Flertallet viser til at det er avgjørende for borgernes tillit til forvaltningen at en kan være sikker på at det er fakta og politiske vurderinger som ligger til grunn for beslutninger om tildeling av offentlig tilskudd og ikke vennskap, kjennskap eller andre bindinger mellom den som beslutter og den som søker om tilskudd.

Flertallet viser til at det er forvaltningsloven § 6 som er det lovbestemte utgangspunkt for vurdering av habilitet i forvaltningen.

I saken komiteen har til behandling er det forvaltningsloven § 6, annet ledd som i dette tilfellet kan komme til anvendelse, idet en ikke kan se at noen av de spesielle inhabilitetsgrunnene i § 6, første ledd kommer til anvendelse.

Forvaltningsloven § 6 annet ledd har følgende ordlyd:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Flertallet viser til at problemstillingen i den saken som er til behandling, er om andre «særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet».

Flertallet viser videre til at det først og fremst er tjenestemannens, i dette tilfellet utenriksministeren som departementssjefs personlige interesser i eller tilknytning til saken, eller tilknytning til et annet rettssubjekt med interesser i saken, som kan utgjøre et slikt «særegent forhold». Flertallet understreker at det er viktig å holde fast ved at dette er vurderingstemaet. De forhold loven nevner i forlengelsen; om avgjørelsen kan medføre særlig tap, fordel eller ulempe for tjenestemannen eller noen han har en nær personlig tilknytning til, er bare momenter.

Flertallet mener også det er grunn til å understreke at det i lovens uttrykk «egnet til å svekke tilliten» ligger at det ved vurderingen av habilitet må legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad. Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av om tjenestemannen har en slik tilknytning til saken at den kan svekke tilliten til at vedkommende vil behandle saken på en nøytral måte.

Flertallet understreker videre at det ikke er tilstrekkelig med en generell vurdering av habilitet. Det må gjøres en konkret vurdering ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Vurderingen må skje i lys av de sentrale hensyn bak habilitetsreglene, som er å sikre korrekte avgjørelser og bidra til å opprettholde tilliten og troverdigheten til forvaltningen.

Flertallet vil videre peke på at lovens ordlyd «nær personlig tilknytning» indikerer at det bare er nære personlige forhold som vil føre til inhabilitet. Det er videre lagt til grunn i praksis at det må kreves nokså direkte og sterkt vennskap eller motsetningsforhold.

Flertallet viser til at det har vært et viktig vurderingstema med hensyn til habilitet, hvem som var initiativtaker til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Om dette skriver utenriksministeren i sin redegjørelse til Stortinget:

«Men gjennomgangen bekrefter at dette konkrete initiativet kom fra Norges Rederiforbund og akademiske institusjoner som Høgskolen i Bodø og BI, og at Tschudi Shipping Company på oppfordring fra Norges Rederiforbund tok del i oppfølgingen av initiativet.»

Flertallet viser til at saken kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling dreier seg om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk, hvilket utenriksministeren også gjør klart i overskriften i sitt brev til komiteen. Prosjektet som omtales er altså Senter for nordområdelogistikk.

Flertallet viser til at det under høringen kom frem at det var Felix Tschudi som tok initiativ til opprettelsen av et Senter for nordområdelogistikk, fordi han mente det opprinnelige opplegget fra Rederiforbundet ble for snevert. Rederiforbundet sa om dette blant annet følgende:

«Det var Tschudi Shipping som tok initiativ til at man endret det prosjektet. Da hadde de allerede kommittert 6 mill. kr. til forskning og kunnskapsinnhenting.»

Under høringen sa Felix Tschudi blant annet dette om samme forhold:

«Derfor var vi pådrivere og initierte tanken bak dette med senter, men som også Rederiforbundet etter interne diskusjoner fant at dette var en god modell.»

Han bekreftet videre at initiativet ikke ble mottatt med umiddelbar støtte av Rederiforbundet:

«Nei, det er klart, Maritime Knowledge er jo i utgangspunktet lagt opp for å skape gaveprofessorater…»

Flertallet viser også til at utenriksministeren under høringen aksepterte at det var Felix Tschudi som tok initiativet til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Representanten Anundsen stilte følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Og da er vi enige om at det var Tschudi Shipping Company som tok initiativet til det du bevilger penger til?»

Utenriksministeren svarte:

«Ja, på den måten som både Tschudi og Rederiforbundet har redegjort for her tidligere her i dag, er det en korrekt fremstilling.»

Flertallet mener på denne bakgrunn å kunne konstatere at det var Felix Tschudi som tok initiativ til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Det er videre klart at det var opprettelsen av et slikt senter som gjorde det mulig å søke Utenriksdepartementet om tilskudd. Flertallet konstaterer at det er et avvik mellom det som fremkommer av utenriksministerens redegjørelse til komiteen og det som ble avklart under kontrollhøringen.

Flertallet viser til at et vesentlig vurderingstema for komiteens behandling av saken er forholdet mellom utenriksminister Jonas Gahr Støre og Felix Tschudi. Da Dagbladet omtalte saken 20. mars, sa Støre følgende om sitt forhold til Tschudi:

«Felix Tschudi og jeg er gamle bekjente, han gikk i min parallellklasse opp gjennom grunnskolen og vi var ett år på befalskolen sammen på sjøkrigskolen. Som bekjente har vi hatt omgang opp gjennom årene og treffes fra tid til annen i en bredere vennekrets.»

Flertallet viser til at det i utenriksministerens redegjørelse til komiteen gjøres nærmere rede for bekjentskapet mellom Støre og Tschudi. Der fremkommer det at utenriksministeren nå «betrakter Felix Tschudi som en venn, men ikke en nær venn.» Det fremkommer videre i redegjørelsen at de har deltatt i hverandres bryllup og hverandres 40- og 50-årsfeiringer. De inngår i en vennekrets på mellom 30 og 40 personer som møtes ved ulike sosiale anledninger og forsøker å samles én helg i året.

Flertallet legger etter dette til grunn at Støre og Tschudi er venner, men kan naturligvis ikke vurdere nærheten av vennskapet ut over det som er fremkommet i utenriksministerens redegjørelse supplert med Tschudis uttalelser i kontrollhøringen.

Flertallet viser til at det har vært et viktig moment i saken om utenriksministeren vurderte sin habilitet da søknaden om tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk ble tatt til behandling. 20. mars 2012 sa utenriksministeren følgende om dette spørsmålet i Dagsnytt Atten på NrK P2:

«Mitt poeng er at det ikke har gått penger til noen jeg har kjent. Når jeg har vurdert habilitet så er det i forhold til en sak hvor det skal bevilges penger. Hvem er det i forhold til? Jo det er Norges Rederiforbund. Det er en bransjeorganisasjon som vi kan forholde oss til over tid og en samarbeidspartner Utenriksdepartementet har på linje med mange andre.»

Flertallet viser til at det i utenriksministerens redegjørelse til komiteen står at:

«Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser innhabilitet.»

Videre skriver utenriksministeren:

«Jeg opplevde ikke denne saken som et tvilsspørsmål, og følgelig ble den heller ikke lagt frem for Lovavdelingen.»

I dette er det en indikasjon på at Støre konkret vurderte sin habilitet på behandlingstidspunktet, men det fremstår ikke som åpenbart.

Flertallet viser til at dette ble tatt opp under kontrollhøringen, og det ble stilt spørsmål ved om Støre hadde vurderte sin habilitet i forhold til Tschudi generelt siden 2005, eller om han vurderte habiliteten konkret i forhold til søknaden. Utenriksminister Støre svarte blant annet:

«Når det gjelder det siste spørsmålet – om jeg vurderer dette løpende eller konkret – vil jeg si at det er en del av begge deler.»

Saksordføreren fulgte opp svaret slik:

«Så svaret var nei, du vurderte det ikke konkret i 2008, når det gjelder denne saken?»

Støre oppklarer slik:

«Ikke så konkret at jeg sa at her er det Tschudi som kommer, fordi her er det Rederiforbundet som kommer. Men jeg ble klar over at når Tschudi Shipping Company AS er med her, er en bidragsyter, må jeg tenke gjennom det. Jeg fant at den formen ikke var så direkte – han fikk ikke penger, han gav penger – og at vennskapet ikke var så nært at det utløste inhabilitet.»

Flertallet finner det utfordrende å konkludere med om utenriksministeren kun vurderte habilitet i forhold til Rederiforbundet, slik utenriksministeren sa 20. mars 2012, eller om det også ble foretatt en konkret vurdering av habilitet i forhold til Tschudi. Det er imidlertid klart at i den grad det ble foretatt en habilitetsvurdering av forholdet mellom utenriksminister Støre og skipsreder Tschudi, ble den foretatt av Støre selv uten at han ba om noe uavhengig råd.

Flertallet viser til at det i søknaden fra Rederiforbundet klart fremgår at det er Tschudi Shipping Company som er initiativtaker til det prosjektet det søkes om såkornmidler til. I prosjektbeskrivelsen fremgår det samme tydelig. Der fremkommer det også at formålet med senteret er å utvikle ny kunnskap om logistikk og næringsmuligheter i nordområdene. Det fremgår også av prosjektbeskrivelsen, som var vedlagt søknaden, at Tschudi Shipping Company har store næringsinteresser i nordområdene. Flertallet legger til grunn at det fremstår som klart at Tschudi Shipping Company kunne få mye god og relevant forskning som de kunne utnytte kommersielt i sin næringsaktivitet. Dette inntrykket svekkes ikke av at også andre potensielle næringsaktører kunne få utbytte av forskningen.

Flertallet viser i denne sammenhengen til notat fra Ernst & Young knyttet til organiseringen av Senter for nordområdelogistikk (stiftelsen CHNL). Der fremkommer blant annet følgende:

«Det er vår oppfatning at blant annet overnevnte kan gi utrykk for at virksomheten CHNL vil kunne bli ansett for å ha et formål om økonomisk fordel for andre, herunder de gruppene som står bak stiftelsen (Tschudi Shipping).»

Flertallet finner videre grunn til å understreke at opplysningene utenriksministeren gav media 20. mars om hvem som hadde mottatt tilskuddet, var feil. Det var aldri Rederiforbundet som mottok tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. Det var dels Høgskolen i Bodø som fikk penger som administrativ resurs før opprettelsen av stiftelsen som eget rettssubjekt, og dels Senteret for nordområdelogistikk (stiftelsen CHNL). Flertallet bemerker at det ikke er riktig at det ikke gikk penger direkte til stiftelsen som Tschudi er styreleder for. Den siste delen av tilskuddet, på 1,5 mill. kroner utbetalt i 2011, gikk direkte til stiftelsen. Ved en feil ble riktignok kontonummeret til Høgskolen i Bodø benyttet, men de videresendte pengene uten videre opphold direkte til stiftelsen. Intensjonen til UD var at pengene skulle overføres direkte til stiftelsen. Flertallet mener dette må ha vært kjent for utenriksministeren 20. mars da han kommenterte saken i media.

Flertallet viser til at det i norsk juridisk sammenheng skal mye til for å bli ansett som inhabil på grunnlag av vennskap, men mener det er avgjørende for tilliten til forvaltningen at dens øverste ledere er særlig oppmerksomme på forhold som kan påvirke borgernes tillit til beslutninger som tas. Det innebærer at terskelen for når en bør be om uavhengig råd knyttet til habilitet, skal være lav.

Det er den enkelte statsråd som selv må trekke den endelige konklusjonen når det gjelder habilitet, men flertallet mener denne saken understreker hvor vanskelig det kan være å vurdere egne vennskap i forhold til habilitet. Det er et veletablert system for å innhente råd fra kyndig juridisk hold når det er grunn til å tro at det kan være forhold som kan påvirke borgernes tillit til beslutninger som tas.

Flertallet viser i den sammenheng til at utenriksminister Støre har bedt Justisdepartementets lovavdeling om et råd med hensyn til hans habilitet hva gjelder deltakelse i beslutningen om å foreslå apanasjen til Kronprinsparet. Utenriksministeren har beskrevet sitt vennskapsforhold til kronprinsparet overfor Justisdepartementets lovavdeling. I kontrollhøringen kom det frem at Støre ikke anser kronprinsparet for å være nærere venner enn Felix Tschudi. Lovavdelingens konklusjon i saken var:

«Vi antar at utenriksministerens vennskap med kronprinsparet ligger i grenseland for det som i utgangspunktet kan medføre inhabilitet. Under henvisning til de konstitusjonelle sidene ved apanasjen, mener vi det samlet sett ikke er grunnlag for å konstaterer inhabilitet. Utenriksministerens relativt perifere rolle ved fastsettelse av apanasjen trekker i noen grad i samme retning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Advokatfirmaet Kvale på oppdrag fra Dagbladet har skrevet en juridisk betenkning om utenriksminister Støres habilitet i denne konkrete saken. Betenkningen er basert på det faktum i saken som var offentlig kjent 10. april 2012. Advokatfirmaet Kvales konklusjon gjengis i det følgende:

«Slik vi kjenner saken i dag ser det ut til at de enkelte vilkårene forvaltningsloven oppstiller for å konstatere inhabilitet er oppfylt. Våre hovedargumenter er at vi anser Støres og Tschudis vennskap for å være inhabiliserende nært og Tschudis interesser i den reelle mottaker av midlene fra UD er både særegne og av tilstrekkelig styrke. De samlede omstendigheter er egnet til å svekke tilliten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det system forvaltningsloven har når det gjelder saker hvor det fremkommer anklager om inhabilitet, gir som resultat at det kun er domstolene som kan overprøve den vurderingen som er foretatt av den enkelte tjenestemann, dersom vedkommende selv – eventuelt vedkommendes overordnede – ikke foretar en ny vurdering av egen habilitet. For statsråder som departementssjefer er problemstillingen med overordnedes vurdering ikke aktuell.

Flertallet viser til at utenriksministeren ikke har ønsket å be om uavhengig råd om egen habilitet ved dette tilfellet. Ved tidligere anledninger er Justisdepartementets lovavdeling forespurt om å foreta en etterfølgende habilitetsvurdering av statsråder hvis handlemåte er utsatt for kritikk knyttet til mulig habilitetskonflikt. Dette er blant annet skjedd for statsrådene Lars Peder Brekk og Lisbeth Berg-Hansen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener etter dette at det kun ville være ansvarskommisjonen og en eventuell påfølgende riksrettssak som vil kunne avgjøre endelig om utenriksminister Støre var habil da han besluttet å gi tilskudd til prosjektet for opprettelsen av Senter for Nordområdelogistikk, som var initiert av Felix Tschudi. Disse medlemmer finner at det ikke er aktuelt å foreslå å igangsette en slik prosess i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er grunn til å understreke at den tvil og omtale saken har fått, klart viser at utenriksminister Jonas Gahr Støre burde bedt om et uavhengig råd i forkant av behandlingen av søknad om støtte til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. Et råd fra embetsverk eller Justisdepartementets lovavdeling ville bidratt til å gi saksbehandlingen den nødvendige tillit og sikret notoritet med hensyn til om habilitet var vurdert, samtidig som det ville gitt et kvalifisert råd. Å vurdere nærhetsgrad i vennskap ut ifra forhold som er egnet til å svekke borgernes tillit, er en vanskelig oppgave. Det avgjørende er ikke hvordan utenriksministeren selv vurderer forholdet, men hvordan allmennheten vil vurdere det.

Disse medlemmer mener videre at den tilknytningen Felix Tschudi og Tschudi Shipping Company har som initiativtaker til Senter for nordområdelogistikk og det potensialet som ligger for økonomisk gevinst av prosjektets resultater, burde ført til at utenriksministeren forsto at en konkret habilitetsvurdering var nødvendig og at han burde søkt råd om dette i embetsverket eller Justisdepartementets lovavdeling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at den oppmerksomhet denne saken har fått og den tvil som er skapt rundt utenriksminister Jonas Gahr Støres habilitet, viser at det ville vært en stor fordel om utenriksministeren hadde fått vurdert sin habilitet av Justisdepartementet i forkant.