Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Siri Hov
Eggen, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide,
har merket seg at Prop. 81 L (2011–2012) inneholder tre elementer,
men at hovedsaken er endring av veglova § 27.
Komiteen har også merket seg
at veglova blir gjenstand for en teknisk tittelendring.
Komiteen har videre merket seg
de lovtekniske korrigeringene i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
(vegtrafikkloven) som gjelder §§ 22 a, 36 og 36 b.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at forslaget til lovendringen
i veglova har vært sendt ut på en svært bred høring. Med et par
unntak har flertallet merket seg at det er stor forståelse
for forslagets innhold.
Flertallet ønsker Prop. 81 L
(2011–2012) velkommen fordi den utvider verktøykassen til norske
kommuner og fylkeskommuner ved høy luftforurensning. God luftkvalitet
er en forutsetning for god livskvalitet.
Flertallet vil vise til at den
foreslåtte endringen i veglova § 27 andre ledd åpner for at lokalpolitikere
kan benytte en eksisterende veifinansieringsordning av miljøhensyn.
For lokalpolitikerne kan dette i noen tilfeller gi en kortsiktig,
målrettet og praktisk løsning på et miljøproblem.
Flertallet er innforstått med
at eventuelt inntektstap kan oppstå, og at tapet kan bli så betydelig
at det nødvendiggjør en endring i finansieringsforutsetninger av
bompengeprosjektet.
Flertallet er innforstått med
at tiltaket også kan bety økte inntekter.
Flertallet vil påpeke at det
forslaget som fremmes, gir et virkemiddel til myndigheter på kommune-
og fylkesnivå. Flertallet er derfor enig i at bare
kommuner og fylkeskommuner kan gjøre vedtak om tiltaket og vedtar
tidsrammene for virkemiddelbruken.
Flertallet har tillitt til at
takstfastsettelsen gjøres slik praksis er generelt i behandlingen
av bompengesaker, nemlig at takstopplegget utarbeides lokalt i samarbeid
mellom Statens vegvesen og kommune/fylkeskommune, og deretter vedtas
av disse som del av en søknad til Samferdselsdepartementet.
Flertallet forutsetter at en
slik søknad også ledsages av en plan for å oppjustere kollektivtilbudet
og andre tiltak for å sikre publikum tilfredsstillende fremkommelighet
i den perioden virkemiddelet benyttes.
Flertallet vil påpeke at ordningen
kunne ha vært gjort ytterligere miljørettet dersom takstdifferensieringen
hadde hatt et miljøelement og en innrettning som belastet de som
forurenser mest hardest, etter prinsippet om at «forurenser betaler».
Flertallet er kjent med at det
i dag finnes tekniske forutsetninger som gjør dette enkelt å gjennomføre,
dersom man ønsker det. Flertallet er kjent med at
en videreutvikling av systemet i slik retning vil kreve ytterligere
utredning og høring, forankring i andre deler av lovverket og utvikling
av nye tekniske og praktiske løsninger.
Flertallet er kjent med at Samferdselsdepartementet
på dette grunnlag fremmer saken for Stortinget, som formelt sett
vedtar rammene for prosjektet.
Flertallet er innforstått med,
av hensyn til annet lovverk, at endelig vedtak om fastsettelse,
på grunnlag av søknad fra lokale myndigheter, må fattes av Samferdselsdepartementet. Flertallet slutter
seg til at Samferdselsdepartementet i slike tilfelle får delegert
myndighet fra Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norske bilister årlig betaler inn langt mer i bil- og drivstoffavgifter
enn det staten bruker på veinettet. Disse medlemmer mener
derfor at det er urimelig at bilistene skal belastes med bompenger
på toppen av dette. Disse medlemmer viser til at
bilistene i 2012 vil betale inn rundt 55 mrd. kroner i bilrelaterte avgifter,
mens bevilgningen til Statens vegvesen på statsbudsjettets kapittel
1320 er på 16,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at bompengeselskapene i 2012 ifølge Samferdselsdepartementets
budsjettproposisjon for 2012 kommer til å stille 9,3 mrd. kroner
til disposisjon i budsjettåret, hvorav 5,6 mrd. kroner til riksveinettet. Disse
medlemmer viser til at det er § 27 og § 27 a i veglova som
åpner for bompenger. Disse medlemmer fremmet av ovenfornevnte
grunner forslag om å oppheve disse bestemmelsene i forbindelse med
komiteens behandling av statsbudsjettet for 2012 i Innst. 13 S (2011–2012).
Disse medlemmer peker på at forslaget
til tilføyelse i § 27 i vegloven i Prop. 81 L (2011–2012) begrunnes
med folkehelseutfordringer knyttet til svevestøv og nitrogendioksid. Disse medlemmer har
stor forståelse for de problemene mange med lungesykdommer har på grunn
av lokal forurensning, men vil samtidig påpeke at problemet først
og fremst skyldes at andelen dieselbiler er høy. Disse medlemmer viser
til at det tidligere ikke var så høy dieselandel, men Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet endret avgiftssystemet i
2007 for å oppmuntre folk til å kjøpe dieselbiler med høye NO2-utslipp. Begrunnelsen var at dieselbiler
slipper ut litt mindre CO2 enn bensinbiler,
og Astma- og allergiforbundet advarte mot avgiftsmessig favorisering
av dieselbiler da overfokuseringen på CO2 ville
få konsekvenser for folkehelsen. Resultatet av regjeringens politikk
ble at de fleste nye personbiler i Norge nå er dieselbiler. Disse
medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for en
utskifting av bilparken, slik at folk flest kan få nyere, tryggere
og mer miljøvennlige biler. Disse medlemmer tok opp
saken knyttet til avgiftsbelegging i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011, jf. disse medlemmers merknader om innfasing
av plug-in hybridbiler og andre nullutslippsbiler i Innst. 13 S
(2010–2011). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012, der Fremskrittspartiet gikk
inn for å redusere effektkomponenten i engangsavgiften med 50 pst.,
tilsvarende en avgiftsreduksjon på 1,2 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil videre påpeke at NO2-utslippene
fra dagens dieselbiler kunne ha blitt redusert betydelig, men at
dette ikke er mulig etter at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet innførte mineraloljeavgift på syntetisk GTL-diesel
som lages av naturgass. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sitt representantforslag Dokument 8:34 S (2011–2012) om
å frita det ikke-mineralske miljødrivstoffet GTL fra mineraloljeavgift.
Disse medlemmer viser til at
Prop. 81 L (2011–2012) legger opp til økte bompengesatser i perioder
med høy luftforurensning, men at det i statsrådens svar på spørsmål
nr. 1 fra transport- og kommunikasjonskomiteen til Prop. 81 L (2011–2012)
kommer frem at det ikke blir noen føringer knyttet til at merinntektene
skal brukes på miljøtiltak for å forbedre luftkvaliteten. Disse
medlemmer viser til statsrådens svar på spørsmål nr. 2 fra
transport- og kommunikasjonskomiteen til Prop. 81 L (2011–2012),
der det kommer frem at staten heller ikke vil bidra med tilleggsfinansiering
til kollektivtransport i perioder med høy luftforurensning og økte bompengesatser. Disse
medlemmer viser til at den forhøyde bompengeavgiften dermed
kun blir å betrakte som en merinntekt for bompengeselskapene, og
som en tilleggsskatt for bilistene.
Disse medlemmer mener regjeringen
burde løse utfordringene med svevestøv og nitrogendioksid ved å
legge til rette for utskifting av bilparken og ved å la folk kjøre
med syntetisk GTL-diesel, istedenfor å innføre enda flere bilrelaterte avgifter
og bompenger. Disse medlemmer vil derfor gå imot
regjeringens forslag til tilføyelse i veglovens § 27.
Disse medlemmer fremmer isteden
følgende forslag om å oppheve adgangen til bompengefinansiering
og lokal drivstoffavgift:
«I
I veglov 21. juni 1963 nr. 23 gjøres følgende
endring:
§ 27 og § 27 a oppheves.
II
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteenes medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at forslaget til
endringer i veglova § 27 ikke må forveksles med «køprising» eller
«rushtidsavgift» som reguleres etter bestemmelsene i vegtrafikkloven.
Sterk luftforurensing er aldri en villet tilstand,
og disse medlemmer er derfor enig i at tiltak må settes
inn dersom grenseverdiene for PM10, PM2,5 og NO2 overskrides
i henhold til forurensningsloven.
Disse medlemmer er enig i at
politikere på kommune- og fylkesnivå må ha en rett og plikt til
å gjennomføre mottiltak dersom det skulle oppstå perio-der med helsefarlig
luftkvalitet. Disse medlemmer antar at det derfor
vil være tverrpolitisk enighet om virkemidler som kan bidra til
å heve luftkvaliteten og minske helsefare i norske kommuner. Disse
medlemmer har stor tillitt til lokalt selvstyre, og vil
derfor støtte virkemidler som kan iverksettes på bakgrunn av lokalpolitiske
vedtak.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også understreke at enkelte forhold ved ordningen kan ha negative
effekter. Dersom en kommune og fylkeskommune vedtar å benytte tidsdifferensierte
bompenger, introduseres en ny risiko på bompengeselskapets inntektsgrunnlag.
Dersom passeringspriser endrer trafikkvolum og inntekter, vil endringer
i kontantstrømmen kunne føre til økte finansieringskostnader for
noen bompengeselskaper. Isolert sett vil altså en introduksjon av
slik inntektsrisiko medføre at bompengefinansiering blir dyrere
enn forutsatt. Disse medlemmer vil derfor oppfordre
til at virkemiddelet beskrevet i veglova § 27 andre ledd må brukes
med største varsomhet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn understreke at virkemiddelet i veglova § 27 andre ledd
egentlig innebærer en endring av vedtatt finansieringsgrunnlag,
og at dette kan gi utslag på finansieringsforutsetninger for vedtatte
prosjekt/pakker.
Disse medlemmer vil videre understreke
at de finansielle konsekvensene av bruk av virkemiddelet beskrevet
i veglova § 27 andre ledd, ene og alene må være en sak for angjeldende
bompengeselskap med hensyn til fremdriften av prosjektet/prosjektene.
Disse medlemmer vil understreke
at det er nødvendig å fremme en ny sak for Stortinget dersom forutsetningene
i et bompengeprosjekt skal endres og at en slik sak fremmes etter
ønske fra bompengeselskapet og dets eiere.
Disse medlemmer er enig i at
staten, kommunen eller fylkeskommunen ikke skal ha råderett over
eventuelle ekstrainntekter, men at disse skal komme finansieringsgrunnlaget
for det aktuelle prosjekt/prosjektene til gode.
Disse medlemmer ser dette tiltaket
etter § 27 i veglova som et lokalt virkemiddel som derfor helt og
holdent burde vært en lokal sak, og at endelig takstfastsettelse
burde vært tillagt lokale myndigheter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen i relevante forskrifter fastsette
at betingelsene i søknaden fra kommuner og fylkeskommuner om tidsdifferensierte bompenger,
skal legges til grunn i den endelige fastsettelsen av takststruktur
og andre vilkår dersom tidsdifferen-sierte bompenger blir tillatt
tatt i bruk.»
Disse medlemmer vil peke på at
fordelingen av det økonomiske ansvaret for å oppjustere kollektivtilbudet
og andre tiltak må avklares mellom statlige myndigheter, kommunen
og fylkeskommunen. Disse medlemmer vil presisere
at det er viktig at en beredskapsplan for dette er utarbeidet på
forhånd.
Disse medlemmer er også enig
i at dette er et tiltak for å bekjempe forbigående høy forurensning
og ikke er et virkemiddel knyttet til belønningsordningen for kollektivtransport
i byene.
Disse medlemmer vil understreke
at ordningen holder seg innenfor rammene av EØS-avtalen.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres kollektivtransportplan fra april 2011. Planen skisserer en
opptrapping av det statlige ansvaret for kollektivtransporten i
storbyene. Dersom denne planen blir virkelighet, kommer behovet
for tidsdifferensierte bompenger til å bli redusert.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, vil peika på fagetatane sitt utkast
til Nasjonal transportplan og deira innspel om å starta opp eit
arbeid med å utgreia moglegheitene for å innføra obligatorisk brikke
i alle kjøretøy. Fleirtalet ser i møte ei slik utgreiing så
raskt som mogleg.
Fleirtalet ynskjer òg ei nærare
vurdering av moglegheita for ei ytterlegare miljødifferensiering
av takstsystemet, og om dette er praktisk og tilrådeleg i høve til
andre omsyn.