I forbindelse med Fiskeri- og kystdepartementets
ønske om å fastsette særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet
i Hardangerfjorden, sendte departementet forslag til ny forskrift
om Hardangerfjorden ut på høring 18. august 2009. Innen høringsfristens
utløp 18. november 2009 kom det inn 53 høringsuttalelser. Departementet sendte
ut nytt høringsnotat 16. februar 2011. I forbindelse med denne høringsrunden
kom det inn 54 høringsuttalelser.
Departementet foreslår at forskriften skal tre
i kraft 1. januar 2013 slik at næringen får tid til å tilpasse virksomheten
sin.
I forslag til forskrift foreslås det å ikke
tillate ny-etablering eller utvidelse av lokaliteter i Hardangerfjorden.
Formålet med forslaget er å stanse videre oppbygging av produksjonskapasitet
innenfor virkeområdet til forskriften.
I forslaget til forskrift foreslår departementet
at summen av konsesjoner på selskapsnivå fra 1. oktober 2013 ikke
skal overstige 50 000 tonn MTB (maksimal tillatte biomasse). Dette
vil innebære en reduksjon på ca. 20 000 tonn MTB i forhold til tildelt
produksjonskapasitet i fjordsystemet.
Reduksjon i MTB kan ifølge departementet medføre
at noen virksomheter blir nødt til å flytte eller redusere hele
eller deler av virksomheten sin. Ifølge departementet vil ikke staten
ha erstatningsansvar i en slik situasjon da rådighetsinnskrenkninger
ikke er erstatningsbetingede. Departementet finner det ikke riktig
at det offentlige skal dekke kostnader med tiltak direkte knyttet
til oppdrettsnæringen for å sikre naturmangfoldet, jf. lov 19. juni
2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 11. I utgangspunktet må den næringsdrivende selv ta risikoen for
endrede rammevilkår som følge av vedtak om reduksjon i MTB på selskapsnivå.
Tiltakene i forskriften vil ifølge departementet på
kort sikt medføre økte utgifter og byrder for oppdretterne. Departementet
mener at oppdrettsnæringen totalt sett over tid likevel vil tjene på
de foreslåtte tiltakene. Tiltakene vil føre til bedre sykdomsstatus
og bedre felles håndtering av driften innen de smittehygieniske
fellesområdene.
Forslagsstillerne har merket seg at flere sentrale organisasjoner,
berørte næringsaktører og berørte kommuner har forutsatt i sine
høringsuttalelser at det må foretas en konsekvensutredning av Hardangerfjordforskriftens
virkninger, herunder blant annet miljømessige, fiskehelsemessige
og økonomiske konsekvenser for bedriftene, lokalsamfunnene, kommunene, sysselsettingen
og den øvrige verdiskapingen i det berørte området. Det er viktig
at alle følger lojalt opp når det settes i gang med avlusing av anleggene
i fjorden. Det er viktig med koordinerte og effektive aksjoner slik
at ikke noen påfører andre byrder grunnet manglende vilje til samarbeid.
Dette vil bare kunne medføre økt negativt fokus på næringen som
vil kunne medføre enda strengere tiltak til regulering av virksomheten
i denne fjorden som har et relativt stort omfang hva gjelder oppdrettsanlegg.
Forslagsstillerne mener det vil være uforsvarlig å
gå videre med saken før en konsekvensutredning foreligger. For det
første vil forskriften være med på å svekke konkurranseevnen til
landets havbruksnæring og på lang sikt redusere næringens finansielle
evne til å iverksette de nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig
og langsiktig næring. For det annet vil en konsekvensutredning i
større grad kunne sikre at de foreslåtte tiltakene vil gi ønsket
effekt.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å iverksette den
omtalte Hardangerforskriften før man har foretatt en konsekvensutredning
som tar for seg både de miljømessige, veterinære og økonomiske konsekvenser
dette vil kunne medføre både samfunnsmessig og bransjemessig. Stortinget
ber videre om at dersom man etter at disse utredninger har funnet
sted, likevel velger å sette i verk så omfattende tiltak som skissert
i høringsnotat fra departementet vedrørende Hardangerforskriften,
skal dette forelegges Stortinget før ikrafttredelse.»