til å ivareta
sin rolle som pådrivere og kritiske vaktbikkjer ovenfor sine egne
myndigheter. Komiteen mener det bør legges vekt på
at disse organisasjonene etter hvert skal kunne bli mindre avhengig
av økonomisk bistand utenfra.
Komiteen viser til at det er
et problem at bistand til tider har bidratt til at myndigheter i
utviklingsland i større grad stilles til ansvar av donorer enn av
sine egne innbyggere. Komiteen mener det er særlig
viktig at det sivile samfunn og pressen får nødvendig frihet og
kapasitet for å sørge for å holde sine myndigheter ansvarlige for
bruken av bistand og skatteinntekter og kritisk oppfølging av tilfeller
av korrupsjon, menneske-rettighets-brudd, skatteunndragelser og ulovlig
kapitalflyt. Komiteen vil også understreke det sivile
samfunns rolle i å bidra til debatt rundt miljø- og klimaspørsmål.
Komiteen er kjent med at det
sivile samfunn i stadig flere land hindres i sitt arbeid av administrative
og juridiske restriksjoner, særlig rettet mot organisasjoner som
legger vekt på arbeid for sosial rettferdighet, demokrati og respekt
for menneskerettighetene. Komiteen mener det er viktig
at norske myndigheter i dialog med mottakerland trekker frem behovet
for å sikre handlingsrom for sivilsamfunnet og påtaler brudd på grunnleggende
menneskerettigheter som ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet.
Komiteen mener det er viktig
at barn og unge tidlig lærer seg sine rettigheter og hvordan de kan
delta i arbeid for å fremme disse. Komiteen har merket
seg at barns rett til deltakelse er trukket fram som et av målene
for bevilgningen til sivilt samfunn og støtter dette.
Komiteen vil påpeke at det er
viktig at det legges til rette for at den norske debatten om utviklingspolitikk
er basert på kunnskap fra forskning, erfaring fra utviklingsarbeid
ute og stemmer fra Sør. Komiteen mener debatten om en
mer samstemt utviklingspolitikk har tydeliggjort behovet for at
ulike organisasjoner og ressurspersoner fra Sør kan bidra med kunnskap
og kritisk søkelys på hvordan ulike deler av norsk politikk slår
ut for utviklingsland. Det kan bidra til debatt om områder der det
er behov for forbedringer. Det er etter komiteens mening viktig
at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man
unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling
som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk. Komiteen anser
det er viktig å prioritere opplysningsarbeid som når ut til brede
lag av befolkningen og som bidrar til å engasjere barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til flertallets generelle
merknad om behovet for å styrke sivilt samfunn og klimarobust landbruk.
Som følge av dette foreslår flertallet å øke post 70 med 10 mill.
kroner. I tillegg økes post 75 med 10 mill. kroner øremerket tiltak
innen klimarobust og bærekraftig landbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den norske bistandspolitikken og de involverte aktører er del
av et nasjonalt godhetsregime som blant annet har den konsekvens
at fokuset på gode intensjoner ofte tillegges avgjørende vekt i
forhold til utviklingspolitiske prioriteringer. Det er disse
medlemmers syn at det eksisterer tette bånd mellom utenriksdepartementet,
de frivillige organisasjonene og de største forskningsinstitusjonene.
Dette systemet preget av gjensidig avhengighet har etter disse
medlemmers oppfatning vært delaktig i å hemme den grunnleggende
debatten om norsk bistandspolitikk som Fremskrittspartiet har tatt
til ordet for gjennom mange år.
Disse medlemmer vil advare mot
en utvikling hvor de norske sivilsamfunnsorganisasjonene knyttes
stadig tettere opp til de til enhver tid gjeldende politiske prioriteringer
i utenriksdepartementet. Det er disse medlemmers klare
mening at dette på lengre sikt vil kunne undergrave organisasjonenes
særegenhet, integritet og uavhengighet. Disse medlemmer er
også skeptisk til at Riksrevisjonen gjennom utenriksdepartementet
skal bidra til kapasitetsbygging i finansforvaltningen i utviklingsland
og nye demokratier ettersom førstnevnte skal virke som den utøvende
makts kontrollapparat.
Disse medlemmer viser til svar
på budsjettspørsmål 427 fra Fremskrittspartiets fraksjon i forbindelse
med statsbudsjettet for 2012, hvor det fremkommer at 80 pst. av
de ti sivilsamfunnsorganisasjonene som mottok mest i støtte i 2009
mottok over halvparten av denne støtten fra det offentlige. Enkelte
organisasjoner mottok opp mot 90 pst. av sine budsjetter fra staten.
I perioden 1999 til 2010 mottok fem norske bistandsorganisasjoner
omlag 20 mrd. kroner i overføringer fra staten. Disse medlemmer viser
til studien «Civil Society and the State – adverse effects of the
government as main source of revenue for Norwegian development NGOs»
(2011) av forsker Asle Toje, hvor det vises til at de tette båndene
mellom staten og bistandsorganisasjonene har en rekke uheldige konsekvenser.
Organisasjonene blir på den måten, slik disse medlemmer ser
det, avhengige av staten og kan ikke være den motmakt og korrektiv
de er ment å skulle være, noe som også påvirker bistandens kvalitet
og effektivitet. De tette båndene har også medført omfattende dreining
av ressurser, det som økonomer kaller «rent seeking» som innebærer
at organisasjonene har endret sine satsingsområder til å passe inn
i det til enhver tid politiske flertallets prioriteringer, og kanalisert
midler med hensikt å oppnå synlighet eller fortsatt bevilgninger
på neste års statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at enkelte bistandsorganisasjoner
som britiske Oxfam har innført en øvre grense for hvor mye de kan
motta i midler fra staten.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om en øvre grense for hvor stor andel av bistandsmottakerorganisasjonenes
budsjett, finansiert over kap. 160, som kan komme fra det offentlige».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forskningsrapporter som slår fast at det innenfor enkelte bistandsmiljøer
eksisterer en motvilje mot å rapportere om mistanker om korrupsjon,
enten som følge av karrieremessige årsaker eller av frykt for å
gå glipp av prosjekter.
Disse medlemmer foreslår følgende:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og offentliggjøre
en 'svarteliste' av de bistandsorganisasjoner som ikke tar korrupsjonsproblematikken på
alvor, og som unnlater å treffe egnede tiltak ved mistanke om korrupsjon
i bistandsengasjementet».
Disse medlemmer er kjent med
at Riksrevisjonen både i år og i tidligere år har påpekt at utenriksdepartementet
har utilstrekkelige rutiner for å følge opp bruken av norske bistandskroner kanalisert
gjennom frivillige organisasjoner, og forutsetter at departementet
treffer egnede tiltak for å bedre disse rutinene.
Disse medlemmer viser til at
det i 2010 ble benyttet 6 mill. kroner på kampanjen Reisen Tilbake
hvor vanlige folk konkurrerer om å få reise sammen med bistandsveteraner
til u-land for å se på resultatene av norsk bistand. Det er foreslått
bevilget 6 mill. kroner til kampanjen i 2012, men disse medlemmer er
skeptisk til at norsk bistand går til å finansiere turisme på denne
måten.
Disse medlemmer har merket seg
studien «Crushed aid: Fragmentation in sectoral aid» utgitt av forskerne
Frot og Santiso (2009) ved Stockholm Institute of Transition Economics, som
viser at det i 2007 var 132 326 ODA-godkjente bistandsprosjekter
på verdensbasis og at antallet prosjekter har økt dramatisk de siste årene.
Det er spesielt prosjekter i den sosiale klyngen, herunder prosjekter
til utdanning og sivilsamfunn som har økt de siste årene, og disse
medlemmer forutsetter at regjeringen er innforstått med
dette ved tildeling av nye prosjekter gjennom norske og internasjonale
organisasjoner. Disse medlemmer viser til at Norge
tidligere er blitt kritisert av OECDs DAC-komité for å spre bistandsengasjementet
på for mange land og sektorer. Det er videre disse medlemmers mening
at både fragmentering i bistanden, det vil si for stor spredning
på land og sektorer, og monopolisering i bistanden ved at en donor
dominerer bevilgningene til ett land eller en sektor, representerer
utfordringer knyttet til koordinering, effektivitet og resultater.
Disse medlemmer forutsetter at
de norske bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra bistandsfaglighet,
folkelig forankring og kostnadseffektivitet. Det er samtidig disse
medlemmers mening at det må stilles krav til de organisasjoner
som mottar offentlig støtte om effektivitet i administrasjon og
effektivitet og måloppnåelse i den bistand og hjelp som gis. Disse
medlemmer ønsker å stimulere til økt konkurranse mellom
de ulike bistandsorganisasjonene om de samme prosjektene i u-land
og tror dette vil kunne føre til en effektivisering av bistandsporteføljen. Disse
medlemmer mener således at økt bruk av anbudsordninger i
bistanden vil kunne føre til mer effektiv bistand og til større
mangfold i bistandssektoren. Disse medlemmer forutsetter
at departementet velger å samarbeide med de organisasjoner som til enhver
tid er best og kan gi mest bistand for pengene.
Disse medlemmer viser til at
Stoltenberg-regjeringen i 2005 gikk til valg på å øke åpenheten
i offentlig forvaltning, men registrerer til tross for dette at
det motsatte har skjedd og at antallet saker unntatt offentligheten
har økt under regjeringen, og spesielt i utenriksdepartementet. Disse
medlemmer viser videre til svar på spørsmål nr. 368 i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011, hvor det fremkommer at utenriksdepartementet
siden høsten 2005 har gitt 84 pressestipend på til sammen 1 446 000
kroner. Disse medlemmer er kjent med utenriksdepartementets
ordning med reisestipend for journalister, men mener ordningen reiser
sentrale spørsmål i forhold til medias uavhengighet og god presseetikk. Disse
medlemmer vil oppfordre utenriksdepartementet og regjeringen
til å bidra til økt åpenhet og transparens i slike saker så vel
som i statsforvaltningen for øvrig.
Disse medlemmer ønsker ut fra
en helhetsvurdering å redusere bevilgningen til kapitlet og derved
fremtvinge en fornuftig prioritering av engasjement. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av antikorrupsjonstiltak
i bistanden og vil av den grunn skjerme bevilgningene til Transparency
International.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Under dette kapitlet vil disse medlemmer prioritere
ned aktivitet knyttet til informasjonsarbeid for departementet eller
for norske bistandsorganisasjoner i Norge, med henholdsvis 10 mill.
kroner over post 1 og 40,5 mill. kroner over post 71. Disse
medlemmer prioriterer også ned post 73 med 53 mill. kroner
og post 77 med 50 mill. kroner – i tråd med tidligere prioriteringer
fra Høyre.
Disse medlemmer viser til at
det er debatt om de politiske og praktiske føringer som legges på journalister
som mottar reisestipend over post 1, og ønsker ikke innenfor bistandsbudsjettet
å prioritere en ordning som i realiteten har til hensikt å sikre
medieomtale av statsrådens reisevirksomhet.
Disse medlemmer viser videre
til at post 71 går til informasjonsarbeid i Norge. Dette er penger
som aldri «forlater landet», og som dermed ikke bidrar til fattigdomsbekjempelse
og utvikling. I tråd med Høyres generelle linje om klarere prioritering
vil derfor disse medlemmer redusere denne posten.
Under post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset
vil disse medlemmer vise til at Fredskorpset, gjennom
egen aktivitet, utvekslingsordninger og programmer, forvalter meget betydelige
økonomiske midler. Disse medlemmer peker på at fattigdomsbekjempelse
er kjernen i Høyres bistandspolitikk, og mener derfor at midlene
regjeringen bevilger til Fredskorpset kan anvendes på andre og bedre
måter. Disse medlemmer viser videre til sine merknader
under kap. 144.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen
til sivilt samfunn med 150 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.
Hovedsiktemålet med økningen er å styrke de frivillige organisasjonenes
innsats for utdanning og et mer klimarobust landbruk og høyere matsikkerhet.
Det er i denne sammenheng spesielt viktig å ha fokus på kvinnenes
nøkkelrolle.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 309 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 359 000 000 |
Komiteen er enig i
at det er viktig å bidra til at utviklingslandene kan skape vekst
gjennom økt næringsutvikling og handel. Komiteen understreker
at formålet med bevilgningene er fattigdomsbekjempelse og varig
økonomisk vekst i utviklingsland, ikke fremme av norsk næringsliv.
Komiteen merker seg at en hovedprioritet
i budsjettforslaget er satsingen på fornybar energi, samt miljørelatert
teknologi, landbruk, skogbruk, marin og maritim virksomhet. Komiteen er
enig i at investeringer i slike tiltak gis prioritet.
Komiteen vil videre peke på at
det i strategiene for næringsutvikling må tas særlig hensyn til verdens
matkrise. Økt matsikkerhet bør være et av utviklingspolitikkens
viktigste mål.
Komiteen viser til den uavhengige
evalueringen av Norges næringslivsrettede utviklingsbistand som
ble foretatt i 2010. Komiteen merker seg at evalueringen
konkluderer med at det er skapt 10 000 arbeidsplasser i formell
sektor, 100 000 i uformell sektor og et ukjent antall sysselsatte
i de fire landene som er blitt undersøkt. Komiteen mener
at dette er positive trekk.
Komiteen viser til at Norfund
er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere
levedyktig, lønnsom virksomhet i uviklingsland, som ellers ikke
ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. For 2012 foreslås
en samlet bevilgning til Norfund på over 1 mrd. kroner. Komiteen understreker
betydningen av å videreføre det betydelige arbeidet som er lagt ned
i å dokumentere utviklingseffekter av Norfunds investeringer. Komiteen merker
seg også at Norfunds største tiltak er rettet mot prosjektutvikling
innen fornybar energi.
Komiteen vil peke på at samarbeid
mellom staten og næringslivet om virksomhet i utviklingsland forutsetter
bevisst og kontinuerlig oppfølging av arbeidet med samfunnsansvar, mot
korrupsjon og uheldige sammenkoblinger av statlige egeninteresser
og bistandsinnsats. Komiteen vil gi honnør til de
bedrifter som driver små eller store prosjekter som gir positiv utviklingseffekt
og fremme av næringsliv i utviklingsland. Komiteen vil
samtidig understreke viktigheten av at norsk næringsliv, særlig i
markeder der døråpneren har vært bistandssamarbeid, påtar seg et
ansvar for å holde en svært høy standard i forhold til samfunnsansvar
og arbeidstakerrettigheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine generelle merknader
om behovet for å styrke utdanning, klimarobust landbruk, sivilt
samfunn og UN Women og omdisponeringer innen bistandsbudsjettet
som følge av dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at regjeringen bør stille som krav om at utvikling av et levedyktig næringsliv
skal være en integrert del av alle utviklingspolitiske intervensjoner.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over
hvordan norske tollbarrierer påvirker importmønsteret på varer fra
u-land.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økonomisk vekst er en av de viktigste forutsetningene for
fattigdomsreduksjon og utviklingen av et demokratisk styresett. Det
er samtidig disse medlemmers mening at et fritt,
selvstendig næringsliv har bidratt til å løfte milliarder av mennesker
ut av fattigdom i løpet av de siste tiårene, synliggjort blant annet
i rapporten Economic Freedom of the World 2011 (EFW) som måler i
hvilken grad et lands politisk rammeverk og institusjoner stimulerer
til økonomisk frihet. Et flertall av de landene som oppnår lavest
verdi på EFW-indeksen er u-land, og en stor andel av disse befinner
seg i Afrika sør for Sahara. Verdensbankens Doing Business Report er
en kvantitativ sammenstilling av byråkratiske reguleringer knyttet
til det å opprette et næringsforetak, herunder politisk og institusjonelt
klima, beskyttelse av eiendomsrettigheter, korrupsjon, rettsikkerhet
med mer. Doing Business Report 2012 viser at hele 8 av de 10 landene
med dårligst vilkår for næringslivet befinner seg i Afrika.
Disse medlemmer har merket seg
at også 2011 har vært preget av matkriser, hungersnød og sult flere
steder i verden. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å legge en regional tilnærming til grunn når man
evaluerer mulighetene for å oppnå matsikkerhet i verden, og at matsikkerhet
ikke er ensbetydende med matsuverenitet. En studie utført av forskerne
Kimenyi, Moyo og Smith (2011) ved Africa Growth Initiative slår
fast at dårlig styresett og manglende planlegging er en viktig årsak
til manglende matsikkerhet i Afrika. I ett og samme land kan det
være områder som har overskudd på mat, mens det er hungersnød i
andre områder av landet. Til tross for en rekke initiativer knyttet
til etablering av regionale kornreserver gjennom SADC, ECOWAS og
EAC, så har ineffektivitet og byråkrati sørget for at planene for
økt regional matsikkerhet ikke har blitt iverksatt.
Disse medlemmer mener at utviklingen
av regionale mat- og kornreserver kan supplere nasjonale lagre og
redusere kostnadene ved at hvert land har store slike lagre. Den
afrikanske union (AU) burde legge til rette for overføringer av
mat og korn mellom overskuddsregioner til regioner og land hvor
det er underskudd på mat. Regionale organisasjoner som ECOWAS, EAC
og SADC burde også bidra til utviklingen av et system for regional
markedsinformasjon slik at regionen kan produsere mer mat. For at
denne informasjonen skal kunne komme befolkningen og bønder til
nytte er det, slik disse medlemmer ser det, avgjørende
at Afrikanske land eliminerer forbudene mot eksport av mat. Slike forbud
gjør det svært vanskelig for bønder og land med overskudd av mat
å selge disse og på den måten komme seg ut av fattigdom. Disse medlemmer ønsker
å sette av midler til et prøveprosjekt for utvikling av regionale
markeder for mat, etablerings av infrastruktur for såkornlagre samt
et regionalt system for markedsinformasjon i Afrika.
Disse medlemmer mener at også
Norge burde ta flere initiativer i forhold til å bedre vilkårene
for næringslivet i u-landene, samt øke handelen med disse landene. Disse
medlemmer merker seg konklusjonene i rapporten «The Environmental
food crisis: the environment’s role in averting future food crisis»
(2009) utarbeidet av forskere i FNs Miljøprogram (UNEP) om at handel,
markedsadgang og reduserte tollsatser er viktig for å oppnå økt
matsikkerhet i u-landene.
I denne sammenhengen vil disse medlemmer vise
til at Fremskrittspartiet i alternativt statsbudsjett foreslår å
fjerne toll på varer fra alle u-land, samt sterkt å redusere de
usolidariske tollsatsene og tariffer på import av jordbruksprodukter
fra disse landene. Etter disse medlemmers mening
er oppheving av sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen, som gjør at
Norge stanser import fra fattige land over et visst kvantum, og
fjerning av eskalerende tollsatser blant virkemidlene som Norge
bør iverksette for å bidra til økt fattigdomsreduksjon og økonomisk
vekst i de fattigste landene.
En rapport utgitt av Verdensbanken viser til
at kun 8 til 10 prosent av handelen i sørlige Afrika er intraregional
og at omfattende handelsrestriksjoner bidrar til å undergrave næringslivet
i regionen. I så måte har disse medlemmer med interesse
merket seg konklusjonene i en studie utført av forskerne Djankov,
McLiesh og Romalho (2006) som viser at forbedret handelsfasilitering
vil kunne øke verdens BNP med 2,3 prosent på årlig basis. Disse
medlemmer viser også til en studie utført av John Page (2008) ved
Brookings Institute som slår fast at kostnadene ved å gjøre forretninger
i afrikanske land i gjennomsnitt er mellom 20 til 40 pst. høyere enn
i andre u-land. I Swaziland kreves det opp til 10 ulike prosedyrer
og totalt ventetid på 66 dager for å starte en bedrift, i tillegg
til det å betale skatter, eksportavgifter og registrere eiendom.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at
det opprettes en ekspertgruppe bestående av personer fra både offentlig
og privat sektor for å bistå de fattigste landene (MUL-landene)
og andre lavinntektsland med å treffe tiltak for å redusere byråkratiske
hindringer for entreprenørskap, handel og innovasjon. Gruppen kan administreres
gjennom Norfund med et årlig driftsbudsjett tilsvarende om lag 15
mill. kroner.
Afrika er det kontinentet som, etter disse
medlemmers mening, står overfor de største utfordringene
knyttet til entreprenørskap, fremveksten av et levedyktig, eksportrettet privat
næringsliv og vilkår for handel og investeringer. Disse medlemmer viser
til studien «Effective development assistance through competition»
av Clifford Zinnes (Brookings Institute, 2009) som introduserer
en insentivmekanisme kalt «prospective inter-jurisdictional competition»
(PIJC) hvor angitte jurisdiksjoner, fra land og nedover til landsbynivå, konkurrerer
om å oppnå på forhånd fastsatte utviklingspolititiske målsettinger.
Jurisdiksjonene kan være sammensatt av aktører både fra privat sektor,
sivilsamfunn og offentlige institusjoner, og hensikten er å bidra
til innovasjon og økt eierskap i utviklingspolitikken gjennom å
stimulere til konkurranse. PIJC har blitt forsøkt med gode erfaringer
i land som Indonesia, Russland og India og det er disse medlemmers mening
at regjeringen burde prøve ut slike tiltak i norskfinansierte prosjekter
også.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike aspekter rundt
etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett for 2012.»
Disse medlemmer viser til forskningsrapporten
«A Doing Business Facility: A proposal for enhancing business climate
reform assistance» utgitt av Todd Moss ved Center for Global Development
(2010) som foreslår å opprette en handelsfasiliteringsenhet for
å stimulere til utvikling av privat næringsliv i Afrika. Rapporten
skisserer klare retningsgivende prinsipper for en slik modell, blant
annet behovet for at donorer identifiserer klare insentiver for
reform, at ressursallokeringsregimet baseres på iverksatte tiltak
og resultater, at beslutninger treffes på uavhengig grunnlag og
at suksesskriterier defineres ut fra mer enn bare retorisk støtte
i mottakerlandene.
Disse medlemmer deler rapportens
syn om at en slik enhet burde benytte resultatbaserte indikatorer
for å identifisere reformvillige u-land hvor prosjekter kunne iverksettes
og videreutvikles. Donorenes beslutningsgrunnlag for valg av kandidater
til reformtiltak kunne etter disse medlemmers mening
tatt utgangspunkt i Verdensbankens Doing Business Report og Worldwide
Governance Indicators Project, hvor land som enten har penetrert
en definert reformterskel, som er «best reformator» i sin kategori
eller som har oppnådd en kombinasjon av disse kravene kvalifiserer
seg for støtte. Det er disse medlemmers oppfatning
at en slik handelsfasiliteringsenhet ikke nødvendigvis forutsetter
en ny institusjonell mekanisme, men at initiativet for eksempel
kan underlegges Verdensbanken, den Afrikanske Utviklingsbanken eller
eventuelt Enheten for Investeringsklima (ICF).
På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå:
«Stortinget ber regjeringen opprette en handelsfasiliteringsenhet
for Afrika tilsvarende budsjett på om lag 100 mill. kroner.»
Disse medlemmer viser til Norads
Resultatrapport for 2009, «Bistand og økonomisk utvikling: Ringer
i vannet eller dråper i havet?» hvor det vises til at det i norsk
bistand tradisjonelt har vært «skepsis til profittankegangen som
ligger til grunn for private bedrifter». Dette er etter disse
medlemmers mening en alvorlig nedvurdering av de prosesser
og mekanismer som har løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom
gjennom de siste 50 årene. Rapporten fokuserer spesielt på de tre
landene Uganda, Malawi og Vietnam. Det er etter disse medlemmers oppfatning
ett suksesskriterium som går igjen i å forklare utviklingen i disse
landene de siste årene, nemlig handelsliberalisering og markedsøkonomi,
synliggjort gjennom formuleringer som «erstatte den sentralstyrte
planøkonomien», «privatisering og nedleggelse av ulønnsomme bedrifter»,
«friere handel med utlandet», «nedbygging av statlig drift» og «handelsliberalisering».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig med departementet i at støtten skal ha
spesielt fokus på energisektoren. I den sammenheng er det viktig
at norske myndigheter legger mottakerlandets systemer til grunn,
slik at det vil være mulig også å gi støtte til offentlig – privat
samarbeid hvor prosjekter allerede er etablert og utviklet, før
norske myndigheter blir bedt om å støtte prosjektene. I slike tilfeller
vil det kunne være aktuelt å stille krav om at den private aktøren,
som allerede har utviklet et prosjekt i samarbeid med offentlige myndigheter
og i henhold til tildelte lisenser eller konsesjoner, selv må praktisere
anerkjente regler for internasjonale innkjøp for at prosjektet skal
kunne gis norsk bistandsstøtte. Disse medlemmer er
opptatt av at støtten skal kunne gis til prosjekter som allerede
er utviklet og har høy utviklingseffekt og dermed vil gi grunnlag for
omgående næringsutvikling og verdiskapning i landet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
og finansinnstillingen, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å opprette
et eget investeringsfond for fattige utviklingsland med en ramme
på 10 mrd. kroner. Dette kan bli et godt virkemiddel for å styrke
private investeringer i Afrika sør for Sahara, hvor utviklingen
av privat sektor er sentral for å øke den økonomiske veksten, sysselsettingstilbudet
og inntektsnivået.
Dette medlem viser videre til
at Kristelig Folkeparti i forbindelse med Innst. 3 S (2011–2012)
nylig tok opp det forhold at mange utviklingsland har komparative
fortrinn i produksjonen av landbruksvarer, samtidig som Norge legger
begrensninger på hvor mye landbruksvarer utviklingsland kan eksportere
til Norge. Dette gjelder blant annet import av storfekjøtt og saue-
og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland. På denne bakgrunn
fremmet Kristelig Folkeparti, sammen med Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre, følgende forslag i Innst. 3 S (2011–2012):
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
for norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og
saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett til
hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.»
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 390 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 390 000 000 |
Komiteen viser til
at overgangsbistanden brukes der det oppstår et behov som ikke kan dekkes
av den humanitære bistanden og hvor den langsiktige bistanden ikke
er tilstrekkelig etablert. Komiteen viser videre
til at denne bistanden skal være et fleksibelt virkemiddel i arbeidet
med tidlig gjenoppbygging etter konflikt eller naturkatastrofer. Komiteen har
videre merket seg at støtten fra dette kapitlet samordnes med støtten
som gis over kap. 163 og kap. 164.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine generelle merknader
om behovet for å styrke utdanning, klimarobust landbruk, sivilt
samfunn og UN Women og omdisponeringer innen bistandsbudsjettet
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningene til overgangsbistand med fordel kan begrenses til
færre land og sektorer. Disse medlemmer mener at
fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må være at mottakslandene
etter hvert skal kunne klare seg uten bistand.
Disse medlemmer merker seg at
flere av landene som mottar overgangsbistand er sårbare eller feilslåtte
stater som blant annet Zimbabwe, Sudan, Burma og Eritrea. Disse
medlemmer er kjent med at Eritrea i et brev fra landets
finansminister til UNDP tidligere i år ga uttrykk for at landet
ønsker å avslutte samarbeidet med FN som følge av at bistanden bare
behandler symptomene og ikke årsakene til fattigdom. Disse medlemmer hilser
velkommen uttalelser om at u-landene vil gjøre seg mer uavhengig
av bistand. I dette tilfellet kan det imidlertid, slik disse
medlemmer ser det, være slik at Eritreas myndigheter ønsker
større diskresjon i den politiske beslutningsprosessen og at tilstedeværelsen av
FN og internasjonale organisasjoner risikerer at regimets totalitære
tendenser og overgrep mot egen befolkning avdekkes.
Disse medlemmer har merket seg
forskningsrapporter som fremhever at bistand som gis i en postkonfliktsituasjon
er spesielt utsatt for korrupsjon og at donorene i mange tilfeller
vektlegger ønsket om fred mer enn fokuset på antikorrupsjon for
på den måten å undergrave den langsiktige utviklingen i mottakerlandet. Det
er disse medlemmers mening at forvaltningen av bistanden
i slike områder byr på særskilte utfordringer, og at kontrollmekanismer knyttet
til mislighold er særlig viktig ettersom risikoen for politisering
av bistanden er stor.
Disse medlemmer er kjent med
at Norge bevilget overgangsstøtte tilsvarende 45 mill. kroner til
Uganda i 2009 rettet mot gjennomføringen av en treårig plan for
gjenoppbygging og utvikling av de borgerkrigsherjede, nordlige delene
av landet. Disse medlemmer er samtidig inneforstått
med at norske myndigheter gir budsjettstøtte til Uganda. President
Yoweri Museveni gikk i 2009 til innkjøp av en Gulf Stream luksusjet
tilsvarende fem års norsk budsjettstøtte. Den ugandiske regjeringen
valgte samtidig å utsette en gjenoppbyggingsplan for områdene herjet
av borgerkrigen nord i landet på bakgrunn av mangel på penger. Norge
har dermed etter disse medlemmers mening indirekte
vært med på å finansiere luksusflyet til den ugandiske presidenten
og dermed undergrave fattigdomsbekjempelse og utvikling i landet.
Disse medlemmer ønsker på denne
bakgrunn å redusere bevilgningene som går via dette kapittel.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen
til overgangsbistand med 100 mill. kroner for å kunne bistå Afrikas nyeste
stat, Sør-Sudan, med bistand i en historisk og avgjørende fase for
landet. Ved siden av å stabilisere situasjonen og trygge freden
er det ikke minst viktig å bidra til å bygge en effektiv administrasjon,
sikre et grunnleggende utdanningstilbud og nødvendig infrastruktur.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 749 200 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 976 200 000 |
Komiteen viser til
at humanitær bistand, fredsbygging og menneskerettigheter står sentralt
i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk, og at kjernen i
humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød og
sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion eller
politisk tilhørighet. Komiteen viser videre til at
naturkatastrofer påvirker folks liv og levekår, og det er viktig
at Norge er en betydelig giver i arbeidet med å lindre nød som følge
av naturkatastrofer.
Komiteen viser til at i en rekke
land krenkes menneskerettighetene uten at dette får noen form for
konsekvenser eller oppfølging – verken overfor de ansvarlige eller
overfor ofrene. Komiteen støtter derfor satsingsområdene
regjeringen har satt for post 72 under dette kapitlet. Komiteen har
særlig merket seg tiltakene mot tortur og bekjempelse av dødsstraff.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til sine generelle merknader
om behovet for å styrke utdanning, klimarobust landbruk, sivilt
samfunn og UN Women og omdisponeringer innen bistandsbudsjettet
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringene som eksisterer i verden
knyttet til krig, konflikt, migrasjon og klimaendringer. Disse
medlemmer viser til at 2011 har vært preget av store naturkatastrofer
i en rekke land, og at opprøret i den arabiske verdenen har medført
økt behov for nødhjelp og tiltak knyttet til vern av de grunnleggende
menneskerettighetene. Store menneskemasser er på flukt og søker
trygghet fra krig og undertrykkende regimer, og disse medlemmer mener
det er både riktig og viktig å sørge for rask og effektiv hjelp
slik at de land som er mottagere av store flyktningstrømmer makter
denne oppgaven.
Disse medlemmer ser med bekymring
på konklusjonene i rapporten Freedom in the World 2011 utarbeidet
av menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House, om at verdens
land for femte år på rad har opplevd en tilbakegang i vilkårene
for de sivile og politiske rettighetene for befolkningen og at de
siste års sammenhengende tilbakegang er den lengste siden rapporteringen
startet i 1972. Disse medlemmer ser spesielt alvorlig
på tilbakegangen i land i Latin-Amerika, Midtøsten, Afrika og tidligere
Sovjetunionen. Disse medlemmer registrerer at Freedom
House undersøkelse viser at antallet frie land ble vurdert til 87
i 2010, dvs. 45 pst. av verdens land, at antall delvis frie land
var 60, eller 31 pst. av verdens stater, og at antallet ufrie land
var 47, tilsvarende 24 pst. av verdens land. Mens 2011 har vært
preget av opprør mot myndighetene i en rekke arabiske og muslimske
land, så viser rapporten til at det kun er 2 muslimske land som
kan regnes som demokratier og at det så langt ikke kan spores noen
fremskritt på dette området i Midtøsten og Nord-Afrika.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen vil ha økt fokus på humanitær tilgang i konflikt og
katastrofeområder. Det er disse medlemmers mening
at også politisk tilgang i større grad burde problematiseres, herunder
de retningslinjer og reguleringer mottakerlandet stiller som krav
for at bistands- og nødhjelpsorganisasjonene skal få tilgang til
et område. I denne sammenheng har disse medlemmer merket
seg konklusjonene i studier, blant annet HRI som viser til at slike
organisasjoner i flere tilfeller er blitt delaktige i konflikten
eller aktør i den politiske situasjonen de forsøker å avhjelpe.
Disse medlemmer støtter regjeringens
vektlegging av nulltoleranse mot korrupsjon i den humanitære bistanden
og ser frem til videre oppfølging med oppnåelse av konkrete resultater
på området. Slik disse medlemmer ser det er det et
vel så viktig spørsmål hvordan Norge reagerer når det avsløres korrupsjon
i mislighold i norske midler i utlandet. I denne sammenheng mener disse
medlemmer at sanksjonene fra norske myndigheter i flere
tilfeller viser at man er langt mindre kritiske enn en rekke andre
store donorer.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med menneskerettigheter er riktig og viktig, men stiller seg tvilende
til i hvilken grad bevilgningene til Gáldu Kompetansesenter kan
forsvares over denne budsjettposten og mener at bevilgningene til
dette formålet burde kanselleres.
Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig
og riktig at Norge bidrar til å spre de grunnleggende menneskerettighetene
til flere land, og på dette grunnlag øker disse medlemmer bevilgningene
til kapitlet i sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen
og vil under dette kapitlet styrke post 72 Menneskerettigheter med
100 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på behovet
for et enda sterkere fokus på menneskerettigheter generelt i norsk
utviklingspolitikk og på viktigheten av demokratisering som drivkraft
for vekst og fattigdomsbekjempelse. Ekstra midler foreslås særlig
benyttet til styrking av FNs høykommissær for menneskerettigheter, OHCHR,
samt til organisasjoner og sivilt samfunn blant annet i Midt-Østen
og Nord-Afrika. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av å jobbe gjennom de styrende organer i internasjonale organisasjoner
for å få opp andelen av de regulære budsjetter som går til menneskerettighets-
og demokratiarbeid.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 662 725 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 613 000 000 |
Komiteen er enig i
at bidrag til internasjonal fred og sikkerhet er en overordnet oppgave
i norsk utenrikspolitikk. Komiteen merker seg at
implementering av sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og
sikkerhet prioriteres, og er positiv til at det ble lagt frem en
ny strategi for Norges arbeid innen kvinner, fred og sikkerhet i 2011. Komiteen merker
seg at det i 2012 for første gang blir øremerket midler til dette
arbeidet. Komiteen støtter at man skal legge vekt på
tiltak for å fremme kvinners deltakelse i freds- og forsoningsprosesser
og fredsbyggende arbeid, samt å styrke barn og unges rettigheter
i fredsprosesser.
Komiteen peker på at spredning
av masseødeleggelsesvåpen og faren for en atomopprustning er en
av vår tids største trusler. Norges mål er en verden fri for kjernevåpen
og andre masseødeleggelsesvåpen. Norge spiller derfor en pådriverrolle
for ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning. Komiteen vil understreke
viktigheten av å arbeide for nedrustning og ikke-spredning av både
kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen.
Komiteen har merket seg diskusjonen
om NATOs atomvåpenstrategi i forbindelse med NATOs toppmøte i Lisboa
i 2010, og viser til alliansens oppdaterte strategiske konsept. Komiteen er
kjent med at det fortsatt pågår et arbeid med å balansere konvensjonelle
kapasiteter og kjernevåpen i NATOs avskrekkingsdoktrine
Komiteen peker på at arbeidet
for å avskaffe atomvåpen er viktig også fordi det kan oppstå irreversible
skader på miljøet ved utvikling, testing, bruk og destruksjon av
atomvåpen.
Komiteen peker på at frivillige
organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig
funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning
og ikke-spredning. Komiteen peker på at det er viktig
å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer
og andre som arbeider med fred og konfliktløsning.
Komiteen viser til at FN er den
viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en
fredeligere verden. Komiteen støtter arbeidet for
å styrke utviklingslandenes selvstendig kompetanse på nedrustningsspørsmål,
samt styrke kapasiteten i FN-systemet for å fremme arbeidet for
nedrustning og ikkespredning som bidrag til utvikling.
Komiteen merker seg at bistanden
til Kroatia skal fases ut, etter at landet ikke lenger er godkjent
i ODA/DAC-systemet. Komiteen er enig i at det overordnete
målet for innsatsen i regionen er varig stabilitet. Komiteen har
også merket seg at forvaltningsrutinene i utenriksdepartementet
er aktivt forbedret etter Norads evalueringsrapport 2010. Komiteen viser
til sine merknader i Innst. 61 S (2010–2011), jf. Meld. St. 17 (2010–2011)
om norsk innsats for stabilitet og utvikling i Sørøst-Europa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg etableringen av Fredshuset som et felles møtested for organisasjoner
og alle som engasjerer seg for fred. Flertallet er
positiv til dette initiativet, og støtter fredsorganisasjonenes mobiliserende
arbeid for fred.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med fred og forsoning må gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte. Disse medlemmer er samtidig av den oppfatning
at det ikke er mangelen på nedrustnings- og ikke spredningsinitiativer
som er skyld i manglende progresjon på området, men heller mangelen
på koordinering mellom de ulike grupper og organisasjoner samt mangelen
på politisk vilje i de involverte staters politiske ledelse.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke nødvendigvis er slik at budsjettmidler frigjort som
følge av nedrustning blir benyttet til velferdstiltak i u-landene,
og at problemer knyttet til ombyttbarhet eller fungibilitet står
sentralt i disse prosessene.
Disse medlemmer mener det er
av stor betydning at Norges politikk knyttet til fred og forsoningsarbeidet
baserer seg på forsvar av grunnleggende menneskerettigheter, og
at man således ikke støtter prosesser og/eller regimer som aktivt
arbeider mot disse prinsipper.
Disse medlemmer viser til en
forskningsrapport utarbeidet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt
(2007) som fremholder at det i bistand og engasjementspolitikken
er blitt viktigere for Norges selvforståelse at praksisene opprettholdes,
enn at de gir resultater. Det er således disse medlemmers mening
at Norges engasjement i fredsprosesser har gitt til dels svært ulike
resultater gjennom de siste tiårene. Disse medlemmer viser
til at Norge i 2010 ga over 175 mill. kroner i bistand til Sri Lanka,
at Norads evalueringsavdeling i november i år lanserte rapporten
«Pawns of Peace: Evaluation of Norwegian peace efforts in Sri Lanka,
1997–2009», og at dette er en av de første uavhengige evalueringene
av norsk fredsdiplomati i utlandet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
«Stortinget ber regjeringen foreta eksterne
eva-lue-ringer av alle norske freds- og forsoningsinitiativer de
siste 30 årene. Eventuelle kostnader og proveny dekkes inn gjennom
omprioritering innenfor eksisterende budsjettramme.»
Disse medlemmer viser til en
studie utført av den anerkjente bistandsforskeren Paul Collier (2007)
om at så mye som 40 pst. av afrikanske lands militærutgifter kan
være finansiert av bistand. Disse medlemmer har også
merket seg konklusjonene i studier som påviser en negativ sammenheng
mellom militærutgifter og økonomisk vekst i afrikanske land.
Disse medlemmer viser til studien
«Where does the money go: best and worst practices in foreign aid»
utført av forskerne Easterly og Pfutze (2008) som hevder at det
er lite eller dårlig tilgang til data om hvordan bistandsorganisasjonene
opererer, og at organisasjonene selv er lite transparente og åpne
i forhold til egne driftsbudsjetter og resultater. Disse
medlemmer mener det bør etableres bindende politiske og etiske
kjøreregler/Code of Conduct for ikke-statlige organisasjoner som
opererer i krig og konfliktsoner, og ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget om dette i forbindelse med revideringen av statsbudsjettet
for 2012.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 790 600 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 872 000 000 |
Komiteen vil understreke
at opplæring, forsk-ning og høyere utdanning på de fattige landenes egne
premisser er basis for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Komiteen er
enig i betydningen av kapasitetsbygging og kompetanseutvikling innen
høyere utdanning og forskning i utviklingsland.
Komiteen har merket seg at utviklingsforsk-ning
i Norge ligger under dette kapitlet, og støtter at det er viktig
med relevant kompetanse i norske forskningsmiljøer om forholdene
mellom industrialiserte land og endringsprosesser i utviklingsland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
likevel bemerke at forskningsmidler i Norge burde vært plassert
under et annet kapittel i statsbudsjettet, og at det i større grad
skulle vært mulig å se størrelsen på bevilgningene til forskning
i Norge, da dette er umulig å lese ut av budsjettet.
Flertallet har merket seg at
under post 1 driftsutgifter rapporterer man fra 2010 om at under Norads
ledelse har man foretatt 7 evalueringer og av disse 4 lærdommer:
Bli bedre på å bruke lokal kunnskap, at bistanden fungerer best
der programmene på grasrotnivå har kompetanse, kontinuitet og gode
rutiner, at langsiktig arbeid og kontinuitet er nødvendig for å
sikre varige resultater og sist har kontantstøtte vist seg å være en
lovende ny bistandsform. Flertallet stiller seg noe
undrende til at ikke også andre lærdommer blir trukket frem i rapporten
fra 2010, nemlig at man må være svært kritisk til hvilke prosjekter
man går inn i, at man må i mye større grad følge og kontrollere
pengestrømmen, at korrupsjon er et stort problem, og at norske bistandsmidler
også havner i gale hender. Flertallet er av den oppfatning
at dette burde vært opplyst når man rapporterer fra 2010. Flertallet støtter
regjeringens mål om å knytte bevilgningen til ekstern evaluering
av utviklingsmidlene, inkludert samarbeid med mottakere og andre
givere.
Flertallet er skeptisk til at
man bidrar med midler til Kina og India.
Dette er to land med en enorm økonomisk vekst som
kan kjøpe de nødvendige tjenester, enten det gjelder å få opp olje
i India eller det gjelder velferdsmodellen i Kina.
Flertallet har ønske om å få
en rapport så snart som mulig om Norges bistand til Kina for 2011. Klima
mellom Norge og Kina har vært kjølig, og man kan tenke seg at man
ikke har i samme grad som tidligere kunnet benytte bistandsmidlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at antallet bistandsdonorer har økt de siste årene, og at det
nå er flere bistandsorganisasjoner enn aldri før. Studien «The Money Trail:
Ranking Donor Transparency in Foreign Aid» (2011) utgitt av forskerne
Ghosh og Kharas ved Brookings Institution i USA påviser også at antallet
nye bistandsprosjekter i regi av DAC-godkjente bilaterale donorer
har økt fra om lag 19 000 i 1997 til nesten 80 000 i 2007, og at prosjektene
blir stadig mindre og mer fragmenterte.
Disse medlemmer viser til studien
«Cash on Delivery: A new approach to foreign aid» (november 2010)
utarbeidet av forskere tilknyttet den uavhengige forskningsorganisasjonen
Center for Global Development, hvor artikkelforfatterne viser til
at direkte kontantstøtte, såkalt cash on delivery er en relativt
ny bistandsform som innebærer resultatbaserte utbetalinger. Disse medlemmer mener
at slik støtte kan ha en rekke fordeler, blant annet ved at det
fokuseres på resultater og ikke hvor mye som bevilges, at mottakerne
ansvarliggjøres for prosjektene men samtidig står fritt til å velge
implementeringsstruktur, at resultatene verifiseres gjennom uavhengige
evalueringer og at disse offentliggjøres og gjøres kjent for befolkningen
i mottakerlandet. Disse medlemmer mener at regjeringen
burde ta initiativ til utprøving av resultatbasert støtte, cash
on delivery, i relevante land som mottar norsk bistand.
Disse medlemmer merker seg at
det i Prop. 1 S (2010–2011) fremgår at det ikke er gjort mange studier
av FN som kanal for bistand. Disse medlemmer er kjent
med at Norad fra og med 2007 har publisert årlige «evalueringsrapporter»,
og viser til Fremskrittspartiets kommentarer til disse under kap.
141. Disse medlemmer har merket seg uttalelsene fra blant
annet professor Lise Rakner fra CMI/UiB om at bistandsevalueringer
er blitt en global industri med lite rom for kritikk. Disse
medlemmer støtter dette synet, og mener mange evalueringer
er preget av lettvint og ukritisk arbeid med populistisk retorikk
og fine bilder. Samtidig er disse medlemmer av den
oppfatning at det er behov for mer kvantitativt rettet forskning
på resultatene av bistanden, og at randomisering og kontrollert,
randomisert dobbelblind evaluering (RCT) historisk sett har utgjort en
svært liten andel av bistandsevalueringer. Disse medlemmer viser
til at det utføres toneangivende arbeid på dette området ved Massachusetts
Institute of Technology i USA. Disse medlemmer foreslår
at det øremerkes 1 mill. kroner til forskning på randomisering i
bistanden.
Disse medlemmer viser til at
ca. 1,6 milliarder mennesker ikke har tilgang til elektrisitet,
og at ytterligere over 2 milliarder mennesker har «kvist og grener»
som primær energikilde. Disse medlemmer viser til
at mange underutviklede land preges av dårlig utbygd infrastruktur
for produksjon og overføring av elektrisitet. I den sammenheng fremstår
småskala, lokal el-produksjon som en nødvendig tilnærming for å
øke tilgangen til elektrisitet. Disse medlemmer viser
videre til norsk kompetanse rundt solenergi, og ønsker at norsk
solcelleteknologi i større grad vurderes brukt i bistandsarbeidet
for å spre tilgang til elektrisitet. Disse medlemmer foreslår
derfor at det bevilges 2 mill. kroner til et begrenset prøveprosjekt for
bruk av norsk solcellekunnskap i bistandssammenheng.
Disse medlemmer viser i så måte
til Dokument 8:17 S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet foreslår
at det stilles krav om uavhengige evalueringer av bistanden. Disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader
i kap. 140 og 141 og vil gjøre de samme prinsippene gjeldende i
dette kapitlet.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 488 995 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 874 700 000 |
Komiteen merker seg
at de totale bevilgningene over kapitlet er 2 874 700 kroner, og
at over 88 pst. av disse midlene går til å finansiere post 73, klima-
og skogsatsingen tilsvarende 2 549 000 kroner. Komiteen er
kjent med at miljø, klima og bærekraftig utvikling er et viktig satsingsområde
i regjeringens utviklingspolitikk. Komiteen viser
til felles merknader i forbindelse med behandlingen av Meld. St.
nr. 14 (2010–2011) Mot en grønnere utvikling - om sammenhengen i
miljø- og utviklingspolitikken.
Komiteen merker seg
at bevilgningene til posten i 2010 blant annet ble benyttet til
kompetansebygging i korrupsjonsjegernettverket, til fred og konfliktløsning
gjennom Center on International Cooperation samt til dialogprosjektet kapital
og utvikling for å bidra til å øke forståelsen for utfordringer
knyttet til kapitalflukt. Komiteen vil også spesielt
trekke frem støtten til prosjekter som har til hensikt å øke u-landenes deltakelse
i det globale handelssystemet. Komiteen viser til
at bevilgningen blant annet ble benyttet til å støtte arbeidet for
formalisering av fattiges bruks- og eiendomsrettigheter, samt til
å videreføre WTOs Trade Facilitation Trust Fund hvor u-landene evaluerer
egne muligheter for handelsfasilitering. Komiteen støtter
dette arbeidet Komiteen registrerer samtidig at det
ble gitt reisestøtte til representanter fra de minst utviklede landene
til å delta på internasjonale møter om handelsfasilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener reisestøtte for representanter
fra utviklingsland til viktige konferanser og seminarer både kan
bidra til at utviklingslands stemme blir hørt i de aktuelle fora
og samtidig gi nyttig kompetanseoppbygging for deltakerne. Ved bistandsfinansiering
bør slik støtte konsentreres om møter som anses viktige i et utviklingsperspektiv
og som man ellers neppe ville fått deltakelse fra vedkommende utviklingsland
til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at bistand til konferanser, seminarer
samt reisestøtte ikke er ombyttbar slik at norsk bistand medfører
at mottakerlandene kan frigi midler til å benytte til uintenderte
tiltak innenfor andre samfunnssektorer.
Komiteen viser til
at bevilgningene til posten blant annet er rettet mot innsats for
forebygging av naturkatastrofer, til tiltak for redusert sårbarhet
i u-landene som følge av klimaendringer samt til prosjekter som
har til hensikt å styrke kvinners innflytelse i naturressursforvaltning. Aktiviteten
i 2010 var blant annet rettet mot utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier
for de mest sårbare landene, til religiøse samfunns arbeid med klimagassreduksjon
og til kapasitetsbygging på karbonfangst og lagring i u-land. Komiteen merker
seg at Norge i 2010 utbetalte 24 mill. kroner til Verdensbankens
fond for markedsbaserte klimavirkemidler. Støtten til FNs koordineringsmekanisme
for vannrelaterte spørsmål mottok støtte for bedre koordinering og
samarbeid mellom FN-organisasjonene, medlemslandene og øvrige organisasjoner. Komiteen vil
på generelt grunnlag understreke viktigheten av økt koordinering
også innenfor ulike FN-organisasjoner. Komiteen viser
til at øvrige organisasjoner og tiltak som ble støttet blant annet
inkluderer utviklingsbankens tilpasningsfond, FNs klimapanel (IPCC),
ulike initiativer for bevaring av biologisk mangfold, en forstudie
om tilpasning til klimaendringene i Himalaya samt støtte til fond
som fremmer fornybar energi og energieffektivisering i u-land.
Komiteen er kjent
med at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra
avskoging og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet
på Bali i 2007. Komiteen merker seg at regjeringen
gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør
globalt, samt være en katalysator for andre giverland til å støtte
tiltak mot avskoging og skogforringelse i u-landene.
Komiteen merker seg at bevilgningen
blant annet foreslås brukt til følgende:
støtte til de multilaterale
organisasjonenes arbeid med implementering av nasjonale REDD-strategier,
mekanismer for overvåking samt resultatmåling
støtte til Amazonasfondet kanalisert gjennom den
brasilianske utviklingsbanken
økt regionalt fokus på utviklingen knyttet
til avskoging og skogforringelse i Kongobassenget
støtte til utvikling av en nasjonal REDD-strategi i
Tanzania
bistand til Guyana og Indonesia knyttet
til bekjempelse av avskoging og skogforringelse.
støtte til faglig samarbeid med Mexico,
spesielt innen overvåking og måling av utslipp fra skogsektoren.
bistand til sivilsamfunnsorganisasjoner
for å utvikle relevante tiltak for REDD.
Komiteen vil understreke behovet
for og viktigheten av uavhengige evalueringer av klima- og skogprosjektet
og er således kjent med at det vil bli iverksatt i regi av Norads
evalueringsenhet. Komiteen ser frem til resultatene
av dette arbeidet.
Komiteen viser til at regjeringen
vil trappe opp den norske støtten til 3 mrd. kroner årlig, og at det
i tiltaksrapporten for 2010 fremgår at det totalt ble brukt om lag
2,7 mrd. kroner til satsingen i fjor. Om lag 1,2 mrd. kroner av
disse midlene ble imidlertid avsatt som gjeldsbrev til Den brasilianske
utviklingsbanken i påvente av utbetaling. Komiteen merker
seg dette.
Komiteen viser til at OECDs utviklingskomité høsten
2011 offentliggjorde rapporten «Aid effectiveness 2005–2010: Progress
in implementing the Paris Declaration» om hvordan bistandsgiverne
har fulgt forpliktelsene som ble inngått i 2005 knyttet til mer
effektiv bistand. Rapporten konkluderer med at donorene, Norge inkludert
har oppfylt ett (1) av i alt 13 krav til mer effektiv bistand. I
denne sammenheng viser komiteen til uttalelsene fra
Monique Barbut i Bistandsaktuelt 6. oktober 2011 om at det de siste
årene har oppstått om lag 50 ulike skoginitiativer med forskjellig
fokus, struktur og rapporteringsrutiner og at skogbevaringsinitiativene mangler
koordinering. Komiteen mener Norge må etterstrebe
bedre koordinering av klima og skogsatsingen i dialog med samarbeidsland, multilaterale
organisasjoner og partnere fra sivilsamfunnet.
Komiteen er innforstått med at
før landene får tilgang til resultatbaserte utbetalinger vil det gjennomføres
kapasitetsbygging og tiltak knyttet til forbedret skogforvaltning
og styresett, og at risikoen for mislighold forsøkes redusert gjennom
kanalisering av bistanden gjennom multilaterale kanaler.
Komiteen viser til studien «Forest
Carbon, cash and crime: the risk of criminal engagement in REDD+»
(2011) utgitt av Global Witness. Studien fremhever at over 80 pst.
av landene som mottok støtte for REDD+ via Verdensbankens Skogfasilitet
(FCPF), FNs REDD programmer samt gjennom bilaterale avtaler i fjor befinner
seg blant den dårligste halvdelen land på Verdensbankens indeks
over korrupsjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at bruk av egnede multilaterale kanaler
kan gi koordineringsfordeler, samtidig som det også ved kanalisering
av bistand er viktig å påse at midler ikke blir gjenstand for korrupsjon
eller annet mislighold. Slik flertallet vurderer det medfører klima-
og skogsatsingen utfordringer knyttet til målbarhet, ombyttbarhet, lokalt
eierskap, korrupsjon og kontrollaspekter.
Flertallet vil understreke betydningen
av en samstemt politikk fra norsk side, ved at støtten til REDD
og REDD+ går sammen med klare krav om åpenhet, antikorrupsjon og
resultater i satsingen. Flertallet vil samtidig peke
på de utfordringer det kan reise dersom det utvikles et omfattende
internasjonalt karbonmarked før det er enighet om en global klimaavtale
innenfor rammen av FNs Klimakonvensjon, UNFCCC.
Flertallet viser til sine generelle
merknader om behovet for å styrke utdanning, klimarobust landbruk,
sivilt samfunn og UN Women og omdisponeringer innen bistandsbudsjettet
som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det imidlertid ikke slik at slike kanaler utelukker
korrupsjon og mislighold.
Slik disse medlemmer vurderer
det medfører klima- og skogsatsingen utfordringer knyttet til målbarhet,
ombyttbarhet, lokalt eierskap, korrupsjon og kontrollaspekter som
ikke i tilstrekkelig grad belyses fra regjeringens side.
Disse medlemmer mener regjeringens
begrunnelse for klima- og skogsatsingen baserer seg på to motstridende
hensyn om at innsatsen er ment å gi raske og kostnadseffektive reduksjoner i
klimagassutslipp, samtidig som tålmodighet, langsiktighet og vilje
til prøving og feiling er viktige elementer i satsingen. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at politisk prestisje
i forhold til REDD og REDD+ aldri må medføre at man kompromitterer
i forhold til grunnleggende krav som åpenhet, antikorrupsjon og
resultater i satsingen. Disse medlemmer vil samtidig
understreke at det kan medføre utfordringer at det utvikles et omfattende
internasjonalt karbonmarked før det er enighet om en global klimaavtale
innenfor rammen av FNs Klimakonvensjon, UNFCCC.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enige i regjeringens
ønske om å gjøre klimapolitikken og utviklingspolitikken gjensidig
forsterkende, noe som innebærer en miljø- og klimapolitikk som bidrar
til å nå utviklingspolitiske mål, og en utviklingspolitikk som bedrer
muligheten for å nå miljø- og klimapolitiske mål. Disse medlemmer vil
vise til at klima- og skogsatsing er et viktig virkemiddel i klimapolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapporten «Global Corruption Report: Climate Change» (Transparency International,
2011) hvor over 50 ledende eksperter diskuterer korrupsjonsutfordringer
i klima- og miljøsektoren. Rapporten understreker risikoen ved at
opp mot 250 mrd. USD i årlige midler skal kanaliseres gjennom nyopprettede og
relativt ukoordinerte organer, og midler i størrelsesorden mellom
17 til 33 mrd. USD vil omsettes gjennom REDD+ programmene alene
så snart disse er operative. Et robust system for å måle, rapportere
og verifisere (MRV) utslipp og utslippsreduksjoner er essensielt
for at strategiene skal kunne lykkes, så vel som for bekjempelse
av korrupsjon.
Organisasjonen Global Witness skisserer i artikkelen
«Corruption: A root cause of deforestation and forest degradation»
(2011) utfordringer knyttet til korrupsjon i skogsektoren og viser
til estimater fra Verdensbanken om at tømmer til en verdi av mellom
10 til 23 mrd. USD felles eller produseres ulovlig på årlig basis. Disse
medlemmer merker seg videre at artikkelen gjennom eksempler
fra en rekke land viser til at det internasjonale bistandssamfunnet
har hatt en påfallende tolerant holdning til ulovligheter i skogsektoren
i u-land.
Disse medlemmer mener at korrupsjon
i teorien, dersom kontrollen med midlene ikke er god nok, kan gjennomsyre
hele prosessen knyttet til forvaltning av skogen fra anbudet på
konsesjoner til underrapportering av volum, overhøsting, hogst i
ulovlige områder, kapitalflukt til straffrihet for ulovligheter.
Korrupsjon muliggjøres delvis på grunn av at store deler av verdens
tropiske skoger er klassifisert som offentlig eiendom, og kan dermed
kontrolleres av relativt få politikere og byråkrater som gjennom diskresjon
og hemmelighold inngår ulovlige forbindelser. Mens privat eiendomsrettighet
ikke er en garanti mot forekomsten av korrupsjon, kan den kollektive
egeninteressen representert gjennom lokal skogsforvaltning ofte
være en viktig faktor i å avverge slik praksis. Disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av beskyttelse av eiendomsrettigheter
knyttet til bærekraftig utvikling av naturressurser og registrerer
samtidig at disse rettighetene ifølge International Property Rights
Index 2011 står svakt i mange land hvor klima- og skogsatsingen i
hovedsak vil finne sted.
Disse medlemmer viser til artikkelen
«Governance risks for REDD+: how weak forest carbon accounting can
create opportunities for corruption and fraud» (2011) av forskeren
Christopher Barr tilknyttet Center for International Forestry Research,
CIFOR. Disse medlemmer er kjent med at støtten til
arbeid mot avskoging og skogforringelse skal være resultatbasert
og at utbetalinger skal skje på grunnlag av oppnådde reduksjoner
i utslipp. For at et slikt system skal kunne fungere etter intensjonene
forutsetter dette, slik disse medlemmer vurderer
det, at REDD+ programmene har effektive institusjoner for å måle,
rapportere og verifisere (MRV) utslippsreduksjonene og økningen
i karboninnholdet i skogen samt at utbetalinger gjennom REDD+ er
basert på empiriske vurderinger av MRV prosessen.
Det nasjonale referansenivået er en prognose
for estimerte utslipp og utgjør en målestokk for utbetalinger under
REDD+ som følge av utslippsreduksjoner og økning i skogens karboninnhold. Disse
medlemmer viser til at det per 2009 ikke var etablert en
felles metode for fastsetting av nasjonale referansenivåer og at disse
er fremforhandlet politisk og ofte kontroversielle i det aktuelle
landet. Dersom referansenivået fastsettes på bakgrunn av for høye historiske
utslippsanslag, så kan et land i teorien bli kompensert for mye
i forhold til de faktiske utslippene eller i verste fall bli kompensert
for å øke utslippene.
Planlagte prosjekter gjennomgår en godkjenningsprosess
for å vurdere i hvilken grad de kvalifiserer til finansiering gjennom
REDD+. Denne prosessen har også til hensikt å fastslå hvorvidt de
estimerte utslippsreduksjonene i prosjektet(ene) vil være større
enn hvis prosjektene ikke hadde blitt finansiert gjennom REDD+.
Ifølge FNs Klimapanel, IPCC skal godkjenningsprosessen måle endringer
i arealet som avskoges og hvor skogen degraderes samt endringer
i skogens karboninnhold, hvor de to sistnevnte prosessene er betydelig
mer krevende enn den første.
Disse medlemmer mener det er
flere utfordringer knyttet til måling av karboninnhold i skog, slik
disse utfordringene reflekteres i diverse faglitteratur:
mangel på enighet
om definisjoner og klassifisering av skog og skogtyper
mangel på historiske data som satellittfoto
og kart over vegetasjon og jordsmonn
mangel på informasjon om årsakene til lokale endringer
i bruk av jordbruksland
ofte spredt og inkompatibel informasjon
og statistikk
inkonsistens i forholdet mellom målemetoder
og overvåkingsmetoder
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i det delvis norskfinansierte prosjektet «An assessment of national
forest monitoring capabilities in tropical non-Annex É countries» (Friedrich
Schiller Universität, 2009) som evaluerer kapasiteten i 99 u-land
knyttet til overvåking av karboninnholdet i skogen. Prosjektet slår fast
at de aller fleste landene har begrensede muligheter til å måle
utslippene av klimagasser, samt herunder degradering og avskoging,
og kun tre av i alt 99 land hadde utviklet veldig god kapasitet
i forhold til overvåking av slike endringer.
Disse medlemmer merker seg at
artikkelen at Christopher Barr tilknyttet CIFOR slår fast at det til
tross for betydelig fokus blant donorer på å utvikle tilfredsstillende
MRV metoder vil en rekke av REDD+ landene ikke ha dette tilgjengelig
for om minst et tiår. I mange land som ønsker å kvalifisere seg
for REDD+ er det også betydelig risiko knyttet til politisering
av MRV institusjonene og at mektige politiske og økonomiske grupper
på den måten påvirker allokeringen og utbetalingen av midler. Disse
medlemmer er innforstått med at donorene blant annet forsøker å
minimere denne risikoen gjennom bruk av uavhengige revisjoner og
evalueringer i regi av tredjepart. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at sveitsiske SGS og Det Norske Veritas (DNV), de to største
revisjonsselskapene under den Grønne Utviklingsmekanismen (CDM)
ble midlertidig suspendert av FN i 2008/2009 på grunn av mangelfull
revisjon av prosjekter samt utilstrekkelig kompetanse hos selskapenes
revisorer. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har etterspurt større
åpenhet og gjennomsiktighet i CDM og i revisjonsselskapene, og disse
medlemmer mener at Norge burde ta initiativ til å offentliggjøre
slike revisjoner hvor norske prosjekter er involvert samt iverksette
strengere sanksjoner når det avdekkes uregelmessigheter.
I land hvor MRV mekanismene ikke er fullt utvik-let
eller er politiserte vil REDD+, slik disse medlemmer ser
det, kunne gi insentiver til korrupsjon og mislighold. Disse
medlemmer viser til at en rekke prosjekter har blitt iverksatt
under CDM, til tross for at prosjektene ikke har fremvist addisjonalitet.
Den amerikanske Kongressens Government Accountability Office fremhever
som følge av dette at handelen med karbonkreditter ikke nødvendigvis
er en kostnadseffektiv måte å redusere utslippene av klimagasser
på. I mange tilfeller er det også interessekonflikter mellom de
som verifiserer prosjektene og prosjektsponsorene, slik at sistnevnte
kan ha finansielle insentiver til å godkjenne prosjekter som ikke
burde vært godkjent.
Disse medlemmer mener at det
globale karbonmarkedet og karbonkredittene er særegne og ulik alle
andre varer og tjenester ved at de kjennetegnes ved manglende levering
av en usynlig tjeneste til en mottaker som ikke er klart definert. Karbonkreditter
er således «juridiske fiksjoner». Dette innebærer særskilte krav
til kontroll og verifisering for å unngå såkalte karbon cowboyer
som omsetter kreditter som er blitt ervervet gjennom ulovlige metoder.
Disse medlemmer mener at en sentral
utfordring for REDD+ spesielt i forhold til karbonkreditter er risikoen
for at reduksjonene i klimagassutslipp ikke er permanent og at disse reverseres
ved avskoging eller degradering etter verifikasjonsprosessen. Dette
kan skje som følge av at kredittene fra REDD+ blir ombyttbare med kreditter
fra andre sektorer når de kommer på markedet. Hvis kjøperne av karbonkreditter
under REDD+ ikke er sikre på at disse vedvarer og er permanente
så vil de kunne kjøpe ytterligere kreditter for å kompensere for
dette. På den andre siden vil selgerne kunne ha omvendte insentiver
til å vedlikeholde prosjektene dersom de er sikre på at de gir langsiktig,
positiv avkastning, noe som etter disse medlemmers mening
taler imot tidlige utbetalinger i REDD+.
Disse medlemmer viser til artikkelen
«Limiting corrupt incentives in a Global REDD Regime» av forskeren
Michael L. Brown i det akademiske tidsskriftet Ecology Law Quarterly (Vol.
37, 2010) som konkluderer med at det er usikkert i hvor stor grad
den Grønne Utviklingsmekanismen har bidratt til lavere utslippsreduksjoner.
Brown viser til at en betydelig prosentandel av godkjente prosjekter
enten ikke har hatt addisjonalitet overhodet, eller at addisjonaliteten
har vært høyst uklar. Videre viser artikkelforfatteren til at prosjektverter
som ønsker å kutte kostnader i verifikasjonsprosessen ofte velger
DOE som har færre kritiske kommentarer og innvendinger til prosjektene.
Disse medlemmer viser til at
Tanzania, Indonesia og Guyana er blant samarbeidslandene i skogsatsingen,
og at disse landene har betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon
som synliggjort blant annet i Transparency Internationals årlige
antikorrupsjonsindekser. Disse medlemmer er kjent
med at Norge har støttet det såkalte HIMA-prosjektet i Tanzania
siden oppstarten i april 2010, for å bistå lokalsamfunnene i å bevare
skog på Zanzibar, hvor bistandsorganisasjonen CARE, flere andre
NGOer og det lokale landbruksdepartementet er involvert. Det er
imidlertid flertallets oppfatning at det blant lokale
myndigheter på Zanzibar er en manglende erkjennelse av utfordringer
knyttet til korrupsjon, og det blir blant annet fra de samme myndighetene
hevdet at fenomenet ikke forekommer som følge av høye etiske og
moralske standarder i islam.
Disse medlemmer viser til at
landsbyboere på Zanzibar i realiteten skal kompenseres for en ikke-økonomisk
virksomhet (bevaring av skog), og samtidig forholde seg til et internasjonalt
karbonmarked som ennå ikke er implementert eller tilgjengengelig.
Det er derfor vanskelig, slik disse medlemmer ser
det, å se for seg hvordan prosjektet skal være bærekraftig og bidra
til økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon i lokalsamfunnene.
Disse medlemmer er kjent med
at det finske konsulentfirmaet Indufor Forest Policy Consulting
er innleid av Norad for å evaluere skogprosjektet/REDD i Tanzania,
og at selskapets første evalueringsrapport blant annet viste til
at det var for tidlig å si om de bevilgede midlene til REDD i Tanzania
ville være tilstrekkelig for å oppnå målsettingene i prosjektet.
Disse medlemmer viser til at
Norge og Guyana inngikk en intensjonsavtale om samarbeid i november
2009, at sentrale elementer av avtalen innebærer opprettelsen av
Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF) hvor landet potensielt kan motta
250 mill. USD fra Norge gjennom REDD+ frem mot 2015. Avtalen innebærer
at midlene til Guyana vil kanaliseres gjennom GRIF basert på godkjente
prosjektsøknader. Norge overførte 30 mill. USD til Verdensbanken i
oktober 2010, men disse midlene ble ikke viderebevilget til Guyana
ettersom landet så langt ikke hadde levert prosjektsøknader. De
norske bistandsmidlene til Guyana representerer om lag 9 pst. av
landets statsbudsjett i 2011.
Disse medlemmer viser til at
Guyanas regjering har intensjoner om å benytte deler av den norske
klimabistanden til utbygging av vannkraftprosjektet Amaila Falls
Hydro-Power Project i samarbeid med den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken
(IDB). Norges støtte til prosjektet avhenger imidlertid av klarsignal
fra IDB. Banken har flere innvendinger mot prosjektet knyttet til
at det skal bygges en 100 km. lang vei gjennom relativt uberørt
regnskog og at prosjektet i realiteten kan oppgraderes med påfølgende negative
konsekvenser for biodiversitet og lokalbefolkning.
Disse medlemmer viser til at
det har vært betydelig usikkerhet knyttet til hva som er den reelle
avskogingsraten i landet. Konsulentselskapet Pöyry Forest Industry
gjennomførte en studie i 2010 som anslo at avskogingen i Guyana var
langt lavere enn først antatt, med 0,02 pst. årlig tap i løpet av
de to siste tiårene noe som var fem ganger lavere enn det laveste
estimatet fra tidligere på 0,1 pst. per år. Samtidig viste studien at
avskogingen var tredoblet i perio-den oktober 2009 til september
2010, fra 0,02 pst./år til 0,06 pst./år. I teorien er en tredobling
i avskogingen fra ett år til et annet et brudd på intensjonsavtalen og
utelukker utbetaling av midler fra Norge. Disse medlemmer er
kjent med at Det Norske Veritas (DNV) har avlagt en verifikasjonsrapport
om Guyanas rapporterte resultater innen en serie indikatorer på
avskoging og skogforringelse og at disse har bekreftet funnene i rapporten
fra Pöyry.
Disse medlemmer registrerer at
et nytt referansenivå for avskoging i Guyana ble vedtatt i mars
2011 og at dette er på 0,056 pst. avskoging per år som tilsvarer
om lag 10 000 hektar. Samtidig er vannkraftprosjektet Amaila Falls
Hydro-Power Project, som vil avskoge og forringe 4 500 hektar regnskog
holdt utenfor den nye avtalen. Disse medlemmer merker
seg regjeringens argumenter om at dette er for å unngå en uønsket
situasjon hvor finansiering av norsk klimabistand stanser opp. Disse
medlemmer er kjent med at en rekke organisasjoner både i
Norge og Guyana er kritiske til at Norge på denne måten bruker REDD+
midler til å finansiere brutto avskoging.
Disse medlemmer har også merket
seg at en gruppe fremtredende politikere og sivilsamfunnsaktører
i Guyana er motstandere av samarbeidet med Norge på generelt grunnlag
og at disse viser til at sivilsamfunnet involveres i for liten grad. Gruppen
krever også flere uavhengige representanter i GRIF-styringsgruppen
og at alle dokumenter som angår samarbeidet offentliggjøres i Guyana. Disse
medlemmer støtter disse kravene, og ber regjeringen vurdere
å komme tilbake til Stortinget med egnede tiltak.
Disse medlemmer viser til at
1,43 mrd. kroner av totale bevilgninger på 1,725 mrd. kroner til
Brasil og Guyana under REDD+ var ubrukt per april 2011 enten i påvente
av godkjenning av verifikasjonsrapporter eller på bakgrunn av mangel
på godkjente prosjektsøknader. Per juli 2011 var det utbetalt 500 000
kroner til Guyana via GRIF, mens kun om lag 18,5 mill. kroner av
en bevilgning på 185 mill. kroner til Indonesia via UNDP var benyttet.
I perioden 2008 til 2010 ble det bevilget 293 mill. kroner til Amazonasfondet. Disse
medlemmer har merket seg et betydelig politisk press for
utbetaling av REDD+ midler generelt og til Guyana spesielt. Politisk prestisje
og legitimitet i Norge og økonomiske insentiver for myndighetene
i Guyana må imidlertid aldri bli gyldige argumenter for lettvinte løsninger
hvor man fraviker på forhånd etablerte kontrollmekanismer og referanseverdier. Disse medlemmer mener
således det gir uheldige signaler at regjeringen uttaler at det
er viktigere at bistanden fortsetter enn at den gir resultater.
Disse medlemmer viser til intensjonsavtalen mellom
Norge og Guyana hvor det understrekes at GRIF og Verdensbanken skal
benyttes som kanal for norsk bistand til REDD+ i landet. I en artikkel
i tidsskriftet Development Today (4. september 2011) fremkommer
det at Norge har blitt enig med Guyana om å bidra med midlertidig
finansiering av måling, overvåking og verifiseringsprosessen (MRV)
knyttet til innholdet av karbon i skogen og at midlene vil bevilges
gjennom den amerikanske organisasjonen Conservation International. Disse
medlemmer mener en slik omgåelse av etablerte organer, herunder GRIF
sender uheldige signaler til andre skogland samt øker risikoen for
korrupsjon i satsingen.
Disse medlemmer viser til at
tankesmien og forskningsorganisasjonen World Resources Institute
(WRI) foretar jevnlige og omfattende evalueringer av innkomne Readiness
Preparation Proposals (R-PP) som kandidatlandene til FCPF leverer
til godkjennelse.
Kambodsja er kvalifisert til støtte gjennom FCPF,
hvor Norge så langt har bevilget om lag 40 mill. USD og forpliktet
seg til samlede løfter om utbetalinger tilsvarende 850 mill. kroner frem
til 2012. Disse medlemmer merker seg konklusjonene
i WRI sin evaluering av R-PP for Kambodsja (mars 2011), hvor man
er kritiske til at det ikke diskuteres hvorvidt REDD+ vil skape ytterligere
korrupsjonsutfordringer i landet. Det vises også til manglende implementering
av lovgivning knyttet til eiendomsrettigheter til land og det er
ingen systematisk diskusjon om hvorvidt de eksisterende institusjonene
i landet er i stand til å forvalte de nye skogprosjektene.
Etiopia er også kvalifisert til støtte gjennom FCPF,
og WRI sin evaluering av R-PP for landet (mars 2011) identifiserer
blant annet manglende diskusjon om hvordan konfliktløsningsmekanismen
knyttet til REDD+ vil fungere i praksis. Evalueringen viser videre
til manglende diskusjon knyttet til overvåking av prosjektene og
til utfordringer knyttet til forvaltning og kontroll samt besittelsesrettigheter
til land. Mens korrupsjon nevnes i R-PP er det ingen analyse eller utdyping
av hvilke utfordringer dette skaper i forhold til REDD+. Disse
medlemmer er kjent med at Etiopia er en sentral partner
i regjeringens Energy+ initiativ som blant annet har til hensikt
å bidra til universell tilgang til energi innen 2030, og at initiativet
til dels bygger på strukturen i REDD+. En rekke organisasjoner viser
til problemer med bistanden til Etiopia hvor denne politiseres og
forfordeles til regimets støttespillere. Etiopia har også de siste
årene vist en nedadgående trend i forhold til demokrati og menneskerettigheter
slik disse kommer til uttrykk i indekser hos organisasjonen Freedom House. Disse
medlemmer forutsetter at disse momentene vektlegges ved
fremtidig støtte til REDD+ prosjekter i landet.
Vietnam er såkalt pilotland i FNs REDD program,
hvor Norge har gitt løfter om støtte tilsvarende 790 mill. kroner
frem til 2012. Disse medlemmer merker seg at evalueringen
av R-PP (mars 2011) fremhever at Vietnam ikke diskuterer utfordringer
knyttet til forvaltning av REDD+ prosjekter, det er manglende fokus
på konflikter som kan oppstå gjennom implementeringsfasen og det
utdypes i liten grad hvordan den betydelige korrupsjonsrisikoen
i landet påvirker skogsektoren og REDD+.
Disse medlemmer registrerer at
senere evalueringer av R-PP fra Den sentralafrikanske republikk,
Colombia, Uganda og Liberia identifiserer til dels betydelige utfordringer
knyttet til korrupsjon, manglende eller utilstrekkelige konfliktløsningsmekanismer,
manglende kontrollmekanismer for overvåking samt fravær av mekanismer
for uavhengige evalueringer av prosjektene. Disse medlemmer viser
til at flere av disse utfordringene går igjen i tidligere evalueringer
av R-PP fra blant annet Guyana, Indonesia, Mexico og Tanzania. Disse
medlemmer er kjent med at det tidligere er blitt avdekket
korrupsjon i det norskstøttede prosjektet Management of Natural
Resources Programme (MNRP) i Tanzania hvor også skogforvaltning
inngikk, og at myndighetene i landet tilbakebetalte om lag 11,75
mill. kroner til Norge i 2010 som følge av det avdekkede misligholdet.
Dette til tross for at revisor mente at så mye som 150 mill. kroner
var gått bort i korrupsjon. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen treffer egnede tiltak både gjennom bilaterale og
multilaterale kanaler for å påse at bevilgningene til kapitlet brukes
etter intensjonene, at ønsket om raske resultater ikke medfører
at man inngår kompromisser i forhold til dette og at egnede sanksjonstiltak
iverksettes ved avdekket mislighold.
Disse medlemmer viser til studien
«Does REDD+ threaten to recentralize forest governance?» utgitt
av forskerne Phelps et. al. i det akademiske tidsskriftet Science
(Nr. 328, 16. april 2010), som hevder at desentralisert skogforvaltning
både er kostnadseffektivt og bidrar til å øke lokalbefolkningens
involvering i forvaltningen av felles ressurser. Disse medlemmer merker seg
studiens påpekning av at sentrale myndigheter ofte har reversert
reformer for desentralisering i skogforvaltningen, når myndighetene er
blitt introdusert for sterke insentiver til å gjøre dette. Disse
medlemmer registrerer studiens konklusjoner om at finansieringen
samt retningslinjene for REDD+ kan underminere lokal skogforvaltning,
at et internasjonalt karbonmarked vil øke markedsverdien til hittil
uberørt skog og dermed øke sannsynligheten for økt kontroll og overvåking
av skogen, og at nasjonale aktører i dette markedet har få insentiver til
å skape lokale partnerskap.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Smoke and mirrors: a critical assessment of the Forest Carbon Partnership
Facility» (FCPF) utgitt av FERN og Forest Peoples Programme (2011) hvor
Verdensbanken og FCPF kritiseres for ikke å ivareta sosiale, juridiske
og miljømessige hensyn i de nasjonale REDD prosessene. Rapporten kritiserer
også de nasjonale REDD Readiness Preparation Proposals (R-PP) for
manglende politiske og juridiske reformer for å beskytte lokalbefolkningen
i skogen, samt for ikke å bedre skogforvaltningen og dermed unnlate
å redusere avskoging. Basert på analyser av åtte av 15 nasjonale
R-PP innlevert per januar 2011 identifiserer rapporten følgende
utfordringer, og disse medlemmer merker seg disse:
det er uklart hvorvidt
FCPFs sikkerhetstiltak er obligatoriske eller frivillige i de ulike
fasene av REDD prosessen
R-PP inneholder ikke konkrete tiltak for
å adressere konflikter knyttet til land og eierskap til land
I alle landene som analyseres er det en
urovekkende trend om at REDD vil øke statens kontroll over skogen
og dens ressurser og ytterligere sentralisere skogforvaltningen
Nasjonal konsultasjon knyttet til utkastet
til R-PP har vært ikke-eksisterende eller utilstrekkelig spesielt
knyttet til perspektivene til befolkningen som lever i og har sitt
daglige virke i skogen
Selv om R-PP erkjenner behovet for reformer
i styresett og forvaltning, begrenser de fleste seg til etableringen
av nye offentlige institusjoner for å overvåke REDD
Fokus på måling, rapportering og verifisering (MRV)
av karboninnholdet i skogen går ofte på bekostning av detaljerte
analyser av årsakene til feilslått offentlig forvaltning og avskoging.
Rapporten konkluderer med at man vanskelig kan
se for seg hvordan de nasjonale planene for REDD som følge av R-PP
skal redusere avskoging og degradering av skogen og samtidig sikre respekt
for lokalbefolkningens grunnleggende menneskerettigheter. Disse
medlemmer merker seg dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke den høye risikoprofil
som deler av skogsatsingen representerer og ber regjeringen redegjøre
nærmere for Stortinget om sine risikovurderinger, hvilke tiltak
som settes inn for å møte disse og hvordan regjeringen følger opp
skogsatsingen for å sikre at de store overføringene reelt gir de
tilsiktede virkninger.
Disse medlemmer viser til at
regnskogssatsingen ikke lå inne i regjeringens klimamelding som
ble lagt fram i 2007, men at kravet om dette ble tatt opp av Kristelig Folkeparti,
Venstre og Høyre da disse partier forhandlet med regjeringen om
klimaforliket høsten 2007. Arbeidet med klimaforliket er bakgrunnen
for at den norske regnskogssatsingen helt fra starten av har hatt
politisk støtte fra alle Stortingets partier med ett unntak.
I FNs klimaforhandlinger inngår skogforhandlinger
som ofte refereres til som forhandlinger om Reduced Emissions from
Deforestation and Forest Degradation (REDD). Det forhandles om å
stanse både storskala avskogning og forringelse av skogen. Forhandlingene
er blitt utvidet til også å omfatte tiltak for å øke tilveksten
av trær i skog som er forringet. De utvidede forhandlingene, ofte
referert til som REDD+, er etter disse medlemmers syn
er et viktig, men krevende, satsingsfelt for Norge. Skal dette viktige
arbeidet for å redde de tropiske skogene gi de resultater som er
tilsiktet, kreves det stor bevissthet om risikoen for misbruk av
de midlene som settes inn. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at prinsipper om reell addisjonalitet i utslippsreduksjoner,
resultatbaserte utbetalinger, løpende overvåking og kontroll samt
åpenhet og uavhengig evaluering og verifisering av resultater. Disse
medlemmer understreker betydningen av at disse prinsipper etterleves
og ikke kompromitteres.
Disse medlemmer understreker
regjeringens ansvar for å holde den bevilgende myndighet, Stortinget,
godt informert om den reelle resultatoppnåelsen og forhold som tilsier
at enkelte utbetalinger må utsettes eller kanselleres fordi forutsetningene
ikke oppfylles eller risikoen blir for stor.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
den tydeliggjøring som har skjedd av kvinners rolle og viktigheten
av å involvere kvinner i arbeidet med tilpasning til klimaendringer,
og at kvinner skal være en prioritert målgruppe i dette arbeidet.
Det bes om at inntil 100 mill. kroner innen kapitlet øremerkes spesielt
til kvinners deltagelse i arbeidet med tilpasning til klimaendringer.
Disse medlemmer vil påpeke utfordringene knyttet
til absorpsjonskapasitet og muligheten til å få benyttet de bevilgede
midler, og viderefører derfor dette området på 2011-nivå.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 803 615 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 531 185 000 |
Komiteen viser til
at etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet
til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland, klassifiseres
som offisiell utviklingshjelp (ODA). Komiteen viser
videre til at tiltakene ligger administrativt under hhv. Justis-
og politidepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings-
og integreringsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker en langt strengere praksis i forhold
til asylinnvandring enn hva som er gjeldende i dag. Disse medlemmer mener
at praksisen med å gi opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening
må strammes inn. Disse medlemmer vil derfor foreta
en reduksjon i bevilgningene som går via dette kapitlet.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 300 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 307 000 000 |
Komiteen viser til
at kvinner og likestilling er et satsingsområde for regjeringens
utviklingspolitikk, og komiteen har merket seg at
bevilgningen under dette kapittel skal som hovedregel brukes til
å støtte målrettede tiltak for kvinner og likestilling som ikke
naturlig faller inn under andre bevilgninger. Komiteen viser
videre til at denne bevilgningen skal bidra til gjennomføring av
Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet som
har som tematiske innsatsområder: «Kvinners politiske og økonomiske
rettigheter, seksuell og reproduktiv helse, og arbeid for å forhindre
vold mot kvinner.»
Komiteen har merket seg at det
fortsatt skal legges vekt på å ivareta likestillingshensynet i arbeidet
med miljø/klima, olje, energi og næringsliv, fred og forsoning og
mødre- og barnehelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapporten «The Global Gender Gap 2011» utgitt av anerkjente
forskere tilknyttet Verdens Økonomiske Forum. Rapporten opererer
med en indeks som måler nasjonale kjønnsbaserte forskjeller innenfor
områdene økonomi, politikk, utdanning og helse og hvordan disse
forskjellene påvirker menneskelig utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer merker
seg at 85 pst. av landene har forbedret sin verdi på indeksen de
siste 6 årene, mens i 15 pst. av landene har gapet mellom kjønnene
på de aktuelle variablene økt. Disse medlemmer merker
seg videre at blant de landene som oppnår dårligst verdi i hver
av fire inntektsgrupper, er samtlige av disse muslimske eller arabiske
land. Samtidig er Midtøsten og Nord Afrika den regionen som i minst grad
har lukket gapet mellom kjønnene. Rapporten slår fast at det eksisterer
en proporsjonal samvariasjon mellom likhet mellom kjønnene og graden
av konkurransedyktighet, økning i bruttonasjonalprodukt og menneskelig
utvikling.
Disse medlemmer mener at rapporten
fra Verdens Økonomiske Forum berører konklusjonene i UNDPs rapport
fra 2009 om menneskelig utvikling i arabiske land hvor det slås
fast at fraværet av demokrati og respekt for menneskerettighetene
er hovedårsaken til mangelen på utvikling i den arabiske verdenen.
Rapporten slår blant annet fast at omfattende kjønnsdiskriminering,
som bidrar til at jenter og kvinner i disse landene ikke får tilgang
på utdanning, fører til at et flertall av kvinnene ikke er i stand
til verken å lese eller skrive. Rapporten oppfordrer de arabiske
landenes ledere til å foreta drastiske kursendringer i retning av
demokratisk styresett, og det er disse medlemmers mening
at dette også bør være et av hovedfokusene bak Norges bistandspolitiske
engasjement området.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kvinner og likestilling er et satsingsområde innen miljø
og bærekraftig utvikling. Inntil 100 mill. kroner som i budsjettets
kap. 168 er foreslått til øremerking til kvinners deltagelse i arbeidet
med tilpasning til klimaendringer må, etter disse medlemmers oppfatning,
tas under kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling. I dette kapittelet
er kvinners deltagelse fremhevet og det er naturlig at øremerking
finner sted der.
Disse medlemmer viser videre
til at bevilgningen over dette kapittelet skal bidra til arbeid med
likestilling og til å styrke kvinners deltagelse, godt styresett,
økonomisk og sosial endring. Bevilgningen bør videreføres med 300 mill.
kroner uten øremerking til andre tiltak.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 635 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 785 000 000 |
Komiteen viser til
at Norge har en internasjonal lederrolle i arbeidet for global helse
og de helserelaterte tusenårsmålene. Komiteen har merket
seg at sentralt i arbeidet er statsministerens kampanje for bedre
barne- og mødrehelse, og komiteen vil understreke
betydningen av dette arbeidet da tusenårsmålet om barne- og mødredødelighet
er et av de målene vi er lengst fra å nå.
Komiteen viser til at Det internasjonale
aidsvaksineinitiativet (IAVI) arbeider for raskt å utvikle en trygg
og effektiv hiv-forebyggende vaksine, og komiteen har
merket seg at Norge har vært særlig opptatt av å sikre at en vaksine blir
tilgjengelig i utviklingsland.
Komiteen viser til arbeidet som
Den globale vaksinealliansen (GAVI) gjør for at alle barn i fattige
land skal få et fullverdig vaksinetilbud. Komiteen har
merket seg de forpliktelsene Norge tok på seg i juni 2011, der Norge
bidro med tilsagn om gradvis å doble den direkte støtten til GAVI
fra 500 mill. kroner i 2010 til 1 000 mill. kroner i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har videre merket seg at denne ressursmobiliseringen
har satt GAVI i stand til å introdusere nye vaksiner mot lungebetennelse
og diaré som sammen med øvrige programmer kan redde nær fire millioner
barns liv fram til 2015. Flertallet vil understreke
betydningen av at disse forpliktelsene følges opp og at det også
gis rom for å støtte innføringen av nye vaksiner mot livmorhalskreft
(HPV) og rubella.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapporten «World Medicines Situation» utgitt av Verdens Helseorganisasjon (2004),
som slår fast at til tross for nedgang i antall mennesker uten tilgang
til essensielle medisiner så er mellom 1,3 og 2,1 mrd. mennesker uten
et slikt behandlingstilbud. De fleste av disse menneskene befinner
seg i Afrika og Asia.
Disse medlemmer viser til at
Norge har tatt et særskilt ansvar for å oppfylle tusenårsmål 4 og
5 om barne- og mødredødelighet. Disse medlemmer merker
seg konklusjonene i rapporten «Milennium Development Goals Report
2009» om at verdenssamfunnet har gjort minst fremskritt i forhold
til tusenårsmål 5 om mødrehelse, og at dette i hovedsak, ifølge
rapporten, skyldes manglende bevilgninger til slike helsetiltak.
Det er imidlertid disse medlemmers mening at
manglende tilgang til essensielle medisiner i utviklingsland i mange
tilfeller ikke skyldes manglende bevilgninger, men ofte byråkrati,
korrupsjon samt høye tariffer, avgifter og tollsatser knyttet til
medisiner og vaksiner i disse landene. I denne sammenheng har disse
medlemmer merket seg rapporten «Death and Taxes – Government
mark-ups on the price of drugs» (IPN 2010), som viser til at tariffene
på import av ferdigstilte farmasøytiske produkter er høyest i gruppen
av middelinntektsland, og at et flertall av u-landene fremdeles
har tariffer på slike varer. Disse medlemmer mener
det er betimelig at for eksempel Zimbabwe, som har store utfordringer
innenfor helsesektoren og knapt noen innlands produksjon av slike
produkter, har blant de høyeste tariffene av landene sør for Sahara. Disse
medlemmer registrerer også at det i rapporten viser til
at 40 land, blant disse mange av de fattigste landene (MUL), som
fremdeles opprettholder tariffer for import av vaksiner. Mange land
innfører også andre skatter og avgifter på medisin, som merverdiavgift, salgsskatt
og inntektsskatt for lokale produsenter, og disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at rapporten identifiserer Sudan som ett
av eksemplene hvor medisin ilegges 10 pst. importavgift, 1 pst.
avgift til forsvarsdepartementet, 1 pst. avgift til karriereutvikling
i farmasøytindustrien, 2 pst. avgift til tollklarering i tillegg
til andre avgifter.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i studien «Pharmaceutical tariffs: what is their effect on prices,
protection of local industry and revenue genereation» utgitt av
forskerne Laing og Olcay (2005) i Verdens Helseorganisasjon som
påviser at tariffer på medisiner utgjorde mindre enn 0,1 pst. av
den totale skatteinngangen i 92 pst. av landene i undersøkelsen.
Det er således disse medlemmers mening at en fjerning
av tariffene for farmasøytiske produkter, antibiotika og vaksiner
i u-landene er mulig uten at det i særlig grad vil påvirke nasjonal
skatteinngang, ei heller påvirke lokal legemiddelindustri i de fleste
u-land. En liberalisering av markedet på dette området vil, slik disse
medlemmer ser det, dermed kunne føre til større dekningsgrad
for medisiner og vaksiner i u-landene, samt føre til at befolkningen
ikke mindre grad benytter seg av falske medisiner eller tradisjonelle
behandlingsmåter som har dysfunksjonelle konsekvenser.
Disse medlemmer viser til studien
«Public financing of health in developing countries: a cross-national
systematic analysis» publisert av forskerne Lu m. fl. (2010) i det
anerkjente medisinske tidsskriftet the Lancet, som påviser at mens
andelen av nasjonale myndigheters budsjett som gikk til helse økte
i mange land i perioden 1995 til 2006, så falt denne andelen i mange
land sør for Sahara. Studien konkluderer med at helsebistand til
nasjonale myndigheter hadde en negativ påvirkning på disse myndighetenes
bevilgninger til egne helsetiltak, slik at for hver USD i bistand
ble bevilgningene til helse fra landenes egne budsjetter redusert
fra mellom 0,43 til 1,14 USD. Konklusjonene i studien er, etter disse
medlemmers mening svært alvorlig, og synliggjør at ombyttbarhet, eller
fungibilitet er et stort problem i bistanden generelt. På denne
bakgrunn mener disse medlemmer at regjeringen bør
legge frem en oversikt over hvilke tilfeller hvor denne problemstillingen
berører norsk bistand.
Disse medlemmer viser videre
til at studien påviser illegalt salg av artemisininbasert kombinasjonsterapi
(ACT) for malaria i land som Nigeria, Senegal, Zambia og Tanzania,
som igjen har medførte manglende tilgang til slik medisin i nasjonale
helsevesen. ACT er tilnærmet utelukkende finansiert av donorer,
og det Globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM)
er den største finansieringsmekanismen for slik behandlingsterapi.
GFATMs Generalinspektør identifiserte i revisjonen av fondets virksomhet
i Tanzania i 2007 at ACT tilsvarende en verdi på USD 819,000 var
forsvunnet. Tilsvarene tall fra Angola viser at USAID-finansiert antimalariamedisin
med pålydende verdi på over 642,000 USD har forsvunnet siden 2008,
delvis på grunn av korrupsjon og logistikkutfordringer. Medisinen
var ment å behandle over 534 000 pasienter for malaria.
Disse medlemmer viser til at
det Globale Fondets budsjetter har vokst betydelig i perioden 2008
til 2010, og at tilgjengelige midler i fjor utgjorde om lag 3,6
mrd. USD. Disse medlemmer er kjent med at fondets
generalinspektør (OIG) i fjor identifiserte misbruk av GFATMs midler
i blant annet Kamerun, Zambia, Mali og Mauritania, og at en rekke
donorer som følge av dette har holdt tilbake midler for kommende
perioder. Disse medlemmer viser til studien «Partners
in Crime: National Theft of Global Fund Medicines» (april 2011)
utarbeidet av forsker Roger Bate i organisasjonen Africa Fighting
Malaria, som påviser at korrupsjon og svinn med midler i det Globale
Fondet er omfattende og systemiske i en rekke land. Disse
medlemmer er enig med studiens konklusjoner om at fondets
intervensjoner sannsynligvis vil være i stand til å redde flere
liv, og i større grad bekjempe korrupsjon dersom støtten kanaliseres
til land hvor det er politisk vilje til korrupsjonsbekjempelse og
hvor myndighetene setter av midler i sine egne helsebudsjetter.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringens forslag til bevilgninger til GFATM for 2012 er på
450 mill. kroner, og at de foreslåtte totale bevilgningene frem
til 2013 vil innebære 1,4 mrd. kroner i støtte. Det er disse
medlemmers mening at de ovennevnte rapportene identifiserer
alvorlige utfordringer knyttet til korrupsjon, ombyttbarhet og manglende
kontroll i en rekke bistandsfinansierte helsetiltak i u-landene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fordrer grunnleggende
endringer i anskaffelses- og distribusjonssystemet for medisiner
og vaksiner, så vel som større åpenhet om disse problemene i u-landene,
blant annet gjennom rapporteringsplikt i forhold til lagerføring og
logistikk.
Disse medlemmer registrerer at
evalueringsresultatene er uklare i forhold til effekt av de pengebaserte
programmene under GAVI, at dette skyldes programmene er vanskeligere
å evaluere enn GAVIs innkjøp av vaksiner og at utfordringene er
knyttet til metode, svake statistikk- og målesystemer på landnivå
og vanskeligheter med å skille effekten av vaksinealliansens bidrag
fra andre tiltak.
Disse medlemmer viser til at
15 land ikke vil kunne motta støtte fra GAVI i 2011 fordi deres bruttonasjonalinntekt
per capita er større enn grensen som er satt til 1 500 USD. Disse
medlemmer er kjent med at dette blant annet gjelder landene
Angola, Bolivia, Sri Lanka og Øst-Timor, at disse landene også har
betydelige utfordringer innen bekjempelse av sykdommer i de nasjonale
helseprogrammene, noe som etter disse medlemmers mening
burde føre til debatt om terskelen for støtte fra GAVI.
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet vil prioritere arbeidet under kapitlet høyt,
men mener samtidig det er uheldig dersom norske skattebetalere indirekte
er med på å finansiere svinn, høye avgifter og høye tariffer på medisin
i flere u-land.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012, hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen
til kap. 169 med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag for
å styrke helsesystemer i verdens fattigste land. Dette er viktig
både for å styrke folkehelsen generelt og spesielt kapasiteten til
systematisk vaksinering av barn. Slik innsats vurderes som en meget
effektiv bistandsform med dokumentert gode resultater.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 4 314 620 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 4 348 000 000 |
Komiteen viser til
at Norge er FNs tredje største giver av kjernebidrag og syvende
største giver til FNs operative virksomhet. Komiteen fastslår
at det er betydelig oppslutningen om FN i norsk politikk. Verden
trenger en global organisasjon som kan bidra til å løse globale
utfordringer. Også siste års utvikling, hvor de finansielle kriser
har skapt betydelig ustabilitet, her dokumentert behovet for en
robust verdensorganisasjon. I en verden med uløste problemer knyttet
til hungersnød, krig, konflikter, miljøproblemer, demokratiunderskudd
og brudd på menneskerettighetene, er det behov for et handlekraftig
og effektivt FN.
Komiteen støtter derfor regjeringens
mål om å styrke FN-systemet, og vil understreke at en styrking forutsetter
fortsatt effektivisering og reformer, slik at FNs evne til å levere
resultater på de ulike ansvarsområder øker. Komiteen understreker
nødvendigheten av å videreføre det igangsatte reformarbeide av FN.
Det er først og fremst ved å fremstå som effektiv og transparent på
alle ansvarsområder at FN kan lykkes i sitt arbeid og samtidig skape
nødvendig internasjonal legitimitet. Komiteen støtter
derfor arbeidet med å få en rammeresolusjon på plass i 2012, som
tydelig definerer rammene FNs virksomhet fremover. Komiteen viser
videre til at det er et stort gap mellom forventningene til FN apparatet og
de ressurser som stilles til rådighet for organisasjonen.
Komiteen viser til at Norge er
en stor bidragsyter til FNs ulike organisasjoner. Den foreslåtte bevilgning
på NOK 4 348 000 000 er omtrent på samme høye nivå som i 2011, og komiteen merker
ser at det fortsatt er slik at UNDP og UNICF alene mottar nær halvparten
av den norske støtten. Komiteen slutter seg til regjeringens
ønske om å begrense antallet enkeltavtaler og mottakere av norsk
støtte, for å oppnå bedre oversikt og kontroll over støttemidlene.
Komiteen har igjen merket seg
at Norge er underrepresentert i FN-systemet, og forventer at regjeringen
systematisk søker å styrke den direkte norske representasjonen,
særlig tatt i betraktning at Norge er en av FNs største bidragsytere.
Komiteen vil påpeke at det er
et sterkt behov for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner
blir brukt effektivt og etter forutsetningene for norsk utviklingspolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at den systematiske evalueringen
av FN-organisasjonene er gradvis styrket det siste tiåret, noe som
også gir et bedre grunnlag for norsk prioritering av midler mellom de
aktuelle organisasjoner, fond og programmer.
Flertallet viser til de respektive
partiers generelle merknad om behovet for å styrke klimarobust landbruk
og UN-Women. Som følge av dette foreslår flertallet å øke post 81
med 10 mill. kroner øremerket tiltak innen klimarobust og bærekraftig
landbruk. I tillegg økes post 82 UN-Women med 10 mill. kroner. Flertallet viser for
øvrig til de omdisponeringer som gjøres innefor kapitlet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Norge er fast medlem av UNHRC i perioden 2009–2012, blant
annet sammen med land som Kina, Cuba, Saudi Arabia og Pakistan.
Det er dette flertallets oppfatning at til tross
for UNGA Resolusjon 60/251 som slår fast at landene til UNHRC skal
velges på bakgrunn av deres rulleblad i forhold til menneskerettighetene,
så unnlater et flertall av de 47 medlemslandene å leve opp til disse
rettighetene. Etter dette flertallets mening må Norge
i UNHRC blant annet ha som strategi å stille de landene som i størst
grad bryter menneskerettigheten til ansvar, kreve landspesifikke
resolusjoner, aktivt ta til ordet for meningsfulle spesialsesjoner,
forsvare ytringsfriheten mot de som forsøker å innskrenke denne til
fordel for religion, motvirke et ensidig fokus på Israel og drive
aktiv lobbyvirksomhet mot udemokratiske kandidater til rådet.
Dette flertallet mener at regjeringen
må informere Stortinget om utviklingen i og eventuelle dilemmaer
knyttet til arbeidet i UNHRC.
På denne bakgrunn foreslår dette flertallet:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en evaluering
av Norges deltakelse i FNs Menneskerettighetsråd, UNHRC.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre, er av den oppfatning at evalueringen av FN-organisasjonenes
innsats systematisk bør følges opp med klare budsjettmessige konsekvenser
for organisasjoner som vurderes som lite effektive og målbevisste.
Disse medlemmer ønsker derfor
å nedprioritere norske bidrag til UNDP og enkelte andre FN-organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge er blant de største donorene til FN, både i forhold
til folketall og i absolutte tall. Disse medlemmer viser
til FN -rapporten «Delivering as One: Report of the Secretary-General’s
High-Level Panel» hvor det slås fast at FN ikke vil være i stand
til å leve opp til sine målsettinger uten ambisiøse og vidtrekkende
reformer. Disse medlemmer er enig med regjeringen
om at FN og FN-organisasjonene står overfor store utfordringer,
slik dette blant annet beskrives i budsjettet for 2012. Disse
medlemmer er klar over at Riksrevisjonen i tidligere rapporter
har stilt spørsmål ved om iverksatte tiltak for å bedre resultatoppnåelse
i FN-prosjekter på landnivå er tilstrekkelige, at koordineringen
mellom programmene, FN-organisasjonene og myndighetene i flere land
til dels er mangelfull og at FN generelt og UNDP spesielt bare i
noen grad har klart å spille en koordinerende rolle på den generelle
bistandsagendaen. Disse medlemmer er kjent med konklusjonene
i blant annet Norads resultatrapport for 2009, hvor det vises til
at FN-organisasjonene er byråkratiske og har vanskeligheter med
å levere bistand effektivt. Det er disse medlemmers mening
at dette burde ha konsekvenser for hvordan regjeringen velger å
kanalisere bistandsmidlene.
Disse medlemmer er innforstått
med at «Pariserklæringen» og «Accra Agenda for Action» om bistandseffektivitet
er de styrende mekanismene for å bidra til større effektivitet og bedre
resultatoppnåelse i bistanden. Koordinering gjennom FN er samtidig
ment å skulle gi lavere transaksjonskostnader, storskalafordeler
og bedre effektivitet. I denne sammenheng registrerer disse
medlemmer med stor skuffelse konklusjonene i rapporten «Aid
effectiveness 2005-2010: Progress in implementing the Paris Declaration»
fra OECDs utviklingskomité om hvordan bistandsgiverne har fulgt
forpliktelsene som ble inngått i 2005 knyttet til mer effektiv bistand.
Rapporten konkluderer med at donorene, Norge inkludert har oppfylt
ett (1) av i alt 13 krav til mer effektiv bistand. Det er disse
medlemmers mening at de betydelige ressursene som har blitt
bevilget til tiltak med hensikt å bidra til bistandseffektivitet
på denne måten ikke har ført frem.
Disse medlemmer viser til statsministerens uttalelser
i forbindelse med FN-toppmøtet om tusenårsmålene høsten 2010, om
at u-landene må ta mer ansvar for å komme seg ut av fattigdommen
og at skattebetalerne nå må begynne å se resultater. Disse
medlemmer registrerer også statsministerens krav om at u-landene
må omfordele veksten, legge om skattesystemene slik at det ikke
oppstår bare en rik elite og legge mer vekt på korrupsjon.
Det er etter disse medlemmers mening
positivt at regjeringen nå vil stille strengere krav til u-landene
gjennom FN, men disse medlemmer registrerer samtidig
at bistandsbudsjettet har økt dramatisk fra om lag 20 mrd. kroner
i 2006 til over 27 mrd. kroner i 2012, og disse medlemmer har
vanskelig for å se for seg hvordan dette harmonerer med statsministerens krav
om at u-landene må ta større ansvar for egen utvikling.
Disse medlemmer har registrert
uttalelsene til miljø- og utviklingsministeren om at «Norge har
vært naive og vår bistand har vært med på å gjøre korrupsjon mulig
i Afrika». Sett i lys av statsministerens uttalelser på FN Toppmøtet 2010
er det disse medlemmers mening at å legge mer vekt
på korrupsjon nødvendigvis må innebære en reduksjon i bistanden.
Videre er disse medlemmer kjent med at FNs generalforsamling
har erklærte 9. desember som Den internasjonale antikorrupsjonsdagen
for promotering av FN-konvensjonen mot korrupsjon, UNCAC. Det er
imidlertid disse medlemmers mening at UNCAC er et
utilstrekkelig virkemiddel for å bekjempe korrupsjon ettersom nasjonale
myndigheter har anledning til å utelukke sivilsamfunnet fra prosessen,
rapportering om progresjon er frivillig og landene kan tilbakeholde
full publisering av landrapportene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at FN-reform har blitt et retorisk mantra og utviklingspolitisk
moteord uten reelt politisk innhold. Disse medlemmer har
registrert at den svenske regjeringen har tatt til ordet for å kutte
i støtten til flere FN-organisasjoner på grunn av at man ikke er
fornøyd med organisasjonenes effektivitet eller at de på annen måte
ikke holder mål. Disse medlemmer registrerer at man
fra norsk side ikke har planer om tilsvarende kutt.
Disse medlemmer viser til at
den konservative regjeringen i Storbritannia og landets fagetat for
bistand og utvikling, Department for International Development (DFID)
i mars 2011 lanserte rapporten «Multilateral Aid Review: Taking
forward the findings of the UK Multilateral Aid Review» som evaluerer
43 multilaterale bistandsorganisasjoner i forhold til deres bidrag til
utvikling. Disse medlemmer merker seg dette, og at
en rekke FN-organisasjoner kom til dels svært dårlig ut på evalueringen
utført av DFID. Mens 9 organisasjoner fikk karakteren bestått og
ble ansett som relevante, dog med en rekke kritiske merknader, ble
9 andre organisasjoner ansett som dårlige i forhold til de angitte resultatindikatorene.
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) fikk kritikk
for langvarig, historisk underlevering av resultater, mens FNs organisasjon
for ernæring og landbruk (FAO) ble kritisert for manglende resultatrapportering,
manglende åpenhet og behov for forbedret kostnadseffektivitet. Basert
på rapportens resultater avslutter Storbritannia støtten til fire
FN-organisasjoner basert på manglende relevans, effektivitet og
eller resultater. Disse er FNs organisasjon for industriell utvikling
(UNIDO), UN Habitat, FNs særorganisasjon for arbeidslivet (ILO)
og UN Strategy for Distaster Reduction (UNISDR). Disse medlemmer viser
til at Norad har kommentert rapporten fra DFID og ifølge Fox News
3. mars i år uttaler følgende: «we are inspired by the new British
review, and will look closely to see what lessons can be learned
from it». Disse medlemmer registrerer at den britiske
regjeringen har intensjoner om i større grad å benytte seg av resultatbaserte
utbetalinger til de multilaterale organisasjonene, tilsvarende noe
av det Norge gjør i klima- og skogsatsingen. DFID har også nedsatt
en uavhengig kommisjon for å sikre at bistanden gir resultater og
verdi for pengene, og disse medlemmer merker seg
at dette er nærmest identisk i forhold til hva Fremskrittspartiet
har foreslått at opprettes. Disse medlemmer registrerer
at det i regjeringens politiske plattform for 2009–2013 slås fast
at volum av norsk bistand til Verdensbanken skal gjøres avhengig
av bankens resultat i reform- og demokratiseringsprosesser. Det
er disse medlemmers mening, spesielt sett i lys av
signalene fra den britiske regjeringen, at det kan stilles tilsvarende
betingelser i forhold til norsk bistand til FN-organisasjoner, og
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om konkret kondisjonalitetsstruktur.
Disse medlemmer viser til at
DFIDs evaluering av FNs Befolkningsfond (UNFPA) viser at sistnevnte
har utfordringer knyttet til kostnadseffektivitet, resultatrapportering
og resultatoppnåelse på landnivå. Disse medlemmer viser også
til rapporten «Focus UNFPA: Four Recommendations for Action» utgitt
av Center for Global Development (mars 2011) som identifiserer tilsvarende
utfordringer i organisasjonen, og at hele 11 ulike organisasjoner
arbeider med befolkningsspørsmål og helsestatistikk i FN-systemet. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn understreke viktigheten
av at Norge er en pådriver i arbeidet med å effektivisere og strømlinjeforme
FNs organisasjoner og bidra til at dupliserende virksomheter reduseres
og på sikt opphører.
Disse medlemmer viser til at
FN-organisasjonene: Office of the Special Adviser on Gender Issues
and Advancement of Women, Division for the Advancement of Women,
United Nations Development Fund for Women og International Research
and Training Institute for the Advancement of Women, ble slått sammen
til en ny organisasjon kalt UN Women, eller United Nations Entity
for Gender Equality and the Empowerment of Women som ble operativ
fra januar 2011. Norge ble valgt inn i styret i UN Women i november
2010 sammen med 40 andre land. Disse medlemmer viser
til rapporten «Thematic evaluation of gender mainstreaming in the
United Nations Secretariat» utarbeidet av FNs eget interne tilsynsorgan
Office of Internal Oversight Services, OIOS høsten 2010. Disse medlemmer merker
seg konklusjonene i rapporten som understreker at over 15 års arbeid med
likestilling i FN-systemet i det store og hele har slått feil. Rapporten
viser til en grunnleggende mangel på kunnskap blant FNs egne ansatte
om organisasjonens arbeid med likestilling, en grunnleggende mangel
på forståelse for hva likestillingsarbeidet hadde til hensikt å
oppnå, svakheter i lederskap og ansvarlighet samt til mangel på
systematiske og detaljerte kunnskaper om resultater av arbeidet.
Rapporten viser også til at arbeidet var preget av en rekke initiativer, men
en grunnleggende mangel på koordinering, og disse medlemmer merker
seg dette. Disse medlemmer registrerer samtidig uttalelser fra
administrerende direktør i UN Women Michelle Bachelet om at det
skal skapes større klarhet i hvor mye FN-systemet samlet bruker
på likestillingsarbeidet gjennom etablering av et felles system
for sporing av ressurser innen organisasjonen. Disse medlemmer ser
frem til resultatene av dette arbeidet.
Disse medlemmer er kjent med
at også Norge evaluerer en rekke multilaterale organisasjoner gjennom
Multilateral Organisations Performance Assessment Network (MOPAN) og
at dette gir viktige signaler om de respektive organisasjonenes
utfordringer.
Disse medlemmer er kjent med
at Norge er en av de aller største bidragsyterne til FNs utviklingsprogram
(UNDP) både i forhold til folketall og i absolutte tall, og at Norge
i 2011/2012 er representert i styrende organer i organisasjonen. Disse
medlemmer viser til at UNDPs nåværende holdning er at organisasjonens revisjonsrapporter
fra den verdensomspennende virksomheten er interne forvaltningsredskaper og
at disse bare skal frigis etter forespørsel fra medlemslandenes
regjeringer, og da kun etter tillatelse fra det aktuelle landet
hvor revisjonen finner sted. Disse medlemmer er kjent
med uttalelsene fra USAs FN-ambassadør for forvaltning og reform,
Joseph M Torsella på UNDPs styremøte i New York 6. september i år
om at FNs fond og organisasjoner, herunder spesielt UNDP så snart
som mulig må iverksette full åpenhet om revisjon og finansielle
transaksjoner i organenes virke. Samtidig er det avgjørende at UNDP
etablerer et system for meningsfull resultatrapportering til organisasjonens
styre og til publikum. Disse medlemmer er enig i
den amerikanske ambassadørens krav til åpenhet i FN og UNDP, og
ber regjeringen stille tilsvarende krav gjennom sine styreverv i
FN-organisasjonene. Disse medlemmer registrerer signalene
fra leder i FNs interne tilsynsorgan (OIOS), Carman LaPointe om
at organet vil starte publiseringen av FNs revisjonsrapporter på
hjemmesidene fra januar 2012. Disse medlemmer ser
frem til oppfølgingen av dette.
Disse medlemmer viser til den
kritiske situasjonen i Syria hvor demonstranter tortureres til døde
og flere tusen sivile er drept av president Bashar al-Assads sikkerhetsstyrker
de siste månedene. Norge støttet innføringen av de EU-initierte
sanksjonene mot Syria som innebærer frys av midler, reiserestriksjoner
samt forbud mot eksport av våpen og annet utstyr som kan brukes
til undertrykking av sivilbefolkningen. Disse medlemmer viser
til at det syriske regimets brutalitet har blitt fordømt av vestlige land,
av naboland i Midtøsten så vel som av den Arabiske Liga. Disse
medlemmer viser til at FN og en rekke FN-organisasjoner
har planer om å videreføre tilnærmet normal aktivitet i Syria ut året
og i 2012, til tross for den kritiske situasjonen. Det er disse
medlemmers mening at alle FN-programmer i Syria burde fryses,
og at landet nå kun mottar humanitær bistand og nødhjelp til sivile.
Disse medlemmer har videre også
merket seg de mange rapportene fra diverse FN-organisasjoner som
viser til at verden står overfor en matkrise, og at løsningen på
krisen ifølge disse organisasjonene er mer landbruksbistand og statlig
styring av matvareproduksjon. Disse medlemmer vil
imidlertid vise til at FNs generalsekretær Ban Ki-Moon tidligere
har advart at matvarekrisen ikke må bli en unnskyldning for mer
proteksjonisme i verdenshandelen. Dessverre er det etter disse
medlemmers oppfatning flere land, deriblant Norge, som fortsetter
å føre en politikk med skyhøye tollbarrierer for import på mat og
matvareprodukter fra u-land. Mens disse medlemmer mener
at Norge kan redusere disse usolidariske satsene, viser forskning
at over 70 prosent av verdens handelsbarrierer er innført av regjeringer
i u-land for å ramme handelen med andre u-land. I mange u-land,
slik disse medlemmer vurderer det, ser man dessverre
eksempler på at proteksjonisme bidrar til at man sulter egen befolkning
og befolkningen over grensen i nabolandet. Disse medlemmer mener
at Norge gjennom FN må arbeide for og støtte systemer for «name
and shame» av proteksjonisme i verdenshandelen. Disse medlemmer viser
til at Europakommisjonen har implementert et overvåkingssystem for
proteksjonisme i verdenshandelen og at Kommisjonen leverte sin åttende
rapport om i fjor høst gjeldende i perioden oktober 2010 til september
2011.
Disse medlemmer viser til rapporter
som hevder at Afrika sør for Sahara er spesielt hardt rammet av
matkrisen. Samtidig er disse medlemmer kjent med
at det i løpet av de siste årene har blitt avdekket flere tilfeller
av korrupsjon knyttet til mat som involverer personer på høyt politisk
nivå i land som Kamerun, Uganda og Kenya. Det er disse medlemmers mening
at FN som en uavhengig, global aktør har et særskilt ansvar for
å påtale tilfeller hvor nasjonale forhold undergraver langsiktig
mat- og vannsikkerhet for befolkningen i disse landene.
Disse medlemmer viser til at
FNs miljøorgan UNEP i mai 2010 ga ut en rapport om overfiske som
hevdet at verdenshavene ville være tømt for fisk i løpet av bare
40 år dersom dagens trender fortsetter. Disse medlemmer registrerer
at rapportens konklusjoner ble ansett som lite troverdig og tilbakevist
blant annet av forskningssjef Åsmund Bjordal ved det norske Havforskningsinstituttet,
og at instituttet også ved tidligere anledninger har avvist rapporter
om verdens ressurssituasjon som fulle av feil og mangler.
Det er disse medlemmers oppfatning
at FNs organisasjoner i mange tilfaller later til å overdrive situasjonen
i verdens ressurstilgang, for i neste omgang å be om mer bistand
og statlig styring.
Disse medlemmer er kjent med
at det i FN eksisterer tre særorganisasjoner for fremme av palestinernes
sak; Committee on the Exercise of the Inalienable Rights of the
Palestinian People, the Special Committee to Investigate Israeli Practices
Affecting the Human Rights of the Palestinian People, samt Division
for Palestinian Rights i FNs Avdelig for Politiske Forhold. Disse
medlemmer viser til at FN har to organisasjoner som arbeider
med flyktninger og flyktningspørsmål; herunder FNs Høykommissær
for flyktninger (UNHCR) og Hjelpeorganisasjonen for palestinske
flyktninger i Midtøsten (UNRWA). Disse medlemmer understreker at
UNHCR har et globalt mandat i forhold til å omplassere flyktninger,
og finner det unaturlig at enkelte flyktninggrupper har en egen
FN-organisasjon.
Disse medlemmer viser til at
palestinernes sak er et gjennomgående tema i sesjonene knyttet til
FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC), hvor Norge er medlem. Disse
medlemmer vil ikke motsette seg at det settes fokus på menneskerettigheter
i et hvilket som helst land, men mener at andelen av resolusjoner
og spesialsesjoner som dedikeres palestinernes sak versus Israel
er urettmessig høyt.
Disse medlemmer reduserer på
denne bakgrunn bevilgningene til dette kapitlet, men vil skjerme
bevilgningene til utdanning, helse, olje & ren energi samt næringsutvikling. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av
Dokument 8:141 S (2009–2010) Representantforslag om norsk budsjettstrategi
for bistand til FN, samt til merknader i kap. 116 Deltaking i internasjonale
organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin hovedmerknad og partiets alternative budsjett og peker på
at det er et sterkt behov for å sikre at norsk støtte til multilaterale
organisasjoner blir brukt effektivt og til støtte for viktige norske
mål for utviklingspolitikken.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 971 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 981 000 000 |
Komiteen viser til
at utviklingsbankene er viktige finansieringskilder og rådgivere
for låntakerlandene, og er sentrale aktører i utviklingsdebatten. Komiteen viser
videre til at den norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken
og de regionale utviklingsbankene brukes strategisk for å påvirke
og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske
prioriteringer.
Komiteen har merket seg at demokratisering og
større åpenhet er områder Norge vektlegger i sitt arbeid mot bankene,
og at Norge har vært pådriver for å styrke afrikanske lands representasjon
i Verdensbankens styre. Komiteen har videre merket
seg at volumet på den norske bistanden til Verdensbanken er avhengig
av bankens resultater i form av reform- og demokratiseringsprosesser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til de respektive partiers generelle merknad
om behovet for å styrke utdanning, og betydningen av å løfte grunnutdanningen
i fattige land. Som følge av dette økes post 72 med 40 mill. kroner
øremerket «Education for all» («Global Partnership for Education»). Flertallet viser
for øvrig til de omdisponeringer som gjøres innefor kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge i hele eller deler av perioden 2011–2012 er i styrende
organer i en rekke organisasjoner, deriblant Verdensbanken, Asiabanken,
Afrikabanken og IFAD. Det er disse medlemmers mening
at dette innebærer en unik mulighet til innflytelse i forhold til
organisasjonenes arbeid, og regjeringen må bruke denne muligheten
aktivt i forhold til å sørge for mer fokus på effektivisering, antikorrupsjon
og resultatoppnåelse i organisasjonene.
Disse medlemmer mener at Verdensbanken, de
regionale utviklingsbankene og de internasjonale finansinstitusjonene
baserer sine politiske intervensjoner på en feilaktig forståelse
av årsakene til fattigdom og hva som må til for å skape utvikling
i de fattige landene. Professor William Easterly ved New York University
har tilbakevist påstandene om at u-landene er fanget i en fattigdomsfelle,
at bistand skaper økonomisk vekst og at utviklingslandene trenger
en massiv tilførsel av kapital, et såkalt «Big Push», for å kunne
ta del i verdensøkonomien.
Disse medlemmer finner grunnlag
til å stille spørsmål ved utenriksdepartementets omtale av utfordringene
i Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB). I budsjettspørsmål 420
fra Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2012
spør man om årsakene til den omtalte og skuffende resultatoppnåelsen
til AsDB, og disse medlemmer merker seg departementets svar
om at resultatoppnåelsen i bankens prosjekter i hovedsak har vært
positiv. Samtidig sies følgende i budsjettproposisjonen under kap.
171 post 71:
«Skuffende nok viser årets rapport en nedadgående
trend når det gjelder resultatoppnåelse fra avsluttede prosjekter.
Dette er særlig skuffende fordi det da er vanskelig å si om banken
bidrar til målsettingen om fattigdomsreduksjon. En egen arbeidsgruppe
er nå nedsatt for å analysere resultatet og foreslå konkrete endringer».
Disse medlemmer mener at dette
skaper et forvirrende bilde av hvorvidt AsDB er i stand til å nå
sine målsettinger. Disse medlemmer viser til utenriksdepartementets
svar på budsjettspørsmål 356 fra Fremskrittspartiet i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011, hvor det understrekes at all norsk
bistand har som mål å bidra til fattigdomsreduksjon. Disse
medlemmer mener det er svært alvorlig dersom Norge bevilger
mange mill. kroner til tiltak i regi av AsDB samtidig som man ikke
vet om midlene gir resultater.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår å bevilge 80 mill. kroner
til Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD). Disse
medlemmer har således merket seg at det i Norads resultatrapport for
2009 fremkommer at Norge støttet fondet med 326 mill. kroner i perioden
2005 til 2008, og at den årlige evalueringen av IFAD i 2007 konkluderte
med at organisasjonen hadde oppnådd lite når det gjaldt markedstilgang
ved at det ikke hadde vært tilstrekkelig fokus på markedsmulighetene. Disse
medlemmer er også kjent med at en tredel av evalueringene
av IFAD viste at de fattige gruppene hadde hatt mindre nytte av prosjektene
enn rikere grupper av befolkningen, til tross for at IFADs uttalte
formål er å hjelpe de fattigste befolkningsgruppene på landsbygda med
å oppnå matsikkerhet.
Disse medlemmer registrerer at
Storbritannias fagetat for bistand, DFID evaluerte IFAD i februar
2011 og at sistnevnte ble ansett for å ha svak finansforvaltning
og manglende kostnadseffektivitet. Aller svakest er IFAD i forhold
til effektivitet i prosjektene, ifølge evalueringen. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen bruker Norges innflytelse
i styrende organer i IFAD til å effektivisere organisasjonen og
benytter andre kanaler for bistand til formålet dersom krav til
effektivitet og resultatoppnåelse ikke oppnås.
Disse medlemmer viser til at
Nordisk utvik-lingsfond har omstilt seg fra å drive utlån for utvik-lingsformål,
til å finansiere klimatiltak på gavevilkår til fattige land. Disse
medlemmer er uenige i denne omstillingen, og ber regjeringen
arbeide for at man går tilbake på ordningen med utlån på mer eller
mindre kommersiell basis.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen har gjort bistanden til Verdensbanken avhengig av
bankens resultat i reform- og demokratiseringsprosesser. Bevilgningene
som foreslås i budsjettproposisjonen for 2012 er identiske med saldert
budsjett for 2011, og disse medlemmer ber regjeringen
redegjøre for om dette er et uttrykk for manglende progresjon i
reformprosesser i Verdensbanken.
International Development Assistance (IDA) gir rentefrie,
langsiktige lån og gavebistand til de 79 fattigste landene, mens
Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA) og International
Finance Corporation (IFC) fokuserer på utvikling av privat sektor. Disse
medlemmer er innforstått med at det norske kjernebidraget
til Verdensbanken går utelukkende til IDA. Disse medlemmer er
kjent med tidligere uttalelser fra Miljø og Utviklingsministeren
om at privat sektor er viktig for utvikling og fattigdomsbekjempelse
i u-landene. På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen
om å endre kanaliseringen av kjernebidragene gjennom Verdensbanken
slik at en andel også tilfaller MIGA og IFC.
Disse medlemmer ønsker å redusere
bevilgningene til dette kapitlet ut fra en samlet vurdering av virkemiddeleffektiviteten
gjennom de gjeldende tiltak og institusjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012, hvor Kristelig Folkeparti foreslår en betydelig økning
i Norge innsats for utdanning i en rekke utsatte områder og land.
Et ledd i denne opptrappingen er å heve bevilgningen til kap. 171
ut over regjeringens forslag for å kunne øke Norges bidrag til samfinansieringsprogrammet
«Utdanning for alle».
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 240 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 265 000 000 |
Komiteen viser til
at Handlingsplanen om gjeldslette for utvikling er retningsgivende
for norsk gjeldspolitikk og at planen legger opp til at Norge skal
lede an i arbeidet for å lette de fattigste landenes gjeld. Komiteen har
merket seg at regjeringen vil arbeide for nye internasjonale gjeldsmekanismer
for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk
for ansvarlig långivning og jobbe videre med planene om å gjennomføre
en revisjon av utviklingslandenes gjeld til Norge.
Komiteen viser til at norsk bilateral
gjeldsletting kommer i tillegg til annen bistand. Komiteen viser
videre til at siden gjeldsletting finansiert over gjeldsplanens
ramme og ikke bevilges over bistandsbudsjettet, men forutsettes å
være addisjonell til Norges øvrige bistand, blir den heller ikke
rapportert som bistand (til OECDs utviklingskomité (DAC)). Norge
er det eneste kreditorland som følger dette prinsippet om addisjonalitet,
og komiteen har merket seg at dette har gitt Norge
positiv oppmerksomhet i den internasjonale gjeldsbevegelsen. Komiteen har
videre merket seg at i forbindelse med norsk bilateral gjeldssletting
skal det ikke stilles betingelse om privatisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å bidra til å bringe u-landenes lånebyrde ned på et
håndterbart nivå. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at landenes prosedyrer knyttet til låneprosessen
er transparente og at befolkningen gjennom ulike demokratiske kanaler
fritt kan gi uttrykk for sine synspunkter i forhold til denne. Denne
formen for «bottom-up»-kondisjonalitet forutsetter legitimitet ved
belåning, som i sin tur kan redusere mulighetene for uansvarlig
låneopptak, minske risikoen for korrupsjon samt bidra til at fremtidige
lån benyttes på en rettferdig måte. I så måte vil disse medlemmer også fremheve
det ansvaret som påligger de stater som villig har belånt regimer
som har hatt manglende legitimitet i befolkningen, og som således er
medskyldige i at enkelte stater har havnet i et slikt gjeldsuføre. Disse
medlemmer er av den oppfatning at EURODADs Charter om Ansvarlig
Långiving kan være et utgangspunkt for å etablere bindende standarder
på dette området.
En betydelig andel av landene som mottar bistand
fra Norge er ikke demokratier, dersom man skal legge organisasjonen
Freedom House sin årlige indeks til grunn. Disse medlemmer viser
til at det ikke er noen offisiell definisjon av hva som er legitime
eller illegitime fordringer, noe som kan skape utfordringer knyttet
til om det sittende regimet er anerkjent og legitimt og om man på
denne måte innfrir krav til gjeldsslette. Disse medlemmer ber
om at regjeringen bidrar med en problematisering av grensedragningene
mellom legitim og illegitim gjeld og orienterer Stortinget i saken.
Disse medlemmer viser til at
Burma, Sudan og Zimbabwe er de viktigste landene som har misligholdte
fordringer til Norge som ikke er avtaleregulert i kreditorforumet
Parisklubben. Disse medlemmer registrerer at misligholdte fordringer
på disse landene utgjør 479 mill. kroner og at midlene blir forsøkt
inndrevet gjennom bilateral kontakt. Tidligere i høst var statsråd Erik
Solheim den første vestlige politiker som fikk møte Burmas nye president,
Norge har vært nært involvert i fredsforhandlingene mellom Sudan
og Sør-Sudan som ledet opp til sistnevntes uavhengighet 9. juli
2011 og Norge har hele tiden forsvart samlingsregjeringen i Zimbabwe under
Robert Mugabe og Morgan Tsvangirai. Det er disse medlemmers mening
at regjeringen burde intensivere arbeidet med å inndrive gjelden
fra disse landene og utnytte den etablerte kontakten med de respektive
politiske regimene.
Disse medlemmer forutsetter at
norsk gjeldsslette gir økt fattigdomsreduksjon og utvikling i de
landene det gjelder, og at regjeringen holder Stortinget løpende
orientert om hvorvidt dette er tilfellet i de aktuelle landene.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 91 086 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 120 715 000 |
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 355 836 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 330 821 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 25 015 000 |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 638 384 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 2 860 870 000 |
| 46 | Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres | 61 564 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 715 950 000 |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | 168 872 000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 168 872 000 |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 559 067 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 232 746 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres
| 18 000 000 |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 68 321 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres
| 240 000 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 2 914 228 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 914 228 000 |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 129 617 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 129 617 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 010 670 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 985 053 000 |
| 50 | Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres | 19 393 000 |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 6 224 000 |
1731 | | Hæren | 5 540 610 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 540 610 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 417 958 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 417 958 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 4 133 922 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 133 922 000 |
1734 | | Heimevernet | 1 109 252 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 109 252 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 998 104 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 998 104 000 |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 317 090 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 317 090 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 9 230 522 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 | 922 061 000 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert
andel,
kan overføres | 40 137 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 8 092 324 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert
andel,
kan overføres | 81 000 000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1760, post 44 | 95 000 000 |
1790 | | Kystvakten | 993 385 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 993 385 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 524 137 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 524 137 000 |
1792 | | Norske styrker i utlandet | 1 234 320 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 234 320 000 |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 250 086 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 246 271 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 1 696 000 |
| 72 | Overføringer til andre | 2 119 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 40 526 060 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4700 | | Forsvarsdepartementet | 230 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 230 000 |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 3 824 026 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 3 667 457 000 |
| 47 | Salg av eiendom | 156 569 000 |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 71 465 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 71 465 000 |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 2 682 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 682 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 52 419 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 52 383 000 |
| 70 | Renter låneordning | 36 000 |
4731 | | Hæren | 49 651 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 49 651 000 |
4732 | | Sjøforsvaret | 38 031 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 38 031 000 |
4733 | | Luftforsvaret | 165 030 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 165 030 000 |
4734 | | Heimevernet | 5 497 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 5 497 000 |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 90 277 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 90 277 000 |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 81 000 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter | 81 000 000 |
4790 | | Kystvakten | 409 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 409 000 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | 480 071 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 480 071 000 |
4792 | | Norske styrker i utlandet | 10 368 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 10 368 000 |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 2 465 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 465 000 |
4799 | | Militære bøter | 500 000 |
| 86 | Militære bøter | 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 874 121 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 8 | 35 651 939 000 |
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012
legger til rette for at alle sentrale mål i langtidsplanen for 2009–2012
vil nås. Regjeringen følger opp den bevilgningsmessige økningen
til forsvarssektoren slik det er blitt lovet, og slik langtidsplanen
forutsetter. I tillegg har forsvarssektoren selv fulgt opp langtidsplanen,
bl.a. med betydelig interneffektivisering og organisasjonsmessige
endringer. Begge «parter i avtalen» har dermed levd opp til de forsikringer som
ble gitt da planen ble vedtatt av Stortinget i 2008. Arbeidet med
forsvarssjefens fagmilitære råd for kommende planperiode er i gang. Regjeringen
vil i vårsesjonen 2012 legge frem for Stortinget forslag til en
ny helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren. Planen vil bl.a.
dekke mål og tiltak med tilhørende økonomiske rammer i et fireårsperspektiv
frem til og med 2016. I tillegg vil planen inneholde strukturell
utvikling og økonomiske rammer for årene etter 2016 – herunder anskaffelse,
finansiering og innfasing av nye kampfly.
Regjeringen legger vekt på å bygge videre på den
brede oppslutningen om forsvarspolitikken. Gjennom en ansvarlig
økonomisk politikk – og en langsiktig forvaltning av oljeformuen
– har Norge etablert en unik handlefrihet. Der et stort antall NATO-land
og andre land Norge samarbeider med kutter i forsvarsbudsjettene
i kjølvannet av den globale økonomiske krisen, har Norge muligheten
til å øke de årlige forsvarsbudsjettene. Andre land må iverksette
tiltak for å si opp et stort antall ansatte. I kontrast til dette iverksetter
Forsvaret målrettete tiltak for å beholde personell og rekruttere
flere. Mens andre land må redusere takten på sine materiellinvesteringer,
holder regjeringen fast på moderniseringen av forsvarssektoren.
Forsvarsbudsjettene er styrket hvert år siden 2009,
i tråd med forutsetningene i langtidsplanen for 2009–2012. Dette
gir rom for å følge opp og realisere de sentrale målsettingene i
planen og legger et godt grunnlag for neste langtidsplan.
Regjeringen vil i 2012 særlig prioritere:
Fullføring av langtidsplanen
for Forsvaret med særlig vekt på militær tilstedeværelse i nord,
fremlegging våren 2012 av en ny og helhetlig langtidsplan
og iverksetting av den planen som Stortinget vedtar,
innretning av våre militære bidrag i Afghanistan mot
videre overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske styresmakter
i tråd med planen til den afghanske regjering og NATO,
oppfølging av veteraner i samsvar med
regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse
av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner,
etikk og åpenhet i Forsvarets virksomhet.
Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar
som er i stand til å møte utfordringer i raskt skiftende omgivelser,
og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier med relevante, etterspurte
og kompetente kapasiteter. Stortinget behandlet 19. juni 2008 langtidsplanen
for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008)
til St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier. Stortingets behandling av langtidsplanen
viste at det fortsatt er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets-
og forsvarspolitikk, noe som er svært viktig i en tid hvor rammebetingelsene
endrer seg raskt. De grunnleggende elementene i langtidsplanen er økt
operativ evne og en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurser. Dette er avgjørende for å oppnå regjeringens forsvarspolitiske
hovedmål. Regjeringen understreket derfor i sin politiske plattform
for inneværende stortingsperiode viktigheten av at langtidsplanen
følges. Realiseringen av langtidsplanens sentrale mål har høyeste
prioritet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken i 2012.
Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer viser
en kompleks verden i stadig endring. Utfordringene har dels sitt
utspring internasjonalt, men kan også ha sitt opphav nasjonalt.
Når det gjelder å møte internasjonale utfordringer, ligger mye av svaret
for Norge i å underbygge NATO som en troverdig allianse og FN som
den overordnete rammen for internasjonal sikkerhet. Dette gjør vi gjennom
å følge opp vedtak fra NATOs toppmøter, følge opp FNs sikkerhetsrådsresolusjoner samt
delta i operasjoner innenfor rammen av NATO, FN eller EU. Regjeringen
vektlegger FN-mandat og solid folkerettslig forankring for alle
slike operasjoner. Samtidig står vi overfor oppgaver hjemme som
i utgangspunktet må løses nasjonalt. Dette er bl.a. oppgaver knyttet
til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene.
I proposisjonens del I, 2. Tryggingspolitikk,
er de sentrale sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor,
beskrevet nærmere. Disse utfordringene krever at Forsvaret må være
i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute.
Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre
nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske
målsettinger:
Alene og sammen
med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser
og verdier samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet
press,
gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner
forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og
respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra
stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,
sammen med allierte bidra til kollektivt
forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser,
og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og
kollektiv sikkerhet,
bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde
liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og
angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.
Langtidsplanen beskriver den videre utviklingen av
Forsvaret som er nødvendig for å ivareta disse målsettingene. Forsvaret
skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel.
Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å
kunne bidra til å håndtere utfordringer i nordområdene. Det skal videre
være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at
Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig
som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvaret vil
også videreføre et nært samarbeid med sivile myndigheter.
Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere
utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende
områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften.
God evne til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og
episode- og krisehåndtering er grunnleggende for utformingen av
forsvarsstrukturen. Nordområdene er det viktigste satsingsområdet,
og Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i
nord er derfor prioritert. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt
forsvar hjemme og ute, og deltakelse i fredsstøttende operasjoner,
av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen
legger fortsatt opp til et aktivt militært internasjonalt engasjement
i utlandet, folkerettslig forankret gjennom FN. Summen av de dimensjonerende oppgavene
forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et
godt øvings- og treningsnivå, evne til samvirke med allierte, god reaksjonsevne,
utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet
er avgjørende.
Angrepene 22. juli 2011 er en av de mest dramatiske
og alvorlige hendelser i Norge i fredstid. Handlingene rammet uten
forvarsel. Samfunnssikkerheten ble utfordret på en måte vi aldri
har sett tidligere i fredstid. Det sivile samfunnets evne til krisehåndtering
ble satt på en meget hard prøve.
En hovedoppgave for Forsvaret er å hevde Norges
suverenitet og bidra til å forsvare landet mot ytre angrep. Politiets
rolle er å ivareta den sivile orden samt forebygge og bekjempe kriminalitet og
terror i fredstid. Forsvaret er først og fremst et redskap for militær
beredskap og forsvar. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet
på en slik måte at politiet alene ikke er i stand til å håndtere
situasjonen, kan politiet anmode Forsvaret om bistand. Dette er
i samsvar med gjeldende totalforsvarskonsept.
22. juli-kommisjonen skal gå grundig igjennom det
som skjedde og legge frem en rapport om ett år. Dessuten har Politidirektoratet
uttalt at det vil gå igjennom og evaluere politiets handlinger.
I arbeidet med neste langtidsplan vil Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen også gjennomgå forsvarssektorens støtte til sivile
etater ved alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer. Det er viktig
å sikre at Forsvarets bistand til det sivile samfunn og eksisterende
samarbeidsordninger blir gjennomgått grundig. Vi trenger robuste ordninger
for støtte til det sivile samfunn. Bare slik kan vi få best mulig
samfunnssikkerhet ut av alle de tilgjengelige ressursene.
Verneplikten er et fundament for Forsvaret,
og skal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringen vil opprettholde
et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare
forsvarsviljen og dermed den samlete forsvarsevnen.
Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet
de kommende år, spesielt innenfor ledelse og styring. Regjeringen
vil i 2012 legge stor vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta
og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret
kan øke. Forsvaret skal utvikles som en fortsatt attraktiv arbeidsplass. Gjennom
personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde
og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon
og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Videre
skal personellet og deres familier gis nødvendig oppfølging, i samsvar
med regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse
av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Dessuten vil
handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perioden 2009–2012
aktivt følges opp i hele forsvarssektoren.
De økonomiske rammene som er beskrevet i langtidsplanen
for perioden 2009–2012, innebærer en bevilgningsmessig satsing på
forsvarssektoren. I langtidsplanen legges det for disse årene opp
til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på
31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere.
Budsjettforslaget for 2012 oppfyller denne planen.
En grunnleggende forutsetning i langtidsplanen er
også å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet.
De interne ressursfrigjøringstiltakene er omfattende og dekker bl.a.
avvikling av baser og annen infrastruktur, effektivisering av interne
prosesser i forsvarssektoren og et lavere materiellinvesteringsnivå
sammenlignet med nivået i forrige planperiode. Forsvarssektoren
oppfyller kravene til omstilling i 2012.
Sammen med bevilgningsmessig økning vil ressursfrigjøringstiltakene
bidra til et budsjettnivå som planen forutsetter, herunder til å
legge grunnlaget for en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurser. Summen av bevilgningsøkningen og ressursfrigjøringstiltakene
skal gå til bemanning, økt trening og øving samt fornyelse av den
operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å investere i infrastruktur
som understøtter den planlagte omleggingen av Forsvaret. Bemanningen
i Forsvaret er innenfor utvalgte områder planlagt økt noe for å
sikre en bedre personellmessig dekning og bidra til økt utholdenhet
ifm. deltakelse i operasjoner i utlandet.
Saldert budsjett 2009 ga en reell økning i bevilgningen
til forsvarssektoren sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av
denne økningen var 400 mill. 2009-kroner direkte rettet mot satsinger
i langtidsplanen. Saldert budsjett for 2010 ga en ytterligere reell
økning i bevilgningsrammen til forsvarssektoren sammenlignet med
saldert budsjett for 2009. Her var 100 mill. 2010-kroner direkte
rettet mot satsinger i langtidsplanen. Saldert budsjett for 2011
øker bevilgningsrammen direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen reelt
med ytterligere 75 mill. 2011-kroner. Dermed er forsvarssektoren
over de tre første årene til sammen tilført nær 70 pst. av bevilgningsøkningene
som ble lagt til grunn i langtidsplanen. Forsvaret har på sin side
fulgt opp og gjennomført de planlagte ressursfrigjøringstiltakene.
Det er lagt til grunn at Forsvaret ved utgangen av 2011 vil ha gjennomført
om lag 75 pst. av den planlagte interne ressursfrigjøringen.
Gjennom styrking av budsjettkapitler (faktiske endringer)
for først og fremst Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har regjeringen
i tråd med langtidsplanen fortsatt prioriteringen av tilstedeværelse
og aktivitet i nord. Forsvarets operative hovedkvarter er blitt
flyttet til Bodø, hærledelsen og hovedbasen for de maritime helikoptrene
er lagt til Bardufoss og kystvaktledelsen til Sortland. Kystvakten
har prioritert seiling med ytre kystvaktfartøyer til nordområdene
og løser Kystvaktens primære oppgaver med økt kvalitet etter de
senere års omfattende modernisering. I tillegg er aktivitet med Kysteskadrens
nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse-fartøyer blitt høyt prioritert.
Afghanistan har i hele langtidsperioden vært
det mest omfattende satsingsområdet for Norges deltakelse i operasjoner
i utlandet. Regjeringen har videreført det høye nivået på den militære deltakelsen
i Afghanistan i 2011, og det norske oppdraget har i langtidsperioden
blitt mer krevende. Regjeringen har i perioden også prioritert deltakelse
i FN-ledete fredsoperasjoner, særlig gjennom deltakelsen med et
feltsykehus og et brønnborelag i FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad
og Den sentralafrikanske republikk i 2009–2010. Sykehusets medisinske
kapasitet gjorde det mulig for flere vestlige land å videreføre
sin deltakelse i operasjonen da FN overtok ansvaret fra EU våren
2009. Norge har i 2011 bidratt med seks, og etter hvert fire, F-16
kampfly med støttekapasiteter for håndhevelse av FNs sikkerhetsrådsresolusjon
1970 og 1973 (2011) om Libya. Det norske styrkebidraget inngikk innledningsvis
i operasjonen Odyssey Dawn og deretter i NATO-operasjonen Unified
Protector fra 30. mars og frem til 1. august 2011. Videre bidrar
Norge høsten 2011 til NATO-operasjonen Open Shield med et Orion-fly
og stabsoffiserer til piratbekjempelse utenfor kysten av Somalia.
Hæren har i 2011 lagt vekt på kompetanseutvikling,
styrkeproduksjon og oppbygging av operative kapasiteter, i tråd
med langtidsplanens mål. Samtidig har bidrag til pågående operasjoner
nasjonalt og i utlandet hatt høy prioritet.
Sjøforsvaret vil i 2011 motta resterende Fridtjof Nansen-
og fire av seks Skjold-klasse-fartøyer. Dette er sentrale kapasiteter
i moderniseringen av Forsvaret, og også viktige som ledd i regjeringens
nordområdesatsing.
Luftforsvaret vil i hele 2011 levere helikopterbidrag
til ISAF-operasjonen. I tillegg er det i 2011 gitt prioritet til
kampflysystemene og maritime overvåkingsfly, slik at evnen til å
håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte, særlig i nordområdene,
vil opprettholdes. Testprogrammet for de nye NH-90 maritime helikoptrene
vil pågå gjennom 2011. Forsvaret vil iht. foreliggende planer motta
det første helikopteret med initiell operativ kapasitet høsten 2011.
Videre er planleggingen av ny kampflykapasitet blitt videreført.
Regjeringen tar sikte på å legge frem helheten i anskaffelsesprogrammet
– herunder antall fly, lokalisering av flyene, industriutviklingsprosjekter,
plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger
– for Stortinget i vårsesjonen 2012.
Heimevernet har i 2011, sammenlignet med 2010,
og slik langtidsplanen legger opp til, vesentlig styrket øving av
forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og videreført øvingsnivået
til innsatsstyrkene. I forbindelse med behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett for 2011 ble Heimevernet dessuten prioritert med
en ytterligere bevilgningsøkning til bl.a. mer øving av forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble betydelig
endret i 2010. Store deler av FLOs utførende virksomhet ble overført
til andre driftsenheter i Forsvaret. Dette gjelder drift av informasjons-
og kommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikehold samt
regionale støttefunksjoner. Den nye organisatoriske innretningen
av FLO har til hensikt å kraftsamle ressursene for anskaffelse og
styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Styrkeprodusentene
har som følge av endringen av FLO fått et mer helhetlig ansvar for
styrkeproduksjon og basedrift, ved siden av operative leveranser.
Arbeidet med interne omstillingstiltak for å tilpasse og harmonisere
funksjoner i de nye organisasjonsstrukturene i øvrige deler av Forsvaret
og i FLO har fortsatt i 2011.
Slik regjeringen varslet i St.meld. nr. 34 (2008–2009)
Fra vernepliktig til veteran, ble det i første halvdel av 2011 utgitt
en handlingsplan, «I tjeneste for Norge», med et betydelig antall
konkrete tiltak. Handlingsplanen er bl.a. fulgt opp i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 med bevilgninger
til personelltiltak for å bedre hjemkomstfasen fra skarp operasjon
til familie, jobb og hverdag i Norge, også kalt «mellomlanding»,
for å bidra til å forebygge ev. senere problemer. Videre er det gitt
økte bevilgninger til å sikre finansieringen av den allerede etablerte
særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som
følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978 t.o.m.
2009.
Gjennomføringen av handlingsplanen for holdninger,
etikk og ledelse er blitt aktivt fulgt opp i hele forsvarssektoren
i 2011.
Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjett
som sikrer trygghet og bærekraft i offentlige velferdsordninger.
Budsjettet for 2012 legger grunnlaget for å nå alle sentrale målsettinger
i langtidsplanen.
Forsvaret moderniserer avdelinger og anskaffer nye
kapasiteter som medfører bedre reaksjonsevne, utholdenhet og kvalitet.
Dette bidrar til at evnen til å ivareta pålagte oppgaver styrkes
vesentlig. Strukturen, som skissert i langtidsplanen, vil i all
hovedsak være på plass og under opptrening. Leverandørforsinkelser
har ført til enkelte forskyvinger i tid av den samlete strukturutviklingen.
Langtidsplanen vektlegger samarbeid, både nasjonalt
og internasjonalt, som virkemiddel for måloppnåelse. På sentralt
nivå og i øvrige deler av forsvarssektoren skal det etableres samarbeid med
andre nasjoners forsvar, nasjonale og internasjonale organisasjoner
og resten av samfunnet.
Det er fortsatt behov for stram styring i forsvarssektoren.
Forsvaret skal effektivisere sin virksomhet betydelig i løpet av
perioden. Ressursfrigjøringen som et resultat av dette, sammen med
den forutsatte bevilgningsøkningen, danner det økonomiske fundamentet
for måloppnåelsen. Dette muliggjør innføring av nye fartøy, helikoptre
og transportfly samt bemannings- og kompetanseøkning, bl.a. gjennom
vesentlig økning av trenings- og øvingsnivået i forsvarsgrenene
og Heimevernet.
Ledelsen, styringen og kontrollen av Forsvaret er
styrket gjennom tydeliggjøring av ansvars- og styringslinjer og
med forsterket evne til kontinuerlig og helhetlig planlegging. Ved
å lokalisere deler av ledelsesstrukturen på mellomnivå sammen med
produksjonsapparatet legger regjeringen til rette for operative,
administrative og økonomiske synergier.
Personellstrukturen i Forsvaret rettes inn mot
å øke aktivitet og styrke produksjonsapparatet. Også rekruttering,
kompetanseutvikling og omskolering, samt målrettete tiltak for å
beholde kritisk kompetanse, skal rettes inn mot styrket operativ
evne.
Forsvarets innsats for fred og stabilisering
i Afghanistan videreføres på om lag samme nivå og med samme kvalitet
som i 2011. Det norske bidraget vil bli videre tilpasset og justert
etter hvert som sikkerhetsansvaret kan overføres til afghanske styresmakter.
Denne prosessen skal være sluttført innen utgangen av 2014.
Et overordnet mål i gjeldende langtidsplan er
å etablere en mer varig balanse mellom de ambisjoner som fastsettes
for anvendelse av de operative kapasitetene og den underliggende styrkeproduksjonen
og evnen til understøttelse. Balanse mellom ressurser som brukes
på personell, materiell, infrastruktur og aktivitetsmidler står
sentralt i denne utviklingen.
Regjeringen har i perioden også satset ytterligere på
ivaretakelse av veteraner, miljøopprydding og energiøkonomisering.
Dessuten er både Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet
blitt betydelig styrket i perioden. Disse prioriteringene har medført
at forsvarssektoren samlet sett har hatt et noe høyere driftsutgiftsnivå
i perioden enn lagt til grunn i langtidsplanen.
For å sikre en mer varig balanse i strukturen
er det viktig at forsvarssektoren henter ut gjenstående gevinster,
i tråd med forutsetningene i langtidsplanen. Budsjettet for 2012
legger til rette for at Forsvaret ved utgangen av 2012 har frigjort
om lag 275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling av baser og annen
infrastruktur. I tillegg vil Forsvaret oppnå målsettingen om en samlet
årlig interneffektivisering på 600 mill. 2008-kroner fra og med
2012. I tillegg til de tiltakene som er beskrevet i langtidsplanen
for å frigjøre midler internt i sektoren, har Forsvaret satt i gang
et betydelig arbeid med å forsere utrangering av eiendom, bygg og
anlegg (EBA). Det er forventet at driftsmidler tilsvarende om lag
100 mill. 2011-kroner vil være frigjort ved utgangen av 2012. Regjeringen
og forsvarssektoren har med disse tiltakene samlet lagt til rette for
en varig frigjøring av midler tilsvarende i underkant av én mrd.
2008-kroner ved utgangen av 2012.
Fellesavdelinger og -kapasiteter består bl.a.
av Etterretningstjenesten, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets
spesialstyrker, felles logistikk og sanitet, og felles ledelsesstøtte
og operativ støtte. Alle de sentrale strukturelementene vil være
på plass ila. 2012. Utviklingen innenfor det flernasjonale samarbeidet
om felleskapasiteter viser positive resultater på viktige områder,
herunder når det gjelder samarbeidet om strategisk lufttransport
(C-17 initiativet), der hjemmebasen Papa Airbase i Ungarn er operativ
med bl.a. norsk personell.
Utviklingen av Hærens struktur og realisering
av hovedmålene for brigadens avdelinger ved utgangen av 2012 er
innenfor rekkevidde. Det gjenstår fortsatt noe oppbygging innenfor
enkelte underavdelinger og fagområder, men regjeringens forslag
til budsjett for 2012 legger til rette for å sikre dette. Den største
utfordringen for Hæren i perioden har vært belastningen ifm. operasjoner
i utlandet. Det har vært nødvendig å utvide den operasjonsspesifikke
samtreningen før deployering til utlandet og å ha noe større styrkebidrag
enn langtidsplanen la til grunn. Denne økte utdanningen og deployeringen
har imidlertid tilført Hæren økt kompetanse på alle nivå og fagområder.
Hærens bemanning har økt betydelig i hele perioden, spesielt i Brigade Nord.
Denne oppbyggingen fortsetter i 2012. Det vil bli arbeidet målrettet
for å få tilsatt tilstrekkelig kompetent personell i alle spesialiststillinger.
Aktivitetsnivået har økt gjennom hele perio-den og vil i 2012 være
på det ambisjonsnivået som er lagt til grunn i langtidsplanen. Hærens
økte engasjement i operasjoner i utlandet har ført til en noe senere
oppbygging av brigaden enn det langtidsplanen i utgangspunktet la opp
til. Med den planlagte fellesoperative øvelsen ColdResponse i 2012
vil brigadekommandoen være på god vei mot planlagt operativt nivå.
Sjøforsvaret har hatt en betydelig modernisering av
strukturen i hele perioden, der innfasing av Fridtjof Nansen- og
Skjold-klasse fartøyer har vært prioritert. Den nye fartøystrukturen
vil være på plass og tatt i bruk i 2012. Strukturen vil oppnå full
operativ kapasitet med en betydelig slagkraft når NH-90 maritime
helikoptre og nytt sjømålsmissil er innfaset. Anskaffelsen av et
nytt logistikkfartøy er under planlegging og kan være på plass i
neste langtidsperiode. Bemanningen totalt i Sjøforsvaret har økt
i perioden og seilingsnivået totalt og i nordområdene har vært økende etter
hvert som nye fartøyer har blitt tatt i bruk. Seilingsnivået i 2012
for alle fartøyklasser vil være i samsvar med ambisjonene for langtidsperioden.
Kystvakten har modernisert fartøystrukturen
i perioden og seiler nå med 14 fartøyer. Et ytterligere fartøy er
under planlegging for å nå målsettingen om en struktur på 15 fartøyer
i den vedtatte langtidsplanen for 2009–2012. NH-90 maritime helikoptre
til Kystvakten er under innfasing og vil øke kapasiteten til Kystvakten
betydelig når de er på plass og operative. For å sikre utnyttelse
av de nye fartøyene i ytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing, prioriteres
seilingsaktivitet i nord.
Luftforsvaret er etablert med strukturelementer iht.
langtidsplanen. Innfasing av C-130J transportfly og NH-90 maritime
helikoptre er prioritert. C-130J vil ila. 2012 være fullt ut operative, mens
NH-90 fortsatt vil være under innfasing. Opptrening og bruk av de
første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene
i Kystvakten. Oppgradering av de maritime patruljeflyene P-3 har
pågått gjennom hele planperioden, og vil fortsette inn i neste periode. Forberedelsen
av innfasing av nye kampfly i Luftforsvaret vil fortsette utover
denne langtidsperioden. Luftforsvaret har hatt en bemanningsøkning
i perioden. Det gjenstår fortsatt utfordringer innenfor bemanning
spesielt til luftvern og basesett. Dette vil bedres i 2012. Samlet sett,
for alle luftsystemer, har det vært en økning av antall flytimer
produsert gjennom perioden. Luftforsvaret har i perioden hatt høy
deltakelse i operasjoner i utlandet, noe som også vil gjelde for
2012.
Redningshelikoptertjenesten har gjennom langtidsperioden
hatt tolv Sea King redningshelikoptre tilgjengelig. Med etableringen
av ytterligere én tilstedevakt i Florø i 2009, er beredskapen styrket
og antall steder med tilstedevakt økt. Dette sikrer hurtig reaksjon
for redningshelikoptertjenesten.
Heimevernets distriktsstruktur med elleve HV-distrikter
er etablert. Gjennom perioden har regjeringen lykkes med å øke aktivitetsnivået
i Heimevernet, og i tråd med langtidsplanen vil minimum 50 pst.
av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og 90 pst. av innsatsstyrken
øve årlig f.o.m. 2012.
Dimensjonering, tilpasning og videreutvikling av
Forsvarets kompetansesammensetning og personellstruktur er avgjørende
for å nå målene om forbedret evne til å løse oppgaver og etablering
av en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og
ressurser. Budsjettforslaget for 2012 legger til rette for at planlagte
mål om økning av samlet personellramme i Forsvaret kan nås. Forsvaret
har de siste årene lagt vekt på å tilpasse personellstrukturen,
herunder sammensetningen av de ulike personellkategoriene og gradsstrukturen.
I dette ligger også arbeid med å omfordele årsverk fra lavere til
høyere prioriterte områder. At bemanningen i Forsvaret økes og samtidig
dreies mot prioriterte områder vil bidra til å styrke Forsvarets
operative evne i samsvar med langtidsplanens mål, sikre bedre utholdenhet
tilknyttet operasjoner nasjonalt og i utlandet, redusere slitasjen
på enkelte kategorier nøkkelpersonell og bedre den personellmessige dekningen
innenfor utvalgte områder. Tilpasning av personellstrukturen er
tidkrevende og vil være en kontinuerlig prosess. I planperioden frem
til utgangen av 2012 etableres et viktig fundament for videre utvikling
av personellstrukturen sett i sammenheng med fortsatt modernisering
av strukturen og Forsvarets samlete virksomhet.
Materiellinvesteringsporteføljen består av planlagte
og godkjente prosjekter som gjenspeiler den politisk vedtatte moderniseringen
av Forsvaret, slik denne er beskrevet i langtidsplanen. Denne porteføljen
vil fra år til år variere noe og vil også påvirkes av forsinkelser
som oppstår i gjennomføringsfasen og planfasen av enkeltprosjekter.
I de senere år er det spesielt leverandørforsinkelser innenfor store
prosjekter som Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse-fartøyer og NH-90
maritime helikoptre som har ført til behov for forsering av andre
prosjekter. Forsvarssektoren har løpende og tett oppfølging mot leverandørene
for å følge opp fremdriften i leveransene. Det er allikevel i denne
oppfølgingen lagt til grunn at en ikke senker kravene til kvalitet
for å unngå eller kompensere for leverandørforsinkelser. Leverandørforsinkelser kompenseres
i gjennomføringsåret normalt ved å forsere andre godkjente og planlagte
prosjekter. For å ivareta behovet for strukturfornyelse har Forsvarsdepartementet
gitt føringer til Forsvaret om at investeringsvirksomheten skal
understøttes med tilstrekkelig kompetanse og at Forsvaret etter
behov skal trekke inn eksterne ressurser på midlertidig og prosjektfinansiert
basis der dette er nødvendig av hensyn til prosjektplanlegging og
-gjennomføring. I tillegg er det gitt som føring at personell knyttet
til investeringsvirksomheten i størst mulig grad skal skjermes fra
beordringer som innebærer at de på kort varsel trekkes ut av investeringsmiljøet.
Regjeringens budsjettforslag for 2012 legger opp
til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 40 563,2 mill. kroner
og inntektsramme på 4 889,9 mill. kroner.
Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet
er på 1 314,6 mill. kroner. Ila. 2012 vil det i tillegg bli gitt
kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2012. Ekskl. lønns-, pris- og
soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer økes bevilgningen
reelt med 257,2 mill. kroner (0,65 pst.).
Den reelle endringen i forsvarsbudsjettet for 2012
er relatert til:
oppfølging av langtidsplanen
økes reelt med 283 mill. kroner,
kompensasjonsordningen for veteraner øker reelt
med 59 mill. kroner,
netto reell inntektsreduksjon med 84,8
mill. kroner med en tilsvarende reell utgiftsreduksjon, bl.a. knyttet
til reduksjon av refusjoner fra NATO fordi Joint Warfare Centre
er ferdigstilt i 2011.
I proposisjonens pkt. 1.4 gis det en detaljert
redegjørelse for Regjeringens hovedprioriteringer i 2012 på de ulike
områder og for de enkelte enheter. Det vises bl.a. til at den totale
planlagte investeringsrammen er på 10 052,821 mill. kroner og fordeler
seg med 8 059,17 mill. kroner til materiellinvesteringer og 1 993,651
mill. kroner til investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg).
Proposisjonens pkt. 2 omhandler sikkerhetspolitiske
rammer og norske hovedprioriteringer, og pkt. 3 er det gitt en rapport
for virksomheten og måloppnåelsen i 2010.
I proposisjonens del III er det under pkt. 5
listet informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den sektorovergripende
miljøpolitikk og i pkt. 7 om Forsvarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven.
De informasjonssakene det orienteres om er følgende:
Forsvaret i det
digitale rom
Revisjon av nasjonale retningslinjer for
å styrke informasjonssikkerheten
Evaluering av sikkerhetsloven
Reform av NATOs kommando- og etatsstruktur
Omdanning av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller
til statsforetak
Den videre utvikling av forsvarssektoren
– ny langtidsplan
Kompetanse i forsvarssektoren
Forskning på HR-området
Spesialstyrker
Det vises også til proposisjonens 5 vedlegg angående:
Ordninger tilknyttet
verneplikten
Forsvarets operative struktur i henhold
til St.prp. nr. 48 (2007–2008)
Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter – Forsvarets forsk-ningsinstitutt (FFI)
Budsjettstattestikk for perioden 2009–2012
Nøkkeltall for perioden 2009–2012.
Komiteen mener at
forsvar av borgerne, samfunnet og staten er et varig og grunnleggende ansvar.
Forsvaret skal ivareta et bredt spekter av oppgaver, både nasjonalt
og internasjonalt, sammen med allier-te og om nødvendig alene. Komiteen vil
anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste
både hjemme og ute.
Terrorangrepet 22. juli har vist behovet for
å se samlet på de ressursene og kapasitetene samtlige beredskapsetater
har til rådighet. Komiteen mener det er viktig at
arbeidsdelingen mellom politi og forsvar ligger fast, men at det
innenfor den rammen ses på hvordan personell, materiell og kapasiteter
fra alle etater kan brukes for å sikre en best mulig beredskap.
Norge skal ta aktivt medansvar gjennom internasjonale
militære operasjoner innen rammen av FN, NATO og EU. Komiteen mener
at norsk deltakelse skal være forankret i FN-pakten og ha et klart
folkerettslig grunnlag.
Komiteen viser til at Forsvaret
i løpet av 2011 er eller har vært engasjert i ISAF-operasjonen i Afghanistan,
Operasjon Unified Protector over Libya og Operasjon Ocean Shield
utenfor Afrikas Horn. Vårt engasjement i Afghanistan vil fortsette
også i 2012. Komiteen vil understreke at selv om
vår deltakelse i operasjonen gir Forsvarets personell verdifull
erfaring og lærdom, er også belastningen på personellet stor. Særlig gjelder
dette nisjekapasiteter som etterretning.
Komiteen mener det er svært
viktig at arbeidet for Forsvarets skadde veteraner fortsetter. Mye positivt
har skjedd, og et samlet storting har stilt seg bak det regjeringen
har foreslått. Fortsatt gjenstår imidlertid noen områder. Komiteen ser
det som positivt at det nå er igangsatt prosjekter med sikte på
å få til en bedre koordinering mellom Forsvaret og sivile etater
når det gjelder oppfølging av veteranene.
Komiteen viser til at Norges
alliansetilknytning gjennom NATO er avgjørende. Norge skal være
en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og
vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes
sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Alliansens
sikkerhet er udelelig. Den globale finanskrisen gjør utslag også
for NATO. Flere land i alliansen kutter sine forsvarsbudsjetter,
og byrdefordelingen mellom USA og alliansen øvrige medlemmer må
bli bedre. Komiteen vil særlig peke på behovet for
å samarbeide om nødvendige kapasiteter som hele alliansen kan dra nytte
av. Komiteen merker seg også at Norges bidrag til
Operasjon Unified Protector over Libya blir fremhevet i NATO som
svært vellykket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens
prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2011–2012). Disse
medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å sikre nasjonal suverenitet og en bred alliansebygging
i NATO. Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk
og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens
og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt
av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses
de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette
best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også
andre steder i verden. De store og meget verdifulle forekomstene
av olje, gass og protein i våre havområder er verdier det vil være utfordrende
å forvalte og beskytte uten et tilstrekkelig sterkt forsvar. Dersom
det skulle oppstå kriser og uoverensstemmelser mellom Norge og andre
nasjoner relatert til våre ressurser til havs, er det ønskelig at
Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser. Dette fordi
det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i
en innledende fase.
Disse medlemmer tar innover seg
at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn
for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også Norges
forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense
operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps-
og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler
også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk
hjørnestein.
NATO er den viktigste arenaen for deltakelse
og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge har etter disse
medlemmers oppfatning mye å lære fra andre alliertes erfaringer
og på den måten sikre en best mulig praksis rundt oppdragsløsningene.
NATO-skolene og Centres of Excellence, er arenaer hvor norske offiserer
og andre aktuelle i større grad bør søke å delta. Norge må være
aktivt inne i NATO for å legge aktiviteter til Norge og å sikre
norsk deltakelse på aktiviteter ellers i organisasjonen.
Disse medlemmer ser det som en
fordel at Norge blir mer aktive også innenfor materiellsamarbeidsprosjekter
i NATO. Også innenfor utdanning og bruk av ulike våpenplattformer mener disse
medlemmer det vil være gode muligheter for samarbeid og
sambruk. De økonomiske usikkerhetene i en rekke NATO-land resulterer
i reduserte forsvarsbudsjetter og krav om innsparinger og effektivisering. Disse medlemmer anser
det for å være fornuftig å se på en bredere bruk av materiell eller
utlån av materiell mellom NATO-landene, som en slags pool. Dette
vil kunne sikre bedre utnyttelse av materiellet og i tillegg sikre
at mannskapene får det erfaringsgrunnlaget de trenger for å opprettholde
operativiteten både nasjonalt og i NATO generelt.
Disse medlemmer ønsker en større
grad av fokus på nordområdene med bredere og tydeligere tilstedeværelse.
Dette innebærer at aktiviteten i nord må økes både når det gjelder
seiling, luftovervåking og aktivitet på land. Disse medlemmer mener
en sterk forankring i nord vil være viktig i årene som kommer, sett
i lys av utviklingen i regionen og det ansvar vi har som en stor
energi-nasjon i nordområdene.
Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av
en omorganisering som har gått for langt og for raskt. Resultatet
har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling,
uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker
en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Derfor
er disse medlemmer opptatt av å se langtidseffektene
av de investeringer og organisasjonsendringer det legges opp til
i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer ser store
sprik mellom den organisasjonen regjeringen har lagt opp til og
den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere. Disse
medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for
Forsvarets underfinansiering og nedbygging og mener at det må iverksettes
en rekke tiltak for å endre denne utviklingen. Disse medlemmer har
merket seg at det under hele omstillingen av Forsvaret også i den
siste tiden snakkes om at Forsvaret må gjøres mer effektivt og gripbart. Disse
medlemmer er enige i disse målene, men disse medlemmer ser
store utfordringer i det ambisjonsnivå som legges for Forsvarets
struktur. Disse medlemmer mener Forsvaret som organisasjon
blir marginalisert og på den måten ikke vil være robust nok til
å kunne opptre selvstendig selv under mindre konflikter.
Disse medlemmer ser store utfordringer
fremover vedrørende Forsvarets kapasiteter og mangler på ressurser.
Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens
størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner
samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes.
Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer
må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon
må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og
øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder
må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt
våre havområder.
HV har i flere år vært nedprioritert av regjeringen.
Regjeringen har lagt ned HV-016-avdelingen, noe som resulterte i
at svært mange godt trente mannskaper valgte å forlate HV. Styrken fra
HV-016 skulle etter planen innlemmes i Heimevernets innsatsstyrker. Disse
medlemmer har merket seg at denne overgangen ikke var tilfredsstillende
for mannskapene fra 016-avdelingene. Videre har disse medlemmer merket
seg at innsatsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannskaper
disse styrkene skal ha. Dette viser at rekrutteringen ikke har fungert som
forventet. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå
og størrelse, slik at HV kan være en reell ressurs i krise, krig
og ved andre samfunnsbehov. HV må få tilført midler som sikrer øving
og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes,
vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise
eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.
Disse medlemmer er opptatt av
at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen
i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs
i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i Nordområdene.
Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene.
Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og
andres sikkerhet i havområdene.
Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en
bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse
medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status
bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste
i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell
til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er
opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må
sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren
i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.
Disse medlemmer ser òg de enorme
utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av
materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.
Disse medlemmer er opptatt av
at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før
utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende
at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag
under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å bringe veteraner
og andre med relevant erfaringsbakgrunn inn i undervisningen slik
at soldatene kan få et best mulig inntrykk av andres erfaringer.
Dette er viktig at soldatene forstår hva som kan vente dem under
utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene
tilføres kunnskap og erfaring slik at de på et reelt grunnlag kan
vurdere om de er egnet til slik type tjeneste. Dette vil også styrke avdelingenes
mulighet til å foreta en best mulig selektering av mannskapene.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre
understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter
tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god
tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs
for denne gruppen både før, under og etter tjenesten i større grad
enn i dag. Disse medlemmer ønsker et godt ettervern for
våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen
prinsipiell forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør
nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse
medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle
som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse
medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje
til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste.
Disse medlemmer er opptatt av
at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte de fortjener
og mener teoretiske tidsfrister ikke reflekterer de faktiske behov
veteranene måtte ha.
Generelt er disse medlemmer opptatt
av at alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest mulig effektiv
måte. Beredskapsarbeidet er svært viktig og Forsvarets rolle må
avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile
samfunn på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet mellom
politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling
og operative oppgaver. Cyber-beredskap er og et svært viktig område
hvor disse medlemmer mener det må satses mer. Norge
må ha egne tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre kritisk utsatt
infrastruktur mot angrep og sabotasje. Det må være en robust organisasjon
med døgnbemanning og ressurstilganger som sikrer kontinuerlig kapasitet
mot oppståtte trusler. Disse medlemmer merker seg
også at dette er et område NATO ser på som viktig.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens
budsjettinnstilling.
Utgifter rammeområde 8 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrPs alternative
statsbudsjett for
2012 (2012) |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 355 836 | -6 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 330 821 | -6 500 |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvars-departementet | 559 067 | +30 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 232 746 | +23 500 |
| 71 | Overføringer til andre | 68 321 | +7 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 2 914 228 | +20 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 914 228 | +20 000 |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 129 617 | +26 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 129 617 | +26 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 416 435 | +150 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 416 435 | +150 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 4 102 815 | +200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 102 815 | +200 000 |
1734 | | Heimevernet | 1 109 152 | +70 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 109 152 | +70 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 998 104 | +80 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 998 104 | +80 000 |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 373 690 | +50 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 373 690 | +50 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 9 243 268 | +100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 8 059 170 | +100 000 |
1790 | | Kystvakten | 993 233 | +149 990 |
| 1 | Driftsutgifter | 993 233 | +149 990 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 499 652 | +25 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 499 652 | +25 000 |
1792 | | Norske styrker i utlandet | 1 234 320 | +80 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 234 320 | +80 000 |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 250 086 | +5 000 |
| 72 | Overføringer til andre | 2 119 | +5 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 40 563 187 | +979 990 |
Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 889 211 | 0 |
| | Sum netto rammeområde 8 | 35 673 976 | +979 990 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås at ramme
8 settes til 41 026 060 000 kroner, som er en total økning sammenlignet
med regjeringens forslag på 500 000 000 kroner. Bevilgningen til
militært forsvar vil reelt øke med 530 000 000 kroner med Høyres
forslag.
Disse medlemmer vil gi sin fulle
støtte og anerkjennelse til våre soldater i tjeneste hjemme og ute.
Norske soldater gjør en meget god jobb, ofte under svært vanskelige
omstendigheter. Disse medlemmer understreker at det
er flere positive trekk i Forsvaret: Profesjonelle og vernepliktige
soldater opprettholder høy motivasjon og kompetanse. Norge har en
moderne marine, og vi har betydelige moderne kapasiteter som er
under innfasing i alle forsvarsgrenene. Den konseptuelle omstillingen
til et fleksibelt innsatsforsvar nærmer seg ferdigstillelse. Norge yter
omfattende bidrag til krevende internasjonale operasjoner. I 2011
særlig i Afghanistan, over Libya og utenfor kysten av Somalia.
Disse medlemmer vil understreke
at Norges alliansetilhørighet i NATO og det transatlantiske forholdet
representerer hjørnesteinene i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med EU, europeiske allierte
og de nordiske land er stadig viktigere. Norge skal være en pålitelig
og engasjert alliert. De geopolitiske endringene som nå skjer i
verden får også sikkerhetspolitiske konsekvenser. En maktforskyvning
fra vest mot øst har blant annet gjort at militære virkemidler igjen
anses å være aktuelle i Sørøst-Asia. USAs skiftende fokus i retning
av Stillehavet og Asia får konsekvenser for NATO. I tillegg gjør
finanskrisen at USA må foreta til dels store kutt i sine forsvarsbudsjetter
de neste ti årene. Summen av dette er at europeiske land må ta større
ansvar for og i alliansen, og at medlemslandene samtidig må ta et
større ansvar også for egne nærområder. For Norge, med omfattende
interesser til havs og i nordområdene er det derfor særlig viktig
å opprettholde et sterkt, moderne og alliansetilpasset forsvar og
være en aktiv bidragsyter til NATO.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse
med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene
vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008,
ref. St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 306 (2007–2008).
Når regjeringen nå uttaler at forslaget til budsjett legger til
rette for at «alle sentrale mål i langtidsplanen vil nås», underkjenner
man etter disse medlemmers oppfatning sentrale gjenstående
problemstillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens reelle
operative evne og tilgjengelighet, personellsituasjonen og slitasje
knyttet til krevende utenlandsoppdrag. Det er positivt at regjeringen endelig
oppfyller sine løfter fra 2008 om å betale for kostnader ved ekstra
støttestruktur og kapasiteter med til sammen 895 mill. 2012-kroner, men disse
medlemmer minner samtidig om at disse midlene i betydelig
grad dekker allerede påløpte utgifter og kommer siste året i langtidsperioden.
Det er heller ikke forelagt Stortinget noe helhetlig omstillingsregnskap
som godtgjør reelle effektiviseringsgevinster med påfølgende økning
i operativ evne i den størrelsesorden regjeringen legger frem. Disse
medlemmer vil anmode regjeringen om å legge frem et slikt omstillingsregnskap
for Forsvaret.
Disse medlemmer er derfor fortsatt
sterkt bekymret for situasjonen i Forsvaret, og anser det som nødvendig
å styrke forsvarsbudsjettet betydelig utover regjeringens forslag.
Budsjettåret 2012 er det siste året i inneværende langtidsplanperiode,
og Forsvarets ressurstilgang og økonomiske situasjon gjennom og
ved utgangen av dette året vil ha store konsekvenser for hvorvidt
man når målet om større grad balanse mellom struktur, oppgaver og
ressurser, og vil samtidig legge det økonomiske fundamentet for
neste langtidsplan. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sine alternative budsjetter i denne langtidsperioden samlet
har foreslått å styrke Forsvaret med 2,1 mrd. kroner. Disse
medlemmer er av den oppfatning at bevilgninger av denne
størrelsesorden ville vært helt nødvendige for å nå målet om et
forsvar i balanse.
Disse medlemmer anser at regjeringen
gjennom flere år ikke har vist tilstrekkelig evne og vilje til å
anerkjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer
som både på kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ
evne. Dette gjelder særlig personell- og driftssituasjonen. Manglende
åpenhet og informasjon om den reelle status preger fortsatt regjeringens
forsvarspolitikk, og dessverre også årets budsjettproposisjon. Disse
medlemmer vil nok en gang understreke behovet for at Stortinget
får seg forelagt mer lesbare, konkrete og etterprøvbare beslutningsdokumenter
enn det forsvarsdepartementet har for vane å legge frem. Disse
medlemmer anser dette som helt avgjørende for Forsvarets
fremtidige legitimitet og politiske gjennomslagskraft.
Disse medlemmer merker seg at
det nok en gang er et betydelig avvik mellom det virkelighetsbildet
Forsvarsdepartementet og regjeringen presenterer av Forsvaret og
hva Riksrevisjonen finner gjennom sine årlige virksomhetskontroller. Disse
medlemmer finner det uheldig at Riksrevisjonen i Dokument
1 (2011–2012) igjen har alvorlige merknader knyttet til Forsvaret
og Forsvarsbygg, og ser særlig alvorlig på de mangler som fremkommer
knyttet til aktivitetsnivå, drift og operativ evne i forsvarsgrenene.
Dette er mangler som konsekvent ikke fremkommer i Forsvarsdepartementets egne
fremstillinger av status og utvikling.
Disse medlemmer har merket seg
innspillet fra Befalets Fellesorganisasjon vedrørende store utfordringer
på personellsiden. Disse medlemmer ser med særlig
bekymring på at hverken drifts- eller investeringsmidler nå forbrukes
i henhold til budsjett, med bakgrunn i at det ikke er personell
nok til å absorbere midlene. Et annet utslag av samme tendens, som disse medlemmer har
påpekt i flere år, er manglende oppfylling av manøveravdelinger,
hvor det nå mangler både lag, tropper og kompanier i Telemark Bataljon
og Panserbataljonen. Konsekvensen av dette er at struktur og operativ
evne ikke synes reelt i tråd med hva som er vedtatt av Stortinget. Disse
medlemmer har videre merket seg påstandene om at en generell
mangel på fagmilitær kompetanse gjør at stadig flere stillinger
konverteres fra militære til sivile. Samlet sett mener disse
medlemmer at disse forholdene har sterk negativ betydning
for Forsvarets operative evne, både på kort og lang sikt, og forutsetter
at regjeringen snarest, og i samarbeid med Forsvarets ansatte tar
tak i situasjonen.
Disse medlemmer anser at den
omfattende styrkningen av Forsvaret som det legges opp til i Høyres
alternative budsjett ville medført økt forsvarsevne og et viktig
skritt i retning av et forsvar i reell balanse. Høyres budsjettforslag
vil tilføre Hæren betydelige midler til flere årsverksrammer for
fylle manøveravdelingene i tråd med vedtatt struktur, samt økt øvelse
og trening, særlig samtrening på bataljons- og brigadenivå. Disse
medlemmer viser videre til at Høyres forslag vil tilføre
FLO, Sjøforsvaret og Luftforsvaret midler til målrettede tiltak
for å rekruttere og beholde kompetent teknisk personell, samt øke
aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. For Sjøforsvaret
anser disse medlemmer at det bør påbegynnes en prosess for å øke
antallet fregattbesetninger fra 3,5 til 4,5.
En økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med
Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fem fartøyer i Indre
Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011. IKV utgjør etter disse medlemmers oppfatning
en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må settes i stand til
å kunne operere løpende langs hele kysten, også i sør. Frigjorte
driftsmidler fra kjøp av tidligere leasede fartøyer bør tilsi at
seilingstiden øker betraktelig. Disse medlemmer forutsetter
at kjøpet av fartøyene ikke påvirker antallet seilingsdøgn eller
driftskostnadene ved seiling negativt.
Disse medlemmer er fortsatt svært
bekymret over situasjonen og utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt
struktur ikke synes bærekraftig innen dagens budsjettramme. Gjennom
en kraftig økning av bevilgningen til Heimevernet, med 100 mill.
kroner utover regjeringens forslag, vil Høyre legge til rette for
økt rekruttering og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning
mot det vedtatte målet på 5 000 soldater, mens regjeringen permanent
synes å ha lagt seg på en ambisjon under 3 500, i strid med Stortingets
vedtak. Disse medlemmer ser også et klart behov for å
øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag.
Dersom Heimevernet skal forbli relevant er dette nødvendig.
Disse medlemmer vil derfor gjenta
sin kritikk av regjeringens nedleggelse av HV-016 i 2010. Det er
et klart behov for en fleksibel kapasitet som er trent for skarpere
oppdrag enn HVs innsatsstyrke er i dag, som har hurtigere responstid,
og som har permanent og lokalkjent tilstedeværelse i de største
byene. Større byer og befolkningssentra synes å være særlig utsatt
for asymmetriske trusler hvor kort responstid er helt avgjørende
for en tilfredsstillende håndtering fra samfunnets side. En slik
mobiliserbar kapasitet, gjerne organisert gjennom Heimevernet, fremstår
fortsatt som fleksibel og økonomisk rimelig sammenlignet med stående
heltidsavdelinger. Disse medlemmer mener at det i
et svært kort tidsvindu nå vil være mulig for Forsvaret å ta kontakt
med det tidligere personellet i HV-016 med siktemål å rekruttere
dem tilbake til tjeneste i Forsvaret. Med tanke på uroen rundt nedleggelsen
av HV-016 bør Forsvarsdepartementet legge vekt på gode prosesser
i denne forbindelse.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Det gjenopprettes en spiss og fleksibel mobiliserbar
innsatskapasitet med hurtig reaksjonsevne og lokal tilstedeværelse
i de større byene.»
Løsning av militære oppdrag må være dimensjonerende
for oppbygging og innretning av Forsvaret. Hensynet til overordnet
beredskap og samfunnssikkerhet, samt terrorangrepene mot Regjeringskvartalet
og Utøya 22. juli viser likevel klart behovet for i større grad
å se Norges sivile og militære beredskapsressurser i sammenheng.
Norge er et lite land med begrensede ressurser og utfordrende geografi,
og vi er avhengige av en pragmatisk tilnærming til bruk av ressursene
innenfor de rammene Grunnloven setter for ansvarsfordelingen mellom
politiet og Forsvaret. Det er etter disse medlemmers syn
derfor avgjørende viktig med en realistisk enhetlig tilnærming til
hvilke kapasiteter og hvilken operativ evne Norge har til å løse
militære oppdrag og til å møte eventuelle bistandsanmodninger fra
Politiet. Det må skapes samsvar mellom beskrivelsene av kapasiteter
og operativ evne i dokumenter fra regjeringen, og hvilke kapasiteter
og operativ evne som i realiteten finnes.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen ikke
har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen drift
som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser at det bør
omprioriteres midler fra administrasjonen i departementet til å
øke operativ evne i Forsvaret.
Disse medlemmer viser til regjeringens forslag
om å redusere driftsstøtten til Det frivillige skyttervesen (DFS)
fra 31,2 mill. kroner i 2011 til 25 mill. kroner i 2012. Disse
medlemmer er av den oppfatning at DFS, med over 800 skytterlag
og 140 000 medlemmer utfører en svært samfunnsviktig oppgave, som
også bidrar til økt forsvarsevne. Dette skjer ikke minst gjennom
forsvarlig våpenopplæring og betydelig bistand til instruksjon og
trening i Forsvaret. Disse medlemmer anser at hele
DFSs drift i så stor grad synes bygget på aktivitet at regjeringens
begrunnelse for kutt i støtten til DFS for å øke potten for aktivitetsstøtte
over kap. 1719, post 71 ikke er overbevisende. Disse medlemmer vil
derfor beholde driftsstøtten til DFS på samme nivå som i 2011, men
vil samtidig oppfordre DFS til å utvide sitt inntektsgrunnlag for å
kunne opprettholde dagens aktivitet.
Regjeringen har med full støtte fra Stortinget over
flere år gjennomført en rekke positive tiltak knyttet til ivaretakelsen
av Forsvarets veteraner. Disse medlemmer vil likevel
påpeke at dette arbeidet svekkes av at dagens mengde av grunnlag
og ordninger for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig
og uryddig og fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for
lik skade til grunn. I tråd med tidligere prioriteringer foreslår
derfor Høyre også i år å tilføre midler slik at maksimal erstatning
etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1.1.2010
kan økes fra 35G til 65G med samme forenklede beviskrav. Disse
medlemmer ser videre et klart behov for å samle og forenkle
dagens erstatningsordninger.
Utgifter rammeområde 8 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012)
med Tillegg 1-5 | H |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 355 836 | 325 836 (-30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 330 821 | 300 821 (-30 000) |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 010 670 | 2 070 670 (+60
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 985 053 | 2 045 053 (+60 000) |
1731 | | Hæren | 5 540 610 | 5 690 610 (+150
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 540 610 | 5 690 610 (+150 000) |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 417 958 | 3 497 958 (+80
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 417 958 | 3 497 958 (+80 000) |
1733 | | Luftforsvaret | 4 133 922 | 4 193 922 (+60
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 133 922 | 4 193 922 (+60 000) |
1734 | | Heimevernet | 1 109 252 | 1 209 252 (+100
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 109 252 | 1 209 252 (+100 000) |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 317 090 | 2 367 090 (+50
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 317 090 | 2 367 090 (+50 000) |
1790 | | Kystvakten | 993 385 | 1 023 385 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 993 385 | 1 023 385 (+30 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 40 526 060 | 41 026 060 (+500
000) |
Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 874 121 | 4 874 121 (0) |
| | Sum netto rammeområde 8 | 35 651 939 | 36 151 939 (+500
000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 40,5 mrd. kroner under rammeområde
8, det vil si samme beløp som ligger i regjeringens forslag til
forsvarsbudsjett.
Dette medlem viser til at det
er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene. Med det foreliggende
forslaget til forsvarsbudsjett for 2012 ferdigfinansieres langtidsplanen
for perioden 2009–2012. Det innebærer en bevilgningsopptrapping
på 895 mill. kroner og intern ressursfrigjøring i Forsvaret for
1 260 mill. kroner. Ifølge regjeringens beregninger vil bevilgningsøkning,
effektiviseringer og organisasjonstiltak styrke forsvarsbudsjettet med
672 mill. kroner i 2012.
Under komiteens høringer om forsvarsbudsjettet,
kom det fra flere instanser, bl.a. Befalets Fellesorganisasjon (BFO),
kritiske anmerkninger om budsjettproposisjonens tilgjengelighet
og mangelfull spesifikasjon av hva som faktisk leveres av de ulike
kapasiteter og forsvarsgrener. Dette medlem mener
dette er konstruktive utfordringer som bør tas hensyn til ved utarbeidelsen
av budsjettene i kommende år.
Dette medlem anser det viktig
at budsjettstyrkingen går til prioriterte områder i Forsvarets langtidsplan,
spesielt i nord. Det må bety økt bemanning, øving og trening for
brigaden i Nord-Norge. En varslet, stor vinterøvelse i Nord-Norge
vil være viktig i denne sammenheng. Viktige formål er også innfasing
av nye kapasiteter som skal seile og fly mer i nordområdene.
Dette medlem mener at Norges
forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne
i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse
av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at
denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt
preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser.
Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går ut over trenings-
og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper
i internasjonale operasjoner er betydelige.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at det utdannes og ansettes nok militære fagfolk til
å fylle de kapasitetene som skal inngå i Forsvaret, slik at ikke
mangel på nøkkelpersonell fører til utilsiktede reduksjoner for
eksempel i flyaktiviteter og seilingstider.
Dette medlem mener norske soldater
gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for
å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte,
deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense
risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen
for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.
Dette medlem anser Det frivillige
Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Dette
medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å
redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med 6,2 mill. kroner
og vil foreslå at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå ved
en omdisponering av midler innen rammeområde 8.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette
medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat
til å ivareta veteranene, basert på konseptet «én dør inn». Finansiering
av gjensynstreff og familiesamlinger er også viktig. Kristelig Folkeparti
støtter derfor en øremerket bevilgning på 30 mill. kroner til finansiering
av handlingsplanen «I tjeneste for Norge», med sikte på å forbedre
vilkårene for våre veteraner.
Terroraksjonene som rammet Norge 22/7 2011 viser
behovet for å styrke beredskapen mot terror. Dette medlem er
av den oppfatning at både politiet og Forsvaret har kapasiteter
som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivil-militære
samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de
samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer
på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling.
I del 2 til Prop. 1 S (2011–2012) og i Prop.
1 S Tillegg 1 (2011–2012) fra Forsvarsdepartementet har regjeringen
gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt forslag
til utgifter og inntekter for de enkelte kapitlene.
I forslaget for 2012 er det lagt inn pris- og lønnskompensasjon
samt virkningen i 2012 av soldatoppgjøret i 2011. På utgiftssiden
er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom
inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende
redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets
generelle merinntektsfullmakt.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 341 918 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 355 836 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 223 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 230 000 |
Komiteen registrerer
at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2012 foreslås videreført
på samme reelle nivå som saldert budsjett i 2011.
Komiteen merker seg at tildelingen
dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og
godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter
til husleie og vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg
dekker posten alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets
spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling
som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen.
Komiteen registrerer også at
kostnader til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er innarbeidet
i forslaget, og at det er avsatt 19,9 mill. kroner i 2012 til forvaltningsoppdrag
som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet.
Endelig merker komiteen seg at
det kan påløpe merutgifter til drift som følge av at Statsministerens
kontor høsten 2011 flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler,
og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med de eksakte merutgiftene.
Når det gjelder post 73 Forskning og utvikling merker komiteen seg
at korrigert for priskompensasjon økes posten reelt med 5,9 mill.
kroner ift. saldert budsjett 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som nødvendig at Forsvaret effektiviserer sin administrasjon,
slik at den operative delen av Forsvaret kan styrkes. Disse medlemmer mener
regjeringen i større grad må gjennomføre og hente ut effekten av
de effektiviseringstiltak de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer
og innføring av nye administrasjonsverktøy. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens
budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad. Disse
medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen
ikke har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen
drift som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser
at det bør omprioriteres 30 mill. kroner fra administrasjon i departementet
til å øke operativ evne i Forsvaret.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 4 180 838 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 4 638 384 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 3 601 400 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 3 824 026 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1710, post 1 Driftsutgifter og kap. 4710, post 1 Driftsinntekter
redusert med kr 25 856 000.
Komiteen viser til
at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med
bruttobudsjettering av driften, og er totalleverandør av eiendomstjenester
til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer,
bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine kostnader gjennom
husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.
Komiteen er enig i det skal være
fokus på interneffektivisering av produksjonen av de tjenester som
leveres, og at man prioriterer arbeidet med å forbedre tilstanden
i sektorens bygningsmasse, i tillegg til avhendig av utrangert EBA. Når
det gjelder avhending av EBA, forutsetter komiteen at
dette innebærer utrangert EBA, og ikke sanering av funksjonell EBA
forsvarssektoren eller kommunen der saneringsobjektet er lokalisert,
eventuelt senere vil kunne ha bruk for.
Komiteen merker seg at det ikke
er foreslått noen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill.
kroner i 2012, og at en stor del av bevilgningene til EBA for kommende
år, vil bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter.
I tillegg vil midlene bli brukt til å oppgradere og fornye eksisterende
EBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye og endrede krav
i lover og forskrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg med bekymring at Forsvarsbygg for fjerde
år på rad har fått alvorlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument
1 (2011–2012). Disse medlemmer viser særlig til at
Riksrevisjonen har avdekket at det fortsatt er store svakheter ved
drifts- og vedlikeholdsanskaffelsene i Forsvarsbyggs markedsområder,
med feil og mangler i mer enn 80 pst av anskaffelsene, manglende
kontroll med at innkjøp er foretatt i tråd med anskaffelsesregelverket
og brudd på økonomi-reg-lementet. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen snarest foretar de nødvendige grep for å rydde opp
i disse forholdene.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 163 794 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 168 872 000 |
Komiteen merker seg
at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) er på samme nivå som for året 2011. Komiteen ser
positivt på at FFI i 2011 har implementert flere virksomhetsområder
i rapporteringsgrunnlaget for å gi en bedre oversikt over bredden
i aktivitetene. Komiteen er opptatt av at FFI skal
ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet
og ser store muligheter i instituttets arbeid med å støtte opp under
Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid
og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling
av teknologi.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 578 750 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 559 067 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 0 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 0 |
Komiteen merker seg
at driftsbudsjettet nominelt er redusert med 19,6 mill. kroner,
eller 3,4 prosent i forhold til saldert budsjett 2011.
Komiteen tar til etterretning
at den norske militære innsatsen i Afghanistan i 2012 vil bli dreid ytterligere
i retning av kompetanse- og kapasitetsbygging, og til opplærings-
og treningstiltak.
Komiteen merker seg også at forslaget
til tilskudd til NATOs driftsbudsjett (post 78) er redusert, men
at regjeringen varsler forslag om en eventuell tilleggsbevilgning
når NATOs budsjett er klart.
Komiteen vil peke på den rollen
som Det frivillige Skyttervesen (DFS) fyller i det norske samfunnet,
blant annet gjennom å stille skytebaner som benyttes til øving av
Heimevernet og politiet, våpenopplæring av unge og voksne, avvikling
av skyteprøver for storviltjegere og avholdelse av det årlige Landsskytterstevnet. DFS
bidrar gjennom sin virksomhet til å opprettholde forsvarsviljen
i et bredt lag av folket og til å skape kunnskap om og sunne holdninger til
våpenbruk.
Komiteen har merket seg at DFS
i 2011 fikk bevilget 31,2 mill. kroner til drift og at forslaget til
bevilgning for 2012 er på 25 mill. kroner. Komiteen vil
på bakgrunn av dette be om at DFS tildeles 31,2 mill. kroner i tilskudd
også for 2012 innenfor kap. 1719 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det har vært en bred dialog med organisasjonene som mottar driftsstøtte
over Forsvarsdepartementets budsjett, om endringer i tilskuddsordningene
med større vekt på støtte til aktiviteter, men at DFS i høringene om
budsjettet ga uttrykk for at de har behov for mer tid til å tilpasse
seg de nye retningslinjene.
Disse medlemmer forutsetter
at organisasjonen bruker dette året til nødvendig omstilling i lys
av de nye retningslinjene for tildeling av drifts- og aktivitetsstøtte
over Forsvarsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at Forsvaret styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som
bl.a. satser på veteranarbeid og opplysningsarbeid om forsvars- og
sikkerhetspolitikk. For å sikre forutsigbarhet i aktivitetsnivået
til organisasjonene mener disse medlemmer at det
er hensiktsmessig å holde og videreføre et høyere fast nivå på tilskuddene
til organisasjonene. Videre ønsker disse medlemmer å
øke midlene til prosjektstøtte, slik at organisasjonene kan ha fleksibilitet i
forhold til prosjekter de ønsker å gjennomføre utenom ordinær organisasjonsaktivitet.
Den aktivitet som de frivillige organisasjonene gjennomfører skal
være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. Denne type aktiviteter
er etter disse medlemmers oppfatning viktige for
å sikre en bred folkelig forankring for Forsvaret og den allmenne
verneplikt. Disse medlemmer ønsker å styrke blant
annet organisasjonene; Det frivillige Skyttervesen, Folk og Forsvar,
Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers Forbund,
Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes
Landsforbund, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets
Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse
Gimlemoen.
Disse medlemmer oppfatter at
avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Disse
medlemmer ser at dette kan undergrave de faglige krav til spesialisering
som Forsvaret stiller til sitt personell. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig om Forsvarets behov er retningsgivende
for videre ansettelse av avdelingsbefal utover dagens begrensninger. Disse
medlemmer er opptatt av at Forsvarets personell skal kunne
utvikle seg videre i organisasjonen og dermed sikre at Forsvaret
beholder viktig kompetanse. Erfaringer viser også at befal med lengre
tjeneste er bedre rustet til å lede og delta i utenlandsoperasjoner,
derfor er avdelingsbefal som ønsker en videre karriere en viktig
ressurs for Forsvaret.
Disse medlemmer ønsker å styrke
de vernepliktiges status og økonomiske kompensasjon. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å trappe opp godtgjørelsen,
slik at tjenestetillegget kommer opp på 1 G samt 1/2 G i dimisjonsgodtgjørelse,
så snart som mulig. Dette er i samsvar med hva tillitsmannsorganisasjonen
for vernepliktige ønsker. Disse medlemmer er opptatt av
at soldatene som tjenestegjør skal ha et minst mulig økonomisk tap
ved å gjennomføre verneplikt. Det er derfor viktig å stimulere til
at flest mulig ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten uten at
de ser store økonomiske negative konsekvenser av en slik gjennomføring.
Disse medlemmer er opptatt av
at soldater som har tjenestegjort i utlandet hedres på en verdig
måte. Konstitusjonelt er det Kongen som er øverste leder for Forsvaret
og Forsvaret anerkjenner også Kongen som «Øverste Stridsherre».
Begrepet «For Konge og Fedreland» brukes ofte om tjenesten som utføres
av soldater i inn- og utland. Etter oppdrag i utlandet gjennomføres
det medaljeseremonier ved ankomst til Norge. I denne forbindelse
er det et sterkt og verdig signal at Kongen foretar utdelingen av
medaljene der det utdeles fortjenesteordener av spesiell karakter. Disse
medlemmer ønsker derfor at Kongen deltar i de medaljeseremonier Kongen
finner naturlig og anbefaler Forsvarsdepartementet å innføre en
slik praksis.
Disse medlemmer viser for øvrig
til alternativet budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor
Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med
30,5 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 592 246 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 914 228 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 53 011 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 71 465 000 |
Komiteen ser viktigheten
av at Forsvarets medisinske kapasiteter fortsetter å videreutvikles
i 2012. Komiteen merker seg at det leveres aeromedisinske
team til evakuering med helikopter i ISAF og til strategisk luftevakuering
hjemme og ute. Komiteen ser positivt på at tilsettingen av
overleger for å styrke Forsvarets medisinske kapasitet fortsetter
i 2012. Komiteen ser videre viktigheten av samarbeidet
med andre lands sanitetstjeneste og videreutviklingen av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at regjeringen vil videreutvikle informasjonsinfrastrukturen gjennom
moderne og kosteffektive IKT-løsninger. Disse medlemmer vil
påpeke at sterke og helhetlige kompetansemiljøer er en forutsetning
for å lykkes med en slik videreutvikling, og viser i den anledning
til vedtak i Innst S. nr. 234 (2003–2004) om samling av flere fagmiljøer
i Forsvaret til et geografisk samlet IKT-senter for Forsvaret på
Jørstadmoen, Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og Prop. 1 S (2010–2011),
som viderefører dette vedtaket med beslutningen om i størst mulig
grad å samle IKT-ressursene i Forsvaret på Jørstadmoen, samt komitéflertallets
merknad i Innst. 7 S (2010–2011), om behovet for rask oppfølging
med videre tiltak.
Disse medlemmer har merket seg
at Sjef INI med stab ble relokalisert på Jørstadmoen i, og vil understreke
viktigheten av å opprettholde progresjon i samlingen av IKT-virksomheten. Disse
medlemmer er fortsatt opptatt av at denne samlingen gjennomføres
uten unødige opphold eller forsinkelser, er bekymret over at det
ikke er planlagt nye tiltak i årets budsjett, og forutsetter at
slike tiltak forberedes, og vil være på plass i kommende plandokumenter
og budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til kapittelet med 20 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 141 985 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 129 617 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 2 601 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 682 000 |
Komiteen viser til
at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal legge til rette for,
støtte og rapportere om gjennomføringen av defensive forebyggende
tiltak mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger i alle sektorer
i samfunnet. Hovedoppgaven til NSM er tilsyn etter Sikkerhetsloven,
personkontroll i forbindelse med sikkerhetsklarering, produksjon
av kryptomateriell for sikker kommunikasjon, samt varsling og håndtering
av alvorlige dataangrep.
Komiteen merker seg at posten
er reelt redusert med 15,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2011. Komiteen registrerer at dette skyldes i hovedsak
engangskostnader knyttet til relokalisering av Norwegian Computer
Emergency Respons Team (NorCERT) som vil flytte inn i nye lokaler
i årsskiftet 2011/2012.
Komiteen merker seg at trusselnivået
mot informasjonssystemer er økende, og er enig i at det er viktig
at verktøyene til beskyttelse mot sikkerhetstrusler er tidsriktige
og dynamiske. Komiteen støtter derfor at det gjennomføres
en helhetlig evaluering av sikkerhetsloven, samtidig som «Nasjonale
retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten» også revideres. Komiteen vil
vise til sine merknader i Innst. 7 S (2009–2010) om vurdering av
etatsstyringen og oppgaveporteføljen til NSM, samt merknad i Innst.
7 S (2010–2011) der komiteen sa seg enig i at det
var naturlig å se disse spørsmålene i sammenheng med behandlingen
av forslaget til ny strategi for cybersikkerhet.
Komiteen ser frem til å bli orientert
om resultatene av dette arbeidet på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen ønsker å redusere overføringene til NSM. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet
mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse
medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse
og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs
ansvarsområde. Disse medlemmer har merket seg at
det i den senere tid er et stadig større fokus på de utfordringer
som ligger innenfor NSMs ansvarsområde. NATO og andre kompetanseorganisasjoner
har vært klare på at cyber-terror og andre angrep på kritisk infrastruktur
er en voksende trussel. Disse signaler må tas på alvor. Disse
medlemmer ønsker en sterkere bemanning av NorCERT, slik
at kapasiteten hele døgnet blir tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til NSM med 26 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 993 897 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 010 670 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 50 135 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 53 067 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 4725, post 1 driftsinntekter økt med kr 8 822 000.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling,
Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretning
og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum,
Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets
lønnsadministrasjon, Forsvarets personelltjenester, Vernepliktsverket,
NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter
på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.
Komiteen merker seg at kapitlet
har en nominell økning på 71,2 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2011, og at denne økningen i hovedsak skyldes styrking
av den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner og styrking
av energiøkonomisering. Videre registrerer komiteen at
det er reduserte utgifter til personell utenfor stilling, utrangering
av EBA, samt reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak
for personell som har sluttet i Forsvaret.
Komiteen merker seg videre at
den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet er på 54,6 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2011, og at ut over dette
kommer effekter av interneffektivisering og justeringer knyttet
til utrangering av EBA slik at den faktiske økningen på kapitlet vil
være 34,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.
Komiteen vil vise til at Forsvarsstaben
på vegne av Forsvarssjefen har gjennomførings- og oppfølgingsansvaret
for de oppdrag etaten pålegges av forsvarsdepartementet, samt operative
funksjoner for å kunne ivareta evnen til helhetlig gjennomføring,
styring og oppfølging av operativ virksomhet. Komiteen registrerer
at Forsvarsstaben i 2012 vil fortsette arbeidet med gjennomføringen
av den vedtatte fornyelsen av Forsvarets organisasjon og den overordnete
styringen og utviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem.
Videre merker komiteen seg at arbeidet med å forbedre
Forsvarets styrings- og kontrollmekanismer, herunder risiko og internkontroll,
skal prioriteres. Komiteen er tilfreds med en slik
prioritering på bakgrunn av de gjentatte anmerkningene fra Riksrevisjonen
de siste år.
Når det gjelder avdelinger under Forsvarstaben merker komiteen seg
at Vernepliktsverket også i 2012 vil prioritere arbeidet med implementering
og kvalitetssikring av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon
for kvinner.
Komiteen merker seg også og er
svært tilfreds med at Forsvaret i august 2011 etablerte Forsvarets
veterantjeneste (FVT), slik at man på sikt kan etablere ett permanent
og godt apparat for ivaretakelse og oppfølging av personell før,
under og etter operasjoner i utlandet.
Endelig registrerer komiteen at
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er underlagt sjef for Forsvarsstaben,
og at Forsvarsdepartementet har fastsatt en instruks for sikkerhetstjenesten
i Forsvaret som angir FSAs oppgaver nærmere.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at regjeringen
i 2012 vil styrke den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, anser
det som positivt at regjeringen nå øker maksimalt erstatningsbeløp
for skader under den særskilte kompensasjonsordningen til 65 G. Flertallet viser
likevel til at beviskravene for slik erstatning vil være strengere
enn beviskravene for erstatning etter samme ordning begrenset til
35 G, noe som fremstår som både urettferdig og i strid med normale
erstatningsrettslige prinsipper. Flertallet reagerer
på at regjeringen med denne endringen fortsatt ikke legger et prinsipp
om lik erstatning for lik skade til grunn, og mener at den særskilte kompensasjonsordningens
intensjon, og de betydelige vanskeligheter det faktisk er å skaffe
til veie dokumentasjon for den enkelte, tilsier at man ikke kan
operere med ulike krav til bevis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser
ingen praktisk forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør
nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse
medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for
alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse
medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise
vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. Disse
medlemmer går derfor inn for at oppfølgingsplikten skal
være fem år etter endt tjeneste. Videre ønsker disse medlemmer ingen
skiller mellom fysiske og psykiske skader når det gjelder oppfølging
og rettigheter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 113 (2008–2009),
Besl. O. nr. 102 (2008–2009) Lov om endring i lov av 2. juli 2004
nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner
etter internasjonale operasjoner) hvor Fremskrittspartiet var eneste
parti som ønsket rettigheter og oppfølging utover vedtatt ordning.
Disse medlemmer viser også til
Dokument 8:28 LS (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet
følgende forslag:
«A
Vedtak til lov
om
endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)
I
I
lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)
gjøres følgende endringer:
§ 12 a første og andre
ledd skal lyde:
Personell som tjenestegjør og har
tjenestegjort i internasjonale operasjoner, har, ved behov, rett til
psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter
endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og
til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på
en for personellet betryggende måte.
Forsvaret har
plikt til å tilby annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste
i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling,
tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers.
II
Loven
trer i kraft straks.
B
Stortinget ber
regjeringen innføre en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen
i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har
avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978,
og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978, likestilles
med de rettigheter som gjelder fra 2010.
C
Stortinget
ber regjeringen etablere en ordning med en maksimal erstatning på
65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet for skadde veteraner fra
internasjonale operasjoner. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig
med restervervsevnen.
D
Stortinget ber
regjeringen tilpasse erstatningsordningene for skadde veteraner
fra internasjonale operasjoner, den såkalte særskilte kompensasjonsordningen,
slik at den også dekker dem med fysiske skader.»
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
i tråd med tidligere prioriteringer også i år å tilføre nye midler,
for 2012 på 60 mill. kroner, slik at maksimal erstatning etter den
særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1. januar 2010 kan
økes fra 35 G til 65 G med samme forenklede beviskrav. Disse
medlemmer ser videre et klart behov for å samle og forenkle
dagens erstatningsordninger, og har merket seg at dagens erstatningsbaserte
system, med en lang rekke ulike rettsgrunnlag og ordninger av mange
oppleves som uoversiktlig og uryddig. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 5 288 514 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 5 540 610 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 45 605 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 49 651 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1731, post 1 Driftsutgifter økt med kr 708 000.
Komiteen er kjent
med og slutter seg til at Hæren også i 2012 vil være løpende engasjert
i oppdrag nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i
utlandet, hovedsakelig i Afghanistan utover det som var forutsatt
i inneværende langtidsplan. Komiteen er enig i at
kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner
i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.
Komiteen er innforstått med og
enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av
Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens
grunnleggende rolle i forsvarskonseptet. Komiteen slutter
seg til at det vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne
befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den
nødvendige oppbyggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
budsjettet til Hæren økes nominelt med 251, 4 mill. kroner ift.
saldert budsjett 2011. Disse medlemmer vil vise til at
økningen nyttes til styrking av den operative virksomheten med prioritet
til mer øving og ytterligere styrket bemanning innenfor flere miljøer
i Hæren og spesielt til Brigade Nords avdelinger. Disse medlemmer vil
vise til at tiltakene bidrar til at Hæren og brigadesystemet videreutvikles,
slik at de sentrale langtidsplanmålene for Hærens utvikling nås
i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter regjeringens uttalte intensjon om å styrke
Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Disse
medlemmer tror ikke Hæren vil oppleve en vesentlig bedret
økonomi for 2012. Disse medlemmer ser positivt på
at Hærens ramme styrkes, men mener 251,4 mill. kroner ikke er tilstrekkelig.
Heller ikke i 2012 vil det være mulig å opprettholde et ønskelig
aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legge til rette
for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små og sårbare
fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.
Disse medlemmer mener det er
fortsatt uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning
i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.
Disse medlemmer vil igjen understreke
den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur
som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig
styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser
og gis anledning til å øve for dette. Disse medlemmer har med
stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke
i 2012 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Disse
medlemmer forutsetter at Hæren tilføres tilstrekkelige ressurser
til at den nødvendige øvelsesaktivitet finner sted.
Disse medlemmer viser til at
budsjettene over flere år ikke har muliggjort den nødvendige og
i langtidsplanen forutsatte årsverksvekst, noe som kombinert med
et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr
og forsinkede anskaffelser, har skapt en svært utfordrende situasjon
på mange områder.
Samtidig har disse medlemmer merket
seg bekymringen fra Befalets fellesorganisasjon om at Hæren ikke
er i stand til å omsette driftsmidler grunnet meget streng styring
på årsverk. Disse medlemmer mener at de samlede årsverksrammene
om nødvendig må utvides, og forutsetter at Hæren settes i stand
til å unngå mindreforbruk knyttet til drift og aktivitet.
Disse medlemmer vil igjen uttrykke
sin bekymring over at Hærens manøveravdelinger har en redusert oppsetning
i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte, og mener
at dette må rettes opp så snart som mulig. I tillegg til økte personellrammer
er det sentralt i denne sammenhengen å rekruttere og beholde vervede soldater
og befal over tid, samt å finne en bedre balanse på befalsstrukturen,
særlig knyttet til dagens avdelingsbefalsordning. Disse medlemmer har
i den forbindelse med interesse merket seg Generalinspektøren for
Hærens uttalelser om behovet for en modernisert spesialistbefalsordning.
Tilstanden i dag er at reell struktur og operativ evne
ikke synes å være i tråd med den struktur som er vedtatt av Stortinget,
og disse medlemmer merker seg at det i Dokument 1
(2001–2012) fremkommer at Hærens utvikling i 2010 heller ikke har
gått etter planen og at Hæren fortsatt har betydelige personell-
og materiellmangler, både for kamptroppene og støtteavdelingene. Disse
medlemmer er særlig bekymret over Riksrevisjonens uttalelser
om at Brigade Nord ikke har øvet på en helhetlig måte i 2010, at
man etter Hærens egne faglige vurderinger ikke har kampkraft på
ønsket nivå og at brigadens evne til nasjonal krisehåndtering og
håndtering av væpnet konflikt rapporteres å være mindre tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Hæren er den største leverandøren av mannskaper til utenlandsoperasjoner.
Dette tærer på ressursene i Hæren både mannskapsmessig og på materiellet.
For å bedre Hærens mulighet til å kunne levere etterspurte ressurser
til utenlandsoppdrag, må ressurssituasjonen og aktivitetsnivået styrkes. Disse
medlemmer mener at Hærens organisasjon må styrkes og utvides
med minimum en bataljon. Aktivitetsnivået i Hæren må styrkes for
å sikre at soldater og offiserer har de egenskaper og kvaliteter
de skal ha. Videre er disse medlemmer opptatt av
at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan
løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter
har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver. Det
er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings-
og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for
å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining
mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske
debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse
i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave
og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur
i nordområdene. Hærens øvingsnivå er etter disse medlemmers oppfatning
i dag for lavt til at det tilfredsstiller de krav som er stilt i
forhold til operativ evne. Hæren må derfor øves og trenes i større
grad enn i dag. Videre er disse medlemmer opptatt
av at Hærens organisasjon må styrkes, slik at organisasjonen blir
robust nok til å kunne sikre kontinuitet i våre utenlandsoppdrag.
Disse medlemmer oppfatter at
avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Disse
medlemmer ser at dette kan undergrave de faglige krav til spesialisering
som Forsvaret stiller til sitt personell. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig om Forsvarets behov er retningsgivende
for videre ansettelse av avdelingsbefal utover dagens begrensninger. Disse
medlemmer er opptatt av at Forsvarets personell skal kunne
utvikle seg videre i organisasjonen og dermed sikre at Forsvaret
beholder viktig kompetanse. Erfaringer viser også at befal med lengre
tjeneste er bedre rustet til å lede og delta i utenlandsoperasjoner,
derfor er avdelingsbefal som ønsker en videre karriere en viktig
ressurs for Forsvaret.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Hæren med 100 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke behovet for å styrke Hæren utover det regjeringens forslag
legger opp til, og viser til Høyres alternative budsjett og sin
hovedmerknad, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Hæren med
150 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur
som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig
styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser
og gis anledning til å øve for dette.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 3 282 481 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 3 417 958 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 37 229 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 38 031 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1732, post 1 Driftsutgifter økt med kr 1 523 000.
Komiteen merker seg
at Sjøforsvaret i 2012 fortsetter innfasingen av den nye fartøystrukturen. Komiteen registrerer
at de to siste fartøyene i Skjold-klassen forventes levert i 2012. Komiteen noterer
at oppdatering av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter
fortsetter i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med innfasingen av Fridtjof Nansen og forventer at Skjoldklassen
vil være på plass i organisasjonen i løpet av 2012 når de tekniske
utfordringene er avklart. Disse medlemmer erkjenner
at dette vil medføre ytterligere kostnader til drift. For at Sjøforsvaret
skal kunne styrke sin tilstedeværelse i våre havområder må driftsbudsjettene
gi rom for ytterligere aktivitet. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon
utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet
er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Sjøforsvarets
tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt
må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og
morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører
store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Det er derfor
nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses
på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning
av mannskaper til en stadig voksende flåte.
Disse medlemmer ønsker at Norge
fortsatt skal bidra med minimum én fregatt i Adenbukta. Disse
medlemmer finner det naturlig at en skipsnasjon som Norge
bidrar i operasjonen mot pirater, da denne aktiviteten rammer internasjonal
skipsfart og setter liv i fare.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Sjøforsvaret med 70
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad, hvor det foreslås
å øke Sjøforsvarets driftsbudsjett med 80 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
nye fartøy er innfaset og at Norge på fartøyssiden nå har en av Europas
mest moderne mariner. Dette er en positiv og viktig utvikling.
Disse medlemmer ser samtidig
nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon
utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet
er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens
tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt
må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og
morgendagens politiske og militære utfordringer. Disse medlemmer merker seg
med bekymring Riksrevisjonens kontroll av Sjøforsvarets aktiviteter
i 2010 (Dokument 1 (2011–2012)), som viser at Sjøforsvaret ikke nådde
målene for seilingsaktivitet, hverken i Kysteskadren eller i Kystvakten,
samt at aktiviteten var lavere enn i 2009.
Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye
fregatter, noe som medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler.
Forberedelsene til innfasing av nye MTB-er vil også belaste Sjøforsvarets
budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik
at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning
av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse medlemmer har
i den forbindelse merket seg at det til stadighet fremkommer opplysninger
om personell- og kompetansemangler, særlig på teknisk side, som
svekker Sjøforsvarets mulighet til å operere som ønsket og forutsatt. Disse
medlemmer mener at det er av avgjørende betydning at det
foretas umiddelbare tiltak for å forbedre personellsituasjonen i
Sjøforsvaret, og at man om nødvendig må utvide årsverksrammene for
å sikre rekruttering og et tilstrekkelig antall besetninger til
Sjøforsvarets fartøy.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 3 968 358 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 4 133 922 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 161 552 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 165 030 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1733, post 1 Driftsutgifter økt med kr 31 107 000.
Komiteen merker seg
at Luftforsvaret styrkes ift. saldert budsjett 2011.
Komiteen er positiv til at Luftforsvaret
viderefører også i 2012 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over
havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.
Komiteen viser til Luftforsvarets
hovedoppgaver, som er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter,
og stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse
og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet i hele spekteret
fra fred til væpnet konflikt. Komiteen støtter at
Luftforsvarets fly-operative virksomhet har nordområdene som hovedfokus.
Komiteen merker seg at regjeringen
viderefører kampflysystemene og maritime overvåkningsfly på samme
nivå som disse er planlagt med i 2011. Videre noterer komiteen at
innfasingen av de nye maritime helikoptrene av typen NH-90, og gjenstående
innfasing av nye transportfly av typen C-130J, vil være sentrale
oppgaver i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser positivt på at de nye transportflyene nå blir
innfaset og at oppgraderingen av overvåkingsflyene blir ferdig. Disse
medlemmer er glade for at seks av 14 nye helikoptre blir
operative i 2012. Dette vil styrke Luftforsvares kapasiteter betraktelig
og det vil ha positive ringvirkninger for hele Forsvarets organisasjon. Disse
medlemmer ser det som nødvendig å styrke Luftforsvarets
økonomi for å kunne møte de oppgaver Luftforsvaret står overfor.
Disse medlemmer er i denne forbindelse opptatt
av at piloter og andre mannskaper skal få tilstrekkelig trening
og øving for å kunne opprettholde og styrke kompetansenivået i Luftforsvaret.
Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse
og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvaret
bidrar i dag med helikopterstøtte i Afghanistan og har derved en
stor belastning på mannskaper og materiell. Luftforsvarets aktivitetsnivå
har de senere år også økt som følge av økt russisk luftaktivitet
nær vårt luftrom. Ved en slik opptrapping av aktiviteten fra Russland,
vil det være viktig å styrke norske piloters ferdigheter gjennom
flere øvinger og mer flytid. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i
dag etter disse medlemmers oppfatning for lav og
må derfor økes. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke
driftsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til sine
respektive hovedmerknader og til Fremskrittspartiets og Høyres alternative
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til Luftforsvaret med 80 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 048 559 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 1 109 252 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 8 381 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 5 497 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1734, post 1 Driftsutgifter økt med kr 100 000.
Komiteen vil understreke
Heimevernets betydning for Norges målsetting om å ha et forsvar med
tilstedeværelse i hele landet.
Komiteen viser til at budsjettforslaget
innebærer en nominell økning på 60,6 mill. kroner til Heimevernet,
sammenlignet med saldert budsjett 2011. Bevilgningen innebærer en
prioritering av øvingsaktiviteten for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Komiteen ser
at det i forslaget legges til rette for en økning i trening av forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene fra 38 pst. i år 2011 til 50 pst. fra år
2012. For å opprettholde kompetanse og høy kvalitet på alle HV-styrkene
er det viktig at ambisjonen i langtidsplanen om tilstrekkelig trening
av områdestrukturen ligger fast.
Komiteen merker seg at øvingen
av HVs innsatsstyrker er planlagt videreført på samme nivå som i
2010 slik at 90 pst. av innsatsstyrkene skal øve i 2012. Komiteen er
opptatt av at innsatsstyrkene holder et godt treningsnivå og er operativt
tilgjengelige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen legger opp til at minimum 50 pst. av forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene fra og med 2012 skal øves årlig. Videre registrerer disse
medlemmer at 90 pst. av innsatsstyrkene skal øves. Disse
medlemmer ser positivt på dette, men mener det må legges
opp til et bredere ambisjonsnivå i HV. Disse medlemmer er
opptatt av at også distrikter og områder må få ressurser til å utføre sine
administrative oppgaver og planutvikling. Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke driftsbudsjettet for å sikre høyere operativitet
i organisasjonen. Disse medlemmer forventer at HVs organisasjon
så raskt som mulig blir komplett og at styrkenivået reflekterer
den vedtatte organisasjon. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag i finanskomiteens
budsjettinnstilling.
Disse medlemmer ser at dagens
ordning med sentral lagring av tennstempler og ammunisjon er lite
hensiktsmessig rent beredskapsmessig og ønsker derfor at Heimevernets
mannskaper skal ha operative våpen og ammunisjon hjemme. Dette vil
etter disse medlemmers oppfatning være med på å sikre
mannskapene også i perioden før de er operative i avdeling. Samtidig
vil det sikre at mannskaper som innkalles i forbindelse med kriser,
terror eller lignende er operative umiddelbart. Erfaringene etter
22. juli viste at Hvis mannskaper som ble rekvirert manglet både
operative våpen og ammunisjon, og disse medlemmer mener
dette ikke er tilfredsstillende.
Disse medlemmer ser svakheter
i dagens øvingsmønster i HV og ønsker en dreining slik at distriktssjefene
i større grad bestemmer hvem som skal øves innenfor sitt distrikt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Heimevernet med 120
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin hovedmerknad og til Høyres alternative budsjettforslag. Disse
medlemmer har i flere år uttrykt sin sterke bekymring for
utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt struktur ikke synes bærekraftig
innen dagens budsjettramme. Høyre vil legge til rette for økt rekruttering
og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning mot det vedtatte
målet på 5 000 soldater, mens regjeringen permanent synes å ha lagt
seg på en ambisjon under 3500, i strid med Stortingets vedtak. Disse medlemmer ser
også et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne
for skarpe oppdrag. Dersom Heimevernet skal forbli relevant er dette
nødvendig. Disse medlemmer viser til sitt forslag
om å gjenopprette en spiss og fleksibel mobiliserbar kapasitet,
med lokal tilstedeværelse og hurtig reaksjonstid, gjerne basert
på den kapasitet som fantes i Heimevernets 016-styrker.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 966 010 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 998 104 000 |
Komiteen merker seg
at korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt redusert med
5, 4 mill. kroner, men korrigert for interneffektivisering videreføres
posten på samme nivå som saldert budsjett 2011.
Komiteen viser til at oppgavene
til Etterretningstjenesten (E-tjenesten) omfatter innsamling av
relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring
av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets-
og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde
som grunnlag for norske myndigheters beslutninger.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av E-tjenestens arbeid og oppgaver.
Komiteen viser til at det sammensatte
og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk
utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden
være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og
effektiv tjeneste. Dette gjør det også nødvendig å iverksette og
videreføre tiltak for å modernisere tjenesten.
Komiteen merker seg at samarbeidet
om felles analyseenhet mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste
vil fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at posten reelt er redusert med 5,4 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til dagens trusselsituasjon, med store og
komplekse sikkerhetsutfordringer og ser store utfordringer for Etterretningstjenesten. Disse medlemmer er
derfor opptatt av at Etterretningstjenesten skal videreutvikles
og styrkes. Den senere tids erfaringer både i inn- og utland viser
omfanget av trusler Norge står overfor. Disse medlemmer mener
man må være i forkant med ressurser, slik at norske styrker i utlandet
og Forsvaret generelt får den etterretningsstøtte de trenger. Disse
medlemmer mener derfor at man i dagens situasjon bør styrke
denne type tjenester og operasjoner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten
med 80 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 377 209 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 2 317 090 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 108 046 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 90 277 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1740, post 1 Driftsutgifter redusert med kr 56 600 000 og
kap. 4740, post 1 Driftsinntekter redusert med kr 20 093 000.
Komiteen merker seg
at den reelle budsjettmessige reduksjonen på kapitlet er 39,8 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2011.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg videre at som følge av effekter av interneffektivisering og
utrangering av EBA vil den faktiske økningen på kapitlet være 22,6
mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
Komiteen viser til
at Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO)s hovedoppgave er å ivareta forvaltningen
av Forsvarets materiell, og levere vedlikeholds-, forsynings- og
rådgivingstjenester. Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter
gjennom investeringsprosjekter over kap. 1760, og ivareta logistikkberedskap
og ha ansvar for avhending av materiell.
Komiteen merker seg at etter
omorganiseringen i 2010 har det vært høyt prioritert å videreutvikle
FLO mot anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger,
og at det som følge av omstruktureringen vil bli lagt vekt på målrettede
tiltak for å beholde og rekruttere personell, spesielt innenfor
områder som er avhengig av ingeniør- og merkantil kompetanse. I
tillegg viser komiteen til egen proposisjon med forslag
om å omdanne Luftforsvarets hovedverksted Kjeller til et statsforetak.
Komiteen merker seg at for å
gi totaløkonomiske fornuftige løsninger for Forsvaret, er det startet
en prosess for å styrke den faste vedlikeholdskapasiteten på maritim
side. Komiteen vil i den anledning vise til Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2008–2009), Innst. 7 S (2009–2010) og Innst. 7 S (2010–2011),
hvor komiteen understreker at innleiet personell
primært skal benyttes ved topper eller i andre spesielle situasjoner,
og at årsverksrammer er et verktøysom ikke må stå i veien for å
etablere løsninger som er totaløkonomisk mer gunstige for Forsvaret.
Endelig merker komiteen seg at
FLO som en del av implementeringen av ny organisasjon, vil prioritere
arbeidet med forbedringer av styringssystemet for å balansere oppgaver
og ressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens bemanningssituasjon i FLO ikke er tilpasset organisasjonens
kapasitetsbehov. Disse medlemmer mener et system hvor
årsverk bestemmer organisasjonens størrelse ikke tar innover seg
de oppgaver organisasjonen blir pålagt i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer ønsker
derfor en oppgavebestemt organisasjonsstørrelse og mener det vil
sikre FLOs brukere bedre tjenester.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til FLO med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag, hvor det foreslås å øke
bevilgningen til FLO med 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil
peke på betydningen av å ha en reell balanse mellom støttefunksjoner
og operativ aktivitet, hvor feildimensjonering kan ha betydelige
konsekvenser for operativ evne. Disse medlemmer har
særlig merket seg bekymringsmeldingene knyttet til FLOs evne til å
håndtere mengden av store anskaffelser, samt utfordringene knyttet
til tyngre tekniske oppgaver i Luft- og Sjøforsvaret. Disse
medlemmer ber om at det iverksettes umiddelbare tiltak for
å styrke FLOs evne og kompetanse på disse områdene.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 9 423 884 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 9 230 522 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 134 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 81 000 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1760, post 1 driftsutgifter redusert med 45,900 mill. kroner
og kap. 1760, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
økt med 33,154 mill. kroner.
Komiteen tar til etterretning
at posten for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reelt er redusert
med 249,8 mill. kroner. Komiteen er opptatt av at
investeringene må understøtte den vedtatte strukturen og pålagt
aktivitet. Komiteen merker seg at det er store kostnader
knyttet til anskaffelse av nye fartøy og vedlikehold av ubåter.
Videre ser komiteen store kostnader knyttet opp til
oppdatering av F-16 og P-3 Orion i 2012.
Komiteen har merket seg de muligheter
og utfordringer EUs nye direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
er ventet å medføre for bl.a. norsk forsvarsindustri. Norske leverandører
har i lengre tid vist at de kan være konkurransedyktige i det internasjonale
forsvars- og sikkerhetsmarkedet så fremt de får markedsadgang. De
vil derfor kunne dra fordeler av like konkurranseregler og ikke-diskriminerende
markedsåpning i EØS-området. Samtidig vil komiteen peke
på at forsvars- og sikkerhetsmarkedet er av spesiell karakter og
at særtiltak også i kommende år vil være nødvendig for å kunne bidra
til å fremme og opprettholde leveranser til Forsvaret som anses
best dekket av industri i Norge. Slike særtiltak kan tenkes både
innenfor de rammene EØS-avtalen setter og utenfor rammene av avtalen, gjennom
bruk av avtalens artikkel 123, dersom det anses nødvendig av hensyn
til norsk sikkerhet. Komiteen slutter seg på denne
bakgrunn til den foreslåtte revisjonen av de teknologiske samarbeidsområdene
i Prop. 1 S, og peker på at bruk av disse for å dekke Forsvarets
behov er viktig for fortsatt utvikling av kompetanse og teknologi
i en næring av sikkerhetsmessig betydning for Norge.
Komiteen viser for øvrig til
forsvarsministerens brev av 5. desember 2011, hvor det under kap.
1760, Informasjonssaker og Industrisamarbeid, informeres om at norsk
industri pr. juli 2011 har konkurrert seg til 435 mill. US dollar
i kontrakter. Det korrekte tallet er bekreftet nedjustert fra Lockheed
Martin og oppgis å være på 346 mill. US dollar, tilsvarende om lag
2,1 mrd. kroner. Komiteen merker seg denne betydelige nedjusteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til kapittelet med 80 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 977 565 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 993 385 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 400 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 409 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1790, post 1 Driftsutgifter økt med kr 152 000.
Komiteen viser til
at fartøysstrukturen i Kystvakten (KV) de senere år er betydelig
modernisert og at KV i 2012 vil disponere 14 moderne fartøyer.
Komiteen deler vurderingen av
at KVs aktivitet i nord bør prioriteres, men understreker behovet
for nærvær og aktivitet langs hele kysten. Komiteen vil
i den sammenheng særlig peke på Indre Kystvakt som en fleksibel
og viktig kapasitet.
Komiteen viser til at KVs hovedfunksjon
er myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, og anser i den forbindelse
at behovet for tilstedeværelse i våre nordområder er økende. Økt aktivitet,
skipstrafikk og tendenser til økt miljøkriminalitet nødvendiggjør
og dokumenterer KVs tilstedeværelse, overvåking og kontroll innenfor
norsk myndighetsområde. Komiteen viser også til at
KV spiller en betydelig rolle også innenfor norsk redningsberedskap,
sjøsikkerhet og oljevern. Komiteen viser til at KVs
stabsfunksjoner og Sjef KV samles på Sortland i 2012, en samling
som ifølge regjeringen skal skape et kompakt kompetanse- og ressursmiljø. Komiteen forutsetter
at denne samlingen vil gi synergier som totalt sett styrker KV.
Komiteen merker seg at innfasingen
av nye NH-90 maritime helikoptre vil styrke KVs operative evne betraktelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at kap. 1790 i budsjettet har en reell
budsjettmessing reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2011. Disse medlemmer finner det derfor
interessant at regjeringen i proposisjonen fremholder at bevilgningene
til Kystvakten er vesentlig styrket gjennom flere år. Disse
medlemmer oppfatter ikke situasjonen slik som regjeringen
har beskrevet den. Derimot oppfatter disse medlemmer at
antallet seilingsdøgn har gått ned i forhold til hva den har vært
tidligere, og at regjeringens nordområdesatsing ikke har gitt noen
uttelling i forhold til tilstedeværelse i våre havområder. Disse
medlemmer merket seg at Kystvakten i sør måtte redusere
sin aktivitet i 2011. Med det fremlagte budsjettforslag oppfatter disse
medlemmer at aktivitetsnivået og antall seilingsdøgn vil
bli ytterligere redusert. Disse medlemmer er opptatt
av at oljevernberedskapen og redningsberedskapen i våre havområder
skal være god. Disse medlemmer mener Kystvakten har
viktige oppgaver innenfor disse områdene, samt ressursforvaltning
i et havområde med stor og kompleks aktivitet. Disse medlemmer ønsker
å styrke Kystvaktens tilstedeværelse i våre havområder.
IKV utgjør etter oppfatningen til disse
medlemmer en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må
settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten, også
i sør. Frigjorte driftsmidler fra kjøp av tidligere leasede fartøyer
bør tilsi at seilingstiden øker betraktelig. Disse medlemmer forutsetter
at kjøpet av fartøyene ikke påvirker antallet seilingsdøgn eller
driftskostnadene ved seiling negativt. Disse medlemmer viser
for øvrig til Riksrevisjonens kontroll med Kystvaktens virksomhet
i 2010 (Dokument 1 (2011–2012)), hvor det fremgår at målene for seilingsaktivitet
ikke ble nådd, at aktiviteten var lavere enn i 2009 og at Kystvaktens
tilstedeværelse i nord har blitt redusert i perioden 2006–2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til Kystvakten med 149,990 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjettforslag. Disse
medlemmer viser til at en økning av driftsmidler til Kystvakten
i tråd med Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fem fartøyer
i Indre Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 491 502 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 524 137 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 449 001 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 480 071 000 |
Med bakgrunn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er
kap. 1791, post 1 Driftsutgifter økt med 24,485 mill. kroner og
kap. 4791, post 1 Driftsinntekter økt med 22,037 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at Forsvarets andel av budsjettet for redningshelikoptertjenesten
er videreført på reelt samme nivå som saldert budsjett for 2011. Komiteen merker
seg videre at Justisdepartementet dekker i overkant av 90 pst. av de
budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret
dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning
av personellet. I tillegg har Forsvaret har driftsansvaret for eiendom,
bygg og anlegg.
Komiteen viser til de ulike departementenes ansvar
vedrørende redingshelikoptertjenesten, og at det er etablert tilstedevakt
på den siste av redningshelikopterbasen i 2009. Komiteen er tilfreds
med at etableringen av tilstedevakt har økt redningsberedskapen
vesentlig, og viser til at Forsvaret på vegne av Justisdepartementet
(JD) har etablert og påtatt seg driftsansvaret for tilstedevakten,
mens merkostnadene i sin helhet dekkes over JDs budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en operativt god og hensiktsmessig redningstjeneste. Disse
medlemmer er opptatt av at redningshelikoptertjenesten holder
sine kvalitative mål. Norge med sin lange kystlinje og store havområder
er helt avhengig av å ha en robust redningstjeneste, der redningshelikopter
ofte er hovedverktøyet. Dagens redningshelikoptre lider av manglende
moderne kapasiteter og tilårskommet utstyr. Disse medlemmer ønsker
derfor å oppgradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på dagens
redningshelikoptre. Utstyr for søk i mørket og utstyr med termiske
egenskaper er i denne sammenheng avgjørende for å få en effektiv
søk- og redningstjeneste. Disse medlemmer ser frem
til en nyanskaffelse av redningshelikoptre, da dagens helikoptre
er godt modne for utskiftning. Samtidig ser disse medlemmer store
utfordringer i at anskaffelsesprosessen for nye helikoptre tar lang
tid.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Redningshelikoptertjenesten med
25 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 187 463 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 234 320 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 10 368 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 10 368 000 |
Komiteen merker seg
at Forsvarets innsats i Afghanistan vil videreføres på om lag samme nivå
og med samme kvalitet som i 2011. Komiteen oppfatter
at det legges opp til en fortsatt gradvis justering av det norske
militære styrkebidraget, med økende støtte til skole og kompetansebygging
og at det planlegges å styrke instruktørbidraget.
Komiteen noterer at regjeringen
har som ambisjon å styrke Norges deltakelse i FN-ledede operasjoner. Komiteen merker
seg at Norge i 2012 vil delta i NRF med et RO-Ro fartøy på beredskap
gjennom hele året samt et minerydderfartøy i andre halvår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at
regjeringen har et uttalt mål om å prioritere deltakelse i FN-operasjoner,
og forventer at dette følges opp i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det norske bidraget i Afghanistan må videreføres minimum på dagens
nivå. Videre ønsker disse medlemmer at Norge skal
bidra med minimum en fregatt i operasjonen mot piratvirksomhet. Disse
medlemmer er opptatt av at Norge skal gi klare signaler
om sitt engasjement i de operasjoner hvor Norge deltar og derigjennom
bli sett på som en stabil og forutsigbar alliert.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med 70 mill.
kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 243 579 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 250 086 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 2 413 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 465 000 |
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon,
herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.
Komiteen merker seg at kapitlet
styrkes reelt med 5 mill. kroner i 2012, og at når det tas hensyn
til interneffektivisering og utrangering av EBA er den faktiske
økningen på 7,5 mill. kroner.
Komiteen merker seg at styrkingen
med 5 mill. kroner i hovedsak prioriteres til Forsvarets musikk
i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 33 (2008–2009). I tillegg
merker komiteen seg at budsjettet også er styrket
med 2,5 mill. kroner med hensyn til Norsk Military Tattoo i 2012.
Komiteen vil vise til at Forsvarets
avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke
kulturvirksomheten under Forsvarssjefen og er et av Forsvarssjefens
virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret
og den militære profesjonsidentiteten. Komiteen er
tilfreds med at FAKT skal tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter
gjennom kommandantskapene, museene og musikken, og merker seg at
Forsvarsdepartementet også vil ta initiativ til etablering av et
kulturforum for forsvarssektoren.
Komiteen er enig i at de nasjonale
festningsverkene er viktige kulturminner og formidlere av forsvarshistorie,
samtidig som de har en viktig militær symbolverdi. Komiteen viser
til at det lokale kommandantskapet og Forsvarsbygg har en viktig
oppgave i å ha det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle
aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene, og at dette bidrar
til å holde festningene i militærhistorisk hevd.
Videre mener komiteen at Forsvarets
musikk er en viktig tradisjonsbærer og kulturbygger som gjennom
sine opptredener, både i innland og utland, bidrar til å skape,
vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret. Komiteen er
tilfreds med at man i 2012 har styrket satsingen på militærmusikken.
Komiteen vil også vise til at
Forsvarets museums-virksomhet har en viktig rolle som formidler
av militærhistorien og i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. Komiteen merker
seg at museene i 2012 vil fokusere på å modernisere formidlings-
og publikumsaktiviteten, at samlingene gjøres mer digitalt tilgjengelig,
og at man vil øke samarbeidet med sivile museer. Endelig merker komiteen seg
og er tilfreds med at det åpnes en permanent utstilling om personell
i utenlandstjeneste i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til kapittelet med 5 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 500 000 |
Komiteen merker seg at inntektene
gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere
årene.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om en øvre grense for hvor stor andel av bistandsmottakerorganisasjonenes
budsjett, finansiert over kap. 160, som kan komme fra det offentlige.
Forslag 2
Det gjenopprettes en spiss og fleksibel mobiliserbar
innsatskapasitet med hurtig reaksjonsevne og lokal tilstedeværelse
i de større byene.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepart-i:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt
over alle prosjekter og prosjektpartnere som støttes gjennom EØS-midlene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utarbeide og offentliggjøre
en «svarteliste» av de bistandsorganisasjoner som ikke tar korrupsjonsproblematikken på
alvor, og som unnlater å treffe egnede tiltak ved mistanke om korrupsjon
i bistandsengasjementet.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utrede ulike aspekter rundt
etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen opprette en handelsfasiliteringsenhet
for Afrika tilsvarende budsjett på om lag 100 mill. kroner.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen foreta eksterne evalueringer
av alle norske freds og forsoningsinitiativer de siste 30 årene.
Eventuelle kostnader og proveny dekkes inn gjennom omprioritering
innenfor eksisterende budsjettramme.
Komiteens tilråding til rammeområde 4, I – XV fremmes
av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og komiteens tilråding til rammeområde
4, XVI – XVII fremmes av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilrådning til rammeområde 8, I –
X fremmes av komiteens flertall unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet.
Komiteen har ingen
øvrige merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 749 965 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 11 795 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| | 16 058 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske ambassader | | 878 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | | 18 585 000 | | |
| 72 | Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
| | 149 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 45 805 000 | | |
| | | | | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 779 000 | | |
| | | | | | |
115 | | Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 29 664 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | | 74 212 000 | | |
| | | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | | 1 261 698 000 | | |
| | | | | | |
117 | | EØS-finansieringsordningene | | | | |
| 72 | EØS-finansieringsordningen 2004-2009, kan overføres | | 155 936 000 | | |
| 73 | Den norske finansieringsordningen 2004-2009,
kan overføres | | 150 961 000 | | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres | | 436 500 000 | | |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009-2014,
kan overføres | | 382 200 000 | | |
| | | | | | |
118 | | Nordområdetiltak m.v. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 10 000 000 | | |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | | 343 624 000 | | |
| 71 | Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter
mv., kan overføres | | 65 006 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak,
kan overføres | | 35 839 000 | | |
| | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 094 150 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| | 19 340 000 | | |
| | | | | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 202 360 000 | | |
| | | | | | |
144 | | Fredskorpset | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 52 650 000 | | |
| | | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | | 2 695 300 000 | | |
| | | | | | |
151 | | Bistand til Asia | | | | |
| 72 | Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres | | 574 500 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | | 365 000 000 | | |
| | | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika,
kan overføres | | 500 000 000 | | |
| | | | | | |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres | | 190 500 000 | | |
| | | | | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 33 500 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | | 1 318 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid,
kan overføres | | 91 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | | 8 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan overføres | | 106 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres
| | 182 500 000 | | |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset,
kan overføres | | 135 000 000 | | |
| | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | | 309 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting | | 242 500 000 | | |
| | | | | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | | 380 000 000 | | |
| | | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 500 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand, kan overføres | | 2 196 200 000 | | |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres | | 260 000 000 | | |
| | | | | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 648 000 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres | | 450 000 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | | 175 000 000 | | |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | | 340 000 000 | | |
| | | | | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 139 000 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere utdanning, kan overføres | | 333 000 000 | | |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | | 400 000 000 | | |
| | | | | | |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 51 000 000 | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | | 6 700 000 | | |
| 71 | Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.,
kan overføres | | 33 000 000 | | |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling,
kan overføres | | 235 000 000 | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | | 2 529 000 000 | | |
| | | | | | |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 1 531 185 000 | | |
| | | | | | |
168 | | Kvinner og likestilling | | | | |
| 70 | Kvinner og likestilling, kan overføres | | 307 000 000 | | |
| | | | | | |
169 | | Globale helse- og vaksineinitiativ | | | | |
| 70 | Vaksine og helse, kan overføres | | 1 190 000 000 | | |
| 71 | Andre helse- og aidstiltak, kan overføres | | 145 000 000 | | |
| 72 | Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og
malaria (GFATM), kan overføres | | 450 000 000 | | |
| | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | | 830 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | | 372 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF) | | 1 070 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres | | 145 000 000 | | |
| 74 | FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) | | 290 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)
| | 150 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres | | 753 400 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 165 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres | | 305 600 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps,
kan overføres | | 67 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning,
kan overføres | | 130 000 000 | | |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women), kan overføres | | 85 000 000 | | |
| | | | | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 814 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | | 742 500 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres
| | 444 500 000 | | |
| | | | | | |
172 | | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | | | | |
| 70 | Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging,
kan overføres | | 265 000 000 | | |
| | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 120 715 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 31 965 754 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene | | 14 423 000 | | |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | | 93 629 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | | 7 068 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 115 120 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2012 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 100 post 1 | kap. 3100 postene 2 og 5 |
kap. 118 post 71 | kap. 3118 post 6 |
kap. 140 post 1 | kap. 3140 post 5 |
2. overskride bevilgningen under kap. 166
Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd mot tilsvarende
inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post
1 Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som er finansiert
over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet i forhold til
innlemmelse i husleieordningen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg
kan tas med ved beregning av overførbart beløp under kap. 166 Miljø
og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2012 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166
Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd til øvrige
ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk av midler utover
dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2012 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning
kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene
under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio/Disagio.
V
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente
renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter,
samarbeidsprosjekter, stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale
og lokale ikke-statlige aktører, kan benyttes til tiltak som avtales
mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2012 kan gi tilsagn om:
1. støtte utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
117 | | EØS-finansieringsordningene | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014 | 6 804,5 mill. kroner |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009-2014 | 5 792,8 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Næringsutvikling | 550 mill. kroner |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 1 555 mill. kroner |
2. tilskudd til utvikling av en vaksine
mot pneumokokkbakterien innenfor initiativet Advance Market Commitments
for Vaccines (AMC) med inntil USD 57 mill. i perioden 2009–2017
over kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ.
3. tilskudd til Det globale fondet for
bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) med inntil 1 350
mill. kroner over tre år i perioden 2011–2013 over kap. 169 Globale
helse og vaksineinitiativ.
4. tilskudd til International Finance Facility
for Immunisation II (IFFlm II) med inntil 1 500 mill. kroner i perioden
2010–2020 over kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, samt
fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd
før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd
som sikkerhet for lån.
5. tilskudd til den globale vaksinealliansen
GAVI med inntil 2 689,9 mill. kroner i perioden 2013–2015 over kap.
169 Globale helse- og vaksineinitiativ.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Utenriksdepartementet
i 2012 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers risiko
ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling
i Prop. 1 S (2011–2012).
2. Utenriksdepartementet i 2012 kan øke
Norges garantiforpliktelser til Europarådets utviklingsbank med
EUR 24,775 mill.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2012 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved
visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme på inntil
3 500 mill. kroner. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport,
lagring og i visningsperioden.
IX
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge
kan slutte seg til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO,
OECD, WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen, Rwandadomstolen,
Jugoslaviadomstolen og for regulært bidrag til FN.
X
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2012 kan ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar
med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling
for inntil 500 mill. kroner under Garantiinstituttet for Eksportkreditts
gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen
for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående
beløp på ettergivelsestidspunktet.
XI
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2012 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:
1. Utbetalinger av norske
medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale
organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket
til den enkelte organisasjon.
2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan
foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre
givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det.
XII
Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2012 kan:
1. fravike bevilgningsreglementet
§ 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger
under Det internasjonale utvik-lingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det
afrikanske utviklingsfondet, Den globale miljøfasiliteten og Felles
fond for råvarer, samt ved overføring av midler til Den brasilianske
utviklingsbanken vedrørende klima- og skogsatsingen i Brasil.
2. fravike stortingsvedtak av 8. november
1984 for å inngå avtale med mottakere om raskere trekk på gjeldsbrev
enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapitalpåfyllinger under Det
internasjonale utvik-lingsfondet og Det asiatiske utviklingsfondet.
XIII
Deltakelse i IMFs låneordning til fattige land som utsettes
for økonomiske sjokk og kortsiktige betalingsbalanseproblemer
Stortinget samtykker i at Norge
fra 2010 til 2012 kan delta i eksisterende og nye låneordninger
under IMF rettet mot lavinntektsland med kortsiktige betalingsbalanseproblemer
innenfor en totalramme på SDR 14,1 mill.
XIV
Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale utviklingsbanker
og fond
Stortinget samtykker i at:
1. Norge i forbindelse
med den femte kapitaløkningen i Den asiatiske utviklingsbanken bidrar
med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på
innbetalingstidspunktet av til sammen USD 11 617 150. Innbetalingen
foretas i løpet av årene 2010–2014, og belastes kap. 171 Multilaterale
finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker og fond.
2. Norge deltar i den sjette generelle
kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken med en innbetalt
andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet
av til sammen SDR 30 340 000. Innbetalingen foretas i løpet av årene
2011–2018, og belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 71 Regionale banker og fond.
3. Norge deltar i den niende kapitaløkningen
i Den interamerikanske utviklingsbanken med en innbetalt andel tilsvarende
motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen USD 2 907 287.
Innbetalingen foretas i løpet av årene 2011–2015, og belastes kap.
171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker
og fond.
4. Norge deltar i den fjerde kapitaløkningen
i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD)
med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet
av til sammen USD 20 476 585. Innbetalingen foretas i løpet av årene
2011–2015, og belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 70 Verdensbanken.
5. I forbindelse med endring av stemmefordelingen
i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD)
foretas det en justering av aksjeandelene til medlemslandene gjennom
en selektiv kapitaløkning. Norge deltar i den åttende selektive
kapitaløkningen i forbindelse med endring av stemmevekten i Den
internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD) med en
innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet
av til sammen USD 4 393 527. Innbetalingen foretas i løpet av årene
2011–2014, og belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 70 Verdensbanken.
6. Norge deltar i den 12. kapitalpåfyllingen
av Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF) med en andel på 1 500
mill. kroner for perioden 2011–2013, innbetalt i tre like årlige
bidrag. Innbetalingene belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 71 Regionale banker og fond.
XV
Deltakelse i kapitalpåfylling i Den globale miljøfasiliteten
(GEF)
Stortinget samtykker i at Norge
deltar i kapitalpåfyllingen i Den globale miljøfasiliteten (GEF)
med en innbetalt andel på 376 mill. kroner over perioden 2011–2013.
Innbetalingene belastes kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78
Bidrag andre FN-organisasjoner mv.
XVI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over
hvordan norske tollbarrierer påvirker importmønsteret på varer fra
u-land.
XVII
Stortinget ber regjeringen legge
frem en evaluering av Norges deltakelse i FNs menneskerettighetsråd,
UNHRC.
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1700 | | Forsvarsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 330 821 000 | | |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | | 25 015 000 | | |
| | | | | | |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | 2 860 870 000 | | |
| 46 | Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres | | 61 564 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | | 1 715 950 000 | | |
| | | | | | |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | | | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | | 168 872 000 | | |
| | | | | | |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 232 746 000 | | |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres
| | 18 000 000 | | |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | | 68 321 000 | | |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres
| | 240 000 000 | | |
| | | | | | |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 914 228 000 | | |
| | | | | | |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 129 617 000 | | |
| | | | | | |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 985 053 000 | | |
| 50 | Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres | | 19 393 000 | | |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | | 6 224 000 | | |
| | | | | | |
1731 | | Hæren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 540 610 000 | | |
| | | | | | |
1732 | | Sjøforsvaret | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 417 958 000 | | |
| | | | | | |
1733 | | Luftforsvaret | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 133 922 000 | | |
| | | | | | |
1734 | | Heimevernet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 109 252 000 | | |
| | | | | | |
1735 | | Etterretningstjenesten | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 998 104 000 | | |
| | | | | | |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 317 090 000 | | |
| | | | | | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 | | 922 061 000 | | |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert
andel, kan overføres | | 40 137 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| | 8 092 324 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert
andel, kan overføres | | 81 000 000 | | |
| 75 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan
nyttes under kap. 1760, post 44 | | 95 000 000 | | |
| | | | | | |
1790 | | Kystvakten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 993 385 000 | | |
| | | | | | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 524 137 000 | | |
| | | | | | |
1792 | | Norske styrker i utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 234 320 000 | | |
| | | | | | |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 246 271 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | | 1 696 000 | | |
| 72 | Overføringer til andre | | 2 119 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 40 526 060 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
4700 | | Forsvarsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 230 000 | | |
| | | | | | |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 3 667 457 000 | | |
| 47 | Salg av eiendom | | 156 569 000 | | |
| | | | | | |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 71 465 000 | | |
| | | | | | |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 2 682 000 | | |
| | | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 52 383 000 | | |
| 70 | Renter låneordning | | 36 000 | | |
| | | | | | |
4731 | | Hæren | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 49 651 000 | | |
| | | | | | |
4732 | | Sjøforsvaret | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 38 031 000 | | |
| | | | | | |
4733 | | Luftforsvaret | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 165 030 000 | | |
| | | | | | |
4734 | | Heimevernet | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 5 497 000 | | |
| | | | | | |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 90 277 000 | | |
| | | | | | |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | | | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter | | 81 000 000 | | |
| | | | | | |
4790 | | Kystvakten | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 409 000 | | |
| | | | | | |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 480 071 000 | | |
| | | | | | |
4792 | | Norske styrker i utlandet | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 10 368 000 | | |
| | | | | | |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | 2 465 000 | | |
| | | | | | |
4799 | | Militære bøter | | | | |
| 86 | Militære bøter | | 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 4 874 121 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan:
1. benytte alle merinntekter
til å overskride enhver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
a) inntekter
fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse.
b) inntekter ved salg av større materiell
kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kapittel 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning
av overførbart beløp.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan:
1. foreta bestillinger
ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsutgifter | 30 mill. kroner |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsutgifter | 80 mill. kroner |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 600 mill. kroner |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 mill. kroner |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 600 mill. kroner |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter | 825 mill. kroner |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 300 mill. kroner |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter | 125 mill. kroner |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert
andel | 115 mill. kroner |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 18 500 mill. kroner |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert
andel | 165 mill. kroner |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 900 mill. kroner |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 mill. kroner |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 mill. kroner |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 mill. kroner |
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt
til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over
det som dekkes av egne avsetninger.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 73 | Forskning og utvikling | 22 mill. kroner |
Andre fullmakter
V
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan trekke salgsomkostninger ved salg av mate-riell og fast
eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under
kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post
45 Store nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 4710 Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.
VI
Personell
Stortinget samtykker i at:
1. Forsvarsdepartementet
i 2012 kan fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten
og heimevernstjenesten slik det går fram av Prop. 1 S (2011–2012).
2. enheter oppsatt med frivillig heimevernspersonell
kan overføres til forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, og benyttes
i operasjoner i utlandet.
VII
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter,
herunder større bygg- og eiendomsprosjekter, som er presentert som
nye prosjekter i Prop. 1 S (2011–2012), innenfor de kostnadsrammer
som der er omtalt.
2. endre tidligere godkjente prosjekter
som anført i Prop. 1 S (2011–2012), herunder endrede kostnadsrammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer
og byggeprosjekter av lavere kategori.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eiendomskategorier,
anskaffelser og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2011–2012).
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen
av planlagte materiellanskaffelser.
6. igangsette planlegging og prosjektering
av bygge-, anleggs- og innredningsprosjekter innenfor rammen av
bevilgningen på de respektive poster.
7. inkludere gjennomføringskostnader i
investeringsprosjektene for eiendom, bygg og anlegg på post 46 og
post 47.
VIII
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan:
1. avhende fast eiendom
uansett verdi til markedspris når det ikke foreligger annet statlig
behov for eiendommen. Eiendommene skal normalt legges ut for salg
i markedet, men kan selges direkte til fylkeskommuner eller kommuner
til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene
er aktuelle for frilufts- eller kulturformål kan de selges på samme vilkår
til Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker å
kjøpe eiendommene.
2. avhende fast eiendom til en verdi av
inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige
grunner foreligger.
IX
Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjennom NAMSA,
andre internasjonale organisasjoner eller andre lands myndigheter
fra det tidspunkt materiell blir bestilt, selv om levering først
skjer senere i budsjettåret eller i et etterfølgende budsjettår.
X
Kompensasjonsordningen
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2012 kan etablerere en todelt kompensasjonsordning for psykiske
belastningskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner
i perioden 1978–2009. Todelingen innebærer at skadelidte kan få
utbetalt 65G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet ved psykiske
belastningsskader, dersom de samme beviskrav og bevistema som gjelder
etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven
§ 12b er oppfylt. I tillegg videreføres den opprinnelige kompensasjonsordningen
med 35G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet med de lempeligere
vilkår som gjelder i dag.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 7. desember 2011
|
Ine M. Eriksen Søreide |
|
|
leder |
|
|
|
|
|
Jan Arild Ellingsen |
Peter Skovholt Gitmark |
Laila Gustavsen |
|
ordf. for kap. 1720, 1732, 4720, 4732 og 4799 |
ordf. for kap. 151, 1731 og 4731 |
ordf. for kap. 162, 163, 167, 168, 1735, 1791 og 4791 |
|
|
|
|
Eva Kristin Hansen |
Svein Roald Hansen |
Morten Høglund |
|
ordf. for kap. 140, 141, 144, 169, 1725, 1795, 4725 og 4795 |
ordf. for kap. 116, 117,1700 og 4700 |
ordf. for kap. 118, 1760 og 4760 |
|
|
|
|
Dagfinn Høybråten |
Siv Jensen |
Peter N. Myhre |
|
ordf. for kap. 150 og 160 |
ordf. for kap. 166 og 1716 |
ordf. for kap. 100, 103, 104, 1719 og 3100 |
|
|
|
|
Tore Nordtun |
Anita Orlund |
Helga Pedersen |
|
ordf. for kap. 152, 480, 1710 og 4710 |
ordf. for kap. 171, 172, 1740 og 4740 |
ordf. for kap. 115, 1723 og 4723 |
|
|
|
|
Bård Vegar Solhjell |
Jonni Helge Solsvik |
Trygve Slagsvold Vedum |
|
ordf. for kap. 164, 1733 og 4733 |
ordf. for kap. 170, 1790 og 4790 |
ordf. for kap. 161, 1734 og 4734 |
|
|
|
|
Karin S. Woldseth |
|
|
ordf. for kap. 153, 165, 1792 og 4792 |
|