Jeg viser til henvendelse fra Den særskilte
komité sendt 9. desember 2011 om hvilken rolle skolen kan spille
for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
Norsk skole har et bredt samfunnsmandat. I formålsparagrafen
(opplæringsloven § 1-1. Formålet med opplæringa)
står blant annet følgende:
Opplæringa i skole og lærebedrift
skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda
og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt
og forankring.
Opplæringa skal byggje
på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik
som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik,
tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i
ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
(…)
Opplæringa skal gi innsikt
i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho
skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. (…)
Elevane og lærlingane skal
lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal
ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta
skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi
dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for
diskriminering skal motarbeidast.
Videre er skolen pålagt å utføre et aktivt og
systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø, der
den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet jf.
opplæringsloven Kap. 9a. Elevane sitt skolemiljø.
I norske skoler arbeides det hver dag med å oppfylle samfunnsmandatet
og det er gjennom det daglige systematiske arbeidet at skolen har
sin viktigste forebyggende rolle.
Regjeringen har lagt vekt på bedring av elevenes faglige
resultater og mestring av grunnleggende ferdigheter. Dette er nødvendig
for å bedre kvaliteten i norsk skole og for å bedre gjennomføringen
av videregående opplæringen. Denne innsatsen skal ikke fortrenge
skolens systematiske arbeid for å utvikle elevenes holdninger og
verdier og for et godt skolemiljø. Tvert i mot vet vi at faglig
gode resultater og evnen til å delta aktivt i samfunnet ofte forsterker
hverandre. Tidlig innsats i både barnehage og skole og arbeidet
for å få flere til å fullføre videregående opplæring er også viktige
tiltak for å bidra til å oppfylle skolens brede samfunnsmandat.
Skolen skal lære elevene å omgås hverandre med respekt.
Å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og en demokratisk
forståelse og deltakelse er en viktig del av grunnlaget for dette.
Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at barn og
unge skal kunne forholde seg til en mangfoldig og inkluderende virkelighet.
For å nå dette må alle som forholder seg til barn og unge involveres.
I tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet skal arbeidet med
sosial kompetanse være en råd tråd gjennom hele grunnopplæringen.
Utdanning er det viktigste redskapet vi har
for å formidle kunnskap, forståelse og evne til kritisk tenkning.
Det fellesskap og de verdier som blir formidlet i skolen har stor
betydning for en effektiv forebygging av voldelig ekstremisme.
På skolen skal hele eleven ivaretas. Lærerne
og andre på skolen møter elevene hver dag, og vil normalt kunne
merke seg elever som har problemer av ulikt slag. Det er likevel
viktig å være klar over at pedagogisk personale har begrenset kompetanse
til å gjøre noe med bakenforliggende årsaker til problemer. I slike
tilfeller er den viktigste oppgaven å få til et godt og tett samarbeid
med foreldrene, og sette barn og foreldre i kontakt med relevante
hjelpeinstanser.
Jeg er glad for at ICCS-undersøkelsen fra 2009 (International
Civic and Citizenship Education Study) viser at norske elever har
gode kunnskaper om demokrati og samfunnsforståelse. Norske elever
deltar mer enn elever i mange andre land, i skolens demokratiske
fora. I de norske lærernes vurdering av betydningsfulle temaer i
demokratiundervisningen, rangeres stimulering,
samt å fremme elevenes evne til kritisk og
uavhengig tenkning som viktigst. Disse resultatene dokumenterer
at skolen i stor grad legger vekt på det å hjelpe elevene i utviklingen
sosial kompetanse og at de også lykkes i dette. Til tross for gode
resultater må vi fortsatt vie dette området stor oppmerksomhet.
Jeg har vist til både formålsparagrafen og deler av
lovverket som skal sikre elevene et godt og inkluderende skolemiljø
(kap. 9a). Læreplanverket for Kunnskapsløftet bygger det videre
på dette.
I den generelle delen av læreplanverket for Kunnskapsløftet
som gir en overbygning for grunnopplæringen, understrekes det at
skolen ikke bare har faglige mål, men også mål om sosial og personlig
utvikling. Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial tilhørighet,
toleranse, refleksjon, og demokratisk deltakelse som er sentralt
for at barn og unge skal kunne mestre ulike roller i både skolehverdagen,
i fritiden og senere i livet. Utvikling av barn og unges sosiale
kompetanse gir grunnlaget for å videreføre og utvikle viktige samfunnsmessige
verdier og holdninger for fremtiden.
Mange av kompetansemålene i fag som samfunnsfag,
religion livssyn og etikk og norsk har kompetansemål som skal fremme
elevenes kunnskaper om toleranse for individer og menneskerettigheter,
og sette elevene i stand til å drøfte synspunkter, holdninger og
verdier og å tenke kritisk. For eksempel skal elevene i norskfaget
kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner, vurdere hva som er saklig
argumentasjon og drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende
og trakasserende. Elevene skal i RLE- faget samtale om respekt og
toleranse, motvirke mobbing i praksis, diskutere aktuelle spørsmål
som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn og vise respekt
for ulike livssyn og religioner.
Elevundersøkelsen viser at elevene i norsk skole trives
godt. ICCS-undersøkelsen viser også at elevene har gode kunnskaper
om demokrati og samfunnsforståelse. Dette er et svært godt utgangspunkt.
Våren 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet
av Inge Eidsvåg som blant annet skulle se på hvordan skolen kan
arbeide systematisk og helhetlig mot rasisme, antisemittisme og
diskriminering. Rapporten fra arbeidsgruppen ble lagt fram i januar
2011. Som en oppfølging av rapporten har Kunnskapsdepartementet
bevilget 6 millioner kroner til utviklingen av et opplæringstilbud
for lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet som handler
om demokratilæring og forebygging av rasisme, antisemittisme og
andre former for trakassering av minoriteter i skolen.
Kunnskapsdepartementet har også igangsatt flere
satsinger og programmer og tiltak som har som mål å bedre elevenes
læringsmiljø. Et godt og inkluderende læringsmiljø skaper grunnlaget for
trivsel og god læring. Gjennom det femårige programmet Bedre læringsmiljø
(2009-2014) bidrar vi til at læringsmiljøet står høyt på alle skoleansattes
og skoleeieres dagsorden.
All kvalitetsutvikling av skolen som organisasjon
betinger god kompetanse hos lærere og skoleledere. Lærerens evne
til å lede klassen og til å bidra til gode relasjoner mellom elevene
og mellom lærer og elev er avgjørende betydning for elevenes læring
og for elevenes psykososiale skolemiljø. Som en oppfølging av Meld.
St. 22. (2010-2011) ”Motivasjon – Mestring – Muligheter” er det
under utvikling et skolebasert program i klasseledelse. Programmet
skal nå alle skoler i løpet av en femårsperiode.
Årlig deles det ut to priser til skoler som
har arbeidet godt med inkluderende og rasismefritt skolemiljø. Den
ene er Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering som
hvert år tildeles en skole som har utmerket seg ved å praktisere
likeverd og inkludering. Den andre, Benjaminprisen, deles ut til
en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Disse
prisene er med på å understreke betydningen av, og verdsette, inkludering,
likeverd og toleranse.
All forskning viser at gjennomføring av videregående
opplæring en av de viktigste faktorene for å hindre sosial og økonomisk ekskludering,
som igjen kan være viktige årsaker til utvikling av radikalisering
og voldelig ekstremisme.
I handlingsplanen for å forebygge radikalisering og
voldelig ekstremisme ”Felles trygghet - felles ansvar” er derfor
det viktigste tiltaket knyttet til grunnopplæringen,, nettopp det
å få flere til å fullføre videregående opplæring. Ny GIV er et tre-årig
prosjekt som skal etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner
og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og
bestå videregående opplæring. Opplæringssektorens forebyggende rolle
i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme går først
og fremst ut på å gi elevene faglig kunnskap og ruste dem til å
møte og mestre livets utfordringer sammen med andre.
Opplæringen skal bidra til å utvikle kunnskapsrike,
engasjerte og kritiske borgere som er i stand til å handle sosialt
i et likeverdig og demokratisk samfunn preget av mangfold. Dette
er skolens brede overordnede mål.
Dette henger nært sammen med Regjeringens hovedmålsettinger
for opplæringen om at alle skal beherske grunnleggende ferdigheter
som gjør dem rustet til videre skolegang og arbeid, at alle som
er stand til det skal fullføre videregående opplæring og at alle
skal oppleve trivsel og mestring. Skolens brede samfunnsmandat,
og det daglige arbeidet som nedlegges i skolen, kommunene og fylkeskommunene
for å realisere disse målene er grunnleggende for å hindre marginalisering
og utstøting og derfor også viktig for å forhindre radikalisering
og voldelig ekstremisme.