Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Viggo Fossum, Sonja Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, vil peke på at Verdens helseorganisasjon har fastslått at røyking er den viktigste risikofaktoren både for tidlig død og tap av friske leveår i høyinntektsland som Norge. Nasjonalt folkehelseinstitutt har bekreftet dette gjennom beregninger fra 2012 som viser at det hvert år dør rundt 5 100 personer på grunn av røyking, noe som tilsvarer 13 prosent av alle dødsfall. Instituttets rapport «Hvor dødelig er røyking?» fra 2006 viser at hver av dem i gjennomsnitt har tapt 11 leveår.

Komiteen vil understreke at andel røykere i befolkningen fremdeles er høyt, men at det er svært positivt at andelen dagligrøykere i Norge nesten er halvert de siste 15 årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt i sin Folkehelserapport 2010 uttaler at vi nå forhåpentligvis ser «begynnelsen på slutten av tobakksepidemien», men at det ennå trengs stor innsats før epoken med tobakkssykdommer er slutt. Klarer vi å drive tobakksbruken i Norge ned til et minimum i løpet av de nærmeste årene, kan epidemien av tobakkssykdommer være borte når vi nærmer oss år 2050.

Flertallet har derfor imøtesett Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endring i tobakksskadeloven, som inneholder en rekke bestemmelser med formål å hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking.

Komiteen støtter at hovedfokuset i det tobakksforebyggende arbeidet må være å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk. Komiteen er kjent med at forslagene som fremmes blant annet er basert på Tobakkskonvensjonen, Barnekonvensjonen og ny kunnskap om helseskader knyttet til passiv røyking.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å endre tobakksskadelovens formålsbestemmelse ved å ta inn tre hovedmålsettinger for tobakkspolitikken, samt innta en langsiktig visjon om et tobakksfritt samfunn i formålsbestemmelsen.

Disse medlemmer støtter at hovedmålsettingene tas inn, nemlig å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakk, å fremme tobakksavvenning og å begrense passiv røyking. Det er, slik disse medlemmer ser det, nettopp formålet med denne type lovregulering å bidra til disse formålene.

Disse medlemmer støtter ikke at visjonen om et tobakksfritt samfunn tas inn i formålsbestemmelsen. Disse medlemmer viser til at tobakksskadeloven verken i dag eller med de endringer regjeringen foreslår, vil ha som formål eller enda mindre realistisk mål, å innføre virkemidler som kan realisere denne målsettingen. Disse medlemmer mener det selvsagt er legitimt for tobakkspolitikken å ha en langsiktig politisk målsetting om et tobakksfritt samfunn, dersom man ønsker dette, men disse medlemmer mener det er galt for en lov å definere det som målet. Disse medlemmer vil også vise til at tobakkspolitikken skal ivareta mange hensyn, slik alt politisk arbeid må, og mener det sender et galt signal om et slikt mål skal fremstå som det overordnede hensyn i en kompleks prosess.

Disse medlemmer mener intensjonen om å begrense det skadelige omfanget av tobakk i samfunnet og muligheter for å oppnå dette er tilstrekkelig beskrevet i de tre nevnte hovedmålsettinger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 1 lyde:

§ 1 Formål

Formålet med denne lov er å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører. Videre regulerer loven tiltak for å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer, fremme at de som allerede bruker tobakksvarer, slutter, og beskytte befolkningen mot eksponering for tobakksrøyk.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener de foreslåtte lovbestemmelsene er viktige deler av en større pakke med tiltak som har som formål å redusere og forebygge skadevirkningene av tobakksbruk. Flertallet er videre enig med departementet i at forslagene ikke må betraktes som alternativer til øvrige tiltak i det tobakksforebyggende arbeidet, men som et supplement til disse.

Flertallet vil trekke frem resultatene etter «Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010». Med denne har man lyktes med å redusere andelen røykere i befolkningen generelt og å halvere ungdomsrøykingen. Flertallet imøteser derfor implementeringen av regjeringens nye Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 2013–2016.

Flertallet viser til at Statens institutt for rusmiddelforskning har estimert at det fortsatt er så mange som 100 000 barn under 13 år i Norge som daglig eksponeres for passiv røyking i hjemmet. Eksponeringen avtar med økende alder, slik at det er de yngste som i størst grad utsettes for passiv røyking. Flertallet mener derfor konkrete tiltak overfor røyking er nødvendig for å beskytte barnas helse.

Flertallet viser og til Helsedirektoratets rapport fra 2010 som anslår at kostnadene knyttet til røyking for helsevesenet og produksjonstap på grunn av økt sykelighet og tidlig død til å være 8 mrd. kroner per år. Kostnadene ved passiv røyking er anslått mellom 400 mill. kroner og 1 mrd. kroner per år. Flertallet mener at det å gjøre restriktive grep overfor røyking ikke bare har gode helseeffekter, men at det og er samfunnsøkonomiske fordeler ved en slik satsing.

Flertallet deler departementets bekymring over et økende forbruk av røykfri tobakk blant unge. Dette var momenter som også Legeforeningen og Helsedirektoratet trakk frem i sine høringssvar, hvor de ønsket like streng regulering av all type tobakk. Flertallet slutter seg til dette. Flertallet ønsker i den forbindelse å trekke frem Nasjonalt råd for tobakksforebygging sitt svar i høringsrunden:

«Det er allerede dokumentert at snus gir økt risiko for alvorlige kreftformer og for dødfødsel og redusert fødselsvekt hvis snus brukes i svangerskapet. Nye sykdommer som er røykerelatert, påvises i dag selv etter at sammenhengen har vært forsket på i 50 år. Nasjonalt råd for tobakksforebygging forventer at antall sykdommer som er snusrelatert, vil fortsette å øke etter hvert som det blir mer forskning på konsekvenser av livslang snusing.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har ikke tro på at flere forbud, restriksjoner og mer byråkrati er veien å gå for å hindre norske forbrukere å skaffe seg, og bruke, lovlige varer til eget forbruk.

Komiteen er enig i at det er positivt at antallet røykere går ned, og at miljøet, særlig for barn og unge, stadig blir mindre forurenset av skadelige stoffer fra røyking. Det er også positivt at arbeidstakere og andre ikke mot sin vilje kan påføres skader og ulemper av andres røyking.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imidlertid av den oppfatning at dette bør oppnås på andre måter enn ved forbud og ved en formynderholdning som fratar mennesker retten til frie valg og ansvar for egen helse. Disse medlemmer vil for eksempel påpeke at røykfrie soner, gode ventilasjonsanlegg og egnet innredning av lokaler i mange tilfeller har oppfylt kravene om god luftkvalitet for alle, slik Fremskrittspartiets medlemmer viste til i sine merknader i nedenfornevnte innstilling. I denne innstillingen ble det også pekt på SINTEFs høringsuttalelse der det fremgikk at lovgivningens krav til luftkvalitet og arbeidsmiljø kunne ivaretas med gjeldende regler og teknologi fra før Ot.prp. nr. 23 (2002–2003) ble behandlet i Stortinget.

Disse medlemmer viser til merknader til Fremskrittspartiets medlemmer i blant annet Innst. O. nr. 72 (2002–2003) til Ot.prp. nr. 23 (2002–2003) der det står følgende:

«.. proposisjonen viser en klar formynderholdning overfor den røykende delen av det norske folk».

Forslagene i Prop. 55 L (2012–2013) representerer, slik disse medlemmer ser det, en ytterligere inngripen i borgernes valgfrihet og muligheter til å innrette seg etter egne behov. Disse medlemmer mener at en rekke av de tiltakene som foreslås i proposisjonen, er unødvendige og byråkratiserende, og at de vil bidra til mistenkeliggjøring og «kriminalisering» av tobakksforhandlere i tillegg til å påføre dem store utgifter knyttet til søknader om bevilling, kursing og ominnredning av lokaler. En ytterligere opptrapping av omfanget av grensehandel vil også etter disse medlemmers mening kunne påregnes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser at forslagene om bevillingsordning for salg av tobakksvarer vil føre til økt byråkrati og kontrollbehov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at for forhandlere av tobakksvarer vil ordningen medføre betydelig økte utgifter, krav om bruk av arbeidstid til opplæring og behov for økt bemanning. En slik utvikling vil, naturlig nok, føre til økte priser til forbruker for en vare som allerede er i overkant høyt avgiftsbelagt og priset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at forbudet mot å selge sigarettpakker med mindre enn 20 sigaretter vil forsterke denne virkningen.

Disse medlemmer vil stemme mot forslaget til § 33 om å forby pakninger med mindre enn 20 sigaretter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tobakk er en lovlig omsettelig vare som ikke bør diskrimineres i forhold til andre forbruksvarer. For produsenter og brukere av lovlige varer bør det gjelde de samme forretningsmessige betingelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forholder seg til reklameforbudet som allerede gjelder, men mener et utvidet forbud mot sponsing vil frata mange positive tiltak, kulturarrangementer og festivaler en nødvendig del av det økonomiske eksistensgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det fremdeles er mange røykere i Norge. Disse medlemmer anser at også denne gruppen skal ha rett, og mulighet, til å anskaffe og bruke varer/nytelsesmidler som er lovlig å omsette i landet så lenge det ikke plager andre mennesker. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er mulig uten å innføre nye forbud og restriksjoner som skaper mere byråkrati og utgifter for mange.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte noen av forslagene i Prop. 55 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er ønskelig at arbeidstakere og -givere fortsatt skal kunne ha tilgang til, eller opprette, røykerom eller bestemte områder hvor det kan røykes uten at dette plager andre. Generelt bør regelverket være slik at røyking og bruk av tobakksvarer, for eksempel snus, skal tillates så lenge det kan gjøres uten at det plager andre, og disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at loven skal innrettes slik at dette blir mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at lovverket tillater røyking og bruk av andre tobakksvarer på steder der det ikke er til sjenanse for andre.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kritiske til at regjeringen går langt i å likestille røykfri tobakk, primært snus, og sigaretter. Disse medlemmer mener lovverket på en uheldig måte ser bort fra de forskjeller som er i skadevirkning mellom snus og sigaretter, ikke minst med tanke på effekter på tredjepart. Det siste, vil disse medlemmer påpeke, har vært et viktig argument for utvidelse av reguleringer for å begrense røyking. At røykfri tobakk ikke har denne problematikken, taler i seg selv for at lovverket ikke bør sidestille all tobakk. Disse medlemmer viser til at reguleringer i folkehelsepolitikken utformes i en prosess der man balanserer hensynet til folks frihet med behovet for tiltak som kan bedre folkehelsen. Når to produkter gis så ulike helseskader, taler det for at det ikke kan rettferdiggjøre samme strenghet i regulering av disse produktene. Disse medlemmer har merket seg høringsuttalelsen fra Nasjonalt råd for tobakksforebygging som flertallet siterer ovenfor, der tonen er at ny kunnskap forventes å vise at skadevirkningene fra snus er større enn nå antatt. Disse medlemmer vil imidlertid også påpeke at forskningsleder Karl-Erik Lund ved SIRUS har skrevet:

«Snusbruk er ikke risikofritt, men ny forskning viser at snus er mindre farlig enn hva man fryktet for 25 år siden. Risikoforskjellen mellom snusbruk og røyking er meget stor. Forskning viser også at de fleste snusbrukere blir rekruttert fra røykerne, og at snus oftere brukes istedenfor sigarettene enn i tillegg til sigarettene. Risikoforskjellen og bruksmønsteret indikerer at tilgjengeligheten til snus vil ha flere positive enn negative virkninger for folkehelsen.» (http://www.forebygging.no/en/Kronikker/2012-2011/Tobakk-Norges-problematiske-forhold-til-snus)

Disse medlemmer mener de uenighetene som her kommer til syne, samt det udiskutable faktum at det er stor forskjell på snus og sigaretter – hvilket også departementet presiserer – taler for at lovverket ikke likebehandler all tobakk.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor ha dette synet som forbehold for sin omtale av de øvrige forslag i proposisjonen.

Disse medlemmer understreker at disse presiseringer ikke må tolkes som at man ikke deler departementets bekymring over økende snusbruk, særlig blant unge. Ikke minst vil disse medlemmer presisere at dette tross alt er et produkt det er ulovlig å selge til denne gruppen gjennom aldersbestemmelsene som ikke utfordres i dette lovverket.

Komiteen mener at det er viktig å ha god kontroll med tobakkssalget, og at det finnes en effektiv kontrollordning med tanke på å håndheve aldersgrensen. Komiteen viser til at omtrent halvparten av ungdom i alderen 13–17 år som bruker tobakk, vanligvis kjøper tobakksvarene sine selv, på tross av at det i 15 år har vært 18 års grense for kjøp av tobakk i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter derfor forslaget om en bevillingsordning, på samme måte som vi i dag har alkoholsalgsbevilling. En rekke land som det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, har allerede innført ulike former for bevillings- og tilsynssystem for salg av tobakksvarer, bl.a. Sverige, Finland, Island, Frankrike, Irland, Storbritannia, Tyskland, Nederland og deler av USA, Canada og Australia. Flertallet mener at en naturlig konsekvens av en slik ordning er at det bør innføres et straffebelagt forbud for detaljister å selge tobakksvarer uten å ha bevilling.

Flertallet vil peke på at det ikke i denne omgang foreslås begrensninger i antall salgssteder, og støtter departementets vurdering om at bevillingsperioden skal være løpende for å begrense kostnadene ved ordningen. Flertallet slutter seg til at det skal stilles krav til uttømmende politiattest for søknad om bevillingsordning.

Flertallet ønsker å åpne for at det også kan gis midlertidige bevillinger for salg av tobakksvarer ved enkeltanledninger. I slike tilfeller bør kommunen stå fritt til å kunne vektlegge tobakkspolitiske hensyn i søknadsbehandlingen, for eksempel arrangementets varighet, at det aktuelle arrangementet primært retter seg mot barn og unge, eller at kommunen ønsker å begrense tilgjengeligheten til tobakksvarer. Det foreslås videre at departementet kan fastsette nærmere kriterier for midlertidige bevillinger i forskrift, herunder for eksempel bestemmelser om produktutvalg.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 om vern mot tobakksskader skal § 5 lyde:

§ 5 Bevillingsperioden

Bevilling til salg av tobakksvarer gis inntil videre. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året eller for en enkelt anledning. Kommunen kan ved behandling av søknad om bevilling for en enkelt anledning legge vekt på tobakkspolitiske hensyn. Departementet kan fastsette nærmere kriterier for bevillinger for en enkelt anledning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stemmer imot forslagene i Prop. 55 L (2012–2013) i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært støtte forslaget om å gi kommunene anledning til å gi midlertidige bevillinger for salg av tobakksvarer ved enkeltanledninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at kommunene blir kontrollmyndighet, og at tre årlige kontroller per utsalgssted bør være et utgangspunkt slik at hvert sted minimum bør kontrolleres én gang per år. Flertallet vil vise til at flere kommuner mener det er svært vanskelig å avdekke salg til mindreårige med dagens kontrollrutiner. Flertallet merker seg erfaringene fra blant annet Sverige, der såkalte «testkjøp» – bruk av provokasjon – har vist seg å kunne være effektiv som kontrollmetode. Flertallet ser svært positivt på at departementet nå varsler at det vil utrede dette spørsmålet nærmere.

Flertallet vil understreke at det må være lav terskel for inndragning av bevilling dersom det foreligger brudd på regelverket. For å sikre mest mulig ensartet praktisering av regelverket rundt om i landet støtter flertallet at det utarbeides en forskriftsbestemmelse om inndragningslengde. Flertallet mener det er viktig at avgiftsfritt salg av tobakksvarer på flyplasser ikke unntas, men underlegges samme krav om kommunal bevilling – og dermed kontroll – som andre utsalgssteder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser behovet for bedre kontroll med og håndhevelse av aldersbestemmelsene i tobakksskadeloven. Disse medlemmer merker seg imidlertid at forslaget om en bevillingsordning i høringen er blitt fremstilt av flere aktører som byråkratisk og tungvint. Ikke minst veier det tungt at kommuner selv er kritiske til en slik ordning. Disse medlemmer merker seg også at flere høringsparter stiller seg tvilende til effekten av tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil på generelt grunnlag bemerke at innføringen av slike byråkratiske og kostnadskrevende ordninger, der det er stor usikkerhet knyttet til faktisk effekt, med fordel kan piloteres og evalueres i forkant av en nasjonal implementering. Det vises til Stavanger kommunes høringsuttalelse, der kommunen anbefaler at «tiltaket ikke innføres uten videre utredning av tiltakets effekt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker ikke å støtte forslaget om en kommunal bevillingsordning og vil stemme mot kapittel 2 i lovforslaget, §§ 4–16.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at Tobakkskonvensjonen fastsetter at partene skal forby salg av individuelle sigaretter og små sigarettpakker, videre at EU har anbefalt medlemslandene å innføre forbud mot salg av sigarettpakker med mindre enn 19 sigaretter, og at et slikt forbud nå er innført i 18 EU land, bl.a. Sverige, Danmark og Finland. Flertallet viser til at et flertall av høringsinstansene støtter et slikt forbud også i Norge. Flertallet vil i likhet med regjeringen peke på at hensynet til redusert nyrekruttering blant barn og unge må veie tungt, og støtter derfor forslaget om forbud mot salg av enkeltsigaretter og mindre forpakninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at departementet i proposisjonen selv fremhever at det er usikkerhet knyttet til effekten av denne endringen. Disse medlemmer viser til at det derfor er tatt en beslutning på usikkert kunnskapsgrunnlag, der man også har prioritert muligheten for å begrense ungdoms røyking, fremfor å redusere forbruket hos voksne røykere. Disse medlemmer vil også understreke at flere av indisiene på at dette vil redusere ungdoms forbruk, som at ungdom ofte kjøper tipakninger, og at ungdoms forbruk er prissensitivt, ikke i seg selv gir sikkerhet for at større kvantumspakninger vil redusere forbruk nevneverdig. Disse medlemmer viser til at SIRUS’ høringssvar påpeker at «den mulige effekten av et slikt tiltak [er] lite belyst i av den empiriske forskningslitteraturen». SIRUS refererer til departementets antakelse om redusert bruk blant unge som en «mulig konsekvens», men foreslår «at departementet tar initiativ for å undersøke brukerprofiler for ulike tobakksprodukter, bl.a. tipakningene nærmere».

Komiteens medlemmer fra Høyre vil for øvrig vise til sine merknader om forskjeller mellom sigaretter og røykfri tobakk og påpeker at i den grad en slik endring skal gjennomføres, må den anses som mindre viktig for snus enn røyk.

Disse medlemmer vil for øvrig oppfordre departementet til å følge opp innføringen av dette tiltaket med grundig og pålitelig evaluering, for å forsikre om at det faktisk har en positiv helseeffekt, og at denne oppveier de negative effektene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg anbefalingen om selvbetjeningsforbud i Tobakkskonvensjonen. Flertallet er i likhet med departementet bekymret for den kraftige økningen i snusbruk blant unge, og mener forbud med selvbetjening både vil heve terskelen for kjøp og redusere reklameeffekten som spesielt snuskjøleskapene representerer.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser det som uproblematisk å innføre et selvbetjeningsforbud for røykevarer, gitt begrensningen av forekomsten av selvbetjening i praksis i dag. Etter en helhetsvurdering mener disse medlemmer at selvbetjeningsforbudet av helsegrunner også bør omfatte røykfri tobakk, der nyrekruttering blant unge og behovet for kontroll er vektlagt. Disse medlemmer mener imidlertid at lovendringen bør inkludere et forbehold som åpner for at man kan komme tilbake til eventuelle unntak i forskrift, om særlige hensyn taler for det.

Komiteen viser til at Tobakkskonvensjonens artikkel 8 pålegger partene å innføre effektive beskyttelsestiltak mot passiv røyking på arbeidsplasser og i offentlige lokaler mv. Verdens helseorganisasjon anbefaler totalforbud mot røyking i arbeidslokaler og lokaler hvor allmennheten har adgang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at departementets forslag om å fjerne adgangen til å ha røykerom og til å røyke på enkeltkontor fikk bred støtte i høringen. Flertallet deler synet til dette klare flertallet og støtter at unntakene som finnes i regelverket på dette området, oppheves.

Flertallet støtter at regjeringen nå legger opp til å fjerne det smutthullet bingoene har hatt med å kunne tillate røyking inne i lokalene. Når dette nå ikke lenger er mulig, vil det kreve ombygging en del steder. For at dette ikke skal få for store umiddelbare økonomiske konsekvenser for bingoene og frivilligheten, så ber flertallet regjeringen vurdere behovet for en overgangsperiode før forbudet trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener dagens regelverk har fungert på en hensiktsmessig måte, og mener det fortsatt bør være mulig for bingoene å tillate røyking i sine lokaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stemmer imot Prop. 55 L (2012–2013) i sin helhet,

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter subsidiært flertallets anmodning om å vurdere behovet for en overgangsperiode før forbudet trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter opphevelsen av unntaksbestemmelsen som gjorde det mulig å røyke på enkeltkontorer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det bør være uproblematisk at arbeidstakere har adgang til røykerom, der dette er akseptert hos arbeidsgiver og når bestemmelsene i det någjeldende lovverk om ventilasjon m.m. er fulgt. Disse medlemmer oppfatter det som uheldig å forhindre personer fra å røyke dersom det ikke er til sjenanse for andre. Disse medlemmer støtter derfor ikke opphevelsen av unntaksbestemmelsen som tillot røykerom på arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 25 andre ledd d) lyde:

• d) Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stemmer imot Prop. 55 L (2012–2013) i sin helhet, men støtter subsidiært dette forslaget fra Høyre.

Komiteen viser til at det i dag rapporteres om problemer med håndheving av røykeforbudet på mange serveringssteder som har uteservering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til høringsinstansene og mener det er hensiktsmessig at nærmere regler for lovlig innbygging av uteserveringsstedene fastsettes som forskrift.

Flertallet mener at tobakksbruk ved skolene kan føre til at det blir en arena for rekruttering og sosialt press om å begynne med tobakk. Flertallet mener derfor tiden er moden for å forby tobakksbruk i skoletiden. Flertallet er positiv til at de foreslåtte endringene medfører at heller ikke lærere, andre voksne eller besøkende kan bruke tobakk i skolens lokaler eller på skolens område. Videre mener flertallet at det er en selvfølge at dette forbudet også skal gjelde i barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kritiske til regjeringens forslag om å lovfeste tobakksbegrensninger på skoler med forbud som i praksis vil være vanskelig å håndheve, stride mot liberale verdier, og som det vil være usikkert om vil etterfølges. Disse medlemmer er særlig kritiske til forslaget om tobakksforbud for ansatte ved skolen på skolens område. Disse medlemmer mener det er en rekke situasjoner der ansattes rett til selv å bestemme over sin tobakksbruk hverken utfordrer forholdet til ansatte som vil skjermes for passiv røyking, eller forholdet til elever ved skolen. Disse medlemmer mener dette taler mot et generelt forbud mot tobakksbruk ved skoler, ikke minst i et lovverk der regjeringen likestiller alle former for tobakk – både sigaretter og røykfri tobakk.

Disse medlemmer vil understreke at de er glad for at forslaget om et tobakksforbud i skoletiden for ansatte ble droppet å følge opp av regjeringen. Disse medlemmer reagerer imidlertid på at departementet ikke bare presiserer at det er mulig for skoler og skoleeiere selv å innføre en slik begrensning, men skriver spesifikt at departementet «støtter at skoleeier selv fatter vedtak om dette».

Disse medlemmer ønsker derfor ikke å støtte departementets forslag til lovendringer her og understreker at den adgang til å selv innføre slike begrensninger som trengs for skoler og skoleeiere som ønsker dette, eksisterer i dagens lovverk.

Disse medlemmer vil understreke at de er kritiske til departementets bruk av begrepet «rollemodeller» for å beskrive ansattes forhold til elevene i en kontekst der dette skal legitimere juridisk forpliktende innstramminger i ansattes adgang til å utføre det som ellers er lovlige aktiviteter. Bl.a. skriver departementet i sin påminnelse om skoleeiers adgang til å forby ansatte å bruke tobakk i arbeidstiden, at «disse ansatte har et særskilt ansvar som rollemodeller.» Disse medlemmer er enig i at lærere er viktige rollemodeller, men mener man i lovtekster skal være forsiktig med å slå fast hvilke lovlige vaner som gjør lærere uegnede til å omgås barn, og viser til at det er mange eksempler på helseskadelig atferd som risikerer å rammes av et slikt prinsipp. Dette er en utvikling som disse medlemmer er svært skeptiske til. Ansattes skikkethet til å jobbe i skolen er først og fremst et ansvar for skoleledelsen.

Disse medlemmer vil stemme mot forslaget til § 27.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at barn har behov for å bli vernet mot passiv røyking, også i den private sfære. Forslaget om å innføre en normativ bestemmelse om at barn har rett til et røykfritt miljø, fikk stor oppslutning i høringen, og flertallet er enig i dette. Flertallet vil understreke at bestemmelsen ikke skal kunne straffebelegges.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at vern av barn mot helseskadelig påvirkning er viktig og et legitimt domene for staten å regulere. Imidlertid mener disse medlemmer at reguleringer og forbud som påvirker den private sfære, skal ha sterke krav til hensiktsmessighet og formålstjenlighet. Disse medlemmer viser til at tobakksskadeloven per i dag ikke gjelder den private sfære. Å endre dette anser disse medlemmer som en prinsipielt alvorlig endring. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig begrunnet at dette vil ha en positiv effekt, til å ønske å støtte forslaget om et lovpålegg som departementet fremmer. Disse medlemmer vil ikke minst vise til at dette vil være vanskelig, og kanskje umulig, å håndheve i praksis og vil etablere en rekke vanskelige grensetilfeller. Disse medlemmer er også skeptiske til departementets begrunnelse for ikke å følge opp lovverket med noen sanksjonsmuligheter, men utelukkende la paragrafen være normgivende. Disse medlemmer stiller seg undrende til hvor mye normer vil påvirkes av en slik paragraf, og er redd en lov som ikke håndheves, vel så mye kan svekke respekt for lovverket og bestemmelser av denne typen. Disse medlemmer mener argumentene mot å underlegge bestemmelsen sanksjoner, som har overbevist departementet, først og fremst taler mot å innføre en slik bestemmelse overhodet. Disse medlemmer er lei for at dilemmaer knyttet til dette ikke synes mer utførlig drøftet av regjeringspartiene.

Disse medlemmer vil presisere at de er opptatt av å bidra til barns vern mot passiv røyking og annen helseskadelig, uønsket påvirkning. Det er viktig å se nærmere på hvordan man kan komme lenger i å verne barn her. Disse medlemmers motstand mot forslaget skyldes nettopp en tvil på om bestemmelsen bidrar nok, om i det hele tatt, til å legitimere en inngripen av denne sort. Disse medlemmer er også redd for «slippery-slope»-effekter, der et eventuelt fravær av effekt vil legitimere sanksjoner og annen oppfølgning senere, til tross for at det under denne behandling ble slått fast at dette ikke ble ansett som ønskelig. Disse medlemmer mener det er mer hensiktsmessige måter å verne barn mot passiv røyking på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme mot forslaget til § 28.

Komiteen viser til departementets forslag om at man på institusjoner som fungerer som beboerens hjem, opprettholder unntaket om å kunne tillate røyking på beboelsesrom, og at det fremdeles gis adgang til å opprette røykerom på slike institusjoner dersom institusjonseier mener det er hensiktsmessig. Komiteen støtter dette. Komiteen vil likevel bemerke at det ifølge Norsk Brannvernforening har vært 26 dødsbranner på norske helseinstitusjoner fra 1992 til 2007, og at over 70 prosent av disse skyldes røyking. Komiteen vil derfor understreke at brannvernhensyn må ivaretas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at forslaget om lovfesting av røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter er velbegrunnet. Flertallet merker seg at flere høringsinstanser mener påbudet bør gå lenger, og gjelde alle virksomheter hvor allmennheten har tilgang.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om lovfesting av røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter av hensyn til vern av tredjeparter mot sjenanse og passiv røyking. Disse medlemmer presiserer at dette er begrunnelsen for å støtte forslaget, og mener formålet ikke skal være å begrense mulighetene til å røyke for pasienter og andre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til dagens reklameforbud mot tobakk. Til tross for at det eksisterer et slikt forbud, er det i dag mulig for tobakksindustrien å drive markedsføring gjennom sponsing. I tillegg til dette opplever man «indirekte reklame» gjennom produkttesting i mediebransjen. Flertallet er opptatt av at sponsing og testing på mange måter har samme funksjon som direkte reklame. Flertallet støtter derfor at man utvider regelverket slik at man i fremtiden hindrer også denne typen markedsføring av tobakk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener dagens reklameforbud i tilstrekkelig grad forbyr sponsing med hensikt å fremme mersalg av tobakk. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at det er en viktig konseptuell forskjell mellom det å fremme tobakkssalg og det å betale for enerett til salg i forbindelse med arrangementer. Disse medlemmer viser til de restriksjoner dagens lovverk setter på organisering av slike avtaler og reklame i forbindelse med disse.

Disse medlemmer støtter derfor ikke den definering og utvidelse av sponsingsforbudet som departementet foreslår. Disse medlemmer viser til at departementet også slår fast at tobakksreklameforbudet stort sett vil «dekke de fleste tilfeller av tobakkssponsing.»

Disse medlemmer er uenig i at det skal gjøres innstramminger av den type som varsles knyttet til bidrag til arrangementer o.l. Disse medlemmer viser til at departementet, med henvisning til Helsedirektoratets høringsuttalelse, eksplisitt fremhever at tobakksprodusenters og -distributørers avtaler om eksklusive rettigheter til å omsette ved festivaler o.l. vil kunne omfattes av det foreslåtte sponsingsforbudet. Disse medlemmer ønsker ikke dette.

Disse medlemmer vil stemme mot forslaget til § 23.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et markedsføringsforbud mot tobakk som skal hindre produkttesting. Disse medlemmer anser i utgangspunktet dagens regelverk for å være tilstrekkelig og støtter ikke innføring av et generelt forbud mot produkttesting nå. Disse medlemmer vil stemme mot forslaget til § 34.

På bakgrunn av at komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme mot §§ 23, 27, 33 og 34, fremmer disse medlemmer forslag om at henvisningene til disse paragrafene i §§ 25, 29 og 35 utgår.

Komiteen viser til at det i undersøkelser fra bl.a. Sverige og Irland kommer frem at yngre selgere i langt mindre grad enn eldre selgere overholder aldersgrensene for kjøp. Komiteen merker seg en del motstand i høringsrunden til forslaget om å fjerne unntaksregelen som gir personer under 18 år lov til å selge tobakk. Komiteen registrerer at departementet på sin side viser til forpliktelsene i Tobakkskonvensjonen. Komiteen er enig i at dette forslaget utredes nærmere.