Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Dokument
8:26 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal, Arne Sortevik,
Ketil Solvik-Olsen og Oskar J. Grimstad om utsettelse av forskrift
om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens brev datert 5. desember 2011 hvor det står
følgende:
«Hardangerfjorden er ett av de mest oppdrettsintensive
områdene i Norge, og næringen i distriktet bidrar til sysselsetting,
næringsutvikling og verdiskaping. Samtidig står en i Hardangerfjorden
overfor flere miljømessige utfordringer, som rømming og lus. Det
er faglig enighet om at den totale mengde oppdrettsfisk (biomasse)
som står i sjøen i Hardangerfjorden er en sentral påvirkningsfaktor.
Myndighet til å fastsette forskrifter som forvalter de
aktuelle hensyn, som Hardangerfjordforskriften vil ivareta, er nedfelt
i akvakulturloven og matloven. Jeg er innforstått med at regulering av
biomassen i Hardangerfjorden vil kunne få konsekvenser, både av
samfunns- og næringsmessig karakter. Jeg vil imidlertid understreke
at havbruksnæringen og villfiskinteresser må kunne leve side om
side – også i Hardangerfjorden.
Prosessen med å
finne en hensiktsmessig og rettferdig måte å begrense den til enhver
tid stående biomassen i Hardangerfjorden til 50 000 tonn, har vært
tidkrevende.
Gjennom to høringsrunder, flere møter
med næringen, miljøinteresser og lokale politikere, samt departementets
egne undersøkelser, har en rekke hensyn blitt vel belyst. Blant
annet på bakgrunn av disse innspillene, arbeider departementet med
et revidert forslag til Hardangerfjordforskrift. Forslaget vil
bli sendt på ny høring, og jeg vil ta meg tid til å vurdere ny kunnskap
som ev. kommer frem i næringens egen konsekvensanalyse, før det
fattes en endelig beslutning i saken.»
Flertallet vil videre vise
til ansvarsforholdet mellom Stortinget og regjeringen knyttet til myndighet
til å utarbeide forskrifter i tilknytning til det lovverk Stortinget
beslutter.
Flertallet foreslår at forslaget
avvises.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at både økonomisk og økologisk bærekraftig forvaltning hviler
på et fundament av kunnskap. Manglende åpenhet og det at man overser
kunnskapshull skaper ofte stor frustrasjon for næringsdrivende,
og kan være med på å vanskeliggjøre bærekraftig utøvelse av næring.
Disse medlemmer er derfor vel
tilfredse med at statsråden i sitt tilsvar av 5. desember 2011 (vedlagt),
og som svar på den usikkerhet og turbulens som har vært skapt, varsler
at prosessen stopper opp, og at det skal sendes ut en ny forskrift
på høring. Disse medlemmer er også tilfredse med
at næringen selv har tatt initiativ til en egen konsekvensutredning.
Denne vil gi påfyll av nødvendig kunnskap slik at departementet
bedre kan ta en faktabasert avgjørelse i saken. Disse medlemmer vil
gjerne gi ros til statsråden som snur i saken, og som på bakgrunn av
innspill fra næringen, miljøinteresser og lokale politikere, utarbeider
et revidert forslag til Hardangerforskrift. Disse medlemmer mener,
som statsråden, at det er særdeles viktig også å vurdere ny kunnskap
som eventuelt kommer frem i næringens egen konsekvensanalyse, før statsråden
fatter en endelig beslutning i saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre foreslår på denne bakgrunn at forslaget vedlegges
protokollen.