Forvaltningsloven § 6 har bestemmelser om habilitetskrav.
Første ledd i bestemmelsen lister opp situasjoner hvor en offentlig
tjenestemann uten videre er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget
for en avgjørelse eller til å treffe en avgjørelse i en forvaltningssak.
Annet ledd inneholder en mer generelt utformet regel hvor vedkommende tjenestemann
kan være inhabil etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Bestemmelsen
lyder:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger
som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet
skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel,
tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig
tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er
reist av en part.»
Statsministerens kontor utgir enkelte håndbøker og
veiledningsmateriell til statsråder og øvrig politisk ledelse. Frem
til april 2012 inneholdt «Håndbok for politisk ledelse» en omtale
av reglene for habilitet. I håndboken som ble publisert i april
2012 er denne omtalen tatt ut, og det vises til at habilitet er
omtalt i et eget kapittel i publikasjonen «Om statsråd – Forberedelse
av saker til statsråd», også denne utgitt av Statsministerens kontor.
Ifølge denne gjelder forvaltningslovens regler om inhabilitet kun
for statsråder i egenskap av departementssjef, og ikke i deres egenskap
av regjeringsmedlemmer. Publikasjonen sier følgende om statsrådenes
behandling av habilitetsspørmål:
«Samtlige politikere må selv være oppmerksomme på
om de kan være inhabile i ulike saker. Hvis man anser seg selv som
inhabil eller er i tvil om dette, bør vedkommende i første omgang
ta saken opp med eget embetsverk.
Vanskelige tvilsspørsmål
forelegges Justisdepartementets lovavdeling.
Hvis
en statsråd anser seg inhabil i en sak, bør statsråden snarest mulig
varsle Statsministerens kontor om dette. Dette gjelder også der
vedkommende statsråd er i tvil om sin egen habilitet.»
Utenriksministeren har i sin redegjørelse til komiteen
av 13. april 2012 omtalt sitt forhold til Felix Tschudi. Omfanget
og hvilken type kontakt de to har hatt, er beskrevet. Utenriksministeren
opplyser at han betrakter Felix Tschudi som en venn, men ikke en
nær venn. Han presiserer at han mener at nærheten i et vennskap avgjøres
av graden av fortrolighet. I redegjørelsen omtaler utenriksministeren
sin vurdering på følgende måte:
«Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap
ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser inhabilitet.
Jeg har oppfattet praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler
slik at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv
medfører inhabilitet.
Det tilligger den enkelte
statsråd å vurdere sin egen habilitet. Ved tvil kan saken drøftes
med den administrative ledelsen i UD eller forelegges Lovavdelingen
i Justisdepartementet. Jeg har ved tidligere anledninger der jeg
har vært i tvil om min egen habilitet bedt Lovavdelingen om råd.
Jeg opplevde ikke denne saken som et tvilsspørsmål, og følgelig
ble den heller ikke lagt frem for Lovavdelingen.»