Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til at Norge har gode velferdsordninger, spesielt for småbarnsforeldre,
da det er tverrpolitisk enighet om at det er viktig at hele landets
arbeidsstyrke er i arbeid, samtidig som det er viktig å ha insentiver
som holder fødselsraten oppe.
Komiteen er enig i at Norge er
i en situasjon der vi har stort behov for arbeidskraft, samtidig som
det i mange land både i Europa og verden for øvrig er stor arbeidsledighet,
spesielt blant ungdom. Komiteen viser videre til
at dette fører til at vi har en økende andel innvandrere i arbeidsstyrken
vår, som i hovedsak kommer fra land innen EU/EØS-området. Komiteen erkjenner
at det kan være en sammenheng mellom våre gode velferdsordninger
og andelen arbeidssøkere som kommer til Norge, men komiteen peker
også på at det er nødvendig for en rekke arbeidsgivere å rekruttere
arbeidskraft fra utlandet, og denne arbeidskraften er viktig for verdiskapingen
her hjemme.
Komiteen viser til at den norske
velferdsmodellen er basert på et trepartssamarbeid mellom myndighetene
og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, og en politikk
som innebærer trygghet for arbeid, inntekt og universelle sosiale velferdsordninger.
Komiteen viser til at gjennom
EØS-avtalen reguleres arbeidstakeres rettigheter, herunder rett
til trygdeytelser, og at dette fører til at en arbeidstaker har
rett til samme familieytelser for sine barn bosatt annet sted i
EØS-området, som om de hadde vært bosatt i Norge. Komiteen viser
videre til at økt arbeidsinnvandring til Norge fra andre land i
EØS-området dermed fører til at flere benytter seg av sin rett til
å eksportere blant annet barnetrygd og kontantstøtte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
Arbeidsdepartementet har satt i gang en gjennomgang av reglene om
medlemskap i folketrygden og eksport av trygdeytelser, og at spørsmålet
om kjøpekraftjustering vil bli vurdert nærmere i den gjennomgangen. Flertallet mener
derfor det er riktig å avvente konklusjonene fra det arbeidet før
det tas endelige avgjørelser på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kostnadsnivået for familiene i mange land innenfor EØS/EU
er betydelig lavere enn i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB)
er eksempelvis kjøpekraftspariteten i forholdet Norge/Polen 100/45.
Det betyr at for 100 norske kroner kan en kjøpe mer enn dobbelt
så mye av de samme produktene i Polen som i Norge, og disse
medlemmer mener slike forhold bør vektlegges når offentlige
ytelser utbetales.
Disse medlemmer viser også til
EØS-ekspert og tidligere regjeringsadvokat Thomas Nordby, som mener
det er uproblematisk å kjøpekraftjustere trygdeytelser som går ut
av landet. Han mener, ifølge Finansavisen, at en justering etter levekostnader
ikke vil virke mot ønsket om fri bevegelse av arbeidskraft som er
en hovedsak for EU/EØS-samarbeidet, og disse medlemmer stiller
seg bak denne vurderingen.
Disse medlemmer erkjenner at
særlig kontantstøtte og barnetrygd er ytelser som er basert på det
å bo i Norge, utgiftsnivået for familier og deres mulighet til å
sørge godt for sine barn, og det er derfor naturlig å se nærmere
på effekten av norske velferdsytelser som eksporteres til land med
betydelig lavere kostnadsnivå. Disse medlemmer vil
også vise til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ifølge
Finansavisen den 21. september 2012, nå er enige om å se nærmere
på en kjøpekraftjustering av kontantstøtten og barnetrygden.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om kjøpekraftjustering av kontantstøtte og barnetrygd
i forhold til kostnadsnivået i bostedslandet, i løpet av vårsesjonen
2013.»