Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av
26. april 2013 hvor det bes om uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav
Syversen.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
legge fram en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.”
Det er kjent gjennom forskning at barn og unge tar
skade av å leve sammen med foreldre som har store og langvarige
konflikter, både når de lever sammen og etter samlivsbrudd. Det
er viktig at barna får hjelp. Jeg er opptatt av å gi foreldre med
høyt konfliktnivå hjelp til å løse/dempe konfliktene gjennom et
godt og tilgjengelig meklingstilbud i familieverntjenestene og hjelp
til bedre foreldresamarbeid. Familieverntjenestene styres av Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Direktoratet blir instruert
gjennom årlige tildelingsbrev og etatstyring fra departementet.
Det er et prioritert mål for familieverntjenestene å
bedre utnyttelsen av meklingsordningen og tilbudet til foreldre
og barn i høykonfliktsaker, som alternativ og supplement til domstolsbehandling.
Tilbudet til voldsutsatte barn skal styrkes. Familieverntjenestene skal
øke kompetansen, utviklingsarbeidet og tilbudet til barn og familier
med voldsproblematikk.
Barn har rett til å bli hørt i alle forhold
som angår barnet selv og jeg er opptatt av å styrke barns rett til medvirkning.
Barns medvirkning er derfor et av hovedtemaene i forslagene til
endringer i barnevernloven og det er også foreslått endringer i
barneloven for å styrke barns mulighet til medvirkning i foreldretvister.
I barnevernloven foreslår jeg blant annet å innføre en ny overordnet
bestemmelse om medvirkning som vil understreke barnets rett til
deltakelse i alle forhold som berører det, ikke bare når det skal
treffes avgjørelser. Barns medvirkning skal ses på som en prosess.
Dette skal bidra til at barnets synspunkter kommer frem og at barneverntjenesten
dermed får et bedre grunnlag for sine beslutninger. En overordnet bestemmelse
om medvirkning vil bidra til bevisstgjøring og reell styrking av
barns deltakelse.
I barneloven foreslår jeg blant annet å presisere
at også barn under syv år som er i stand til å danne seg egne synspunkter,
skal få mulighet til å uttale seg før det tas avgjørelser om personlige
forhold for barnet. Forslaget vil bidra til at domstolen i større
grad sørger for at også yngre barn får si sin mening i saker om foreldreansvar,
bosted og samvær. Det foreslås videre å presisere at barn skal få
si sin mening om alle relevante spørsmål saken reiser, og at barnets
mening skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet.
I mekling ved familievernkontorene blir barnets uttalerett
ofte ivaretatt gjennom foreldrene, det vil si at det er foreldrene
som videreformidler barnets synspunkter. I likhet med forslagsstillerne
ser jeg et behov for å la barnets stemme komme tydeligere fram i
meklingsprosessen. Gjennom tildelingsbrevet har Bufdir fått i oppdrag
å utvikle metodikk som sikrer ivaretakelsen av barns interesser
når foreldrene er i konflikt, slik at barnets perspektiv kommer
fram og får betydning i saken.
Mekling i foreldretvister og familieverntjenestenes
arbeid med høykonfliktsaker
Foreldre med felles barn under 16 år må møte
til mekling før de kan søke om separasjon eller skilsmisse. Det
samme gjelder for samboende foreldre som flytter fra hverandre og
foreldre som ønsker å få saken behandlet av domstolen. Formålet
med meklingen er at foreldrene skal få hjelp til å inngå avtaler om
hvor barna skal bo fast og gode samværsordninger. Meklingen skal
foregå på familievernkontoret eller hos annen godkjent mekler.
I 2007 ble antall obligatoriske meklingstimer
redusert fra tre til en for å gi rom for en mer fleksibel og målrettet
behandling av meklingssakene i familieverntjenestene. Sintefs1) evaluering av meklingsordningen viser
at avtaleoppnåelsen ved mekling ligger på om lag samme nivå som
før omlegging av det obligatoriske timetallet, ca 75 %, til tross
for at den gjennomsnittlige tidsbruken er vesentlig redusert.
1) SINTEF A20162 – Rapport - Evaluering av mekling
etter ekteskapslov og barnelov - Er meklingsordningen tilstrekkelig
innrettet mot de vanskelige sakene, opplever foreldrene mekling
som nyttig, og er barnets beste en rettesnor for avtalen? (Marian
Ådnanes, Gry Mette D. Haugen, Heidi Jensberg, Minna Rantalaiho,
Tonje Lossius Husum)
Da den nye ordningen ble innført i 2007, ble
meklingstilbudet styrket, ved at antallet tilgjengelige meklingstimer
økte fra fire til inntil syv timer. Dette gir rom for å bruke god
tid på å komme frem til en løsning når foreldrene ikke er enige
om barna og konfliktnivået er høyt. Dette krever imidlertid at partene
er villige til å forhandle og bør derfor baseres på frivillighet.
Mitt mål er at flere foreldre med høyt konfliktnivå selv skal ønske
å benytte det frivillige meklingstilbudet. Vi arbeider med å gjøre
fordelene ved å benytte seg av meklingstilbudet og familievernet
tilbud til familier med høyt konfliktnivå bedre kjent, både for
foreldre og profesjonelle aktører som dommere og advokater. Det
skal satses videre på informasjons- og samarbeidstiltak for å øke
kjennskapen til familieverntjenestens tilbud og synliggjøre familievernet
som alternativ til domstolsbehandling.
Det er verdt å merke seg at det i foreldretvister om
foreldreansvar, fast bosted og samvær der det ikke oppnås avtale
ved familievernkontorene som regel er svært høyt konfliktnivå mellom
foreldrene. Det er også en overrepresentasjon av saker der det er påstander
om vold, overgrep, trakassering, rus, psykiske lidelser eller andre
alvorlige forhold ved en av eller begge foreldrene. Sistnevnte saker
vil som regel være best egnet for ordinær domstolsbehandling.
Sintefs evaluering av meklingsordningen viser
at meklingsordningen fungerer godt for det store flertallet av foreldre.
Det er likevel utfordringer med å nå fram til foreldre som har særlig
høyt konfliktnivå og det er derfor et prioritert mål for familieverntjenestene
at disse foreldrene får hjelp til å samarbeide om barna. Jeg ønsker
at foreldre med høyt konfliktnivå skal komme fram til gode og holdbare
avtaler om barna gjennom mekling der sakene er egnet for dette. Får
man til flere avtaleløsninger mellom foreldrene uten bruk av domstolene,
vil dette kunne motvirke eskalering av konfliktnivået mellom foreldrene
og gi raskere ro og forutsigbarhet for barna. Det er viktig at måloppnåelsen
i meklingsordningen er god.
Bufdir har fått i oppdrag å gjennomføre et utviklingsprosjekt
for høykonfliktsaker i familieverntjenestene. Målet med prosjektet
er å utvikle gode metoder i disse sakene og etablere beste praksis
for familieverntjenestens arbeid. Ulike familievernkontorer rundt
om i landet har fått spesifikke utviklingsoppdrag, for eksempel
å bedre meklingstilbudet for minoritetsetniske brukere, øke andelen
saker hvor barna blir hørt, identifikasjon av risikosaker og å fremme
samarbeid med tingretten, sakkyndige og advokater. Det er videre
satt i verk organisatoriske og fagmetodiske tiltak gjennom opplæring
og bruk av ulike meklingsmodeller for å styrke meklernes metodisk
kompetanse i håndtering av høykonfliktsaker. Flere familievernkontor
har etablert faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier.
Bufdir skal i sitt arbeid også bygge videre på kunnskapen fra ”Ser
du meg” prosjektet i sitt videre utviklingsarbeid med å ivareta
familier med høyt konfliktnivå, med særlig blikk for barna.
For å sikre helhetlige tiltak overfor den enkelte familie
og barn er det viktig å videreutvikle samarbeid og gjensidig kompetanseutveksling
mellom barnevernet og familieverntjenestene. Videre skal samarbeid
med annet kommunalt hjelpeapparat, herunder krisesentertilbudene,
samt NAV, domstoler mv. utvikles og videreføres.
Som representantene omtaler, har Folkehelseinstituttet
på oppdrag fra Bufdir utarbeidet en rapport om hvilken kunnskap
man har i dag både nasjonalt og internasjonalt om konsekvenser av
foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling. Folkehelseinstituttet finner
at det foreligger få norske og nordiske studier om konflikt mellom
foreldre, konsekvenser for barn og unge og om mekling. Resultatene
fra studier både i og utenfor Norden tyder imidlertid på at foreldrekonflikt
er assosiert med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadende
atferd og lavere selvtillit blant barn og ungdom. Som vist er det
satt i gang en rekke tiltak knyttet til familier med høy konfliktnivå.
Jeg er opptatt av at Bufdir som fagdirektorat på området bør ha
mest mulig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for sine tiltak.
I løpet av 2013 og 2014 vil det bli publisert
nytt datamateriale om samarbeidet i norske familier der foreldre
ikke lenger bor sammen. Etter bidragsreformen i 2003 som førte til
en sterk og ønsket økning i private avtaler om bosted, samvær og
bidrag, har departementet valgt å hente inn kunnskap om hvordan familiene
ordner seg gjennom en større intervjuundersøkelse gjennomført av
Statistisk sentralbyrå. Bostedsavtaler og samvær blir grundig kartlagt,
og det blir også spurt om hvordan samarbeidet mellom foreldrene
virker.
Jeg har vurdert representantenes forslag om
en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd
og mener det ikke er nødvendig å utarbeide en slik plan. Vi er allerede
godt i gang med utviklingen av et tilpasset og tilgjengelig tilbud
til foreldre i konflikt; et arbeid som skal videreutvikles og styrkes.