Finanstilsynet er det sentrale offentlege organet som
fører tilsyn med at finansinstitusjonane steller seg slik at lover
og forskrifter vert følgde. Etter finanstilsynslova § 8 andre ledd
skal Finansdepartementet kvart år gje ei melding om verksemda. I
meldinga omtalar Finanstilsynet organisatoriske tilhøve, rekneskap,
tilsynsarbeidet allment og arbeidet på kvart tilsynsområde. Årsmeldinga
til Finanstilsynet er utrykt vedlegg til denne meldinga.
Etter finanstilsynslova § 1 har Finanstilsynet
tilsyn med finansinstitusjonar, som femner om forretnings- og sparebankar,
kredittføretak, livs- og skadeforsikringsselskap, private, kommunale
og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond, finansieringsselskap,
forsikringsformidlarar, børsar og andre regulerte marknadsplassar. Etter
finanstilsynslova § 1 nr. 14, jf. verdipapirhandellova § 15-1, har
Finanstilsynet ansvar for å føra tilsyn med verksemda til verdipapirføretak
og oppgjerssentralar og sjå til at reglane i verdipapirhandellova
vert følgde. Finanstilsynet har òg ansvar for kontrollen med eigedomsmeklarar
etter eigedomsmeklarlova § 8-1, kontrollen med inkassoverksemd etter
lov om inkassoverksemd § 30, kontrollen med forvaltning av verdipapirfond
etter lov om verdipapirfond § 8-2, tilsynet med revisorar og revisjonsføretak
etter finanstilsynslova § 1 nr. 9, tilsynet med sjøtrygdelag, jf.
finanstilsynslova § 1 nr. 12, og tilsynet med føretak som driv låneformidling,
jf. finanstilsynslova § 1 nr. 7. Finanstilsynet fører tilsyn med
rekneskapsførarar etter finanstilsynslova § 1 nr. 18. Finanstilsynet
fører òg tilsyn med verksemda til filialar av kreditt- og andre
finansinstitusjonar frå andre statar i dei tilfella styresmaktene
i heimlandet ikkje gjer det. Finanstilsynet fører dess-utan tilsyn
med filialar av norske finansinstitusjonar i utlandet.
Finanstilsynet skal etter finanstilsynslova
sjå til at dei institusjonane det har tilsyn med, fungerer tenleg
og trygt i samsvar med lover og føresegner og med det føremålet
og dei vedtektene som kvar einskild institusjon har. For å utføra
tilsynsoppgåvene skal Finanstilsynet granska rekneskapar og andre
oppgåver frå institusjonane, og elles gjera dei undersøkingane om
stillinga og verksemda deira som Finanstilsynet meiner trengst,
jf. finanstilsynslova § 3.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Finanstilsynet har lang røynsle med å vurdera
finansiell stabilitet. Finanstilsynet etablerte i 1994 eit program
for makroøkonomisk overvaking av risiko i det finansielle systemet.
Programmet hjelper Finanstilsynet med å halde oversyn over utviklinga
i konjunkturar og marknader, og over strukturen i finansmarknaden.
Finanstilsynet har kvart halvår sidan 1995 utarbeidd rapportar med oversyn
over risikotilhøve. Her vert òg makroøkonomiske tilhøve og utsiktene
for finansiell stabilitet vurderte. Rapportane har vorte sende til Finansdepartementet
og Noregs Bank sidan 1995. Frå 2002 har vurderingane vorte offentleggjorde
gjennom den årlege rapporten Tilstanden i finansmarkedet. For å
få betre fram at rapporten òg ser framover, heiter han no Finansielt
utsyn. Sidan hausten 2010 har tilsynet òg utarbeidd halvårsrapporten
Finansielle utviklingstrekk.
Rapportane skildrar tilstanden og utviklinga
i dei viktigaste institusjonane under tilsyn og peikar på dei risikoområda
som Finanstilsynet følgjer med på. I rapportane som vart offentleggjorde
i 2011, vart det i omtala av internasjonal økonomi særleg trekt
fram at uvissa kring den økonomiske utviklinga er uvanleg stor.
Finanstilsynet undersøkte i 2011 bankane si
eksponering mot skipsfart og næringseigedom og endringar i risikoen
frå året før. Resultata vart publiserte i Finansielt utsyn 2012
og synte at bankane vurderte risikoen i skipsfart som stabil samla
sett. Men det var store skilnader mellom segmenta. Risikoen hadde
auka for tørrlast, tank og konteinar og gått ned for offshore. Innanfor næringseigedom
vart risikoen vurdert som noko lågare.
For å medverka til ei meir robust bustadfinansiering
fastsette Finanstilsynet i mars 2010 retningsliner for god utlånspraksis
til bustadføremål. Her vert det gjeve rettesnor både for lånegrad
og evna til å greia gjelda. Retningslinene vart innskjerpa frå 1. desember
2011 på grunn av stoda på bustadmarknaden, eit tematilsyn våren
2011 om korleis bankane følgjer retningslinene, og Finanstilsynet
si bustad-låns-undersøking hausten 2011. I 2012 og åra frametter
vert det ein viktig del av Finanstilsynet sitt arbeid med finansiell
stabilitet å følgja opp desse retningslinene, i fyrste omgang med stadlege
tilsyn, men òg med andre verkemiddel om det trengst.
Finanstilsynet gjennomfører detaljerte stresstestar
av bankane sine utlån til næringslivet, og desse testane vert nytta
i samband med tilsyn og risikovurderingar. I rapporten Finansielt
utsyn i mars 2012 vart slikt stress òg teke med i ein sensitivitets-ana-lyse
av kapitaldekninga i dei store bankane. Referansebana for den økonomiske
utviklinga er basert på prognosar frå Statistisk sentralbyrå og
er samanlikna med ein djup og langvarig økonomisk nedgang som kan samanliknas
med konjunkturutviklinga under bankkriseåra på slutten av 1980-talet
og byrjinga av 1990-talet. Stresstesten viste at det er ein risiko
for at den reine kjernekapitaldekninga i norske bankar ved eit alvorleg
tilbakeslag vil kunna vorte vesentleg svekka som følgje av auka utlånstap.
DNB deltok i 2011 som fyrste norske bank i ein felleseuropeisk
stresstest, der eit hovudføremål var å vurdera om europeiske bankar
er tilstrekkeleg kapitaliserte. Den europeiske tilsynsstyresmakta
(EBA) har gjennomført stresstesten i samarbeid med Den europeiske
sentralbanken (ECB), Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB),
EU-kommisjonen og dei nasjonale tilsynsstyresmaktene.
Hausten 2011 offentleggjorde EBA ein plan for oppkapitalisering
av dei største europeiske bankane, inkludert DNB, etter at ein på
ministernivå i EU i oktober 2011 vart samde om at europeiske storbankar
bør ha ei rein kjernekapitaldekning på minst 9 prosent innan 30. juni
2012. Dessutan skal bankane ha reservar som dekkjer differansen
mellom bokførd verdi og marknadsverdi på statspapir. Finanstilsynet
legg til grunn at alle norske bankar vil ha ei rein kjernekapitaldekning på
minst 9 prosent innan 30. juni 2012.
Oppfølginga av bankane si likviditetsstyring
vert gjord gjennom stadlege tilsyn, analysar, rapportering på likviditetsområdet,
møte med dei største bankane og annan tett kontakt. På likviditetsområdet
er det nært samarbeid mellom Finanstilsynet og Noregs Bank.
Finanstilsynet har i lengre tid rekna ut ulike
likviditetsindikatorar for bankane. Den langsiktige likviditetsindikatoren
som vert berekna på konsernnivå, har felles trekk med det føreslegne
internasjonale kvantitative kravet til langsiktig finansiering.
Som ein del av førebuingane til dei nye krava rapporterer alle norske
bankar likviditetsbuffer, medan dei 17 største bankane òg rapporterer
langsiktig stabil finansiering.
Risikoen og soliditeten til bankane vert mellom anna
følgd gjennom stadlege tilsyn, Finanstilsynet si vurdering av kapitalberekningane
til bankane (ICAAP) og ymse analysar. I tillegg vert bankane følgde
gjennom den regulære rapporteringa. I vurderingane av kapitalkravet
for kvar bank byggjer Finans-tilsynet på risikoen i kvar einskild
bank og i økonomien som heilskap. I vurderingane av kapitaltilhøva
i kvar bank legg ein såleis vekt både på den risikoen banken står andsynes
som følgje av den makroøkonomiske utviklinga, og den risikoen for
økonomien og marknadene som bankane kan skapa gjennom si samla framferd.
Finanstilsynet vil halda kontakt med tilsynsstyresmaktene
i dei andre nordiske landa med sikte på samordning av tilpassingar
til dei nye reglane om krav til kapital og likviditet. I 2012 vil
Finanstilsynet fremja tilråding til forskriftsendringar etter at
reglane er endeleg utforma og vedtekne i EU.
Finanstilsynet vil i 2012 vidareutvikla arbeidet med
finansiell stabilitet og makrotilsyn og byggja på det samarbeidet
som er etablert mellom Finansdepartementet, Noregs Bank og Finanstilsynet.
Stadlege tilsyn er viktige for å avdekkja problem i
einskildbankar i ein tidleg fase. Finanstilsynet gjennomfører dei
stadlege tilsyna på grunnlag av risikomodular baserte på internasjonale
tilsynsstandardar. Modulane vert nytta for å kartleggja kredittrisikoen,
marknadsrisikoen, likviditetsrisikoen, den operasjonelle risikoen
og den overordna styringa og kontrollen i bankane. Innanfor alle
risikoområda vurderer Finanstilsynet både risikonivået og banken
sitt system for styring og kontroll av risikonivået. Inspeksjonane tek
utgangspunkt i skriftlig materiale innsendt på grunnlag av Finanstilsynets
inspeksjonsvarsel. Modulane er tilgjengelege på nettstaden til Finanstilsynet.
I 2011 vart det gjennomført 51 inspeksjonar
i bankar og finansieringsføretak. Åtte av inspeksjonane var tematilsyn
om korleis bankane følgjer retningslinene for forsvarleg utlånspraksis
for bustadlån. To av inspeksjonane var IT-tilsyn.
I dei mindre og mellomstore bankane er det i
dei fleste tilfella gjennomført generelle inspeksjonar som dekkjer
alle hovudrisikoområda, men det er lagt særleg vekt på kreditt-
og likviditetsrisiko.
Når det gjeld kredittrisikoen i dei større bankane, vart
det i 2011 lagt særleg vekt på utlånsporteføljar som ein ventar
er særskilt påverka av finanskrisa. Det gjeld mellom anna shipping, næringseigedom
og oppkjøpsfinansiering. I dei mindre og mellomstore bankane har
ein lagt vekt på gjennomgang av ein-skild-engasjement, vurdering
av utlånspraksisen til bankane og etterlevinga av interne retningsliner.
Overfor somme bankar har ein peika på høg risiko i utlånsporteføljen,
ofte knytt til konsentrasjon i einskildbransjar eller einskildengasjement.
Desse bankane er bedne om å innføra strammare rammer for slik eksponering.
Bankane som gruppe klarte i dei tre fyrste kvartala
å halda oppe den delen av finansieringa som har lengre løpetid enn
eitt år. Somme bankar har fått melding om at dei bør auka likviditetsindikatorane
eller innskotsdekninga. Dei er òg bedne om å setja klårare rammer
for storleiken på likviditetsbufferen og for kvaliteten på dei likvide
midlane i bufferen.
Det vart gjennomført seks stadlege tilsyn i
livsforsikringsselskap i 2011. Eitt av tilsyna var tematilsyn på
forsikringsområdet, og to var IT-tilsyn. Tilsyna vart gjennomførde
med utgangspunkt i risikomodulane som er utarbeidde for å dekkja
ulike risikoområde i forsikringsselskapa.
I tilsyna vart det lagt vekt på styrings- og
kontrollsystema på overordna nivå. Blant saker som vart tekne opp,
var kapitalsituasjonen, kostnadsoverskridingar innanfor somme bransjar/produkttypar,
auka levealder og behov for større avsetningar i 2011, og risiko
og sårbarheit i samband med utkontraktering av viktige funksjonar. Det
er gjeve merknader om risikoramme/risikotoleranse for kapitalforvaltninga
og manglande strategi for forsikringsområdet.
I 2011 vart det gjennomført tilsyn i to pensjonskasser.
Finanstilsynet påpeika mellom anna brot på kapitaldekningskravet
og solvensmarginkravet. Det vart gjeve merknader til svak risikostyring
og behov for ei samla risikovurdering. Manglande oppfølging av dårlige
uføreresultat og manglande erstatningsavsetning vart kommentert.
Rammestruktur og uavhengigheit mellom forvaltar og kontrollfunksjonar
fekk òg merknader. I tillegg var det manglar ved stresstestane og
prosessar knytte til dei. Andre merknader galdt handlingsreglar
ved brot på overordna risikorammer, overvaking av interne retningsliner/lovkrav
og styrerapportering.
I 2011 vart det gjennomført stadlege tilsyn
i seks skadeforsikringsselskap og i eitt sjøtrygdelag. To av skadeforsikringsselskapa
hadde svake resultat. I desse selskapa påpeika Finanstilsynet brot
på krav til kapitaldekning og solvensmarginkapital i tillegg til
manglar ved styring av kapitalforvaltninga og problem med avstemming
av rekneskapen. Dessutan vart det gjeve merknader til utilfredsstillande
strategiske mål for vekst og inntening og til integrasjonsproblem med
ny eigar. I dei fire andre skadeforsik-ringsselskapa vart det mellom
anna peika på manglar ved styring av kapitalforvaltninga og utilstrekkelig
dokumentasjon av utkontrakteringsavtaler. Dessutan var føretaka
sårbare for tap av nøkkelpersonell. Andre ting som vart kommenterte,
var manglande tiltak mot sviktande marknadsgrunnlag, maksimumsgrense
for eksponering, måling av operasjonell risiko og habilitetsproblem
for styremedlemer.
I sjøtrygdelaget handla merknadene om svake resultat
gjennom fleire år og behov for tiltak for å betra inntening og soliditet.
Det var òg tilsyn i eit aktuarkonsulentselskap som
er godkjent som ansvarshavande aktuar for fleire selskap. Finanstilsynet
såg på korleis den utkontrakterte aktuarverksemda vart utførd, og vurderte
korleis to skadeforsikringsselskap styrde og kontrollerte den utkontrakterte
aktuarverksemda.
Det vart gjennomført sju stadlege tilsyn i forsik-ringsformidlingsføretak
i 2011. Det vart peika på veikskapar i risikostyring og internkontroll.
Behov for betre rutinar, retningsliner og kontrollar vart kommentert.
Tilsynet avdekte brot på både provisjonsforbodet og opplysningsplikta
overfor Finanstilsynet i tillegg til manglande kontroll med utkontraktert
verksemd. Andre tilhøve som vart påpeika, var skort på rutinar for høvelegheitsvurdering
av kompetansen til dei tilsette, skort på kontroll av fullmaktstilhøve
og skort på krav om ansvarsforsikring for aktløyse i yrket.
Dei stadlege tilsyna som Finanstilsynet gjennomfører,
skal medverka til å gjera verdipapirføretaka medvitne om risiko.
Dei skal òg fremja godt kundevern på verdipapirmarknaden ved at føretaka
følgjer krava til god forretningsskikk. Tilsyna skal òg medverka
til å sikra integriteten til marknadene. Verdipapirføretaka varierer mykje
i storleik, organisering og investeringstenester. Finanstilsynet
nyttar mellom anna risikobaserte kriterium for å velja ut føretak
til stadleg tilsyn. Slike kriterium kan vera finansielle tilhøve
som likviditet, kapitaldekning, endringar i inntekter og lønsemd,
eller det kan dreia seg om forvaltning og åtferd med utgangspunkt
i klager frå kundar eller mistanke om brot på føresegner om god
forretningsskikk.
I 2011 vart det gjennomført 18 stadlege tilsyn
i verdipapirføretak og eitt tilsyn retta særskilt mot IT-løysingane
i eit verdipapirføretak.
Tilsynet med forvaltningsselskapa vart utøvd gjennom
både stadleg og dokumentbasert tilsyn. I 2011 vart det gjennomført
fire stadlege tilsyn i forvaltningsselskap for verdipapirfond. Dette
er noko meir enn åra før, sidan rådgjevingssegmentet har vorte prioritert
etter gjennomføringa av verdipapirmarknadsdirektivet (MiFID) i norsk rett.
Det overordna målet med tilsyn og overvaking av
dei generelle åtferdsreglane er å stø opp om omdømmet til den norske
marknaden og dermed den funksjonen marknaden har som kapitalkjelde.
Reglane som omfattar ulovleg innsidehandel, marknadsmanipulasjon
og forsvarleg informasjonshandtering, er sentrale. Finanstilsynet
følgjer òg opp reglar om listeføring, undersøkingsplikt og forbod
mot urimelege forretningsmetodar og om meldepliktig og flaggepliktig
verdipapirhandel. Dette inneber at tilsynet er retta mot ein vid
krins: investorar, rådgjevarar og utferdarar av finansielle instrument
og deira samarbeidspartnarar, inkludert verdipapirføretaka. Målet
er å avdekkja og forfølgja ulovlege tilhøve på verdipapirmarknaden
og, så langt åtferdsreglane gjeld, på marknadene for varederivat.
Gjennom tilsynsarbeidet skal potensielle lovbrytarar gjerast kjende
med at lovbrot er risikabelt, noko som kan ha ein preventiv verknad.
Finanstilsynet undersøkte ei mengd saker i 2011. Mange av desse
sakene var oversende frå Oslo Børs eller rapporterte til Finanstilsynet
frå verdipapirføretaka. Tilsynet sette òg i gang ei rekkje undersøkingar
på bakgrunn av marknadshendingar eller oppslag i media.
Tilsynet med infrastrukturen i verdipapirmarknaden
omfattar ulike slags marknadsplassar for finansielle instrument
(regulerte marknader, medrekna børs, og multilaterale handelsfasilitetar
(MHF)), oppgjerssentralar, verdipapiroppgjerssystem og verdipapirregisteret. Verdipapirsentralen
ASA fører verdipapirregisteret og er operatør for det sentrale verdipapiroppgjerssystemet
i Noreg (VPO). Velfungerande marknader føreset at handel, avrekning
og oppgjer fungerer godt, og at infrastrukturføretaka har tillit
hjå aktørane. Det er òg med på å tryggja den finansielle stabiliteten.
I 2011 gjennomførde Finanstilsynet tilsyn i Verdipapirsentralen
ASA og Icap Energy ASA. I tillegg blei det gjennomført IT-tilsyn
hos VPS og Oslo Clearing.
Finanstilsynet kontrollerer om revisjonsarbeidet er
godt nok utført, om revisoren oppfyller krava til sjølvstendigheit,
og om dei andre krava til revisjonsverksemd er oppfylt. Tilsynet
kontrollerer òg at pliktene etter kvitvaskingsregelverket vert oppfylte,
og at revisorar og revisjonsselskap leverer eigen rekneskap og sjølvmelding
i rett tid.
Avgjerder om tilsyn vert tekne på bakgrunn av risikovurderingar,
innrapporteringar eller andre signal, til dømes medieoppslag. Tilhøve
som vert avdekte som ledd i det finansielle tilsynet på andre område,
kan òg føra til nærare vurdering av arbeidet til ein revisor. Minst
kvart sjette år skal Finanstilsynet gjennomføra periodisk kvalitetskontroll
av revisorar som reviderer årsrekneskapar for revisjonspliktige.
Sidan 2002 har den periodiske kvalitetskontrollen vore samordna
med den kontrollen som Den norske Revisorforening gjennomfører av
sine medlemer.
Dersom revisorforeininga finn tilhøve som kan kvalifisera
for vedtak om tilbakekalling av godkjenning som revisor, vert saka
oversend til Finanstilsynet for oppfølging. Finanstilsynet kontrollerer
òg ikkje-medlemer, slik at alle som reviderer årsrekneskaper for
revisjonspliktige, vert underlagde kvalitetskontroll innanfor seksårsperioden.
Kontroll av revisorar og revisjonsselskap som reviderer føretak
av allmenn interesse, skal skje kvart tredje år. Frå 2011 er kontrollane
gjennomførde av Finanstilsynet. Kontrollane kjem i tillegg til Finanstilsynets
tilsynsarbeid retta mot desse revisorane elles. Finanstilsynet gjennomførde
47 stadlege tilsyn hjå revisorar i 2011. I tillegg vart det i 2011
gjennomført eit dokumentbasert tilsyn med alle godkjende revisorar
og revisjonsselskap.
Finanstilsynet kontrollerer om krava som gjeld for
rekneskapsførarverksemd, er oppfylte. Mellom anna undersøkjer tilsynet
kvalitetskontrollen av arbeidet i føretaka i tilfelle der det vert nytta
medarbeidarar som ikkje er autoriserte rekneskapsførarar. Vidare
kontrollerer ein at pliktene etter rekneskapslova, bokføringslova
og kvitvaskingsregelverket vert oppfylte, og at rekneskapsførarar
og rekneskaps-førar-selskap leverer eigen rekneskap og sjølvmelding
i rett tid. Fordi det finst så mange rekneskapsførarar og rekneskapsførarselskap,
legg Finanstilsynet i proriteringa av korleis tilsynet med rekneskapsførarar
skal gjennomførast, vekt på det kontrollarbeidet som Norges Autoriserte Regnskapsføreres
Forening (NARF) gjennomfører andsynes sine medlemer kvart sjuande
år. Det er utarbeidd retningsliner for samarbeidet med NARF. Finanstilsynet
gjennomførde 56 stadlege tilsyn innanfor rekneskapsverksemd i 2010.
I 2011 vart det gjennomført 93 stadlege tilsyn med
eigedomsmeklingsføretak. Her vart det særleg kontrollert korleis
meklingsføretaka oppfyller dei nye kompetansekrava som tok til å gjelda
1. juli 2011. Mekling av nye bustader i prosjekt vart òg kontrollert
nøye.
I 2011 vart det gjennomført 11 stadlege tilsyn
i framandinkassoføretak. Inkassorutinene i føretaka vart kontrollerte
for å sjå om det vart praktisert god inkassoskikk i inndrivinga
av krava.
I 2011 gjennomførde Finanstilsynet 23 IT-tilsyn og
tilsyn med system for betalingstenester i bankar, forsikringsselskap,
finansieringsføretak og verdipapirinstitusjonar og hjå revisorar,
rekneskapsførarar og inkassoføretak. IT-tilsyna omfatta òg tilsyn
hjå IKT-leverandørar med grunnlag i IKT-forskrifta § 12 om utkontraktering
av IKT-verksemd. Dei felles betalingstenestene til bankane, som
vert ivaretekne av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) på vegner
av bankane, vart òg gjennomgått. Bankane har etablert sjølvregulering
på dette området gjennom FNO. I tillegg til dei stadlege IT-tilsyna vart
det gjennomført 27 forenkla IT-tilsyn som ein del av ordinære tilsyn.
Finanstilsynet har etablert eit eige vernebuingssystem
for å kunna handtera kriser som måtte oppstå i det norske finansielle
systemet. Tilsynet har motteke 221 rapportar om hendingar i 2011.
Ein viktig del av vernebuingssystemet er Beredskapsutvalet
for finansiell infrastruktur (BFI), som skal sikra god samordning
av vernebuinga i den finansielle infrastrukturen. BFI er samansett av
representantar frå ulike forvaltningsorgan, bankar og andre sentrale
brukarar av norsk finansiell infrastruktur. Finanstilsynet har ansvar for
leiing av og sekretariat for BFI.
BFI har i 2011 hatt tre ordinære møte, eitt
ekstraordinært møte og to vernebuingsøvingar. Hovudsakene i dei
ordinære møta har vore å gå gjennom a) Finanstilsynets rapportar
frå finansføretak om IKT-relaterte hendingar og hendingar knytte
til betalingstenestene, b) hendingsrapportering frå avrekningssystemet
til bankane, Norwegian Interbank Clearing System (NICS) og frå Noregs
Banks oppgjerssystem (NBO). Det ekstraordinære møtet vart halde
i juni 2011 for å drøfta konsekvensane av ein mogleg streik i finansnæringa.
Dei to vernebuingsøvingane omfatta høvesvis ein test av rutinane
til BFI for umeld møteinnkalling og ei scenarioøving. Scenarioøvinga
inneheldt ein gjennomgang av åtte samanhengande scenario med tekniske
og likviditetsmessige hendingar innanfor betalingsformidlinga i
Noreg.
BFI har i 2011 arbeidd vidare med vernebuingsløysingar
som kan etablerast om betalingssystema skulle liggja nede i lengre
tid. Konklusjonane frå arbeidet i BFI er sende til Finansdepartementet.
I 2011 har betalingssystema i Noreg vore stabile. Faren
for kriminalitet retta mot nettbank og kortbruk gjennom phishing,
trojanaråtak og ID-tjuveri er aukande, jf. omtala av operasjonell
risiko i kapittel 2.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til økende
boligmangel, særlig i sentrale strøk, som sammen med lave renter bidrar
til økte boligpriser. Det skaper problemer, særlig for unge i etableringsfasen. Disse
medlemmer mener Finanstilsynets krav om 15 prosent egenkapital
ved boligkjøp rammer usosialt og har gjort det enda vanskeligere
for ungdom å komme inn på boligmarkedet. Videre har det flyttet
ansvaret for finansiering av bolig til kommunene som rapporterer
om en sterk økning i antall søknader og innvilgede startlån. Disse medlemmer mener
derfor at det økte kravet til egenkapital må reverseres og erstattes
med andre virkemidler som nødvendige krav til sikkerhet for lån
og bedre ordninger for å spare til egen bolig gjennom Boligsparing
for ungdom.
Stortinget fastset budsjettet til Finanstilsynet som
ein del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2011 var opphavleg på
303,9 mill. kroner.
I tillegg vart det løyvd 2,5 mill. kroner som kompensasjon
for lønsoppgjeret, 1,3 mill. kroner til å dekkja auka kontingentar
for deltaking i tilsynsstyresmaktene i EU, 1,8 mill. kroner til
oppgradering av system for utveksling av elektroniske transaksjonsrapportar
med andre EØS-land og 0,6 mill. kroner til å dekkja meirverdiavgiftsplikta
for utgifter som Finansinspektionen i Sverige vidarefakturerer til
Finanstilsynet i Noreg. Medrekna overførde midlar på 7,6 mill. kroner
frå 2010 og refusjonar på 3,8 mill. kroner i foreldre- og sjukepengar
var den samla disponible utgiftsramma etter dette 321,5 mill. kroner.
Dei samla utgiftene kom på 311,5 mill. kroner, ein auke på 6,3 prosent.
Dei samla lønsutgiftene auka med 10,5 prosent, og utgiftene til
varer og tenester gjekk ned 3,1 prosent. Dei samla utgiftene til
Finans-tilsynet var 10,0 mill. kroner mindre enn det disponible budsjettet.
Ubrukte midlar vart overførde til 2012.
Til liks med andre statlege verksemder som inngår
i statsrekneskapen, fører Finanstilsynet rekneskapen etter kontantprinsippet.
Rekneskapen vert førd etter kontoplanen for statsrekneskapen, som
byggjer på ei artsgruppering av utgifter og inntekter. Finanstilsynet
har med utgangspunkt i denne planen sett opp ei føremålsgruppering
av utgiftene. Hovudgruppering etter føremål går fram av tabell 7.2.
I det avsluttande revisjonsbrevet av 25. mai 2011
om rekneskapen for 2010 går det fram at Riksrevisjonen ikkje hadde
vesentlege merknader til rekneskapen eller måten Finanstilsynet hadde
gjennomført budsjettet på.
Dei samla utgiftene i 2011 var 6,3 prosent høgare
enn i 2010. Det er særleg lønsutgiftene som aukar. Det kan forklarast
med fleire tilsette og den generelle lønsauken. Nedgangen i driftsutgifter
var på 9 mill. kroner og skriv seg frå at Finanstilsynet i åra 2009
og 2010 hadde store kostnader i samband med etablering i nye lokale. Auken
i IKT-kostnader må sjåast i samanheng med auka internasjonale krav
til elektroniske system, både til innrapportering, analyse og arbeidsprosessar.
Utgiftene til Finanstilsynet vert etter finanstilsynslova
§ 9 dekte av institusjonar som er under tilsyn i budsjettåret. Stortinget
vedtek difor ei inntektsløyving som er lik utgiftsløyvinga. Etter lova
skal utgiftene fordelast på dei ulike institusjonsgruppene etter
omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene vert difor kravde inn etterskotsvis.
Det vert òg kravd bidrag frå filialar av føretak frå andre EØS-statar.
Utlikningsbeløpet for 2010, som skulle innbetalast
i 2011, utgjorde 286,1 mill. kroner. At den utlikna summen er mindre
enn dei rekneskapsmessige utgiftene, kjem av at utlikninga tek utgangspunkt
i budsjettløyvinga, at overførde midlar frå året før vert trekte
frå, og at ein del av utgiftene vert dekte av folketrygda gjennom
fødsels- og sjukepengerefusjonar. Forslaget til utlikning for 2010
vart godkjent av Finansdepartementet 15. juni 2011 etter høyring hjå
dei aktuelle bransjeorganisasjonane.
I alt 13 407 tilsynseiningar vart omfatta av
utlikninga for 2010. Av dei var 76 filialar av utanlandske føretak.
Den største tilsynsgruppa er rekneskapsførarar, med 9 437 einingar.
I 2009 var det til saman 12 684 einingar.
Samla utlikna beløp for 2010 auka med 15,8 prosent
frå 2009. Det er fleire grunnar til auken, fyrst og fremst at det
trengst stadig meir ressursar for å oppfylla plikta til å gjennomføre
reguleringar og tilsynssamarbeid innanfor EØS.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.