Det vises til komiteens brev av 11. januar 2012 med
oppfølgingsspørsmål knyttet til Justisdepartementets brev av 22.
desember 2011.
Det vises til svar på spørsmål
3. Hvordan vil statsråden bidra til at lokalisering av beredskapssenteret
kan skje tidligere enn skissert i svaret?
Hvilke andre steder enn
Alna-tomten kan være en egnet tomt for politiets beredskapssenter,
og blir andre lokaliseringsalternativer også vurdert i arbeidsgruppens
utredning?
Jeg mener det er viktig for responstiden at
våre mest operative beredskapsstyrker sikres fasiliteter som gir
bedre ressursutnytting, raskere uttrykningstid og trening. Regjeringen
prioriterer derfor arbeidet med å etablere et nytt beredskapssenter
for politiet i Oslo.
I februar 2011 ga Justisdepartementet Politidirektoratet
i oppdrag å delta i en arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet
for å utrede mulighetene for, og konsekvensene av, en lokalisering
av beredskapssenter på en aktuell tomt på Alnabruområdet i Oslo.
Denne tomten er i dag regulert til jernbaneformål. Arbeidsgruppen
besto av representanter fra Politidirektoratet, Oslo politidistrikt,
Rom Eiendom og Jernbaneverket. Jernbaneverket ledet gruppens arbeid.
I brev av 8. september 2011 til Samferdselsdepartementet
ba Justisdepartementet om at arbeidsgruppen måtte fremskynde sitt
arbeid. Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet har siden
hatt dialog om prosessen og framdriften i dette arbeidet.
Arbeidsgruppens rapport ble oversendt Samferdselsdepartementet
13. januar i år. Rapporten inngår som en del
av en større utredning om utbyggingsplanene for Alnabru godsterminal.
Disse utredningene skal nå underlegges ekstern kvalitetssikring,
som etter planen skal være ferdig innen 1. mai i år.
For å sikre en raskets mulig prosess har Justisdepartementet
parallelt med dette i brev av 21. desember 2011 bedt Statsbygg om
å undersøke andre aktuelle tomtevalg i Oslo, herunder estimere kostnader
og lage en milepælsplan for ulike alternativer. Frist for dette
arbeidet er 1. april 2012.
Det vises til spørsmål
5b fra komiteen. Hva er årsaken til at det vellykkede prosjektet
i Hordaland ikke uten videre vil bli videreført for hele landet?
Det er behov for en nærmere utredning og kvalitetssikring
før en eventuell videreføring av prosjektet i Hordaland iverksettes
for hele landet. Dette omfatter blant annet spørsmål knyttet til
tilgangen til systemet, hvilken informasjon som kan legges inn,
og hvordan et slikt register skal kunne holdes oppdatert for å være
effektivt.
Det vises til svar på spørsmål 7 og spørsmål
8, besvart av forsvarsministeren. Hvordan organiserte Justisdepartementet,
eventuelt i samarbeid med andre departementer og underliggende etater,
arbeidet med sikring av sikringsverdige objekter etter at sikkerhetsloven
ble vedtatt i 1998?
Justisdepartementet og aktuelle underliggende etater
har deltatt i en arbeidsgruppe ledet av Forsvarsdepartementet som
utarbeidet forslag til objektsikkerhetsforskrift. Forskriften trådte
i kraft 1. januar 2011. Hovedmålet med forskriften er å gi en helhetlig
og overordnet tilnærming på tvers av samfunnssektorene når det gjelder
utvelgelse, beskyttelse og tilsyn med skjermingsverdige objekter.
Frist for første gangs sikkerhetsklassifisering og vurdering av
tiltak mot ulike trusler, er innen utgangen av 2012.
Dette innebærer for eksempel at Justisdepartementet
skal utpeke skjermingsverdige objekter og fastsette klassifiseringsgrad
for bygninger/objekter i justissektoren i løpet av 2012. Departementet
har i tildelingsbrevet for 2012 bedt alle underlagte virksomheter
om å utarbeide en skadevurdering over hvilke objekter som kan være
skjermingsverdige. Skadevurderingen, med eventuelle forslag til
objekter som kan være skjermingsverdige, skal oversendes departementet
innen 1. juni 2012.
Det vises til svar på spørsmål
10. Det bes om en oversikt over hvem som er objekteier for samtlige
sikringsverdige objekter som ble berørt 22. juli.
Politiet har forhåndsplanlagt for sikring av
en rekke objekter. En oversikt over alle objektene som er skjermingsverdig
er gradert informasjon i henhold til sikkerhetsloven.
Hvor mange objekter er klassifisert som sikringsverdige
i Norge, og hvem har ansvaret for sikringen av disse?
Som nevnt i mitt svar på spørsmål 58 er hvert
departement i henhold til objektssikkerhetsforskriften pålagt å
utpeke skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde. Objekteier
plikter overfor departementet å foreslå hvilke objekter som er skjermingsverdige.
Denne utpekningen skal være gjennomført innen utgangen av 2012,
og først da vil en ha en fullstendig oversikt over skjermingsverdige
objekter.
Objekteier har et selvstendig ansvar for å sikre sine
arealer og verdier, jf. sikkerhetsloven § 17b. I tillegg har politiet
et ansvar for å ivareta sikkerheten i situasjoner hvor det foreligger
en særlig trussel. Antallet av objekter er gradert informasjon i
henhold til sikkerhetsloven.
Justisministeren skriver
i svar på spørsmål 53 at det ikke er gjennomført noen studier av
hvor store mannskaper man må ha til rådighet for å sikre objekter
i hovedstaden. Hva er i dag den dimensjonerende faktoren for å sikre
vitale objekter i hovedstaden tilfredsstillende?
Politidirektoratet har i brev av 13. januar
2012 opplyst at «utgangspunktet for politiets
sikring av objekter vil være det aktuelle trusselbildet og en vurdering
av hvilke operasjonelle tiltak som på bakgrunn av trusselbildet
må iverksettes. Bemanningen i politidistriktet vil også være dimensjonerende
for politiets innsats. Varigheten av behovet for sikringstiltak
kan medføre at politiet også er avhengig av bistand fra Forsvaret (HV).».
Terroranslagene 22. juli
gav et akutt behov for å oppdatere trusselvurderingene mot landets
sikkerhet. Ble det innkalt ekstramannskaper i PST under og etter
terroranslagene 22. juli?
PST har opplyst til departementet at tjenesten innkalte
ekstramannskaper som følge av terrorangrepene 22. juli. Etter bombeeksplosjonen
i regjeringskvartalet søkte PST å innhente mest mulig informasjon,
med sikte på å avdekke hvem som stod bak bombeeksplosjonen og for
å avverge eventuelle nye aksjoner. PST brukte egne mannskaper og
var i kontakt med samarbeidspartnere i utlandet. Analyseressurser
fra E-tjenesten ble formelt avgitt til PST med full instruksjonsmyndighet
for PST. Personellet var avgitt til PST i perioden 22. juli til
9. august 2011.
Informasjonsinnhentingen skjedde i samråd med tjenestens
analyseavdeling, som brukte informasjonen til å utarbeide oppdaterte
trusselvurderinger. I perioden 22. juli til 1. august utarbeidet
PST 13 trusselvurderinger relatert til 22. juli.
Har PST mottatt andre henvendelser
eller invitasjoner om internasjonalt, bi- eller multilateralt, samarbeid
om avdekking av import og eksport av kjemikalier som kan anvendes
til produksjon av eksplosiver?
PST har opplyst til departementet at man ikke har
mottatt andre henvendelser eller invitasjoner om internasjonalt
samarbeid om avdekking av import og eksport av kjemikalier som kan
anvendes til produksjon av eksplosiver.
Hvilke tiltak er gjennomført,
eller planlegges, for å begrense spredningen av ammoniumnitrat og
tilsvarende kjemikalier som kan anvendes til produksjon av eksplosiver?
Jeg viser her til mitt svar på spørsmål 2 i
brev av 22. desember 2011 til komiteen. Ytterligere informasjon
om begrensningene i tilgangen til ammoniumnitrat, som ble innført
17. november 2011, finnes i nyhetsbrev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB): http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2011/Faktaark/ammoniumnitrat_bokm%c3%a5l.pdf
I tillegg kan det opplyses om at DSB etter 22.
juli 2011 har avholdt møter med en rekke ulike aktører for å få
bedre oversikt over det norske gjødselmarkedet og de aktører som
i henhold til det nye regelverket fortsatt kan få tilgang til gjødsel som
inneholder 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat.
Innspill som er fremkommet i møtene vil bli brukt i arbeidet som
skal igangsettes for å utrede om, og i hvilken utstrekning, det
skal og kan etableres strengere ordninger i Norge knyttet til privatpersoners
tilgang til ammoniumnitrat.
Jeg viser i tillegg til at PST som sikkerhets-
og etterretningstjeneste kan påpeke utviklingstrekk og trender ved
politisk motiverte voldshandlinger. Slike innspill vil kunne være
til nytte for de myndigheter som pålegger denne type restriksjoner.
Justisministeren viser
i sitt svar på komiteens spørsmål nr. 2 til at det er gjort regelverksendringer,
ført tilsyn og veilednings- og informasjonsarbeid for å forebygge
og begrense tilgangen til sivile eksplosiver. Avslutningsvis påpeker
justisministeren at arbeidet i tiden fremover vil ha prioritet.
Som komiteen påpekte i spørsmål 12, skrev PST i brev til Justisdepartementet
av 29. oktober 2011 at «PST har ikke prioritert arbeid knyttet til
produksjon av eksplosiver ved bruk av kjemikalier (CBRN-E)».
Vil PST i tiden fremover
prioritere arbeidet knyttet til produksjon av eksplosiver ved bruk
av kjemikalier?
PST har styrket sitt arbeid med CBRN-E. Jeg viser
for øvrig til mitt svar på spørsmål 23 i brev av 22. desember 2011.
Det vises til spørsmål
31 fra komiteen. Lagringstiden for IP-adresser har vært begrenset
til tre uker. Hva er departementets vurdering av i hvilken grad
dette svekker politiets og PSTs mulighet til å avverge terrorhandlinger?
I dag må brukeridentitet bak IP-adresser slettes innen
21 dager. Datatilsynet har ikke akseptert en lengre lagringstid
hos nettleverandørene av driftshensyn. Det er godt kjent at Justisdepartementet
i flere sammenhenger har uttalt at en slik kort lagringstid har
vært uheldig i arbeidet med å oppklare alvorlige straffbare handlinger.
Dette har nå Stortinget endret gjennom å vedta implementeringen
av Datalagringsdirektivet i norsk rett. Det er behov for felles
lagringsregler i kriminalitetsbekjempelsen. Slike data skal nå lagres
i 6 måneder. Jeg er tilfreds med at dette implementeres fra 1. juli
2012. Jeg vil også vise til politiet og påtalemyndighetens adgang
til bruk av beslag og utleveringspålegg etter straffeprosessloven
kapittel 16.
Vil Politidirektoratet
gi styringssignaler til Oslo politidistrikt om å øke bemanningen
i ferietiden, sammenlignet med bemanningen sommeren 2011, eller
mener Politidirektoratet at bemanningen var tilstrekkelig?
Politidirektoratet har i brev av 13. januar
2012 opplyst følgende:
«I Prop. 154 S (2011),
ble Oslo politidistrikts budsjett økt med kr. 19 mill. Dette førte
til at Oslo politidistrikt kunne ansette 95 politibetjenter som
ble uteksaminert fra PHS i 2011 for inntil 3 måneder, i forbindelse
med etterforskningen etter 22. juli.
Oslo politidistrikt er
gjennom St. Prop. 1 S for budsjettåret 2012, gitt en budsjettmessig
økning på til sammen 216 mill. kr. for 2012. Dette innebærer bl.a.
41 nye årsverk (studenter fra PHS) og 25 mill. kr. til beredskapstroppen
til innkjøp av utstyr og kjøretøy. Det er videre tildelt kr. 30 mill.
til leasing av nytt politihelikopter og økning av antall helikoptermannskap.»
Politidirektoratet opplyser videre: «Gjennom den budsjettøkning Oslo politidistrikt
har vært gjenstand for, forutsetter Politidirektoratet at politimesteren
i Oslo innretter aktiviteten slik, at behovet for tilstrekkelig
bemanning til beredskap, kriminalitetsbekjempelse og øvrige gjøremål
ivaretas. Politidirektoratet har videre tillit til at politimesteren
i Oslo vil innrette den operative beredskapen slik, at sårbarheten
reduseres gjennom sommerferieavviklingen.».
Justisministeren skriver
i svar på spørsmål 45 at Politidirektoratet har iverksatt tiltak
for å forsikre seg om at systemet for riksalarm testes jevnlig.
Kan justisministeren redegjøre for hva som skjedde da riksalarmen
ble slått 22. juli 2011?
Om de faktiske forholdene den 22. juli vises
det til omtalen i redegjørelsen til Stortinget av 10. november 2011
og mitt brev til den særskilte komité av 22. desember 2011.
Erfaringene etter 22. juli har vist at varslingsrutinene
internt i politiet har et forbedringspotensial. Jeg er kjent med
at Politidirektoratet i brev av 14. oktober 2011 har gitt Kripos
i oppdrag å etablere testrutiner for nasjonal varsling i politiet ved
bruk av riksalarm. Den 15. november 2011 sendte Kripos et brev til
alle landets politimestere om at tester vil finne sted. Det er gjennomført
flere tester, og jeg har fått opplyst av Politidirektoratet i brev
av 13. januar 2012 at Kripos mener at det ikke vil være tekniske
problemer med systemet for nasjonal varsling, og at alle er bekreftet
å fungere ved leveringsbekreftelse på meldingene.
Politidirektoratet har opplyst at de vil følge
opp systemet for riksalarm for å forsikre seg om at systemet fungerer
i henhold til hensikten og at optimal varsling kan gjennomføres
uten unødig tidstap. Systemet vil jevnlig bli testet og personalet
øvet i bruken av det.
Jeg vil jevnlig forsikre meg om politidirektøren raskt
følger opp dette, og at systemet fungerer etter hensikten.
Det vises til svar på spørsmål
36. Er det gjennomført eller planlagt andre tiltak enn utbyggingen
av Nødnett for å bedre kommunikasjonsmulighetene mellom nødetatene,
frem til Nødnett er ferdig utbygget?
Nødnett vil erstatte de eksisterende analoge kommunikasjonssystemene
etter hvert som utbyggingen dekker stadig større deler av landet. Nødnett
utelukker ikke at nødetatene sammen eller hver for seg kan utvikle
kommunikasjonsmessige tilleggstjenester de har behov for.
Politidirektoratet har i brev av 13. januar
2012 opplyst at det ikke er utført eller under forberedelse særskilte
aktiviteter som skal gjelde frem til Nødnett er etablert som et
landsomfattende samband. Politiet har i samarbeid med brann- og helseetatene
utarbeidet et nasjonalt sambandsreglement for å forbedre samarbeidet
ved bruk i blant annet felles samtalegrupper i Nødnett.
Det vises til svar på spørsmål
52. Stortinget har forutsatt at Heimevernet skal kunne settes inn hurtig
til støtte ved nasjonal krisehåndtering. Dette er ikke inntatt i
den reviderte utgaven av Politiets beredskapssystem (PBS), Del 1
— Håndbok i krisehåndtering. Vil statsråden ta initiativ til at
politiets håndbøker oppdateres i tråd med Stortingets forutsetning?
Terror er en alvorlig form for kriminalitet,
som politiet er ansvarlig for å forebygge og etterforske.
Forsvaret kan bistå politiet i forbindelse med
løsning av politioppgaver. Nærmere bestemmelser om Forsvarets bistand
til politiet er fastsatt i instruks for Forsvarets bistand til politiet.
Bruk av Forsvarets ressurser i fred vil måtte bero på et identifisert
sivilt behov, og hente sin legitimitet i de oppdrag som gis av sivile
myndigheter. En grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal yte
bistand til politiet er at politiet anmoder om det, og at politiets
personell og/eller materiellressurser ikke strekker til.
Jeg kan ikke se at det foreligger substansiell
divergens mellom bekrivelsene i revidert utgave av Politiets beredskapssystem
del 1 – Håndbok i krisehåndtering og gjeldende langtidsproposisjon,
St.prp. nr. 48 (2007-2008), jf. spørsmål nr. 52 i komiteens brev
av 9. desember 2011.
Politiet har ved en rekke anledninger anmodet om
bistand fra Heimevernet, herunder bistand til objektsikring i forbindelse
med terrorangrepene den 22. juli 2011.
Var det skjønnsmessige
vurderinger i Oslo politidistrikt, eller var det andre skranker,
som gjorde at Forsvarets spesialkommando (FSK) ikke fikk anmodning
om bistand før kl. 1844 den 22. juli 2011?
Politidirektoratet har i brev av 13. januar
2012 opplyst følgende:
«Det var ingen skjønnsmessige
vurderinger ved Oslo politidistrikt eller andre skranker som forsinket
kontakten mellom Oslo politidistrikt og Forsvaret v/FSK. Det var
kontakt mellom fungerende sjef FSK og sjef Beredskapstroppen kl 1615
og etter det løpende kommunikasjon.
Den første skriftlige bistandsanmodningen
er loggført mottatt i Situasjonssenteret i FD kl. 1909, og skriftlig
innvilget av FD kl.1933. Denne omhandlet håndhevelsesbistand fra
FSK. Situasjonssenteret har i tillegg loggført at denne anmodningen
ble mottatt muntlig kl. 1844 og muntlig innvilget kl. 1906. Forsvaret
var på forhånd kjent med at den ville komme gjennom muntlig dialog,
og forberedelser var allerede iverksatt på dette tidspunktet.».