Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Ma-rianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Prop. 68 L (2011–2012) Endringer i klimakvoteloven og Prop. 77 S (2011–2012) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/29/EF for å forbedre og utvide ordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet (revidert kvotedirektiv).

Komiteen viser til at lovproposisjonen om endringer i klimakvoteloven av tidshensyn er sendt til Stortinget før direktivet er formelt innlemmet i EØS-avtalen. Komiteen har merket seg at EØS-komiteen tar sikte på å fatte beslutning om å innlemme det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen senest innen september 2012. Komiteen merker seg videre at forslaget til gjennomføringsregler er basert på forutsetningen om en harmonisert løsning hvor EFTA-statene blir en integrert del av EUs kvotesystem, og omfattes av de samme reglene for tildeling av kvoter som EU-statene.

Komiteen støtter regjeringens ønske om et bredest mulig kvotesystem med flest mulig deltagende sektorer og land, og er tilfreds med at innlemmelse av det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen vil bidra til dette. Utvidelsen av kvotesystemet innebærer at andelen norske utslipp som er omfattet, øker fra om lag 40 til om lag 50 pst.

Komiteen viser til at det reviderte direktivet øker graden av harmonisering mellom landene som er med i kvotesystemet, betydelig. De nasjonale allokeringsplanene erstattes med et system hvor alle kvotetildelinger skjer på bakgrunn av samme beregningsmetodikk basert på benchmarking – uavhengig av hvilket land virksomheten befinner seg i.

Komiteen har merket seg at det er anslått at norske bedrifter i perioden 2013–2020 vil kunne motta i overkant av 150 millioner gratiskvoter. Norske- utslipp forventes å bli høyere enn dette, og Norges deltakelse vil derfor bety at de årlige utslippene innenfor systemet reduseres.

Komiteen registrerer at virksomhetene deles inn i tre ulike kategorier som bestemmer hvor mange kvoter virksomhetene kan få tildelt vederlagsfritt. Dette innebærer at sektorer som regnes som utsatt for karbonlekkasje, vil få tildelt vederlagsfritt kvoter tilsvarende 100 pst. av historisk produksjonsnivå i forhold til benchmark i bransjen. Komiteen har merket seg at petroleumsvirksomheten er plassert i denne kategorien, og vil i denne sammenheng vise til pressemelding fra Miljøverndepartementet datert 22. desember 2012 hvor det står:

«Tildelingen av kvoter vil ikke ha direkte virkning for CO2-prisen petroleumssektoren står overfor. Regjeringen legger imidlertid til grunn at petroleumsvirksomheten ikke skal få økonomiske lettelser som følge av kvotene, og vil komme tilbake med forslag for å ivareta dette.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser dette forslaget.

Komiteen følger med interesse det pågående arbeidet i Kommisjonen med å utarbeide retningslinjer i statsstøtteregelverket, som åpner for at et land kan gi særlig karbonlekkasjeutsatte virksomheter kompensasjon for økningen i kraftprisene som forventes som et resultat av økte karbonkostnader knyttet til produksjon av fossil energi. Komiteen har merket seg at dette er et viktig tema for norsk kraftkrevende industri.