Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om næringsberedskap (næringsberedskapsloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven er å avhjelpe forsyningsmessige konsekvenser
av kriser ved å styrke tilgangen på varer og tjenester og sørge
for nødvendig prioritering og omfordeling av varer og tjenester
gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringsdrivende.
§ 2 Lovens saklige virkeområde
Loven regulerer forholdet mellom offentlige myndigheter
og næringsdrivende ved forberedelser til og gjennomføring av samarbeidsrutiner
og særskilte tiltak for kriser med vesentlige konsekvenser for tilgangen
til varer og tjenester i Norge i krig, krigsfare og krigslignende
forhold og i fredstid.
§ 3 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder norsk territorium og på kontinentalsokkelen.
For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang
og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer.
§ 4 Lovens begreper
I denne lov menes med:
a) etterspørselssjokk: etterspørselen
øker så sterkt at næringslivet støter på kapasitetsbegrensninger som
raskt medfører økte markedspriser og som medfører utilstrekkelig
tilgang til varer og tjenester
b) tilbudssvikt: knapphet på varer og
tjenester som raskt kan medføre økte markedspriser og som medfører
utilstrekkelig tilgang til varer og tjenester
c) logistikkbrist: plutselig avbrudd
i normal logistikk og infrastruktur som medfører utilstrekkelig
tilgang til varer og tjenester
d) særskilte tiltak: enkeltvedtak ved
beredskapsforberedelser og krisehåndtering
§ 5 Offentlige myndigheters
ansvar ved krisehånd-tering (ansvarsprinsippet)
Ved kriser som omfattes av § 6, har offentlige myndigheter
i rimelig utstrekning ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser,
finansiering og krisehåndtering på sine ansvarsområder.
Kapittel 2. Forskriftsbestemmelser
§ 6 Forskrifter
Når det på grunn av risiko for etterspørselssjokk, tilbudssvikt
eller logistikkbrist er nødvendig for å sørge for at befolkningens
behov, det militære forsvarets behov, allierte militære styrkers
behov i Norge eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og
tjenester dekkes, kan Kongen gi nærmere bestemmelser om
a) prioritering, omfordeling, lagring og avståelse
av varer, utførelse av tjenester, samt forberedelser og medvirkning
hertil, herunder bestemmelser om innførsel, utførsel, distribusjon
av varer og omsetning av varer og tjenester, herunder omsetningsregulerende
tiltak
b) plikt for næringsdrivende til å levere eller framstille
varer eller yte tjenester til bestemte formål eller bestemte mottakere
c) plikt for næringsdrivende til å avstå løsøre og fast eiendom
for midlertidig disponering
d) plikt for næringsdrivende til å gi, og så langt som mulig
dokumentere informasjon, herunder informasjon om varebeholdninger,
rullering, produksjon, omsetning, transport og lagring, logistikk, regnskap
m.m.
e) plikt for næringsdrivende til å samarbeide med offentlige
myndigheter om å finne effektive løsninger for å håndtere manglende
tilgang til varer og tjenester
f) plikt for næringsdrivende til å gjennomføre eller bidra
til gjennomføring av analysearbeid og utredninger knyttet til leveringssikkerhet
g) plikt for næringsdrivende, næringsorganisasjon eller
-sammenslutning til å delta i særskilte organer som er opprettet
eller opprettes for å bidra til å sikre tilgangen på varer og tjenester
i kriser
h) plikt for næringsdrivende til å planlegge eller delta
i planlegging og gjennomføring av øvelser og annen opplæring i krisehåndtering
i) plikt for næringsdrivende til å varsle om forhold som
kan gi grunnlag for særskilte tiltak
j) plikt for næringsdrivende til å planlegge, forberede
og gjennomføre, eller bidra til planlegging, forberedelse og gjennomføring
av særskilte tiltak
§ 7 Tidsbegrensede forskrifter
Når særlige grunner foreligger, kan departementet gi en
tidsbegrenset forskrift, jf. § 6, som gjelder for inntil en måned
av gangen, maksimalt 3 måneder.
Kapittel 3. Vedtak om særskilte tiltak
§ 8 Vedtak om særskilte tiltak
Når det på grunn av risiko for tilbudssvikt, etterspørselssjokk
eller logistikkbrist er nødvendig for å sørge for at befolkningens
behov, det militære forsvarets behov, allierte militære styrkers
behov i Norge eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og
tjenester, dekkes, kan Kongen fatte vedtak om særskilte tiltak eller
vedtak om forberedelser til særskilte tiltak.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om myndighet
til og vilkår for å fatte vedtak om særskilte tiltak.
§ 9 Begrensninger i adgangen
til å fatte vedtak
Det kan ikke fattes vedtak om særskilte tiltak dersom formålet
kan oppnås i tide på annen måte. Begrensingen gjelder ikke dersom
dette åpenbart medfører uforholdsmessige kostnader.
§ 10 Umiddelbar iverksettelse
av særskilte tiltak
Når det er nødvendig for krisehåndtering kan pålegg om
særskilte tiltak kreves gjennomført straks. Dersom kompensasjon
etter § 17 ikke er fastsatt, skal ansvarlig myndighet innhente de
opplysninger som er nødvendige for fastsetting av kompensasjonen.
Kapittel 4. Lokale og regionale myndigheters rolle.
Statlig tilsyn
§ 11 Lokale og regionale myndigheters
oppgaver
For at næringsdrivende skal kunne gjennomføre beredskapsoppgaver,
skal kommuner og fylkeskommuner bistå med planlegging, forberedelse
og gjennomføring av beredskapsoppgavene. Kongen kan gi forskrift
om plikt for kommuner til i rimelig utstrekning og uten kompensasjon
å forberede eller gjennomføre særskilte tiltak ved behov for varer
og tjenester, når disse fremgår av kommunens beredskapsplaner, jf.
sivilbeskyttelsesloven § 15.
§ 12 Statlig tilsyn med kommunen
og
fylkeskommunen
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens og fylkeskommunens
oppfyllelse av plikter gitt etter § 11 første ledd og i forskrifter
med hjemmel i § 11 andre ledd. Reglene i kommuneloven kapittel 10
A gjelder for slikt tilsyn.
Kapittel 5. Felles bestemmelser
§ 13 Forholdet til forvaltningsloven
og
konkurranseloven
Kongen kan gjøre unntak fra forvaltningslovens bestemmelser
når det er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av særskilte
tiltak. Kongen kan gjøre unntak fra konkurranselovens bestemmelser
når det er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av særskilte
tiltak.
§ 14 Delegasjon
Kongen kan gi kommuner og fylkeskommuner myndighet til
å gi forskriftsbestemmelser og myndighet til å fatte vedtak om særskilte
tiltak. Når særlige grunner foreligger, kan Kongen også delegere
slik myndighet til næringsorganisasjoner og liknende sammenslutninger.
§ 15 Opplysningsplikt
Næringsdrivende har plikt til å gi opplysninger til beredskapsformål.
Kongen kan gi bestemmelser om at opplysninger som er nødvendige
til beredskapsformål, kan hentes fra
a) ligningsmyndigheter og andre skattemyndigheter,
toll- og avgiftsmyndigheter og andre myndigheter med ansvar for
regulering og kontroll av import og eksport,
b) andre myndigheter med ansvar for regulering av ervervsvirksomhet,
c) Brønnøysundregistrene og andre registereiere,
d) andre myndigheter med informasjon av betydning for beredskapsplanlegging
eller krisehåndtering etter denne loven.
Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.
§ 16 Behandling av drifts-
og forretnings-hemmeligheter
Drifts- og forretningshemmeligheter avgitt etter denne
loven, skal kun brukes til beredskapsformål. Organet som mottar
opplysningene, skal sikre at færrest mulig får tilgang til opplysningene.
§ 17 Kompensasjon til næringsdrivende
Næringsdrivendes økonomiske meromkostninger eller tap ved
forberedelser til og gjennomføring av særskilte tiltak skal kompenseres
etter bestemmelser fastsatt av Kongen. Ansvarlig myndighet for forberedelser
til eller gjennomføringen av tiltaket skal utbetale kompensasjonen
så snart som mulig.
§ 18 Skjønn
Partene kan kreve at kompensasjon etter § 17 skal fastsettes
ved skjønn etter reglene i skjønnsprosessloven .
Kapittel 6. Administrative sanksjoner og straff
§ 19 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelser i eller gitt i medhold av loven,
eller i vedtak fattet i medhold av loven, blir fulgt, kan Kongen
treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen.
Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven
eller forskrifter gitt i medhold av loven eller vedtak i medhold
av loven eller forskrift gitt i medhold av loven, er oppdaget. Tvangsmulkten
begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting
av forholdet. Dersom særlige grunner tilsier det, kan tvangsmulkt
fastsettes på forhånd, og løper da fra en eventuell overtredelse
tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det
ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt
løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold
utenfor den ansvarliges kontroll.
Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er
overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller organ eller en
annen sammenslutning, skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges
disse. Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngår i et konsern, kan
påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige
etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av
tvangsmulkten.
Kongen kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle
påløpt tvangsmulkt.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt,
herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av
tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt. Pålegg om tvangsmulkt
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive tvangsmulkt
som nevnt i paragrafen her, kan den inndrive kravet ved trekk i
lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive tvangsmulkt ved å stifte
utleggspant for kravet dersom pantretten får rettsvern ved registrering
i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven
kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevningssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
§ 20 Overtredelsesgebyr
Den som har overtrådt bestemmelser i eller vedtak gitt
i medhold av denne lov §§ 6 til 9, kan Kongen gi pålegg om å betale
overtredelsesgebyr til statskassen.
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for
forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak eller annen sammenslutning
eller organer kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen
skyldes forhold utenfor dens kontroll.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges,
og ved utmålingen, skal det blant annet legges vekt på
a) hvor alvorlig overtredelsen har krenket de
interesser loven verner,
b) graden av skyld,
c) om overtrederen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring,
kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
d) om overtredelsen er begått for å fremme overtrederens
interesser,
e) om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen
fordel ved overtredelsen,
f) om det foreligger gjentakelse og
g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir
ilagt overtrederen eller noen som har handlet på vegne av denne,
blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr,
herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr, om størrelsen
på overtredelsesgebyret, om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret
ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr.
Ved inndrivelse av overtredelsesgebyr gjelder § 19 sjette
ledd tilsvarende.
Overtredelsesgebyr kan også ilegges for medvirkningshandlinger.
§ 21 Straff
Med bøter eller med fengsel inntil 1 år eller med begge
deler straffes den som forsettlig overtrer bestemmelser i eller
gitt i medhold av §§ 6 til 9. Det samme gjelder overtredelse av
eller unnlatelse av å etterkomme vedtak om særskilte tiltak gitt
med hjemmel i bestemmelser i eller i medhold av §§ 6 til 9.
Har en overtredelse som nevnt i første ledd ført til at
det er inntrådt eller voldt fare for betydelig skade på liv eller
helse, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Den som grovt uaktsomt
overtrer bestemmelse eller vedtak som nevnt i første ledd eller
som medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter.
Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk på overtredelse
er bare straffbar når overtredelsen, dersom den hadde blitt gjennomført,
ville medført omstendigheter som nevnt i annet ledd annet punktum.
Deltakelse i iverksettelsen av særskilte tiltak etter denne
lov regnes som offentlig tjeneste i forhold til reglene i straffeloven
kapittel 11, 12, 33 og 34.
§ 22 Sanksjoner overfor kommuner
og fylkes-kommuner
For håndheving av sanksjoner overfor kommuner og fylkeskommuner
gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 10A. §§ 19 og 20 i
loven her gjelder i tillegg.
Kapittel 7. Ikrafttredelse og endring av andre lover
§ 23 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 24 Endring i andre lover
Når loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre
lover:
1. Lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og
beredskapstiltak oppheves.
2. I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
gjøres følgende endringer:
§ 10 skal lyde:
§ 10 Beredskap i Arbeids- og
velferdsetaten
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for at det
utarbeides beredskapsplaner for å sikre opprettholdelse av virksomheten
i etaten ved krise i fred eller krig. Planene skal inneholde krav
til driftssikkerhet for rekrutteringsbistand og behandling av krav om
ytelser og utbetaling. Direktoratet skal påse at det foreligger
rutiner for lagring av materiell og utstyr, og rutiner for øvelser
og opplæring av personell. Avtaler med leverandører av varer og
tjenester til Arbeids- og velferdsetaten skal inneholde krav til
leveringsdyktighet og informasjonssikkerhet ved slike situasjoner.
Arbeids- og velferdsetaten skal bistå med å håndtere endringer
i arbeidskraftbehovet for prioriterte virksomheter ved kriser i
fred eller krig. Dette omfatter blant annet formidling av registrerte
arbeidsledige og frivillige som melder seg til etaten. Arbeids-
og velferdsdirektoratet kan gjennomføre beredskapsplanlegging i
samarbeid med bemanningsforetak og andre utleiere av arbeidskraft.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om prioritet
og formidling av arbeidskraft.
§ 11 annet ledd annet punktum skal lyde:
Med samtykke fra Arbeidsdepartementet kan Helse- og omsorgsdepartementet
pålegge ansatte i etaten tjeneste i helse- og sosialetaten etter
lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig- og sosial beredskap § 4-1.