Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.
Komiteen viser for øvrig til partienes respektive merknader om rammeområde 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Innstillingen omfatter den avgåtte regjeringen Stoltenberg IIs forslag til statsbudsjett for 2014, framlagt 14. oktober 2013, med de endringer regjeringen Solberg la fram 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Punkt 3 oppsummerer hvilke endringsforslag det er flertall for i den foreliggende faginnstillingen, innenfor vedtatt netto utgiftsramme.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster
i rammeområde 12 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 212 204 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 165 959 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 72 | 30 845 000 |
| 70 | tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | 1 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 12 000 000 |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 2 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | 407 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 150 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 000 000 |
1815 | | Petoro AS | 345 000 000 |
| 70 | Administrasjon | 311 000 000 |
| 71 | Unitisering, kan
overføres | 24 000 000 |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 500 000 |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres | 6 500 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | 862 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 76 000 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72 | 196 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
72 | 19 000 000 |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
60 | 2 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 30 000 000 |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | 6 600 000 |
| 75 | Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 42 000 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | 1 216 000 000 |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 216 000 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | 741 500 000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 | 24 000 000 |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 19 400 000 |
| 71 | Tilskudd til forsvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres,
kan nyttes under post 22 | 4 000 000 |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 16 500 000 |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 000 |
1840 | | CO2-håndtering | 2 325 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 15 000 000 |
| 50 | CLIMIT | 200 000 000 |
| 70 | Gassnova SF, kan
overføres, kan nyttes under post 73 | 154 300 000 |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres | 1 877 000 000 |
| 72 | Lån, TCM DA, kan
overføres | 50 000 000 |
| 73 | Fullskala CO2-håndtering
på Mongstad, kan overføres, kan nyttes
under post 70 | 28 000 000 |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering
internasjonalt, kan overføres | 1 000 000 |
|
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 30 000 000 000 |
| 30 | Investeringer | 30 000 000 000 |
2442 | | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 2 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | 5 000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -63 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 57 400 000 |
| | 3 Avskrivninger | 4 800 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 800 000 |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | 2 702 000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 1 502 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 200 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | 106 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 25 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 71 400 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 000 000 |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | 154 300 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 68 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 70 000 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 16 300 000 |
4825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | 1 216 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 1 216 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | 50 000 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 50 000 000 |
4840 | | CO2-håndtering | 1 214 000 000 |
| 80 | Renter, TCM DA | 100 000 000 |
| 86 | Avdrag, TCM DA | 1 114 000 000 |
|
Inntekter fra statlig
petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 143 200 000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 115 500 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 179 300 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -33 700 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 400 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -22 800 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -4 900 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 22 800 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 4 900 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med
nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | 1 165 000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. . | 165 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 1 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
12 | -109 827 463 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 24. oktober 2013 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S 2012. Ved Stortingets vedtak 26. november
2013 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr –
109 829 963 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har som overordnet
mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom en effektiv
og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Slik sikres inntekter
til fellesskapet, gode og framtidsretta arbeidsplasser over hele
landet og omstilling mot fornybarsamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
naturressursene som olje, gass og vannkraft er fellesskapets eie
og må forvaltes på en slik måte at de store verdiene kommer hele
befolkningen til gode. Disse medlemmer legger til
grunn for sin politikk at de store verdiene forvaltes i et generasjonsperspektiv
slik at forbigående inntekter gjøres til evigvarende rikdom for
oss og kommende generasjoner. Vi som lever i dag, må dekke våre
behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke
sine behov og uten å bryte med prinsippet om bærekraftig utvikling. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at utnyttelse
av naturressursene har et langsiktig perspektiv og ser dette som
en viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en svært positiv utvikling innenfor hele energiområdet de
siste åtte årene. Disse medlemmer viser blant annet
til ordningen med elsertifikater, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen
av fornybar energi, historisk satsing på utbedring og fornyelse
av strømnettet, økt satsing på miljøvennlig omlegging av energibruk
og energiproduksjon. I årene 2006–2012 er det satt i drift nye vann-
og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende
om lag 6,3TWh, også utbyggingen av fjernvarme har økt betydelig
siden 2005. Samlet ble det levert 3,7 TWh fjernvarme i 2011.
Disse medlemmer viser til at
vår tids store utfordringer er menneskeskapte klimaendringer og fattigdom.
Begge forholdene krever internasjonal innsats og forpliktelser samtidig
som det påhviler det enkelte land et betydelig ansvar for å bidra
til at utfordringene kan løses.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har lagt stor vekt på arbeidet med å
utvikle teknologier og løsninger som skal medvirke til å redusere
klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til at
utslippene av klimagasser i Norge i 2012 var det laveste siden 1995,
med unntak av kriseåret 2009. På norsk sokkel er mangfoldet blant
aktørene økt samtidig som den samla aktiviteten er høy.
Disse medlemmer viser til at
petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping,
statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag
250 000 personer direkte eller indirekte. Aktivitetsnivået på sokkelen
er høyt. Leteaktiviteten er høy og det er stor interesse for både
modne og umodne områder. Disse medlemmer viser til
at norsk petroleumsvirksomhet har, innenfor forsvarlige rammer for
helse, miljø og sikkerhet og i god sameksistens med andre næringer,
bidratt til høy verdiskaping og gitt staten store inntekter.
Disse medlemmer viser til den
helhetlige petroleumspolitikken som ble lagt fram i Meld. St. 28 (2010–2011).
Disse medlemmer viser til at
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en
samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene
utnyttes på en best mulig måte innenfor de grenser som klima og
miljøhensyn setter og ber regjeringen legge dette til grunn for
sitt videre arbeid på området.
Disse medlemmer viser til Oljedirektoratets
rapport «Vurderinger av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel»
(oktober 2013) om overskridelser i petroleumsvirksomheten. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
tiltak for å redusere kostnadsoverskridelser på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser til at
energiforsyningen i dagens samfunn er en av de mest kritiske infrastrukturer
for et velfungerende samfunn. Det er derfor av stor betydning at
man sikrer en effektiv, leveringssikker, robust og miljøvennlig
energiforsyning i Norge. Den norske energiforsyningen med stort
innslag av vannkraft er sårbar i enkelte perioder. Det er derfor
viktig at det kontinuerlig arbeides for at kraftforsyningen blir
mer robust mot perioder med svikt i tilsiget og uforutsette hendelser.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Solberg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de
vil endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett skal
kunne eie og drive utenlandsforbindelsene. Disse medlemmer vil
advare mot en slik endring av energiloven da det vil bety at staten får
redusert kontroll over nettinvesteringer, viktige kapasitet og markedsforhold,
noe som vil kunne bety økt sårbarhet i det norske markedet. Bygging
av utenlandskabler får konsekvenser for utbygging av det nasjonale
kraftnettet, og det er derfor viktig at det er systemoperatøren
som har ansvaret for utenlandskablene. Disse medlemmer viser
til energiloven av 1991 hvor man valgte å skille mellom ansvaret
for produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer mener
fremdeles dette er en riktig vurdering og til det beste for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
Norge har forpliktet seg til et mål om en fornybarandel på 67,5
pst. innen 2020 gjennom EUs fornybardirektiv. Som et virkemiddel
for å nå fornybarmålet ble det i 2012 etablert et felles
norsk-svensk elsertifikatmarked. Fra 2012 til og med 2020 skal det
innenfor rammen av sertifikatsystemet realiseres en samlet årlig
produksjon fra fornybare kilder på 26,4 TWh i Norge og Sverige.
For å bidra til at dette målet nås, er det viktig at myndighetene
ferdigbehandler konsesjonssøknader for nett og produksjon tidsnok
til at prosjekter kan realiseres før 2020. Disse medlemmer mener
det er viktig at rammene for elsertifikatene er forutsigbare.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i Meld.
St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred, redegjorde
for utfordringer og tiltak for å begrense/forhindre at flom, erosjon
og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur
og miljø. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II har lagt til rette for å styrke innsatsen til jord- og
snøskredvarslingen og økt kapasiteten i oppfølgingen av sikringstiltak
mot flom og skred.
Disse medlemmer viser også til
at det er foretatt en styrking av NVE som skal sette direktoratet
i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttet til energiområdet,
herunder oppfølging av EU-regelverk som følger av EUs tredje energimarkedspakke og
nye regulatoroppgaver.
Disse medlemmer viser til den
innsats regjeringen Stoltenberg II iverksatte for å satse på fangst
og lagring av CO2, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk. Hovedmålet er å bidra til utvikling av fremtidsrettede,
effektive teknologier for CO2-håndtering
slik at erfaring og teknologi utviklet gjennom de norske
prosjektene kan bidra til betydelige reduksjoner i CO2-utslipp også utenfor Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at etter en samlet vurdering besluttet regjeringen Stoltenberg II å
avslutte arbeidet med å planlegge fullskala CO2-håndtering
på Mongstad. Disse medlemmer mener at det nå er svært
viktig at det fortsatt utvises politisk vilje og handlekraft til
å prioritere arbeidet med CO2-håndtering. Disse
medlemmer mener det nå er riktig å intensivere satsingen
på andre tiltak for å utvikle teknologier for CO2-fangst
og -lagring i Norge. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II hadde en klar strategi for å gjøre CO2-håndtering til et kostnadseffektivt
klimatiltak gjennom en helhetlig satsing på forskning, utvikling og
demonstrasjon. I tillegg ble det foreslått at det skulle etableres
et CO2-håndteringsprogram som skulle
legge til rette for at bedrifter kunne være med og realisere fullskala
CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Gassnova
arbeidet også med å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala
CO2-håndtering i Norge utover Mongstad. Disse
medlemmer beklager at regjeringen Solberg foreløpig har stoppet
dette svært viktige arbeidet. Disse medlemmer forutsetter
allikevel at dette arbeidet igangsettes så raskt som mulig og at
målet om et fullskalaprosjekt blir realisert i Norge. Disse
medlemmer legger til grunn at klimaforlikets forutsetninger
på dette området blir gjennomført.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs fremlagte budsjett i Prop. 1 S (2013–2014) og justeringene
i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), hvor Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets budsjettforslag for
Olje- og energidepartementet i 2014 fremgår. Disse medlemmers prioriteringer
under Olje- og energidepartementet for 2014 er:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) | A, Sp, SV |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
1800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 959 | -4 700 |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 | -6 000 |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 311 000 | -4 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 | +2 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 000 | +3 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 30 000 | +90 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 | -26 000 |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 70 | Gassnova SF | 154 300 | +10 000 |
| +72 | Lån, TCM DA | 50 000 | +100 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 | +164 300 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 | 0 |
| | Sum netto rammeområde
12 | -109 827 463 | +164 300 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende
for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk
industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk
energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for
petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil
at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk
og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre
fornybare energiformer.
Olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk
økonomi. Den bidrar til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og
samfunnsutvikling over hele landet. Det er behov for kontinuerlig
kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktiviteten
på norsk sokkel og innfri det tverrpolitiske målet fra Meld. St.
28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad fra felt i produksjon. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene
til petroleumsforskning med 36 mill. kroner i 2014, og at både Oljedirektoratet
og Petoro AS styrkes i 2014. Disse medlemmer er opptatt av
at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv
og miljøvennlig måte.
Disse medlemmer viser til at
forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede
klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker
at dersom CO2-håndtering skal være et
effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene
ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner
om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering.
Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen utarbeider
en ny strategi for Norges satsing på CCS.
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det
som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft
innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet
frem mot 2020 forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med færre
og mer robuste nettselskaper for å ivareta kundenes behov.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort
potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Disse medlemmer imøteser derfor
regjeringens varslede innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak
i husholdningene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at det allerede i dag finnes støtteordninger for energieffektivisering
og energiomlegging i Enova.
Disse medlemmer mener Norge bør
investere i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra
til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen styrker Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i å forebygge
mot flom og naturskade. Disse medlemmer er derfor
tilfreds med at bevilgningen til NVE økes med 17 mill. kroner sammenlignet
med Saldert budsjett 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget
som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget
tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt
kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta
vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Dette medlem mener målet med
all politikk bør være å løse dagens utfordringer uten at det går
på bekostning av fremtidige generasjoners behov. Klimapolitikken
må derfor gi føringer for andre politiske prioriteringer. Vi skal
forvalte jorden på en best mulig måte og sørge for en bærekraftig
utvikling ved å ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og
det globale klimaet. Dette medlem viser til at klimaendringene
er globale, og det derfor trengs både nasjonal innsats og internasjonalt
samarbeid for å stoppe dem. Verden preges stadig mer av at klimaet er
i endring. Til tross for at det er den rike delen av verden som
har bidratt sterkest til klimaendringene, er det de fattigste landene
som rammes hardest. Vi må derfor bidra til å redusere og forebygge
skadene i de fattigste landene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn.
De nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst.
innen 2050. For å greie dette trenger vi ambisiøse delmål. Kristelig
Folkeparti står fast på klimaforlikets mål om å redusere de nasjonale utslippene
av klimagasser med 30 pst. innen 2020 sammenlignet med 1990, og
at to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser til at første
del av FNs klimapanels femte hovedrapport, som ble fremlagt i oktober,
sier at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet med 95–100
pst. sannsynlighet er hovedårsaken til klimaendringene fra 1951
og fram til i dag. Rapporten konkluderer også med at klimagassutslippene
våre har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale
havnivået fra 1950 og frem til i dag. Ifølge klimapanelet er mer
enn halve karbonbudsjettet allerede brukt opp dersom man legger
til grunn at oppvarmingen som følge av menneskeskapte CO2-utslipp skal holdes under 2°C sammenliknet
med perioden 1861–1880.
Dette medlem viser til at fremdriften
i arbeidet med å få på plass en internasjonal klimaavtale hvor alle
land er med går saktere enn nødvendig, og at heller ikke møtet i
Warszawa nå i november innebar de helt store fremskrittene. På den
positive siden ble det enighet om en plan for videre prosess mot
ny klimaavtale i 2015. Det skal etableres en ny mekanisme for tap
og skade knyttet til konsekvenser av klimaendringer. Det skjedde
et gjennombrudd i forhandlingene om utslipp fra skog i utviklingsland. Møtet
avstedkom imidlertid ingen nye planer for økte utslippskutt på kort
sikt. Det kom ingen nye tallfestede løfter for langsiktig klimafinansiering. Dette
medlem mener det trengs et betydelig taktskifte i forhandlingene
de to kommende årene dersom verdenssamfunnet skal greie å løse klimautfordringen
i tide.
Dette medlem viser til den spesielle
politiske situasjonen høsten 2013 med regjeringen Stoltenberg II
sin avgang, samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, og regjeringen Solbergs tiltredelse. Dette
medlem viser til statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen
Stoltenberg II, og fremleggelsen av tilleggsproposisjonen fra den
nye regjeringen. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i denne situasjonen har valgt ikke å legge frem et eget
alternativt budsjettforslag.
Dette medlem viser til avtalen
mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, hvor det er enighet om en rekke felles politiske prosjekter
og satsinger, og hvor de fire partiene er enige om å forvalte det
politiske flertallet i fellesskap. Dette medlem vil
vise til at samarbeidsavtalen inneholder viktige politiske veivalg
og avklaringer som vil bidra til å gjøre Norge til et mer bærekraftig
og klimavennlig samfunn på sikt. Samarbeidspartiene er enige om
å bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet.
Den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like
god stand som da vi overtok den fra våre forfedre. Utbyggingen av
fornybar energi må økes.
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene vil
føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Dette
medlem viser til at de fire partiene er enige om ikke å
åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold
til petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
i perioden 2013–2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet
ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det skal
etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.
Dette medlem viser til at avtalen
slår fast at det skal innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer
i hjemmet, og at avkastningen fra miljøteknologifondet skal økes.
Satsingen på kollektivtransport i storbyene skal forsterkes. Dette
medlem vil bidra til at avtalen følges opp, at tiltak iverksettes
og at de ambisiøse målene nås.
Dette medlem viser til at regjeringens
tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder. Det
blir flere sykehjemsplasser, mer midler til videreutdanning for
lærere, styrking av politiet og en sterkere prioritering av verdiskaping
og samferdsel, både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne
regjeringens siste budsjettforslag. Dette medlem viser
imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen
fra regjeringen.
Dette medlem viser til budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
som blant annet innebærer økt satsing på miljøvennlig transport,
miljøteknologi, naturvern, villaks og grønne skatter.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene i Stortinget innebærer en betydelig økt satsing
på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet økes
bevilgningene til vedlikehold av jernbanen med 400 mill. kroner,
og det settes av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger,
noe som vil sikre rask fremdrift i arbeidet med å realisere vedtatte
InterCity-strekninger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien
og Halden. Regjeringen skal også vurdere planlegging av InterCity
videre mot Gøteborg. Det bevilges 47 mill. kroner til innføring
av momsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig
alternativ også i leasingmarkedet. Budsjettforliket innebærer også
en betydelig økning i bevilgningene til Transnova med 40 mill. kroner,
blant annet for å sikre fremdrift i arbeidet med utbygging av ladeinfrastruktur
for elbiler.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en økt satsing på naturvern. Det bevilges
30 mill. kroner til å iverksette arbeidet med bygging av en fiskesperre
i Driva. Arbeidet med ivaretakelse av rødlistearter styrkes med
5 mill. kroner. Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til
verneområder, fjellstyrene og miljøorganisasjonene reverseres. I
tillegg økes satsingen på ivaretakelse av kulturlandskapet med en
bevilgning på 5,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer økt satsing på miljøteknologi, ved
at det bevilges 30 mill. kroner til videreføring av miljøteknologiordningen
i Innovasjon Norge. Formålet med ordningen er å fremme norsk miljøteknologi
i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk næringslivs
konkurranseevne styrkes. Prosjektene som innvilges støtte fra ordningen
skal ha et vesentlig verdiskapingspotensial i Norge.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene legger til rette for økt konkurransekraft i norsk
kraftkrevende industri, ved at regjeringens foreslåtte prisgulv
i CO2-kompensasjonsordningen for industrien
fjernes. Fjerning av prisgulvet innebærer en økt industrisatsing
på 123 mill. kroner. CO2-kompensasjonsordningen
er et sentralt virkemiddel for å hindre karbonlekkasje og utflytting
av kraftkrevende industri fra Norge, og ikke minst for å legge til
rette for at det kan etableres nye grønne industriarbeidsplasser
i Norge basert på et av Norges største internasjonale konkurransefortrinn, ren
fornybar kraft.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter
som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet
i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre
det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging.
Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge
opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige
bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker stabile rammebetingelser for olje- og gassvirksomheten. Dette
medlem ønsker en målrettet satsing på utvinning av olje
fra eksisterende felt på norsk sokkel. Dette for å sikre god og
ansvarlig forvaltning av ressurser som allerede er funnet. Dette medlem ønsker
også en videre satsing på leting og utvinning av nye felt, spesielt
i nord, med unntak av spesielt sårbare og verdifulle områder hvor
risikoen ved oljeutvinning er for stor. Store nye funn som Sverdrup-feltet
i Nordsjøen viser også viktigheten av fortsatt leting og utforsking
av modne områder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ikke ønsker oljeutvinning i sårbare havområder der miljø-
og/eller fiskerihensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Dette
medlem mener det bør opprettes petroleumsfrie soner i havområdene
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og
kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes
i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.
Dette medlem mener at for å sikre
forutsigbarheten for norsk industri må en opprettholde en fullverdig
CO2-kompensasjonsordning.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge -111 973 463
000 kroner under rammeområde 12, som er 2 110 000 000 kroner mindre
enn det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem viser til at Venstre
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder
en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale
klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle
i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere
lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette
medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken,
ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig
som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om Meld. St. 21
(2011–2012) Norsk klimapolitikk.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med
å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
ligger an til å bli nådd.
Dette medlem mener virkemiddelbruken
i norsk klimapolitikk bør deles i to, ett sett virkemidler for sektorer
som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett
sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet.
I tillegg mener dette medlem at vi bør fokusere på
virkemidler som tar ut energieffektiviseringspotensialet, få på plass
mer fornybar energi og sørge for en mer robust energiinfrastruktur.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen har fått på plass en avtale om å innføre et grønt sertifikatmarked
i samarbeid med Sverige. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem mener de grønne sertifikatene vil sørge for at vi
får opp produksjonen for fornybar energi gjennom modne teknologier,
hovedsakelig vindkraft og vannkraft, men at vi samtidig må fortsette
å satse på teknologi- og demonstrasjonsprosjekter for mer umodne,
fornybare energikilder.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette
medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap
for å ta ut energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter,
og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger. Dette medlem vil
understreke at formålet med Enova er å skape varige endringer i
tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger,
og at Enova skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i
dag et stort og uforløst potensial for solceller på bygg som en
energi- og klimaløsning i Norge. Solcellene holdes tilbake av et
umodent norsk marked, noe som gir kunstig høye priser for solceller
i Norge. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris
pr. kWh for de første 1 000 anleggene, vil dette sette i gang et
marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte.
En generøs, midlertidig investeringsstøtte for solceller på 40 pst.
vil være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber
om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS-prosjekt. I statsbudsjettet
for 2014 er det varslet igangsetting av et program for dette. Dette
medlem mener det må igangsettes en konkurranse for å realisere
et fullskala CCS-anlegg innen 2020. Dette medlem ber
regjeringen legge fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2014
en orientering om framdriftsplan for realisering av fullskala
fangstanlegg innen 2020.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et nytt
kullkraftverk med CO2-fangst og lagring.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt
utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Dette
medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av
utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke
næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på
norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser
knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker
derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom
aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor
miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet
aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes
rammer. Dette medlem mener det er positivt at en
ikke åpner for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen
(Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette
medlem peker på avtalen mellom regjeringen og Venstre og
Kristelig Folkeparti, og foreslår å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster
utenfor Jan Mayen og reduserer overføringene til dette formålet
med 110 mill. kroner.
Dette medlem er sterkt bekymret
for todelingen av norsk økonomi. Investeringsnivået på norsk sokkel
er stort, og langt større enn vi ser i fastlandsindustrien. Dette
medfører økte lønnskostnader og lavere konkurranseevne for norske
fastlandsbedrifter. Dette medlem vil videreføre SDØE
sitt investeringsnivå for 2013, og foreslår å redusere investeringsrammen
med 2 mrd. kroner.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro
fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til
å ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra
SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning,
noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens
eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett,
og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12 Olje og energi:
Kap.post | Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II (Prop. 1 S Gul bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S Tillegg
1) |
| | | |
1810.21 | Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan
Mayen | -110,0 | -110,0 |
1820.73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariff | -60,0 | 0,0 |
1815.70 1815.71 1815.72 1815.73 | Utgiftene knyttes til Petoro AS flyttes
«under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -307,0 -24,0 -3,5 -6,5 | -311,0 -24,0 -3,5 -6,5 |
Sum ramme 12: Olje og energi | -511,0 | -455,0 |
1825.95 | Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 | 5 000,0 |
2440.30 | SDØE | -2 000,0 | -2 000,0 |
2440.70 2440.71 2440.72 2440.73 (nye poster) | Petoro, Administrasjon | 307,0 24,0 3,5 6,5 | 311,0 24,0 3,5 6,5 |
Sum ramme 12: Olje
og energi – «under streken» | 3 341,0 | 3 345,0 |
Sum ramme 12: Olje
og energi – alle endringer | 2 830,0 | 2 890,0 |
Dette medlem har ikke justert
sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak. Dette
medlem viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved
voteringen stemme subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti under rammeområde 12.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 119 177 463 under rammeområde
12, noe som er kr 9 350 000 mindre enn det som følger av regjeringens
forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem peker på at den
viktigste utfordringen innen energiområdet er å redusere Norges og
verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming
på mer enn to grader. Mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av
verdens kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom
vedtatte klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull,
gass og oljereserver.
Dette medlem vil legge vekt på
å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing
av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode. Denne
omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer og kompetanse
flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar omstilling. På
denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp i petroleumsindustrien
til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn, mens vi
har stort handlingsrom og avvikler samtidig Norges altfor store
bidrag til global oppvarming.
Den pågående oppvarmningen av både atmosfære
og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global
enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.
Dette medlem viser til at FNs
klimapanel har anbefalt utslippskutt på mellom 25 og 40 pst. i rike
land innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Videre har Norge spesielt
gode forutsetninger for å sikte mot 40 pst. utslippskutt, ettersom
utslippene i Norge var svært høye allerede i 1990. Norge har et
betydelig økonomisk handlingsrom og store fornybare energiressurser.
Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner
i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener
at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter
regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt
i tråd med FNs anbefalinger. Et slikt forlik bør komme på plass
allerede i løpet av 2014 og vil få store konsekvenser for tiltakene
innenfor rammeområde 12.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker
tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke
tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, og fattigdom
og sykdom for milliarder.
Dette medlem peker på at disse
utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi.
I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder
over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi
vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp
i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.
Dette medlem mener Norge bør
planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale
som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale
vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter
fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen
etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen
Stoltenberg II og regjeringen Solberg føres en energipolitikk som
legger opp til at verden ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs
internasjonal klimaavtale. Dette illustreres ved at en mangeårig
politikk for økte investeringer i petroleumsnæringen videreføres
i budsjettforslaget for 2014, til tross for at Norge må la store
deler av sine fossile reserver bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen
skal løses.
Dette medlem kan derfor ikke
tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet
i flertallsinnstillingen.
Dette medlem peker på at Norge
har et svært stort potensial for økt produksjon av fornybar energi. Store
deler av dette potensialet forblir ubrukt med dagens betingelser.
Mer fornybar energi er nødvendig, både for å erstatte fossil energi
i Norge og for å øke fornybarandelen på det europeiske energimarkedet. Derfor
må utbygging av fornybar energi sees i sammenheng med etablering
av overføringskapasitet til Europa.
Dette medlem mener forskning
og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del
av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og støtter
derfor en fortsatt betydelig satsing på dette, gjennom bevilgninger
til testsenteret på Mongstad.
Dette medlem understreker at
karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen,
ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig
for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede
ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor
hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og
distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare
energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris
i løpet av kort tid.
Dette medlem mener at samtidig
har klimaproblemet utviklet seg til å bli et så akutt problem, som
krever så raske utslippskutt, at alle teknologier som kan bidra
til store kutt de neste førti årene bør støttes. Formålet med en
fortsatt satsing på testsenteret på Mongstad bør imidlertid være
utvikling av teknologi til bruk i andre deler av verden, ettersom
gasskraftverk i Norge er unødvendige og bør legges ned.
Dette medlem viser til at klimaendringene allerede
er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom,
skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil
oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig rustet
til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge av klimaendringer.
Vi vil derfor styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer
ved å øke tilskuddene til flom- og skredforebygging med 100 mill.
kroner under kap. 1820, NVE, post 22.
Dette medlem tar avstand fra
hovedlinjene i petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En
næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo
og volum i tiårene som kommer, og viser til at mellom 60 og 80 pst.
av verdens samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken.
I petroleumsmeldingen er det skissert et volum på produksjonen i
2040 på omkring 3 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som
er nær dagens nivå. Av petroleumsmeldingen fremgår det også at en
svært stor andel av denne produksjonen må komme fra felt som ennå
ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut disse feltene vil binde
opp enorme investeringer og ressurser i norsk økonomi i årene frem
mot 2040.
Dette medlem peker på at verden
allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at
det derfor vil være en feilinvestering å engasjere en så stor del
av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda mer olje og
gass.
Dette medlem viser til investeringstellingen for
olje- og gassvirksomhet for 2. kvartal 2013, som viste at investeringsnivået
i petroleumsvirksomheten antas å sette ny rekord i 2013 med investeringer
på omkring 2 013 mrd. kroner, opp fra 146 mrd. kroner i 2011 og
172 mrd. kroner i 2012. Denne eksplosive veksten i petroleumsinvesteringene
skaper økte klimagassutslipp og økt todeling i norsk økonomi. Det er
ikke forsvarlig å basere fremtidige norske statsbudsjetter og norsk
velferd på fortsatt høye inntekter fra petroleumssektoren.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke endringer
angående skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning
til petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet
på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.
Dette medlem foreslår, i tråd
med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, å redusere investeringene
i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet fra Statoil og redusere
investeringene i olje- og gassvirksomhet gjennom SDØE.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet
De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten
på petroleumsvirksomhet fra 51 pst. til 53 pst. Det foreslås også
at ordningen med refusjon av leteutgifter fjernes og det foreslås
at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten
avskaffes fra 1. januar 2014. Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett går også inn for å øke CO2-avgiften
til 1 000 kroner pr. tonn. Dette medlem mener disse
justeringene i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra
til å vri investeringer, kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren
og inn i fornybare næringer.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår
at utbyttet fra Statoil, som tilfaller SPU, økes med 5 mrd. kroner
fra 14 421 mill. kroner til 19 421 mill. kroner. Å øke kravet om
utbytte fra Statoil vil redusere selskapets evne til å investere
i ny oljeutvinning, hvilket er ønskelig.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØESs
foreslåtte investeringer i 2014 reduseres fra 30 til 19 mrd. kroner,
som et viktig grep for å starte nedtrappingen av aktvitetsnivået
i petroleumsvirksomheten.
Dette medlem foreslår også flere
endringer på Oljedirektoratets budsjett. På post 1 kap. 1810 foreslås
å fjerne 6 mill. kroner i ekstra midler til å styrke arbeidet med
å øke utvinningen fra felt i drift. Det foreslås også å kutte 75
mill. kroner til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster,
som er satt av under kap. 1810 post 21. I tillegg foreslås det å
kutte 81 mill. kroner i utgiftene til petroleumsforskning under
kap. 1830 post 50.
Dette medlem mener Norge har
et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som
eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen
allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle
EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg
til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser
knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg
vil en målrettet satsing på blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig
energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet
og inn i en fremtid der en 100 pst. fornybar energiforsyning blir
en reell mulighet.
Dette medlem mener Norge bør
gå i aktiv dialog med Tyskland og andre EU-land for å
utvikle storskala samarbeid om norsk eksport og utveksling av fornybar
energi med EU.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette
av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en
helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik
plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging
av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på
natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den
varslede energimeldingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette
en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820,
NVE, post 21, er det satt av 50 mill. kroner til å utrede hvordan
en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne
summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner
for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten er Norge
i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner
og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft
til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.
Dette medlem mener at omfattende
statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for
å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil
antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover,
men er en viktig teknologi å bære frem.
Dette medlem mener Norge bør
la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene
ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en
tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være
villig til å sette av, i størrelsesorden, et par milliarder kroner
til investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2015/2016 og fremover.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger
og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å doble
bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME),
til 290 mill. kroner. Det er også foreslått å bevilge 200 mill.
kroner ekstra til Enova, som øremerkes en særskilt satsing på introduksjon
av solenergi, inkludert både termisk og elektrisk energi. I tillegg
til at Miljøpartiet De Grønne, i sitt alternative budsjett foreslår
å opprette et eget biogassprogram under kap. 1825 «Energiomlegging»
under en ny post 51, med navnet «Biogassprogrammet».
Dette medlem peker på at dersom
vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, og
samtidig bidra til å stryke forsyningssikkerheten og redusere klimagassutslippene
på kontinentet, vil det være nødvendig med en kraftig styrking av
overføringskapasiteten mellom Norge og Europa. Det vil derfor være
viktig å jobbe for en raskest mulig forsering av de to utenlandskablene
som allerede er vedtatt.
Dette medlem mener potensialet
for energieffektivisering er stort, både i bygninger, industrien og
i selve kraftsystemene. Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig
økning i bevilgningene til ENOVA. Styrkingen av fondet for klima,
fornybar energi og energiomlegging over årets budsjett er positivt,
men gir ikke et tilstrekkelig løft for arbeidet med energieffektivisering.
Det trengs et krafttak for å redusere og legge om energibruken betydelig
allerede innen 2020.
Dette medlem vil derfor, utover
økningen av Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging,
bevilge 1 mrd. kroner direkte til Enova, som kan disponeres i 2014.
Storparten av midlene skal gå til økt støtte for enøk-innsats både
i industrien, i boliger og andre bygg.
Miljøpartiet De Grønnes alternative
budsjett, ramme 12 (i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)): |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | MDG |
| | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 | 243 100 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 100 | 75 100 |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 311 000 | 307 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 | 507 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 000 | 129 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 196 300 | 296 300 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 30 000 | 120 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 216 000 | 2 216 000 |
| 51 | Biogassprogrammet | 0 | 300 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 | 737 600 |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 70 | Gassnova SF | 154 300 | 164 300 |
| 72 | Lån, TCM DA | 50 000 | 150 000 |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 30 | Investeringer | 30 000 000 | 19 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 | 26 767 104 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 24 | Driftsresultat: | 115 500 000 | 114 640 000 (-860
000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 700 000 | -34 560 000 (-860
000) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 | 145 084 567 (-860 000) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -109 603 463 | -118 317 463 (-8 714 000) |
Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike
partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ
i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp, SV | V | MDG |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 165 959 | 163 859 (-2
100) | 161 259 (-4
700) | 165 959 (0) | 165 959 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 845 | 30 445 (-400) | 30 845 (0) | 30 845 (0) | 30 845 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 253 100 | 253 100 (0) | 247 100 (-6
000) | 253 100 (0) | 243 100 (-10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 100 | 150 100 (0) | 150 100 (0) | 40 100 (-110
000) | 75 100 (-75
000) |
1815 | | Petoro AS | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 311 000 | 311 000 (0) | 307 000 (-4
000) | 0 (-311 000) | 307 000 (-4
000) |
| 71 | Unitisering | 24 000 | 24 000 (0) | 24 000 (0) | 0 (-24 000) | 24 000 (0) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland
AS | 3 500 | 3 500 (0) | 3 500 (0) | 0 (-3 500) | 3 500 (0) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på
islandsk kontinentalsokkel | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 0 (-6 500) | 6 500 (0) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 485 000 | 485 000 (0) | 487 000 (+2
000) | 485 000 (0) | 507 000 (+22
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 76 000 | 76 000 (0) | 79 000 (+3 000) | 76 000 (0) | 129 000 (+53
000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 196 300 | 196 300 (0) | 196 300 (0) | 196 300 (0) | 296 300 (+100
000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 30 000 | 30 000 (0) | 120 000 (+90
000) | 30 000 (0) | 120 000 (+90
000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 216 000 | 1 216 000 (0) | 1 216 000 (0) | 1 216 000 (0) | 2 216 000 (+1
000 000) |
| 51 | Biogassprogrammet | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 300 000 (+300
000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 673 600 | 673 600 (0) | 647 600 (-26
000) | 673 600 (0) | 737 600 (+64
000) |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 70 | Gassnova SF | 154 300 | 154 300 (0) | 164 300 (+10
000) | 154 300 (0) | 164 300 (+10
000) |
| 72 | Lån, TCM DA | 50 000 | 50 000 (0) | 150 000 (+100
000) | 50 000 (0) | 150 000 (+100
000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 30 | Investeringer | 30 000 000 | 30 000 000 (0) | 30 000 000 (0) | 28 000 000 (-2
000 000) | 19 000 000 (-11
000 000) |
| 70 | Petoro, Administrasjon | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 311 000 (+311
000) | 0 (0) |
| 71 | Petoro, Unitisering | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 24 000 (+24
000) | 0 (0) |
| 72 | Petoro Iceland, Administrasjon | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 3 500 (+3 500) | 0 (0) |
| 73 | Petoro, statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 6 500 (+6 500) | 0 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 36 117 104 | 36 114 604 (-2 500) | 36 281 404 (+164 300) | 34 007 104 (-2 110 000) | 26 767 104 (-9 350 000) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
|
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 115 500 000 | 115 500 000 (0) | 115 500 000 (0) | 115 500 000 (0) | 114 640 000 (-860
000) |
| | 2 Driftsutgifter | -33 700 000 | -33 700 000 (0) | -33 700 000 (0) | -33 700 000 (0) | -34 560 000 (-860
000) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 145 944 567 | 145 944 567 (0) | 145 944 567 (0) | 145 944 567 (0) | 145 084 567 (-860 000) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -109 827 463 | -109 829 963 (-2 500) | -109 663 163 (+164 300) | -111 937 463 (-2 110 000) | -118 317 463 (-8 490 000) |
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 212,204 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
207,921 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Det foreslås at fullmakten til å pådra forpliktelser for
inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2014,
jf. Forslag til vedtak VI.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping
gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.
Komiteen viser blant annet til
ordningen med elsertifikater, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen av
fornybar energi, satsing på utbedring og fornyelse av strømnettet,
økt satsing på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.
I tillegg har arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som skal
medvirke til å redusere klimagassutslippene vært prioritert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping,
statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag
250 000 personer direkte eller indirekte. Aktivitetsnivået på sokkelen
er høyt. Leteaktiviteten er stor og det er god interesse for både
modne og umodne områder. Flertallet viser til at
norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til høy verdiskaping og gitt
staten store inntekter innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø
og sikkerhet og i god sameksistens med andre næringer. Utbygging
av påviste funn har sikret flere nye selvstendige utbygginger på
moden del av norsk sokkel, og det er lagt et grunnlag for ny infrastruktur
slik som Polarled i Norskehavet. Forutsigbarheten for
norsk sokkel er forsterket, og på lengre sikt er denne ivaretatt
gjennom tildeling av utvinningstillatelser i både modne og umodne
områder.
Flertallet vil understreke betydningen
av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv,
og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling
og en bærekraftig utvikling på kloden. Flertallet viser
til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge
for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene
utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til
grunn for sitt videre arbeid på området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter, reduseres med
2 100 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Dette flertallet foreslår bevilget kr 163 859 000
på post 1 Driftsutgifter.
Dette flertallet viser til at
bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 400 000
kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette
flertallet foreslår bevilget kr 30 445 000 på post 21 Spesielle
driftsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, mener Norge trenger en egen energimelding
der regjeringen kan presentere visjoner for energinasjonen Norge
etter 2020, herunder visjon og strategi for verdiskaping, klimaløsninger
og Norges rolle i det europeiske energimarkedet.
Flertallet peker på at Stortingets
arbeid er fokusert på enkeltheter i energipolitikken, og i mindre grad
på overordnede sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som
energivolum, tidshorisonter for endringer i forbruk og produksjon,
investeringer i økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen,
naturmangfold, næringsutvikling, samt teknologiske muligheter.
En stortingsmelding om energipolitikken som setter
klima, energi og næringsutvikling i en større sammenheng, og påfølgende
diskusjon om denne i Stortinget, vil etter flertallets mening
være nødvendig for å sikre en helhetlig tilnærming som kan anskueliggjøre
kort- og langsiktig kraftbehov, forventet produksjonsutvikling og
behov for en styrking av nettkapasiteten, kraftutveksling og Norges
rolle i forhold til Europa, samt virkemiddelbruken i energipolitikken. Flertallet mener
derfor det er bra at regjeringen har varslet en slik energimelding
i regjeringserklæringen.
Flertallet viser til at den rød-grønne
regjeringen i løpet av sine åtte år i regjering brøt en historisk tradisjon
ved at det ikke ble lagt frem en energimelding på to stortingsperioder.
Siste gang det ble fremmet en energimelding til behandling i Stortinget
var 19. desember 2003, da olje- og energiminister Einar Steensnæs
på vegne av regjeringen Bondevik II fremmet St.meld. nr. 18 (2003–2004)
Om forsyningssikkerheten for strøm mv.
Flertallet viser til at både
Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen i sin tid som olje- og energiminister
igangsatte planer og utredninger med formål å fremme en helhetlig
energimelding. Åslaug Hagas planlagte energimelding ble skrinlagt
av Terje Riis-Johansen i 2008. Terje Riis-Johansen nedsatte et energiutvalg
som skulle munne ut i en energimelding i 2013. Meldingen skulle
legge grunnlaget for en ny, framtidsrettet og bred energipolitisk
plattform. Etterfølgende statsråd Ola Borten Moe avlyste Riis-Johansens
energimelding i statsbudsjettet for 2013, og kvitterte ut Energiutvalgets
rapport (NOU 2012:9 Energiutredningen – verdiskapning, forsyningssikkerhet
og miljø) med en kort omtale i budsjettproposisjonen. Som begrunnelse
for avlysningen viste Borten Moe til at de siste fremleggene og
avklaringene i energipolitikken hadde gjort at det ikke var naturlig
med en ny, bred energimelding. Statsrådens vurdering var at man
nå var på riktig kurs, og at det meste av tiltakene i energipolitikken
var på plass.
Flertallet mener det er positivt
at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet nå likevel
ser at det kan være behov for å få framlagt en stortingsmelding
hvor alle sider ved energipolitikken drøftes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at regjeringen i sin politiske plattform varsler en stortingsmelding om
en helhetlig energipolitikkpolitikk hvor energiforsyning, klimautfordringer
og næringsutvikling ses i sammenheng. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg II la frem flere stortingsmeldinger
som omhandler og berører disse tema, og som trekker opp de lange
linjene i energipolitikken. Det vises i den forbindelse til at det
ble oppnevnt et eget energiutvalg den 4. mars 2011. Utvalgets rapport
ble fremlagt 5. mars 2012 og har vært ute på bred høring
Disse medlemmer viser videre
til at man nå har på plass et felles sertifikatmarked med Sverige,
at rammene for nettpolitikken for årene framover er trukket opp
gjennom nettmeldingen. Gjennom klimameldingen er satsingen på fornybar
energi og energiomleggingstiltak ytterligere styrket og det er etablert
en ny plattform for Enova, og regjeringen Stoltenberg II la fram
en handlingsplan som viser hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel
på 67,5 pst. i 2020. Disse medlemmer anser avstanden
mellom regjeringspartiene og det parlamentariske grunnlaget til
å være så stor i energipolitikken at en energimelding som diskuterer
energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling i sammenheng
vil bidra til å oppklare usikkerhet rundt Norges fremtidige energipolitikk.
Det foreslås 2,702 mill. kroner på dette kapitlet for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 2,752 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Det foreslås bevilget 407,2 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
446,6 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressurser
på norsk sokkel. Direktoratet skal ha en pådriverrolle for å realisere
verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel, samt bidra
til å utløse størst mulige verdier for samfunnet ved å fremme en
forsvarlig ressursforvaltning hvor sikkerhet, beredskap og hensyn
til det ytre miljø er viktige elementer.
Oljedirektoratet har en viktig oppfølgingsfunksjon
i henhold til de mål og ambisjoner som fremkommer i petroleumsmeldingen,
jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida, og Stortingets behandling
av denne.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for kontinuerlig
kompetanse- og teknologiutvikling, dersom man skal opprettholde
aktiviteten på norsk sokkel og nå målet i petroleumsmeldingen om
økt utvinning fra felt i produksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er derfor tilfreds med at regjeringen
foreslår å øke Oljedirektoratets driftsbudsjett med 6 mill. kroner
for 2014.
Disse medlemmer er videre tilfreds
med at regjeringen øker bevilgningene til petroleumsforskning
med 36 mill. kroner for 2014.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det ble enighet om ikke å åpne
for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven,
havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,
og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten,
Skagerak eller på Mørefeltene. Disse medlemmer viser
til at det dermed ikke er behov for å gjennomføre geologisk kartlegging
i havområdene utenfor Jan Mayen i 2014, slik regjeringen Stoltenberg
II hadde lagt opp til.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til
Oljedirektoratet i forbindelse med kartlegging av Jan Mayen med
110 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at regjeringen har foreslått en økning
på 10 mill. kroner til driftsutgifter med henvisning til at Oljedirektoratet
blant annet skal være en pådriver for økt utvinning.
Dette medlem er enig i at Oljedirektoratet har
en viktig funksjon i arbeidet med å sikre en forsvarlig forvaltning
av ressursene på norsk sokkel når det gjelder driftssikkerhet og
beredskap, men viser også til at en forsvarlig forvaltning av ressursene
på norsk sokkel må innebære en rask reduksjon i utvinningstempoet
og volumet av hensyn til verdens klima.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der økningen i Oljedirektoratets
budsjett er foreslått strøket, slik at forslaget til bevilgning
til driftsutgifter blir på 243,1 mill. kroner i 2014.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått
å kutte alle midler til geologisk kartlegging, noe som innebærer
at bevilgningen til spesielle utgifter reduseres med 130 mill. kroner
til 75,1 mill. kroner.
Dette medlem er glad for at regjeringen
Solberg II har redusert bevilgningene til geologisk kartlegging
med 55 mill. kroner i tråd med løfter om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet
i flere områder, men mener allikevel at de øvrige midlene til geologisk
kartlegging også bør kuttes.
Komiteen er opptatt av at utvinning
av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig
måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
det høye aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen på norsk sokkel
stiller store krav til forvaltningen. Det er derfor viktig at kvaliteten,
fremdriften og kostnadskontrollen ved de ulike prosjektene følges
opp kontinuerlig og offensivt.
Flertallet viser til at høy aktivitet
på sokkelen stiller store krav til myndighetsoppfølging for å sikre at
målsettingen om at virksomheten skal komme hele samfunnet til gode,
fortsatt realiseres. I 2013 har vi opplevd at mange store verftsoppdrag
har blitt satt ut til asiatiske verft og norske verft, og engineering-selskap
har tapt i konkurransen.
Flertallet er bekymret for denne
utviklingen og forutsetter at regjeringen aktivt følger opp det
arbeidet som gjøres i Konkraftregi for å styrke norsk leverandørindustris
situasjon.
Flertallet er av den oppfatning
at dette arbeidet må sees i sammenheng med Oljedirektoratets oppgaver
i arbeidet med å sikre at utbygging blir gjort innenfor de tids-
og kostnadsrammer som legges til grunn for politisk behandling av
prosjektene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at fellesskapets
eksponering mot kostnadsoverskridelser og tap på utbygginger ble
redusert gjennom justeringen av friinntekten i oljeskattesystemet,
som ble gjort ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2013, og forventer at dette også bidrar til å styrke kostnadsbevissthet
i industrien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at realisering av målene som er satt for utviklingen av
norsk sokkel avhenger av fire parallelle aktiviteter: økt utvinning
på felt i drift, utbygging av funn, økt leteaktivitet og åpning
av nye arealer, og som ble lagt i Meld. St. 28 (2010–2011) petroleumsmeldingen
En næring for framtiden.
Flertallet viser til at det er
nødvendig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en
effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene på norsk sokkel.
Utvinningsgraden har utviklet seg positivt i takt med oppbygging
av kompetanse og vellykket utvikling og implementering av ny teknologi,
som f.eks. utstrakt bruk av vann- og/eller gassinjeksjon og boring
av horisontale brønner. Samtidig er utviklingen av ny teknologi
viktig for at utvinning av olje og gass på norsk sokkel skal skje
på mest mulig miljøvennlig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II med sin politikk har lagt til rette for
høy aktivitet og god ressursutnyttelse på norsk sokkel, samtidig
som åpningsprosesser har blitt igangsatt og områder har blitt åpnet
for petroleumsvirksomhet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
der dette medlem tar til orde for en kraftig reduksjon
i aktivitetsnivået på sokkelen.
Det foreslås 106,4 mill. kroner på dette kapitlet for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 94,8 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Det budsjetteres med 345,0 mill. kroner til
Petoro AS for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 320,7
mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte
statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, understreker
betydningen av selskapets rolle som aktiv partner og deres oppgave
med å maksimere verdien av statens eierandeler på norsk sokkel.
Flertallet merker seg at regjeringen
Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) fortsetter styrkingen av
Petoro ved at driftstilskuddet økes med 16,3 mill. kroner. I Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker regjeringen Solberg tilskuddet ytterligere
med 4 mill. kroner, en påplussing på 1,3 pst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er viktig å styrke Petoro, og er derfor tilfreds med at
regjeringen prioriterer å øke bevilgningen til Petoro med 20,3 mill.
kroner i 2014 sammenlignet med 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
nåværende regjeringspartienes tidligere løfter om å finansiere Petoro direkte
over kontantstrømmen fra sokkelen, og Høyres forslag om å øke bevilgningen
med 30 mill. kroner i deres alternative budsjett for 2013. Disse medlemmer merker
seg at disse løfter og forslag materialiserer seg i en bevilgningsøkning
på kun 4 mill. kroner, noe som utgjør knappe 1,3 pst. når de samme
partier sitter i regjering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Petoro har en viktig
pådriverrolle i arbeidet med å øke utvinningsgraden på felt der SDØE
deltar. Petoros mulighet til å følge opp modne felt og være en pådriver
for økt utvinning krever økte ressurser. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til Petoro
med ytterligere 4 mill. kroner for 2014.
Disse medlemmer viser til at
en del utbygginger på norsk sokkel har opplevd kostnadsoverskridelser
og forsinkelser i planene hva angår produksjonsstart. Samtidig er
det høye kostnadsnivået utfordrende for investeringsviljen på norsk
sokkel. Disse medlemmer vil derfor påpeke viktigheten av
regjeringens varslede satsing for å redusere kostnadsnivået på norsk
sokkel, samt å legge til rette for fortsatt mangfold og konkurranse
på sokkelen ved tildeling av nye konsesjoner og operatørskap.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å overføre finansieringen
til Petoro til den direkte kontantstrømmen, og til forslag om derfor
å redusere overføringene til Petoro med 455 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å redusere investeringer i regi av Petoro i 2014
fra 30 til 19 mrd. kroner. Kraftige reduksjoner i SDØEs investeringer vil
på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det foreslås bevilget 862,9 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
867,3 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle
i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på
en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig
rolle i å forebygge mot flom og naturskade.
Komiteen viser til at Europa
står fremfor store utfordringer i energisektoren, både når det gjelder
å opprettholde energiforsyningen og for å redusere klimautslipp,
og Norge spiller en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene
i Norge og Europa.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert
at regjeringen Solberg i sin tiltredelseserklæring vil fjerne kompetanseforskriftens
bemanningskrav for kraftproduksjon og nettselskap, og erstatte denne
med generelle kvalitets- og sikkerhetskrav. Disse medlemmer mener
dette vil kunne svekke den samla forsyningssikkerheten i Norge,
og vil derfor fraråde regjeringen Solberg å foreta et slikt grep.
Disse medlemmer viser til at
det under regjeringen Stoltenberg II er igangsatt store nettutbygginger
i Norge samt forbedringer av mulighetene for kraftutveksling med
utlandet.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og Gul bok (Prop. 1 S (2013–2014)), hvor det framgår at disse partiene
foreslår å bevilge 957,9 mill. kroner til kap. 1820 i 2014.
Disse medlemmer viser til at
energi- og vannressurssektoren er viktig for Norge. Energi er viktig
både som innsatsfaktor i andre næringer, og som næring i seg selv.
Derfor vil disse medlemmer også trekke fram den storstilte
utbyggingen av fornybar energi og overføringsnett som regjeringen Stoltenberg
II startet.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Solberg ser ut til å videreføre det meste av den energipolitikken
som har vært ført i Norge de siste åtte årene, noe disse
medlemmer mener er avgjørende viktig.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
der det er foreslått å sette av 20 mill. kroner ekstra til å utvikle
en helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En
slik plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større
utbygging av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning
på natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med
den varslede energimeldingen.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å
sette av 50 mill. kroner til å utrede hvordan en storstilt satsing
på havvind i Norge kan gjennomføres. Summen skal også dekke forberedelse
av utlysning av konsesjoner for havvindutbygging.
Dette medlem viser til at det
er nødvendig med et omfattende statlig engasjement for å realisere mulighetene
for å gjøre Norge til en havvindnasjon.
Komiteen viser til
NVEs ansvar for forebygging av ras og flomsikring. I dette arbeidet
skal NVE blant annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser
til at flere steder i landet – også i 2013 – har vært utsatt for
flom- og skredulykker som følge av store nedbørmengder. Komiteen mener
at de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er
et behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker
på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom-
og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak
kan redusere skadene og minske omfanget av flom og skred.
Komiteen er kjent med at klimaendringene
vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge.
Komiteen understreker viktigheten
av at den økte værmessige påkjenningen må reflekteres i offentlig
planlegging. Komiteen viser i den forbindelse til
Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge, og Meld. St. 15
(2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred.
Komiteen er av den formening
at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for
flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral
rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser.
Med pålitelige varsler i tide til både allmennheten og beredskapsapparatet,
kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder,
hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor
og ferdes i utsatte områder.
Komiteen viser i denne sammenheng
til Åknes/Tafjord Beredskap IKS, som er et interkommunalt selskap
med ansvar for overvåking av områdene Åknes i Stranda kommune, Hegguraksla
i Norddal kommune og Mannen i Rauma kommune.
Komiteen mener regjeringen bør
vurdere om finansiering av overvåking av flom- og skredutsatte områder
skal være et ansvar som skal overføres til staten.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener at Norge står for dårlig rustet til å møte
de store utfordringene og kostnadene som vil oppstå som følge av
akselererende menneskeskapte klimaendringer. Dette medlem viser
til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås
å styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer
ved å øke tilskuddene til flom- og skredforebygging med 100 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og at disse
ressursene er viktige virkemiddel for verdiskapingen i store deler
av landet.
Flertallet peker på at småskala
vannkraft ofte er skånsomme utbygginger med små naturinngrep. Flertallet vil
i tillegg peke på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut
langt mer skånsomt enn det som var mulig tidligere. Det er viktig
å ta tilstrekkelige naturvernhensyn ved utbygging av småkraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring,
der det varsles tilpasninger i ordningen med elsertifikater.
Disse medlemmer ber regjeringen
snarest avklare hvilke endringer de vil foreta, slik at usikkerhet
om hva dette innebærer ikke sprer seg i energibransjen.
Disse medlemmer viser til at
konsesjonsbehandlingstiden av småkraftverk er en utfordring. Derfor
er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen Stoltenberg
II tok grep og styrket NVE for å redusere konsesjonsbehandlingstiden.
Det vises til at NVE på denne bakgrunn har uttalt at saksbehandlingskøen
skal avvikles innen 2017, slik at flest mulig av de som får konsesjon
kan rekke idriftsettelse innen 2020.
Disse medlemmer viser videre
til Prop. 1 S (2013–2014) og regjeringen Stoltenberg II sitt forslag
om ytterligere å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) og forslaget om å redusere post 1 med 2
mill. kroner og post 21 med 3 mill. kroner, i forhold til forslag
i Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer støtter ikke
denne reduksjonen, og viser til at det er viktig å opprettholde
bevilgningene til NVE på et høyt nivå for å sikre at saksbehandlingstiden
for nye konsesjoner ikke øker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen vil
jobbe for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging
av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft, og la kommunen
gi utbyggingstillatelse/konsesjon til små-, mikro- og minikraftverk
samt små vindmølleanlegg.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener at småkraft ikke kan klassifiseres som skånsomme
med små naturinngrep.
Dette medlem viser til Direktoratet
for naturforvaltning (DN) sitt innspill til regjeringens energiutvalg
(NOU 2012:9). Direktoratet for naturforvaltning (DN) oppsummerte
at det er gjort for lite forskning der man sammenligner
miljøeffekten av ulike utbyggingsformer og tallfester konflikter
per produsert mengde energi. Men DN konkluderer likevel med at
«det er klare indikasjoner på en totalt sett større miljøbelastning
ved å bygge et stort antall små prosjekter, enn ved å bygge noen
få store med samme produksjon».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringen foreslår å redusere utjevningen
av overføringstariffer med 90 mill. kroner til 30 mill. kroner.
Slik flertallet ser det vil kutt i utjevningen av
nettariffene gi økte utgifter for husholdninger, jordbruk og ikke minst
næringsliv. Særlig i de deler av landet som har de absolutt høyeste
kostnadene ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft som
følge av særlige utfordrende naturgitte forhold og nærings- og bosettingsstruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) fremlagt av regjeringen Stoltenberg II, og ønsker
å opprettholde bevilgningen til utjevning av overføringstariffer
med 120 mill. kroner. Disse medlemmer er kjent med
en foreløpig analyse utført av EC Group, som viser at fordelingen
med regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
vil slå uheldig ut for nettkunder i Distrikts-Norge.
Komiteens medlem fra Venstre vil vise
til Venstres alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen
til NVE i forbindelse med utjevning av overføringstariffer med 30
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteen mener at
dersom Norge de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene
en økt utbygging av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av
overføringsnett for elektrisk kraft helt avgjørende. Dette bør gjøres
så skånsomt som mulig og da særlig i sårbare naturområder. Et godt
utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet
for ny kraftproduksjon. I enkelte deler av landet er det i dag ikke
mulig å realisere vann- og vindkraftprosjekt på grunn av manglende
nettkapasitet.
Komiteen viser til at etter en
periode med overinvesteringer på 1980-tallet realiserte energisektoren
betydelige effektivisering på 1990-tallet og tidlig 2000-tall. Etter
en periode med lave nyinvesteringer er vi nå inne i en periode med
høye investeringer både i produksjon og nett. Komiteen viser
til at det i årene som kommer er et stort behov for å styrke kapasiteten
i nettet.
Utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre
sikkerhet for strømleveransene i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon,
forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med
befolkningsøkning og ønsket om å utjevne regionale ubalanser
og kraftpriser. Det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet og
innlemmelsen av EUs Fornybardirektiv i norsk energipolitikk medfører
betydelige krav til nettutbygging. Det er derfor planlagt og igangsatt
omfattende investeringer.
Komiteen viser til at det er
igangsatt en rekke omfattende investeringer i nettutbyggingen, jamfør Meld.
St. 14 (2011–2012) og Innst. 287 S (2011–2012) og Statnetts nettutviklingsplan. Komiteen viser
til behovet for å fortsette å styrke overføringskapasiteten. Komiteen har
merket seg at Statnett er i gang med store investeringer i sentralnettet,
og i den kommende tiårsperioden skal det investeres for mellom 50–70
mrd. kroner.
Komiteen understreker at med
så store investeringer som er planlagt er det viktig med en streng kostnadskontroll,
og at utbyggingen skjer på en effektiv måte i henhold til budsjett
og tidsbruk. Kraftnettet er et monopol der alle kostnader skal dekkes
av kundene. Samtidig er det sentral infrastruktur som hele samfunnet
er avhengig av. Dette understreker behovet for at investeringene
gjennomføres på en optimal måte.
Komiteen understreker videre
at investeringsplanene er ambisiøse og stiller så vel Statnett som
de regionale og lokale nettselskapene overfor betydelige utfordringer
i årene som kommer.
Samtidig understreker komiteen at
planlagt utbygging av strømnettet må være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at de store investeringene som skal
gjøres i sentral- og regionalnettet frem mot 2020, forutsetter en
mer rasjonell nettstruktur med færre og mer robuste nettselskaper
for å ivareta forbrukernes behov.
Komiteen mener at
økt fokus på fornybar energi i Europa gir store muligheter for norsk
energiproduksjon. Norsk vannkraft kan få økt verdi, ikke bare ved
å forsyne Europa med grønn fornybar energi, men også i form av reguleringsevne
for å balansere den kraftige satsingen på sol og vindkraft i resten av
Europa. Omleggingen av energiforsyningen i Europa gir muligheter
for verdiskaping i Norge basert på våre energiressurser. Komiteen mener
derfor at det blir viktig å få bygget ut nye mellomlandsforbindelser,
og viser i den sammenheng til planene om å bygge ut nye forbindelser
til Tyskland og Storbritannia. Komiteen viser til
at det i Storbritannia og Tyskland diskuteres ulike kapasitetsmekanismer.
Komiteen viser til at flere forhold
trekker i retning av økte investeringer i fornybare energikilder
i årene som kommer. Implementering av EUs fornybardirektiv og avtalen
med Sverige om et felles sertifikatmarked er sterke drivere. Mye
av den nye kraftproduksjonen vil komme fra vannkraft uten magasiner
og vindkraft.
Komiteen peker på at dette stiller
store krav til linjenettet, både i Norge og mellom Norge og utlandet.
En styrking av overføringene til utlandet er nødvendig for å håndtere
den økte mengden kraft. Nye utenlandsforbindelser skal baseres på
samfunnsøkonomisk lønnsomhet, herunder virkningen på kraftmarkedet,
forsyningssikkerheten, miljøet, kraftsystemet og behovet for mer
innenlands nett.
Komiteen vil i denne forbindelse
peke på at eksisterende overføringsnett mot utlandet har vist seg
å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Komiteen peker
videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked,
og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å
ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.
Komiteen mener på generelt grunnlag
at nasjonale kapasitetsmarkeder bør unngås. Hvis norske mellomlandsforbindelser
holdes utenfor kapasitetsmarkedene vil det redusere kablenes lønnsomhet.
Komiteen understreker at utbygging
av ny kapasitet mellom Norge og utlandet må komme fellesskapet,
norske forbrukere og norsk næringsliv til gode, gjennom styrket
forsyningssikkerhet og gjennom insentiver for investeringer i ny
kraftproduksjon.
Komiteen har merket seg at regjeringen
Solberg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de vil endre energiloven,
slik at også andre aktører enn Statnett skal kunne eie og drive
utenlandsforbindelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot
en slik endring av energiloven, da det vil bety at staten får redusert kontroll
over nettinvesteringer, viktige kapasitets- og markedsforhold, noe
som vil kunne bety økt sårbarhet i det norske markedet. Bygging
av utenlandskabler får konsekvenser for utbygging av det
nasjonale kraftnettet, og det er derfor viktig at det er systemoperatøren
som har ansvaret for utenlandskablene.
Komiteen understreker
at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både
innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder.
Komiteen viser til at energi-
og klimautfordringen må sees i sammenheng, og vil derfor understreke
at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er viktig
for å nå våre klimapolitiske mål.
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser komiteen det som nødvendig
å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
Komiteen peker på at i tillegg
til økte investeringer i kraftnettet, er det viktig å utnytte eksisterende
infrastruktur på en best mulig måte. Automatisk måleravlesing vil
her kunne spille en viktig rolle.
Komiteen viser til at noen nettselskap
har begynt å installere AMS, og at alle nettselskap er pålagt å
installere slike målere hos sine kunder innen 1. januar 2019. AMS
vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og energieffektivisering.
AMS gir også muligheten til å styrke effektsituasjonen, ved at en
gjennom bedre informasjon til forbruker kan få til at forbruket
av elektrisk kraft jevner seg ut, og at effekttoppene kan bli mindre.
Når vi krever en robust kraftforsyning for å møte våre behov fullt
ut, er det nettopp effekttoppene som avgjør dimensjoneringen av
kraftnettet.
Det foreslås 154,3 mill. kroner på dette kapitlet for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 155,3 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter
på 68 mill. kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheter
på 70 mill. kroner og 16,3 mill. kroner i inntekter knyttet til
flom- og skredforebygging.
Det foreslås bevilget 5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 2 mill.
kroner i saldert budsjett 2013.
Det foreslås bevilget 1,165 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
0,5 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Det foreslås bevilget 1 216 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Saldert
budsjett 2013 under kap 1825 på 11 038,5 mill. kroner er sammensatt
av Spesielle driftsutgifter 22,5 mill. kroner, Overføring til Energifondet
– 1 016 mill. kroner og Kapitalinnskudd – 10 000 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til regjeringens politiske
plattform hvor det står at regjeringen vil fastsette og fremme en sak
om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. Flertallet vil
understreke behovet for et at et slikt mål fastsettes, og imøteser en
sak til Stortinget.
Komiteen peker på
at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging
og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler
bevilget fra Stortinget i dette arbeidet.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 1 216 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet
i 2014, som er en økning på 200 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2013.
Komiteen viser til klimaforliket
i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for
klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas
Grunnfond med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle
oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.
Komiteen viser til at avkastningen
fra et fondsnivå som går utover et nivå på 25 mrd. kroner, skal
brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.
Komiteen viser til at det i forliket
ble enighet om å trappe opp fondskapitalen til 50 mrd. kroner i 2016,
med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014 og
5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.
Komiteen viser til at satsingen
på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi
varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i
bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at
satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til
teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte
til investeringer i fullskala produksjonslinjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til samarbeidsavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
og regjeringens politiske plattform, hvor det står at avkastningen
fra miljøteknologifondet skal økes. Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan
for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging i forbindelse med revidert statsbudsjett for
2014.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
store innsatsen regjeringen Stoltenberg la ned i utvikling av ny
energi- og klimateknologi gjennom blant annet Enova-satsingen og
elsertifikatordningen. I årene 2006–2012 er det satt i drift nye
vann- og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende
om lag 6,3 TWh, også utbyggingen av fjernvarme har økt betydelig
siden 2005. Samlet ble det levert 3,7 TWh fjernvarme i 2011. Den
rød-grønne regjeringen har lagt stor vekt på arbeidet med å utvikle
teknologier og løsninger som skal medvirke til å redusere klimagassutslippene.
Disse medlemmer viser til at
utslippene av klimagasser i Norge i 2012 var de laveste siden 1995, med
unntak av kriseåret 2009.
Disse medlemmer viser til at
fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging ble
opprettet i forbindelse med St.Meld 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.
Disse medlemmer vil trekke fram
viktigheten av tiltak rettet mot investeringer i industrien, for økt
energieffektivisering og klimatiltak. Slike tiltak er bra klimapolitikk
og bra industripolitikk. Økt energieffektivisering styrker konkurransekraften
til norsk landbasert industri. Disse medlemmer viser
til at flere industribedrifter har fått støtte fra Enova til slike
tiltak. Disse medlemmer mener god klimapolitikk og
god næringspolitikk bør henge sammen.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
Innst. 2 S (2013–2014) og Gul bok (Prop. 1 LS (2013–2014)), hvor
det framgår at partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet foreslår å bevilge 6,216 mrd. kroner til dette
kapitlet i 2014, herunder 1,216 mrd. kroner til overføring til energifondet,
og 5 mrd. kroner i kapitalinnskudd.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å styrke energifondet med
5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteen vil understreke
at det er et stort potensial for energieffektivisering i husholdninger,
offentlig sektor, næringslivet og industrien. Komiteen viser
til at om lag 50 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk
av energi brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne.
Komiteen viser til at private
husholdninger står for om lag 60 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse.
Derfor er det viktig at privatpersoner har insentiver til å investere
i energieffektiviseringstiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, imøteser av den grunn regjeringens
varslede innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, og til regjeringens politiske plattform, hvor det står
at det skal innføres skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.
Dette flertallet vil understreke
viktigheten av at regjeringen arbeider raskt med etablering av ordningen
slik at man unngår midlertidig markedssvikt i ENØK-markedet i påvente
av det varslede skattefradraget. Dette flertallet mener
ordningen med skattefradrag for ENØK-tiltak må være enkel å administrere
for ligningsmyndighetene og enkel å forholde seg til for skattyterne. Dette
flertallet mener ENØK-fradraget må innføres uavhengig av
vurderingen av et eventuelt ROT-fradrag.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en ordning med
skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene så snart som mulig
og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at husholdninger står for om lag en tredjedel av vårt totale
stasjonære energiforbruk. Disse medlemmer har merket
seg at energibruk per kvadratmeter i husholdningene har
gått ned med 14 pst. sammenliknet med 1990, og at nesten 77 pst.
av energien brukt i norske husstander i 2010 var strøm.
Disse medlemmer viser til at
vi i Norge har et godt støttesystem for energieffektivisering, og
klare insentiver gjennom Enova, men også gjennom Husbanken, avgiftssystemet
og plan- og bygningsloven. Siden 2006 har innsatsen for energiomlegging
i husholdninger blitt vesentlig styrket på alle områder. Disse
medlemmer viser til at virkemidlene som er satt i verk fra
2010 til 2020 vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering i
bygninger.
Disse medlemmer viser til at
partiene som nå utgjør det parlamentariske flertallet i Norge har varslet
at de vil innføre et skattefradrag for ENØK-tiltak. Disse
medlemmer vil videre advare mot den politikken regjeringen
nå fører, hvor den varsler nye insentiver uten å innføre dem. Det
kan føre til at markedet settes på vent til ordningen eventuelt
kommer på plass. Dette kan gi svært negative konsekvenser for aktørene
i markedet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått å øke den samlede bevilgningen til Enova med
1 mrd. kroner.
Dette medlem mener styrkingen
av fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i regjeringens
forslag til budsjett for 2014 er et positivt steg, men at tiltaket
ikke gir et tilstrekkelig løft for arbeidet med energieffektivisering. Dette
medlem vil derfor, ut over økningen av Fondet for klima,
fornybar energi og energiomlegging, bevilge 1 mrd. kroner direkte
til Enova som kan disponeres i 2014. Storparten av midlene skal
gå til økt støtte for enøk-innsats både i industrien, i boliger
og andre bygg. Samtidig skal 200 mill. kroner av summen øremerkes
en særskilt satsing på introduksjon av solenergi, inkludert både
termisk og elektrisk energi.
Dette medlem ber regjeringen
legge frem et ambisiøst og konkret mål for energieffektivisering
i byggsektoren i tråd med tidligere anbefalinger fra Arnstad-utvalget.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått å opprette et eget biogassprogram under kap.
1825 (ny post) med navnet «Biogassprogrammet».
Dette medlem viser til at biogass
er en fornybar energibærer som har spesifikke fordeler ved at den
kan erstatte fossilgass i industrielle anvendelser der gassformig
energi er best egnet, og at den også kan anvendes til transport,
samtidig som det finnes et ressursgrunnlag for biogass som ikke
konkurrerer om arealer med matproduksjon eller karbonlagring. Ressursgrunnlaget
inkluderer matavfall, industriavfall, kloakk, deponigass og husdyrgjødsel,
potensielt også avføring fra oppdrettsanlegg. I dag er biogassproduksjon
ikke tilstrekkelig lønnsom til at grønne sertifikater alene kan
ventes å utløse det meste av potensialet.
Dette medlem ønsker derfor en
egen tilskuddsordning til biogassproduksjon. Miljødirektoratet har
i en utredning fra i år vurdert potensialet for biogassproduksjon
fra våtorganisk avfall og husdyrgjødsel alene til 1,7 TWh per år.
Det er også skissert mulige støtteordninger, enten investerings-
eller produksjonsstøtte, som vil kunne utløse resten av potensialet.
Dette medlem peker på at biogassproduksjon
basert på våtorganisk avfall nærmer seg grensen for bedriftsøkonomisk
lønnsomhet, mens produksjon basert på husdyrgjødsel ennå er klart
ulønnsomt og vil kreve større tilskudd for å utløses. De samlede
investeringene som kreves er estimert til 9,5 mrd. kroner.
Dette medlem mener at det bør
innføres en investeringsstøtte til nye biogassanlegg, der støtten graderes
etter hvilken andel av andre substrat enn våtorganisk avfall anlegget
vil behandle, og dette medlem ønsker å bevilge 300
mill. kroner til dette formålet i 2014.
Fjorårets avkastning av kapitalen i Fond for
klima, fornybar energi og energiomlegging føres årlig inn på statsbudsjettets
inntektsside under denne posten, og tilsvarende beløp bevilges årlig
på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50 Overføring
til Energifondet.
Avkastningen av den samlede fondskapitalen vil gi
en samlet utbetaling på 1 216 mill. kroner i 2014, jf. Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014).
Konsesjonsavgiftsfondet foreslås avviklet i 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det foreslås videre at gjenværende
kapital i Konsesjonsavgiftsfondet som anslås til om lag 50 mill.
kroner, inntektsføres under overføring fra fondet i statsbudsjettet
for 2014.
Komiteen registrerer
at regjeringen vil legge ned Konsesjonsavgiftsfondet i løpet av
2014. Komiteen forutsetter at statens andel av konsesjonsavgifter
fra vannkraftutbygging blir omgjort til sektoravgift når Konsesjonsavgiftsfondet
avvikles.
Det foreslås bevilget 741,5 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
768,95 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.
De uutnyttede ressursene på norsk sokkel ligger slik til at det
vil kreve forskning og teknologiutvinning for særlig å øke utvinningsgraden
fra eksisterende felt og øke utvinningen fra modne områder.
Flertallet viser til at arbeidet
med å forlenge levetiden og øke utvinningsgraden i eksisterende
felt må skje på en mest mulig kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.
Flertallet viser til at det i
2013 er opprettet et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer
ved Universitetet i Tromsø. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø
som er relevant for oljenæringen i nord og i arktiske strøk.
Flertallet viser til at det i
2013 ble opprettet et forskningssenter for økt utvinning ved Universitetet i
Stavanger. Ett av målene er at det skal legges til rette for samarbeid
mellom industrien og forskningsmiljøene slik at nye løsninger kan
tas i bruk.
Flertallet merker seg at Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg øker bevilgningen
med 26 mill. kroner, totalt 673,6 mill. kroner til petroleumsforskning
over Norges forskningsråd, og at midlene skal gå til forskningsprogrammene
PETROMAKS 2 og DEMO 2000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen
Stoltenberg II sin betydelige innsats på forskningsområdet, som
har betydd at den offentlige finansieringen av forskning har økt
med reelt 6,7 mrd. kroner i perioden 2005–2013 (inkludert Skattefunn).
Dette tilsvarer en realvekst på 32,1 pst. Med forslaget til statsbudsjett
for 2013, jf. Prop. 1 S (2013–2014), har nivået på den offentlige
forskningsfinansieringen (inkludert Skattefunn) blitt hevet til
27,4 mrd. kroner i 2013 (0,92 pst. av anslått BNP for 2012).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere bevilgningen til petroleumsforskning
med 81 mill. kroner.
Dette medlem mener at det ikke
er en statlig oppgave å bruke penger på petroleumsforskning, og det
foreslås derfor i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
at alle utgifter til petroleumsforskning som ikke er knyttet
til inngåtte kontrakter, kuttes.
Komiteen mener det
er nødvendig å utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til effektiv
energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge. Høyt nivå
på forskning på fornybar energi er viktig både for å utvikle ny
teknologi og for å redusere kostnadene ved produksjon av alternative
energiformer.
Komiteen viser til ENERGIX som
er Forskningsrådets nye hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi,
og som har overtatt porteføljen til forløperen RENERGI. Det nye
programmet skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig
omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive
løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.
Komiteen er opptatt av å styrke
forskningssentrene for fornybar energi (FME-sentrene), samt opprette
et eget senter for geotermisk energi i tråd med klimaforliket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, støtter
ikke Sundvolden-plattformens punkt om å etablere et FME-senter for
Thorium. Flertallet viser bl.a. til komiteens høring
7. november 2013 der alle miljøorganisasjoner som deltok, avviste
støtte til dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Sundvolden-erklæringen hvor
regjeringen vil opprette et eget FME-senter for Thorium.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått å doble bevilgningen til Forskningssentrene
for miljøvennlig energiteknologi (FME), til 290 mill. kroner.
Dette medlem mener at offentlige
forskningsmidler først og fremst bør brukes på å stimulere til
en raskere overgang til en 100 pst. fornybar energiforsyning. Av
hensyn til målet om å begrense den globale oppvarmingen til under
to grader, må denne omstillingen skje raskest mulig. Det er derfor
en viktig statlig oppgave å bidra til raskere teknologiutvikling
og reduserte kostnader ved utbygging av fornybar energi og energisparing. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett der den samlede
bevilgningen til Norges Forskningsråd er foreslått økt med 64 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at arbeidet med å etablere et teknologisenter for CO2-fangst og lagring på Mongstad (TCM) har
gitt verdifull læring for både bygging og drift av store fangstanlegg.
Arbeidet som er lagt ned i å utrede fullskala fangst, transport
og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad
har gitt vesentlig bidrag til modning av teknologier for CO2-håndtering til nytte for fremtidige
prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
CLIMIT-programmet siden opprettelsen i 2005 har støttet et stort
antall FoU- og demonstrasjonsprosjekter, og er tilfredse med at
regjeringen Stoltenberg II foreslo å styrke programmet med 100 mill.
kroner over to år. Disse medlemmer forutsetter at
kunnskap og erfaring fra arbeidet med fullskala CO2-håndtering
på Mongstad og Kårstø systematiseres, og at det legges til rette
for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for aktører internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
stiftelsen INTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge for økt
internasjonalisering av norsk petroleumsindustri.
Komiteen viser til
at INTPOW har som mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping
og sysselsetting i den norske fornybare energinæringen og gjøre
den mer slagkraftig internasjonalt.
Komiteen er opptatt av å utnytte
det store eksportpotensialet hos norske energibedrifter, og har merket
seg at innsatsen særlig skal konsentreres om fornybare energikilder
som vannkraft, vindkraft og solenergi. Dette er viktig for å sikre
at norsk næringsliv får ta del i det grønne skiftet fra fossil til
fornybar energiproduksjon i verden.
Det foreslås bevilget 2 325,3 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen merker seg
at regjeringen Stoltenberg II besluttet å avslutte arbeidet med
fullskala rensing av Mongstad, ettersom teknisk risiko og redusert
drift ved gasskraftverket gjør at prosjektet ikke lenger fremstår
som egnet referanseprosjekt. Komiteen støtter denne
beslutningen.
Komiteen mener at Norge i lys
av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling og -overføring,
jamfør Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c) og 4.3 og Kyotoprotokollen
artikkel 2, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi
som reduserer CO2-utslipp.
Komiteen viser til formuleringen
fra klimaforliket i 2012, hvor alle daværende partier på Stortinget
gikk inn for at:
«Komiteen mener Norge skal ha en ambisjon om å realisere
minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020».
Komiteen bemerker at arbeidet
med å utvikle og ta i bruk teknologi for CO2-fangst
og -lagring er krevende, men at det er gjort fremskritt i utviklingen av
teknologi det siste tiåret som det kan bygges videre på.
Komiteen merker seg at teknologisenteret
på Mongstad ble etablert med mål om å skape en arena for langsiktig
og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for
CO2-fangst, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk. Regjeringen Stoltenberg II valgte nylig å avslutte
planleggingsarbeidet med fullskalaprosjektet på Mongstad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener utvikling
av teknologi for CO2-håndtering er avgjørende
for vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel
og Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste
enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp.
Flertallet støtter Norges uttalte
ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi
for CO2-håndtering.
Flertallet foreslår:
«Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere
minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig at det gjøres
et grundig arbeid før det besluttes hvordan ambisjonen om å realisere
fullskala CO2-håndtering best kan nås. Dette
flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen vil starte
med å utarbeide en strategi for den videre satsingen på CO2-håndtering, jf. Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Dette flertallet viser til at
regjeringen Stoltenberg II siden den tiltrådte i 2005 gav klare
løfter om fullskala CO2-rensing av gasskraftverket
på Kårstø innen 2009, og fullskala CO2-fangst
og lagring fra kraftvarmeverket og prosessanlegget på raffineriet på
Mongstad innen 2014.
Dette flertallet viser til at
ingen av løftene ble innfridd, og at de milliardene som så langt
er brukt i disse prosjektene har kastet lite av seg, med unntak
av Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Dette viser at det er lett
å ha høye ambisjoner, men langt vanskeligere å gjennomføre dem i
praksis. Det er derfor viktig med en realistisk tilnærming til hvilke
prosjekter man vil gjennomføre først.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at regjeringen vil satse bredt på å utvikle kostnadseffektiv teknologi
for fangst og lagring av CO2, og har
en ambisjon om å realisere minst ett fullskalaanlegg for CO2-fangst innen 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norge har brukt store ressurser for å utvikle teknologi for CO2-håndtering og at betydelige fremskritt
har blitt gjort. Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad ble åpnet i 2012 og er et unikt anlegg i verdenssammenheng. Utredning
av fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra
Kårstø og Mongstad har bidratt vesentlig til modning av teknologier
for CO2-håndtering. Arbeidet med fullskala
CO2-håndtering på Mongstad har til nå
i stor grad vært av generell karakter, og har bidratt til å utrede
og kvalifisere mulige teknologier. Slik planen for prosjektets videre
utvikling var, ville videre arbeid i mindre grad ha overføringsverdi
til andre prosjekter.
Disse medlemmer støtter regjeringen
Stoltenberg IIs hovedmål og endrede strategi for arbeid med CO2-håndtering, som innebærer at det utvikles et
program for utvikling av fullskala CO2-håndteringsprosjekter.
Satsingen på Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad (TCM) og CLIMIT-programmet styrkes.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg, hvor satsingen
på CO2-håndtering blir sterkt redusert
under henvisning til at det skal etableres en ny strategi for arbeidet
med CO2-håndtering. Disse medlemmer merker
seg mangelen på tidsperspektiv for etablering av en slik strategi,
og mener at dette sammen med avlysning av anbudskonkurransen for
anskaffelse av utredninger til CCS mulighetsstudien gir høy risiko
for forsinkelser i arbeidet. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at regjeringen bør komme tilbake med en fremdriftsplan
så snart som mulig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) forslag til romertallsvedtak
XIX under Olje- og Energidepartementet, inviterer Stortinget til
å vedta at ambisjonen nå skal være «minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg innen
2020».
Disse medlemmer viser videre
til romertallsforslag XX fra Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer ønsker
å opprettholde forslaget som sitt primære standpunkt.
Disse medlemmerforeslår:
«Stortinget samtykker til etableringen av et
CO2- håndteringsprogram som har som mål
å realisere fullskala CO2 håndteringsprosjekter
i Norge. Stortinget legger til grunn at staten skal sikre økonomiske og
andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at karbonfangst og lagring ikke er en del
av en varig løsning på klimakrisen, ettersom en overgang til 100
pst. fornybar energi uansett er nødvendig for å oppnå varig energisikkerhet og
uavhengighet av begrensede ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets
ressurser bør derfor hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur
for produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette medlem viser
til at mye tyder på at flere fornybare energikilder vil kunne utkonkurrere
fossile alternativer på pris i løpet av kort tid.
Komiteen er tilfreds
med at Gassnovas arbeid med å utrede fullskala CO2-håndtering
videreføres. Komiteen er også tilfreds med at Olje-
og energidepartementet har bedt om at dialogen med virksomhetene
som har deltatt i Gassnovas anbudskonkurranse videreføres, slik
at deres synspunkter blir inkludert i det videre arbeidet, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at det pågår
et arbeid med å utvikle teknologi for produksjon av omega-3-rik
biomasse med bruk av fanget CO2. Arbeidet
drives frem av Universitetet i Bergen, fiskefôrprodusenter, kommuner
i Nordhordland og Hordaland fylkeskommune. Komiteen anser
dette som en interessant verdikjede for bruk av CO2. Komiteen ber
regjeringen vurdere hvordan det offentlige virkemiddelapparatet
kan bidra til at fanget CO2 fra TCM kan
inngå i prosjekter som bruker CO2 som
innsatsfaktor og ressurs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
her til at dette for eksempel kan være gjennom medeierskap i pilotanlegg
for forskning på dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg, hvor bevilgningen
til Gassnova reduseres med 10 mill. kroner, med begrunnelse i at
planleggingen av fullskala CO2-håndtering
på Mongstad avsluttes. Disse medlemmer stiller seg
undrende til denne begrunnelse ettersom avslutning av denne planleggingen
også lå inne i Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg
II. Disse medlemmer er bekymret for at redusert fremdrift
i arbeidet med CO2-håndtering vil føre
til frafall av kompetanse og gjennomføringskraft i arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Teknologisenteret på Mongstad har vært i drift i over
ett år og har gitt nyttige erfaringer både med bygging og drift av
CO2-fangstanlegg. Flertallet er
tilfreds med at regjeringens strategi for videre satsing på CO2-håndtering også vil ta for seg hvordan
Teknologisenteret kan bidra til å nå regjeringens ambisjoner på
området, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den viktigste suksessfaktoren for teknologisenteret er god utnyttelse av
anleggene.
Disse medlemmer merker seg at
det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg foreslås
å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringen
Stoltenberg IIs budsjettforslag, og at forslaget om at Olje- og
energidepartementet kan pådra staten forpliktelser utover dette
for inntil 300 mill. kroner utgår. Denne endringen reduserer mulighetene
for bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Likeledes reduseres
mulighetene for økte testmuligheter, noe som vil gjøre TCM mindre attraktiv
for teknologileverandører og industripartnere.
Disse medlemmer viser til at
teknologisenteret skal være en arena for langsiktig og målrettet
utvikling av teknologi for CO2-fangst,
jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Disse medlemmer støtter
derfor at det legges til rette for testaktiviteter også
utover den avtalte driftsperiode, herunder satsing på nye teknologianlegg
i mindre skala, slik det er beskrevet i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer mener
dermed at det bør bevilges 150 mill. kroner til formålet, slik det
er beskrevet Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II.
Det budsjetteres med 1 214 mill. kroner for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Gassteknologifondet foreslås avviklet fra 2014, og
det foreslås at gjenværende 2 000 mill. kroner inntektsføres under
post 95 Fondskapital.
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2014 å bli om lag 30 000 mill. kroner for 2014, jf.
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 28 000 mill. kroner i saldert
budsjett 2013.
Komiteenhar merket seg at SDØEs andel av investeringene
på kontinentalsokkelen for 2014 er estimert til om lag 30 000 mill.
kroner, som er en økning på 2 000 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2013. Komiteen har merket seg at de største investeringene
for SDØE i 2013 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg, Heidrun
og Åsgård.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til
utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved
utgangen av 2012 var på 19 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden.
Komiteens medlem fra Venstre vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å redusere
SDØEs investeringer med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til sitt alternative
budsjettforslag om å overføre finansieringen til Petoro til den
direkte kontantstrømmen, og dette medlem vil derfor
opprette nye poster på SDØE med 455 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås at SDØEs foreslåtte investeringer i 2014 skal reduseres
fra 30 til 19 mrd. kroner. Statsråden i OED er spurt om hvor mye
av SDØEs foreslåtte investeringer i 2014 som er bundet til allerede
inngåtte kontrakter, men dette medlem har ikke fått
mer oppdaterte tall enn tallene i Prop. 1 S (2013–2014), som viser
at 19 mrd. kroner var bundet til inngåtte kontrakter ved inngangen til
2013.
Det budsjetteres med 143 200 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 157 400 mill. kroner i
saldert budsjett 2013.
Komiteenhar
merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 115 500
mill. kroner i 2014, en reduksjon på 13 500 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2013, og en reduksjon på 9 400 mill. kroner
i forhold til gjeldende budsjett for 2013.
Det foreslås bevilget 2 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 1,8
mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til at Statnett
spiller en helt sentral rolle i utviklingen av fremtidens energisystem i
Norge. Et godt utbygget og sikkert kraftnett er avgjørende for god
forsyningssikkerhet, for næringsutvikling og for tilrettelegging
for ny produksjon. Statnett legger opp til å fortsette investeringsprogrammet som
startet under regjeringen Stoltenberg II.
Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo et kapitalinnskudd i
Statnett på 3,25 mrd. kroner over kap. 1826 post 90. Komiteen viser
videre til at det over kap. 5680 post 85 (som behandles av finanskomiteen)
foreslås å ikke ta utbytte fra Statnett SF. Komiteen mener at
de nevnte forslagene styrker Statnetts evne til å gjennomføre de
store og viktige oppgavene selskapet står overfor.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur | 771 533 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 459 834 000 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres | 65 000 000 |
|
Klima- og miljødepartementet |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | 493 494 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 000 |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling, kan overføres | 19 000 000 |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 500 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan
overføres | 4 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres | 33 050 000 |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning | 14 993 000 |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming, kan overføres | 8 957 000 |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | 4 132 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 132 000 |
1408 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | 12 599 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 599 000 |
1409 | | Mareano | 27 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 27 500 000 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 637 727 000 |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. . | 201 468 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning | 6 794 000 |
| 54 | Artsprosjektet m.m. . | 30 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 9 433 000 |
1420 | | Miljødirektoratet | 2 653 567 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 000 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 44 080 000 |
| 31 | Tiltak i verneområder, kan
overføres | 50 693 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | 164 528 000 |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres | 331 091 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 | 23 558 000 |
| 69 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 | 39 845 000 |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres | 20 800 000 |
| 72 | Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 150 755 000 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen,
kan overføres | 64 600 000 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 120 000 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 346 320 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | 57 000 000 |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. . | 7 149 000 |
| 78 | Friluftsformål, kan
overføres | 103 588 000 |
| 79 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 | 1 264 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 19 100 000 |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte
naturtyper, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 28 089 000 |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 1 434 000 |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres | 43 700 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | 84 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 600 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | 11 500 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | 27 600 000 |
1429 | | Riksantikvaren | 545 519 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 135 348 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 000 |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 307 000 |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 2 000 000 |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner,
kan overføres | 30 005 000 |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap,
kan overføres | 120 402 000 |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner, kan overføres | 58 821 000 |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring,
kan overføres | 41 997 000 |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern, kan overføres | 51 712 000 |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres | 6 726 000 |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet,
kan overføres | 8 264 000 |
| 79 | Tilskudd til verdensarven, kan overføres | 49 202 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | 63 590 000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 63 590 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | 275 943 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 205 903 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 69 542 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | 12 320 000 |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | 12 320 000 |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | 52 298 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under postene 50 og 70 | 4 298 000 |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og
70 | 20 000 000 |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og
50 | 28 000 000 |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | 527 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | 5 500 000 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 520 000 000 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | 1 500 000 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | 2 584 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 000 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | 2 512 500 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | 15 288 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 117 449 000 |
| | 3 Avskrivninger | 16 674 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 910 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 288 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 761 610 000 |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur | 377 900 000 |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 000 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 000 |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | 1 959 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 383 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 000 |
4420 | | Miljødirektoratet | 102 104 000 |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 363 000 |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 29 759 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger | 27 000 000 |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 10 600 000 |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 298 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 29 084 000 |
4429 | | Riksantikvaren | 5 159 000 |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 4 020 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 139 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | 77 723 000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 038 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 55 327 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 12 358 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
13 | 8 196 765 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S
(2013–2014). Ved Stortingets vedtak 26. november 2013 er netto utgiftsramme
for rammeområde 13 fastsatt til kr 8 423 465 000, jf. Innst. 2 S
(2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II har tydelige ambisjoner
for Norges klima- og miljøpolitikk. Klimaendringene er et globalt
felles problem. Derfor er det avgjørende å få på plass en global
avtale i 2015, som skal gjelde fra 2020.
Disse medlemmer viser til at
Norge over tid har spilt en sentral rolle i de internasjonale forhandlingene
om en slik avtale, og at Norges innsats på viktige områder som skog
og internasjonal klimafinansiering har bidratt positivt.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) legger opp til
en fortsettelse av det viktige internasjonale klimaarbeidet, og
forutsetter at regjeringen Solberg viderefører Norges rolle og engasjement
i de internasjonale forhandlingene. Dette innebærer at det er nødvendig
med bevilgninger til å bidra for å redusere de totale klimagassutslippene
blant annet gjennom klima- og skogprosjektet. Disse medlemmer viser
til at dette prosjektet har bidratt til svært gode resultater i
land som Brasil og Indonesia, og er av den oppfatning av at dette
prosjektet bør videreføres på budsjettnivået som ligger i Prop.
1 S (2013–2014), og at framtidige bevilgninger fram mot 2020 bør
ha minst samme nivå.
Disse medlemmer peker på merknadene
fra Innst. 390 S (2011–2012) Norsk klimapolitikk hvor komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, pekte
på at klima- og skoginitiativet (regnskogsatsingen) fortsatt skulle
ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig
utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet
om reduserte utslipp. Flertallet bemerket at langsiktig skogbevaring
betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp
av klimagasser.
Disse medlemmer har merket seg
at norsk industri har en utfordring med å opprettholde konkurransekraften
på grunn av økte kraftpriser som følge av at europeiske kraftverk
må betale klimakvoter for sine CO2-utslipp. Disse
medlemmer mener derfor at innføringen av en CO2-kompensasjonsordning for å kompensere
for de økte kraftprisene vil bidra til stabilitet for norsk industri,
samtidig som de bidrar til at allerede etablert industri blir værende
i Norge. Disse medlemmer har merket seg at denne
ordningen er blitt svært godt mottatt både innenfor industrien og
i miljøbevegelsen, og at det er svært viktig at denne ordningen
sikres tilstrekkelige midler.
Disse medlemmer viser til at
det er enighet om økt skogvern i årene framover. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning av at det er behov for en opptrapping av
bevilgningene til dette formålet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014)
hvor det legges opp til en økning av bevilgning til frivillig skogvern
på 100 mill. kroner årlig fram til 2017. Videre viser disse
medlemmer til samme proposisjon hvor både bevilgninger til
nasjonalparker og naturinformasjonssenter, og økt satsing på friluftsliv,
er prioritert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at miljøpolitikken må bygge på kunnskap om naturtilstanden og om
kildene for miljøproblemene. Disse medlemmer ser
derfor behovet for at det satses på miljøforskning og på kunnskaps-
og datainnhenting. Disse medlemmer viser derfor til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å øke de samlede bevilgningene
til klima- og miljøforskning med 43 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
kulturminner er en viktig del av vår kulturarv. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2013–2014) hvor programområdet for kulturminner og
kulturmiljø foreslås økt med 49,6 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs fremlagte budsjett i Prop. 1 S (2013–2014) og justeringene
i finansinstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), hvor Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets budsjettforslag for
Miljøverndepartementet fremgår. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solbergs endringer av ansvarsområder mellom Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet
og Klima- og miljødepartementet ikke er reflektert i disse
medlemmers budsjettforslag. Det innebærer at finansieringen
av klima- og skoginitiativet og statens kvotekjøp ligger
i henholdsvis Utenriksdepartementet og Finansdepartementets budsjetter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til hovedprioriteringene i Prop. 1 S (2013–2014) samt disse partienes
prioriteringer i Innst. 2 S (2013–2014).
Disse medlemmer viser til at
Statens Kartverk er omtalt i to ulike kapitler i Prop. 1 S med Tillegg
1 (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014). Dette skyldes at regjeringen
Solberg har valgt å flytte Statens kartverk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Derfor er forslagene til bevilgning og inntekter for Statens kartverk
fra disse medlemmer omtalt under hhv. kap 1446 og
4465, i stedet for 595 og 3595, slik de er omtalt i Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2013–2014). I tabellen under er utgifter og inntekter
til Statens kartverk samlet.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor bevilgningsforslag
til klima og skoginitiativet fremkommer under kap. 1482, kap. 73. Disse
medlemmer foreslår for 2014 en bevilgning til klima- og
skoginitiativet på 2,9125 mrd. kroner i 2014.
Disse medlemmer viser videre
til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014),
hvor disse medlemmers forslag til bevilgning til
kjøp av klimakvoter framgår under kap. 1481. Disse medlemmer foreslår
en bevilgning til kvotekjøp, generell ordning over post 21, kap.
1638 på 316 mill. kroner. Blant annet på grunn av at disse
medlemmers forslag til bevilgning til kjøp av klimakvoter
og til klima- og skoginitiativet ligger i andre departement, er
rammen til disse partiene for rammeområde 13, 2 762 195 kroner mindre
enn Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Disse medlemmer mener menneskeskapte klimaendringer
er vår tids viktigste utfordring. Disse medlemmer er
tilfreds med det brede grunnlaget til klimaforliket, avtalen om
Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Klimaforliket gir
viktige mål for norsk klimapolitikk, og må følges opp av konkret
politisk handling. Disse medlemmer viser til Norges
posisjon som et ressursrikt land i verden, og vil understreke viktigheten
av at Norge tar sine klimaforpliktelser på alvor. Norge må vise
andre land at det er mulig å kombinere lave utslipp med en god velferdsstat
og som et ressursrikt land lede an i det internasjonale klimaarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger ned
avdelingen som har jobbet med å sikre miljøhensyn i offentlige innkjøp
gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014).
Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 mrd.
kroner årlig.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av
den generelle innkjøpspolitikken i offentlig sektor, og kan ikke
forstå annet enn at arbeidet stopper opp når regjeringen fjerner
alle midler til formålet. Disse medlemmer vil derfor
gå imot forslaget.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis
prioriteringer under rammeområde 13:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | A, Sp, SV |
| | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
595/ 1446 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal
geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 | -24 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 459 834 | +27 500 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 65 000 | 0 |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 | +43 200 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 | +44 020 |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling | 19 000 | +18 000 |
| 65 | Områdesatsing i byer | 0 | +47 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 | +5 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 | +640 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 33 050 | +3 000 |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming | 8 957 | +3 600 |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | +10 000 |
1409 | | Mareano | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 500 | -27 500 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 | +1 150 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 | +6 400 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 201 468 | +13 250 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 | +515 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | +2 000 |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 | +10 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 | +26 000 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 | -15 000 |
| 25 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | +430 |
| 31 | Tiltak i verneområder | 50 693 | +10 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak | 23 558 | -4 000 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 120 000 | +123 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 19 100 | +5 000 |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 43 700 | +9 000 |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 | +4 000 |
| 80 | Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon | 0 | +7 000 |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 500 | -5 500 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 520 000 | -520 000 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser | 1 500 | -1 500 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | -71 900 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 512 500 | -2 512 500 |
2465 | | Statens kartverk | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 | +24 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 1 117 449 | -24 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 761 610 | -2 762 195 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
3595/ 4465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 | 0 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 | 0 |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 383 | 0 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 | 0 |
4420 | | Miljødirektoratet | | |
| 2 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | +567 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 | +567 |
| | Sum netto rammeområde
13 | 8 196 765 | -2 762 762 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet peker på at de største utfordringene
på miljøområdet er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer,
tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen prioriterer dette arbeidet i
statsbudsjettet for 2014. Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere effektive og treffsikre miljøtiltak som gir reelle miljøforbedringer.
Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig
for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer har merket seg
at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen
kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses
til 2 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp
av klimagasser reduseres med 50–85 pst. av dagens nivå innen 2050.
Det er derfor avgjørende at det oppnås internasjonal enighet om
reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig
med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket
fra juni 2012.
Disse medlemmer er derfor svært
tilfreds med at regjeringen vil forsterke klimaforliket og starte
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer merker
seg at bevilgningene til jernbane og kollektivtrafikk økes kraftig
sammenlignet med statsbudsjettet for 2013, samtidig som Klimateknologifondet
økes i tråd med klimaforliket. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen foreslår å innføre en ny ordning med CO2-kompensasjon for industrien. Formålet
med denne ordningen er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser
som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp.
Kompensasjonen skal redusere faren for karbonlekkasje, og på denne
måten hindre økning i globale utslipp som følge av utflytting av
industri.
Disse medlemmer mener at Norges
klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp
og for å bevare biologisk mangfold. Satsingen har i tillegg en rekke
andre positive effekter for økosystemtjenester og økonomisk og sosial
utvikling. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds
med at regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen
frem til 2020.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi
som gir lavere klimagassutslipp, og er derfor glad for at kunnskap,
herunder økt satsing på forskning og utvikling, er et
av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil styrke satsingen på klima- og miljøforskning
gjennom å øke bevilgningen til Framsenteret, og er tilfreds med
at Klimateknologifondet økes.
Disse medlemmer viser til at
mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet
og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over
lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og
mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig
for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse
medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere
som får sin grunn vernet, derfor får full erstatning for de økonomiske
konsekvenser av vernevedtaket.
Disse medlemmer er derfor fornøyd
med at det i budsjettproposisjonen er foreslått en økning i bevilgningen
til nytt skogvern på 100 mill. kroner sammenlignet med 2013. Dette
gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder der det alt
er inngått avtaler om frivillig vern.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring
og styrking av landets villaksbestander er en prioritert
oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største
truslene mot bestandene i dag. Disse medlemmer mener
det er viktig at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris
opprettholdes.
Disse medlemmer understreker
verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den
private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel
for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den
private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener
at grunneiere som får sin grunn vernet, må få full erstatning for
de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer mener
videre at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette
må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning
av verneverdiene.
Disse medlemmer mener at Norge
skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe
og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på
at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen
å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker
at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte
områdene. Disse medlemmer mener at all forvaltning
av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for
eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer
med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette
er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Disse medlemmer mener det er behov
for mer effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter
i forurenset sjøbunn, og er derfor tilfreds med at bevilgningen
til slike tiltak foreslås økt med 4 mill. kroner for 2014.
Disse medlemmer viser til at
satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeidet.
Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydelige innsparinger med
hensyn til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen vil
styrke friluftslivets stilling og foreslår bevilget 15,3 mill. kroner
mer til friluftsformål sammenlignet med 2013.
Disse medlemmer mener at vern
av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv
og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den
politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer merker
seg at budsjettrammen til Riksantikvaren foreslås økt med over 36
mill. kroner, og er glad for at regjeringen styrker kulturminnearbeidet
i budsjettet for 2014.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer under rammeområde
12 punkt 1.1.3.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 8 041 090 000
kroner under rammeområde 13, som er 272 000 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være
et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land
kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken:
utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette
medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse
miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt
miljøarbeid med hensyn til til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og
avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til
natur.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk
klimapolitikk. Dette medlem mener virkemidlene for
å nå målet om innenlandske kutt bør deles i to, ett for kvotepliktig
sektor under det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett for sektorer
som ikke er dekket av ETS. Dette medlem mener en høy
CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker
på at Venstre foreslår å øke CO2-avgifter
på en rekke områder og fjerne flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlempeker på at reduksjoner
i disse sektorene vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil
bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp
nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris. Dette medlem peker
på at Norge har mulighet til å redusere utslippene innenfor ETS
gjennom å besitte kvoter som man ikke bruker, eller kjøpe opp kvoter
i det europeiske kvotemarkedet. Dette medlem viser
til at Venstre foreslår å skrote en betydelig mengde ETS-kvoter,
og på den måten bidra til lavere utslipp i Europa, en høyere kvotepris
og lavere nasjonale utslipp.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i
distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre
unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor
en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med
40 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem mener gamle båtvrak,
campingvogner og lastebiler som står ute i naturen kan være en vesentlig
forringelse av naturopplevelsen. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres en ordning med pant på båter, campingvogner
og lastebiler etter modell fra panteordningen på biler, og bevilger
60 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6
mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god
miljøeffekt. Dette medlem vil øke denne posten med
3 mill. kroner.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at kulturlandskapet
er viktig for det biologiske mangfoldet, og mener det er behov for
en betydelig innsats for å hindre gjengroing og ivareta spesielt
sårbare områder. Dette medlem vil derfor styrke arbeidet
med 10 mill. kroner.
Dette medlem vil spesielt peke
på arbeidet med å sikre Preikestolen i Rogaland og Østmarka i Oslo
og Akershus som nasjonalparker. Dette er viktige områder dette
medlem mener bør gis nasjonalparkstatus. Dette medlem ber
videre om at det utvikles en plan for etablering av nye nasjonalparker både
på land og i havet, for å møte kravet om et økologisk representativt
nettverk av verneområder. Det vil være et viktig virkemiddel for
å kunne stanse tapet av arter og natur innen 2020.
Dette medlem viser til at det
biologiske mangfoldet er under stadig press, og at den norske rødlisten
over truede arter inneholder en mengde arter som trenger særskilt
oppmerksomhet og ivaretagelse. Dette medlem vil øke
bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede arter med 10 mill.
kroner.
Dagens gruvedrift er en arealintensiv næring med
stor forurensningsfare. Dette medlem ber derfor regjeringen
om å prioritere å styrke arbeidet med miljø og sikkerhet knyttet
til både nedlagte gruver og til de som drives i dag. Fremdeles trenger
flere gamle gruver tunge tiltak for å stanse en betydelig forurensning
som de påfører norsk natur, for eksempel i Sulitjelma og Folldal.
Arealkonflikt og forurensning i framtidens gruvedrift må minimaliseres, og
avgangsmasser må håndteres på en mest mulig miljøvennlig måte. Mest
mulig av overskuddsmassen må brukes til nyttige formål, og resten
tilbakeføres og lagres i gruvene på en trygg og forurensningsfri
måte.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 med rette har vært kritisk
til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp
av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet for 2014 all den tid tidligere bevilgninger i all
hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg
kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig
ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at
det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk
kjøpte kvoter.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort. Dette medlem peker på at Norge er
et av de land som har bestemt seg for å tjene penger på både kvotekjøp
og salg. Vi selger EU-kvoter, og kjøper billige CDM-kvoter for å
oppfylle Norges kyotoforpliktelser.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslår derfor
å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2014, tilsvarende 530,7
mill. kroner.
Dette medlem foreslår derfor
at halvparten av de planlagt solgte ETS-kvotene i 2014 slettes og at
inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
budsjett på alle rammeområder.
Dette medlem viser til at langsiktig
skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder
enn reduserte utslipp av klimagasser. I klimaforliket (Innst. 390
S (2011–2012)) slås det derfor fast at klima- og skogsatsingen skal
ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig
utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet
om reduserte utslipp.
Dette medlem merker seg at ansvaret
for satsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og
miljødepartementet. I den forbindelse vil dette medlem understreke
behovet for å sikre et fortsatt sterkt faglig arbeid med forvaltning
av bistandsmidler og med å nå overordnede utviklingspolitiske mål.
Samtidig forventer dette medlem at hovedinnretningen
i satsingen – resultatbasert finansiering som fremmer endringer
på nasjonalt nivå i mottakerlandene – vil ligge fast.
Dette medlem viser til Riksrevisjonen
som påpeker at satsingens målsettinger knyttet til bærekraftig utvikling
ikke er operasjonalisert i samme grad som målsettingene om reduserte
klimagassutslipp. Dette medlem mener at en konkretisering av
målene om bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og urfolks
rettigheter vil være viktig for å kunne rapportere til Stortinget
om framgangen på disse feltene. Rapporteringen må fange opp både
det bilaterale og internasjonale samarbeidet Norge inngår i.
Dette medlem viser til at bærekraftig
forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold er en forutsetning
for å sikre livsgrunnlaget til sårbare folkegrupper. Fattige befolkningsgrupper
er ofte direkte avhengige av naturressursene som vann, matjord og skog.
For eksempel er over 90 pst. av verdens fattigste avhengige av skogen
for å overleve. Å ta vare på naturen er derfor helt sentralt for
å bekjempe fattigdom.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
Kap. post | Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S
Tillegg 1) |
| | | |
1400.70 | Videreføring av støtte til frivillige
miljøorganisasjoner | 0,0 | 5,0 |
1400.76 | Reversering av kutt, ymse miljøtiltak | 0,0 | 3,0 |
1400.77 (Ny
post) | Deltakelse i EUs LIFE-program | 100,0 | 100,0 |
1420.22 | Oppfølging av Vanndirektivet | 10,0 | 0,0 |
1420.22 | Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede
vassdrag etc. mv.) | 40,0 | 40,0 |
1420.31 | Tiltak i verneområder | 0,0 | 10,0 |
1420.31 | Landskapsskjødsel i vernede områder | 10,0 | 10,0 |
1420.80 (ny
post) | Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
1420.81 | Kulturlandskap | 10,0 | 10,0 |
1420.82 | Rødlistearter | 10,0 | 10,0 |
1420.80 (ny
post) | Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
1481.22 | Mindre kjøp av klimakvoter | -520,0 | -520,0 |
Sum ramme 13: Miljø | -280,0 | -272,0 |
Dette medlem har ikke justert
sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak. Dette
medlem viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved
voteringen stemme subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti under rammeområde 13.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
for 2014, hvor det foreslås å bevilge 15 182,203 mill. kroner for
rammeområde 13, noe som er 6 985,438 mill. kroner mer enn det som
følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at i november
2014 mistet 800 000 mennesker hjemmene sine, og tusenvis omkom,
i en tyfon på Filippinene. Slike hendelser vil inntreffe hyppigere
hvis klimaendringene får fortsette. Klimautviklingen er bare én
av mange alvorlige miljøtrusler mot livet på jorda. Som rik oljenasjon har
Norge et spesielt ansvar for å løse problemet. Som lite land i en
åpen global økonomi har vi stor egeninteresse i at problemet løses.
Dette medlem understreker at
Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere
Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde
vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Som
et ledd i dette støtter Miljøpartiet De Grønne regjeringens forslag
om å flytte klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementets budsjett
(Miljø og bærekraftig utvikling mv., kap. 166 post 73) til Miljøverndepartementet.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å flytte
post 74 under kapitlet Miljø og bærekraftig utvikling mv. til Miljøverndepartementet,
og opprette en ny post for støtte til FNs globale klimafond under samme
departement, og samtidig styrke den med 500 mill. kroner. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 4000 mill. kroner til FNs globale klimafond,
gjennom å opprette en ny post 75 Tilskudd til Det globale klimafondet
under nytt kap. 1482.
Dette medlem viser til at en
ny global klimaavtale etter planen skal vedtas i 2015 og tre i kraft
fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt, og grunnen til
at vi enda ikke har den avtalen verden trenger, er den manglende
forståelsen fra rike land for vårt historiske ansvar for klimaendringene.
Skal verdens land klare å bli enige om en ny avtale, må den baseres
på klimarettferdighet. Det betyr at rike land som Norge må gå foran
ved å kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt og klimatilpasning
i utviklingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst.
av BNP til utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten. Dette
medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å videreføre
denne, og mener at det i tillegg er like naturlig å ha et mål om
en norsk klimaprosent. Dette skal være Norges bidrag til det man
ble enige om på klimaforhandlingene i København i 2009: at rike
land skal bevilge 100 mrd. dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland
fram mot 2020. Dette medlem mener rike land i en
globalisert verden har en sterk egeninteresse i å overføre midler
til å investere i klimatiltak i utviklingsland.
Dette medlem viser til at vi
står overfor alvorlige trusler mot mangfoldet av liv på jorda og
dermed også vårt eget livsgrunnlag. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen
av leveområder og økosystemer skjer raskt – også i Norge. Til tross
for et svakt utgangspunkt foreslår Solberg-regjeringen flere tiltak som
vil svekke vernet av norsk natur og vassdrag.
Dette medlem vil ha en politikk
som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett som inneholder en rekke strakstiltak for
naturvernet. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk
skog, vi vil styrke miljøforskingen og miljøforvaltningen, og vi
vil etablere en helhetlig plan for fremtidig utbygging av fornybar energi
som sikrer at disse utbyggingene ikke fører til store naturødeleggelser.
Dette medlem mener at skogvernpolitikken er
ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt partier
i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig høyt.
Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen har Sverige og Finland
vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår
å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange
arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett som derfor foreslår en kraftig
opptrapping av norsk skogvern for å kunne nå målet om vern av 10 pst.
av norske skoger innen 2025. Dette medlem går inn
for at satsingen trappes ytterligere opp til 1 mrd. kroner i 2015
og videreføres på dette nivået for å nå målet om 10 pst. skogvern
innen ti år.
Dette medlem viser til at Norge
i mange år, blant annet gjennom feilslåtte tilskuddsordninger som
subsidier til skogbruket, har bidratt til ødeleggelser av natur
og livsgrunnlag. Det er ytterligere urovekkende at regjeringen Solberg
vil fjerne bruken av arealkategorien INON, som er et viktig redskap for
å bevare natur uten tunge inngrep i arealplanleggingen. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor disse miljøfiendtlige tilskuddenereduseres.
Dette medlem viser til at regjeringen
Solberg i sitt budsjett kutter i bevilgningene til miljøvernforskning,
miljøovervåkning og til Miljødirektoratet. I tillegg foreslår de
å avvikle det statlige arbeidet for Miljøhensyn i offentlige innkjøp.
Dette er et kutt med dramatiske miljøkonsekvenser, ettersom hele
14 pst. av BNP (400 mrd. kroner i året) er offentlige innkjøp.
Dette medlem mener at det er
viktig å snu denne utviklingen. Miljøpartiet De Grønne erkjenner at
det koster penger å forvalte livsgrunnlaget og grunnlaget for bærekraftig
næringsutvikling, og prioriterer derfor i sitt alternative
statsbudsjett tilskudd til miljøforvaltning, miljøforskning og grønne innkjøp
betydelig høyere, også enn i forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II. Blant de største grepene der er en styrking av miljøvernforskningen
med 30 mill. kroner, og 196 mill. kroner til fjerning av miljøgifter og
forurensning i sjøbunn. Dette medlem viser til Norges
etterslep på oppfølgingen av Vanndirektivet og styrker også derfor
arbeidet for livskraftige økosystemer i vann og vassdrag med 85
mill. kroner, blant annet for å ta vare på de norske villaksbestandene.
I tillegg bevilger vi der 20 mill. kroner til et omfattende arbeid
med å kartlegge norsk natur. Dette medlem mener et
slikt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for en planmessig og skånsom
utbygging av fornybar energi, og vil i tillegg kunne forenkle
senere utbygningsprosesser og gjøre dem mer demokratiske.
Dette medlem vil at hensynet
til miljø, bærekraftig forvaltning og grønne prioriteringer skal
være bunnlinja i statens virksomhet. Høyre og Fremskrittspartiet
har allerede signalisert at de vil svekke den kunnskapsbaserte naturforvaltningen
i Norge, ved å gå inn for å flytte viktige funksjoner fra Miljøverndepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt svekke myndigheten
til fylkesmennene og deres miljøvernavdelinger og kutte i Miljødirektoratets
ressurser.
Dette medlem er kritisk til regjeringens
beslutning om å flytte planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Budsjettkonsekvensene
av flyttingen av planavdelingen er store og ulogiske, og det forsterker
inntrykket av vingeklipping av Miljøverndepartementet. Konsekvensen
av regjeringens beslutning er at Klima- og miljødepartementet mister myndigheten
til å avgjøre plansaker etter plan- og bygningsloven, og miljøvernministere
mister også midlene til aktivt å bruke plan- og bygningsloven til å
fremme en miljøvennlig utvikling.
Dette medlem viser til at til
sammenlikning har ikke Landbruksdepartementet mistet midler til aktivt
å bruke plan- og bygningsloven til å fremme jordvern, og Helsedepartementet
skal selvsagt fortsette sin jobb med aktiv bruk av plan- og bygningsloven
for folkehelsearbeidet. En nærliggende konklusjon er at regjeringen
ikke vil bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig
utvikling.
Dette medlem mener det er feil
å flytte planavdelingen. Det vil svekke miljøvern som faktor i arealplanleggingen.
Plan- og bygningsloven er ikke bare en prosesslov for å avveie interesser.
Formålsparagrafen i loven sier:
«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste
for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
Formålet med loven er ikke verdinøytral, formålet
gir en klar retning på hva som er det overordnede målet med planlegging.
Plan- og bygningsloven er blant våre viktigste verktøy for å skape
en bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at det
også er hevdet i debatten om dette at Miljøverndepartementet forvalter
sektorinteresser og derfor ikke bør forvalte plan- og bygningsloven.
Det er noe nytt å omtale natur og miljø som en sektorinteresse.
Hensynet til natur og miljø er i norsk tradisjon allmenne interesser. Å
betrakte hensynet til natur og miljø som en sektorinteresse er å
redusere betydningen av sentrale allmenne interesser. Et slikt syn
er også i direkte i motstrid til prinsippet om at miljø er et sektorovergripende
ansvar. Dette medlem mener at det også står i skarp
motsetning til statsministerens gjentatte forsikringer om at miljø-
og naturvern skal gjennomsyre regjeringens politikk.
Dette medlem understreker viktigheten
av at Klima- og miljødepartementet fortsatt aktivt skal kunne bruke
plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig utvikling.
Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, ramme 13 Miljø:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | MDG |
| | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
595/ 1465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 | 222 699 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 459 834 | 621 334 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 65 000 | 65 000 |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 | 265 914 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 | 130 875 |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling | 19 000 | 52 000 |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 500 | 8 500 |
| 65 | Områdesatsing i byer | 0 | 47 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 | 58 005 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 | 52 760 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 33 050 | 36 050 |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming | 8 957 | 42 557 |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 132 | 7 132 |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 10 000 |
1409 | | Mareano | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 500 | 0 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 | 212 171 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 | 169 738 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 201 468 | 224 718 |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 000 | 35 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 | 34 288 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | 13 900 |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 | 719 049 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 | 198 224 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 | 274 700 |
| 25 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 430 |
| 31 | Tiltak i verneområder | 50 693 | 60 693 |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 331 091 | 581 091 |
| 39 | Oppryddingstiltak | 23 558 | 219 558 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen | 64 600 | 114 600 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 120 000 | 243 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 19 100 | 24 100 |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 43 700 | 52 700 |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 | 41 735 |
| 80 | Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon | 0 | 7 000 |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 500 | 0 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 520 000 | 0 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser | 1 500 | 0 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | 0 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 512 500 | 0 |
1482 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 0 | 2 912 500 |
| 74 | Fornybar energi | 0 | 1 964 000 |
| 75 | Tilskudd til Det globale klimafondet | 0 | 4 000 000 |
2465 | | Statens kartverk | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 | -1 112 033 |
| | 2 Driftsutgifter | 1 117 449 | 1 093 449 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 761 610 | 15 747 615 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
3595/ 4465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 | 57900 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 | 320 000 |
4400 | | Klima- og miljøverndepartementet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 383 | 383 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 | 1576 |
4420 | | Miljødirektoratet | | |
| 2 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 567 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 | 565 412 |
| | Sum netto rammeområde
13 | 8 196 765 | 15 182 203 |
Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike
partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ
i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med
Tillegg 1 | H, FrP,
KrF | A, Sp,
SV | V | MDG |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 | 246 399 (-300) | 0 (-246 699) | 246 699 (0) | 0 (-246 699) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 459 834 | 459 234 (-600) | 0 (-459 834) | 459 834 (0) | 0 (-459 834) |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 65 000 | 65 000 (0) | 0 (-65 000) | 65 000 (0) | 0 (-65 000) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 | 215 314 (-2
700) | 261 214 (+43
200) | 218 014 (0) | 265 914 (+47
900) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 | 85 755 (-1 100) | 130 875 (+44
020) | 86 855 (0) | 130 875 (+44
020) |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling | 19 000 | 19 000 (0) | 37 000 (+18
000) | 19 000 (0) | 52 000 (+33
000) |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 500 | 3 500 (0) | 3 500 (0) | 3 500 (0) | 8 500 (+5 000) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 0 | 0 (0) | 47 000 (+47
000) | 0 (0) | 47 000 (+47
000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 | 58 005 (+5 000) | 58 005 (+5 000) | 58 005 (+5 000) | 58 005 (+5 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 | 52 120 (0) | 52 760 (+640) | 52 120 (0) | 52 760 (+640) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 33 050 | 33 050 (0) | 36 050 (+3 000) | 36 050 (+3 000) | 36 050 (+3 000) |
| 77 | EUs LIFE-program | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) | 0 (0) |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming | 8 957 | 8 957 (0) | 12 557 (+3 600) | 8 957 (0) | 42 557 (+33
600) |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 132 | 4 132 (0) | 4 132 (0) | 4 132 (0) | 7 132 (+3 000) |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 10 000 (+10
000) | 10 000 (+10
000) |
1409 | | Mareano | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 500 | 27 500 (0) | 0 (-27 500) | 27 500 (0) | 0 (-27 500) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 | 181 021 (0) | 182 171 (+1
150) | 181 021 (0) | 212 171 (+31
150) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 | 163 338 (0) | 169 738 (+6
400) | 163 338 (0) | 169 738 (+6
400) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 201 468 | 201 468 (0) | 214 718 (+13
250) | 201 468 (0) | 224 718 (+23
250) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 35 000 (+5 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 | 33 773 (0) | 34 288 (+515) | 33 773 (0) | 34 288 (+515) |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | 11 900 (0) | 13 900 (+2 000) | 11 900 (0) | 13 900 (+2 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 | 709 049 (0) | 719 049 (+10
000) | 709 049 (0) | 719 049 (+10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 | 137 224 (0) | 163 224 (+26
000) | 137 224 (0) | 198 224 (+61
000) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 | 199 700 (+10
000) | 174 700 (-15
000) | 229 700 (+40
000) | 274 700 (+85
000) |
| 25 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 0 (0) | 430 (+430) | 0 (0) | 430 (+430) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 50 693 | 55 693 (+5 000) | 60 693 (+10
000) | 70 693 (+20
000) | 60 693 (+10
000) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 331 091 | 331 091 (0) | 331 091 (0) | 331 091 (0) | 581 091 (+250
000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 23 558 | 23 558 (0) | 19 558 (-4 000) | 23 558 (0) | 219 558 (+196
000) |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen | 64 600 | 64 600 (0) | 64 600 (0) | 64 600 (0) | 114 600 (+50
000) |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning for
industrien | 120 000 | 243 000 (+123
000) | 243 000 (+123
000) | 120 000 (0) | 243 000 (+123
000) |
| 78 | Friluftsformål | 103 588 | 106 588 (+3
000) | 103 588 (0) | 103 588 (0) | 103 588 (0) |
| 80 | Utbetaling av pant for båtvrak, campingvogner
og tyngre kjøretøy | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 60 000 (+60
000) | 0 (0) |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 19 100 | 24 700 (+5 600) | 24 100 (+5 000) | 29 100 (+10
000) | 24 100 (+5 000) |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte
naturtyper | 28 089 | 33 089 (+5 000) | 28 089 (0) | 38 089 (+10
000) | 28 089 (0) |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 43 700 | 45 700 (+2 000) | 52 700 (+9 000) | 43 700 (0) | 52 700 (+9 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 | 37 735 (0) | 41 735 (+4 000) | 37 735 (0) | 41 735 (+4 000) |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 51 712 | 56 712 (+5 000) | 51 712 (0) | 51 712 (0) | 51 712 (0) |
| 80 | Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon | 0 | 0 (0) | 7 000 (+7 000) | 0 (0) | 7 000 (+7 000) |
1465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 222 699 (+222
699) | 0 (0) | 222 699 (+222
699) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 487 334 (+487
334) | 0 (0) | 621 334 (+621
334) |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 0 | 0 (0) | 65 000 (+65
000) | 0 (0) | 65 000 (+65
000) |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 500 | 5 500 (0) | 0 (-5 500) | 5 500 (0) | 0 (-5 500) |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 520 000 | 306 300 (-213
700) | 0 (-520 000) | 0 (-520 000) | 0 (-520 000) |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser | 1 500 | 1 500 (0) | 0 (-1 500) | 1 500 (0) | 0 (-1 500) |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | 71 900 (0) | 0 (-71 900) | 71 900 (0) | 0 (-71 900) |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 512 500 | 2 794 000 (+281
500) | 0 (-2 512 500) | 2 512 500 (0) | 0 (-2 512 500) |
1482 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | | | | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 912 500 (+2
912 500) |
| 74 | Fornybar energi | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 1 964 000 (+1
964 000) |
| 75 | Tilskudd til Det globale klimafondet | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 4 000 000 (+4
000 000) |
2465 | | Statens kartverk | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 | -1 136 033 (0) | -1 112 033 (+24
000) | -1 136 033 (0) | -1 112 033 (+24
000) |
| | 2 Driftsutgifter | 1 117 449 | 1 117 449 (0) | 1 093 449 (-24
000) | 1 117 449 (0) | 1 093 449 (-24
000) |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 8 761 610 | 8 988 310 (+226 700) | 5 999 415 (-2 762 195) | 8 499 610 (-262 000) | 15 747 615 (+6 986 005) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 | 57 900 (0) | 0 (-57 900) | 57 900 (0) | 0 (-57 900) |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 | 320 000 (0) | 0 (-320 000) | 320 000 (0) | 0 (-320 000) |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 383 | 383 (0) | 0 (-383) | 383 (0) | 0 (-383) |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 | 1 576 (0) | 0 (-1 576) | 1 576 (0) | 0 (-1 576) |
4400 | | Miljøverndepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 0 | 0 (0) | 383 (+383) | 0 (0) | 383 (+383) |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 0 | 0 (0) | 1 576 (+1 576) | 0 (0) | 1 576 (+1 576) |
4420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 2 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 0 (0) | 567 (+567) | 0 (0) | 567 (+567) |
4465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 0 | 0 (0) | 57 900 (+57
900) | 0 (0) | 57 900 (+57
900) |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 0 | 0 (0) | 320 000 (+320
000) | 0 (0) | 320 000 (+320
000) |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 | 564 845 (0) | 565 412 (+567) | 564 845 (0) | 565 412 (+567) |
| | Sum netto rammeområde 13 | 8 196 765 | 8 423 465 (+226 700) | 5 434 003 (-2 762 762) | 7 934 765 (-262 000) | 15 182 203 (+6 985 438) |
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås
det å bevilge 246,7 mill. kroner på nytt kap. 595 Statens kartverk,
arbeid med tinglysning og nasjonal geografisk infrastruktur, Driftsutgifter,
mot en reduksjon av kap. 1465 med 222,7 mill. kroner, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås videre å bevilge 459,8 mill. kroner til
Spesielle driftsutgifter, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1465
post 21. Det gjenstår dermed 27,5 mill. kroner på kap. 1465 post
21 til kartleggingsprogrammet MAREANO, som er foreslått flyttet
til nytt kap. 1409 MAREANO, Spesielle driftsutgifter under Klima-
og miljødepartementet.
Bevilgningen blir sett på som en inntekt for
Kartverket, slik at tilsvarende beløp blir inntektsført under kap.
2465 Statens kartverk, Driftsinntekter.
Det er foreslått en fullmaktsramme i 2014 på
50 mill. kroner for å kunne bestille kartgrunnlag, herunder bestille
kartleggingstjenester og inngå avtaler om kartleggingssamarbeid
som går over flere år, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen er opptatt
av å ha en robust nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land,
og sørge for at brukerne får enkel og effektiv tilgang til geografisk informasjon.
Komiteen viser til at tinglysning
er et av de største tjenesteområdene som ennå ikke er fulldigitalisert,
og har merket seg at regjeringen har satt av 24 mill. kroner til
å utvikle en løsning for elektronisk tinglysning.
Komiteen viser til at det er
bevilget 25 mill. kroner til å frigi de viktigste nasjonale kartdata.
Fri tilgang til slike data vil kunne gi grunnlag for å utløse innovasjon,
nyetableringer og stor verdiskapning.
Komiteen viser til at arbeidet
med nytt geodesiobservatorium i Ny-Ålesund som ble startet i 2012, følges
opp i budsjettet og skal stå ferdig innen utgangen av 2017. Prosjektet
er viktig for å sørge for en nøyaktig og god klimaovervåking og
annen satellittbasert virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med
300 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår bevilget kr 246 399 000
på post 1 Driftsutgifter.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med 600 000 kroner
som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår
bevilget kr 459 234 000 på post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor inntektene fra Statens kartverk er fjernet og i sin helhet
kompensert over budsjettet med 134 mill. kroner. Dette medlem mener
at kart- og geodata fra Kartverket skal være gratis tilgjengelige,
og at Statens kartverk skal kompenseres for dette.
Det budsjetteres med 377,9 mill. kroner på nytt kap.
3595 for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at gebyret på tinglysning for fast eiendom er betydelig redusert
fra og med 2012. Prisen på tinglysning av pantedokument er satt ned
fra 1 935 kroner til 1 060 kroner i 2012. I budsjettet for 2014
er gebyret foreslått ytterligere redusert til 525 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er
positiv til at dette og andre gebyrer tilpasses selvkost i tråd
med den politikken som regjeringen Stoltenberg II har hatt for gebyrer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, er svært tilfreds med at regjeringen
foreslår å øke bevilgingen for 2014 med 24 mill. kroner sammenlignet
med regjeringen Stoltenberg IIs forslag for 2014. En løsning med
elektronisk tinglysning vil kunne effektivisere tinglysningen og
gi brukerne tids- og kostnadsbesparelser, kortere mellomfinansiering
og færre feil.
Dette flertallet merker seg også
at det legges opp til at en ny, fullverdig eTinglysningsløsning skal
være ferdig i løpet av 2016, og at delsystemene vil være klare høsten
2015.
Som følge av den foreslåtte endring i departementsstrukturen
fra 1. januar 2014 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er det i det
følgende benyttet Klima- og miljødepartementet om tidligere Miljøverndepartementet.
Det foreslås bevilget 493,494 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
596,332 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Reduksjonen skyldes i det alt vesentlige regjeringens
beslutning om å overføre planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Komiteen mener miljøarbeid
er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning nasjonalt
og internasjonalt. Miljøpolitikken må bygges på føre-var-prinsippet
og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.
Komiteen påpeker behovet for
effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene
på miljøområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop. 1 S (2013–2014),
hvor det ble foreslått bevilget 662,654 mill. kroner til Klima-
og miljødepartementet. Flertallet viser videre til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor regjeringens beslutning om
å flytte planavdelingen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremkommer.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2013–2014) hvor planavdelingen ligger i Klima- og miljødepartementet. Flertallet mener
at flyttingen av planavdelingen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan
føre til en svekkelse av hensynet til blant annet miljø, natur og
jordvern i behandling av plansaker.
Flertallet forutsetter at de
oppgavene som blir flyttet, finansieres på minst samme nivå som
da de lå under Klima- og miljødepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker
at plan- og bygningsloven er blant våre viktigste verktøy for en
bærekraftig utvikling og viser til at formålsparagrafen i loven
sier:
«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste
for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
Disse medlemmer forutsetter at
Kommunal- og moderniseringsdepartementet aktivt vil bidra til å
oppfylle formålet i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener
videre at for å kunne oppfylle formålet i plan- og bygningsloven
er det viktig at Klima- og miljødepartementet fortsatt aktivt skal
kunne bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig
utvikling.
Komiteen legger stor
vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer
i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen viser
til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner
og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt
folkelig engasjement for miljøsaker. Komiteen mener
frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet, og at
tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt
og nasjonalt. Komiteen er derfor tilfreds med at
tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser
m.m. foreslås økt med 1,8 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning til frivillige miljøorganisasjoner
og allmennyttige stiftelser på 58,005 mill. kroner, mens det i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg ble foreslått
en reduksjon til 53,005 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene har gått tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima-
og miljødepartementet i forbindelse med videreføring av overføringene
til frivillige miljøvernorganisasjoner med 5 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne peker på at behovet for bærekraftig byutvikling er
større enn noen gang og at framtidens byer ikke er bygget ennå.
Programmet «Framtidens byer» bør derfor ikke avsluttes i 2014.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å etablere
et nytt og vesentlig mer ambisiøst program for bærekraftig byutvikling
som oppfølger til Framtidens byer, og å bevilge 15 mill. kroner
til å etablere dette programmet i 2014.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det er foreslått å øke bevilgningen til Den naturlige skolesekken
(DNS) i 2014 med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at evaluering
av DNS i Kunnskapsdepartementets «Revidert strategi for utdanning
for bærekraftig utvikling 2012–2015» viser at det er nødvendig og
utfordrende å forankre DNS i hele skolens virksomhet og skolens
personale. Det kommer også frem at lærerne ønsker faglig og didaktisk
kompetanseheving, særlig i undervisning for bærekraftig utvikling.
Økonomi, veiledning og støttefunksjoner er fremhevet som viktig
for å få dette til.
Dette medlem støtter visjonen
om at Norge skal ha et utdanningssystem som bidrar til bærekraftig
utvikling lokalt og globalt, og mener derfor innsatsen bør styrkes
for å forankre DNS i hele skolens virksomhet og skolens personale.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne peker på det store behovet for å styrke den lokale
kompetansen om miljø og bærekraftig utvikling. For å utøve god arealforvaltning
er det vesentlig at planleggere og folkevalgte har god kompetanse
i miljø- og bærekraftspørsmål.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke bevilgningen
til byutvikling og lokalt miljøvern med 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og
historie. Komiteen peker i den forbindelse på at
mange private eiere av bygninger gjør stor innsats for å bevare
disse og andre kulturminner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, er tilfreds med at regjeringen foreslår
en økning i bevilgningen til fredede kulturminner i privat eie,
jf. kap. 1429.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014), hvor det ble foreslått en bevilgning på 14,993 mill.
kroner i tilskudd til kulturminneforvaltning, noe som er en økning
på 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg
at dette tilskuddet skal bidra til måloppnåelse på kulturminneområdet.
Komiteen viser til
at MMC Norilsk Nickel og nikkelgruveaktiviteten i Nikel og Zapoljarny
årlig slipper ut 100 000 tonn svoveldioksider og tungmetaller på
begge sider av den norsk-russiske grense. Dette har stor betydning
for luftkvaliteten lokalt og vil sannsynligvis bidra betydelig til
langtransportert luftforurensning, ikke minst fordi gruven ligger
i Arktis.
Komiteen viser til at norske
myndigheter har vært klar over utslippene av svoveldioksider og
tungmetaller fra Nikel og Zapoljarny siden 1974 uten at tiltak til
rensing av utslippene er blitt gjennomført på russisk side.
Komiteen mener Norge må fortsette
å ta opp saken med russiske myndigheter, med mål om at rensearbeidet
skal tilta så raskt som mulig. Komiteen ser også
positivt på at Russland er blitt medlem av WTO, og at de kan bli
medlem av OECD. Komiteen håper at dette
kan bidra til en løsning på dette betydelige forurensningsproblemet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima-
og miljødepartementet i forbindelse med støtte til nasjonale og
internasjonale miljøtiltak med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima-
og miljødepartementet i forbindelse med ønsket deltagelse i EUs
LIFE-program med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med
2 700 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår bevilget kr 215 314 000
på post 1 Driftsutgifter.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 1 100 000 kroner
som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår
bevilget kr 85 755 000 på post 21 Spesielle driftsutgifter.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser
økes med 5 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 58 005 000
på post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser
mv.
Det budsjetteres med 1 959 mill. kroner for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det budsjetteres med 4,132 mill. kroner på dette kapitlet
for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at norsk sjøfart har en stolt tradisjon som strekker seg helt fra
vikingtiden, som en av de største skipsnasjonene i verden. Den posisjonen
har Norge fremdeles, en posisjon som skaper store verdier for det
norske samfunnet samtidig som at skipsfarten kan være en svært miljøvennlig
transportform. Komiteen er derfor opptatt av at Sjøfartsdirektoratet
medvirker til at norsk maritim virksomhet er minst like miljøeffektiv
som alternative transportformer gjennom gode tekniske og operasjonelle
forhold, for å forbygge unødig forurensning og andre miljøskader.
Komiteen viser til nasjonal og
internasjonal målsetting om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx og andre
klimagasser vil stå sentralt i direktoratets arbeid, samt tiltak
for å fjerne miljøtrussel i skipenes ballastvann.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, er derfor fornøyd med regjeringens
prioriteringer på dette området, også for å nå en målsetting om
mer gods over på kjøl.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen
Stoltenberg IIs maritime strategi Stø kurs 2020, hvor miljøvennlig
skipsfart er ett av fire satsingsområder, og at utarbeidelse av
en handlingsplan for grønn skipsfart er ett av tiltakene som varsles.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) og slutter seg til det fremlagte forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 3 mill. kroner til å utrede
en støtteordning for enøk i skip. Dette medlem mener
en slik støtteordning bør inneholde støtte til drivstoffbesparende tiltak
og overgang til mer miljøvennlige drivstoff i skip, inkludert ferger
og fiskeflåten.
Det foreslås bevilget 12,599 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte
forslag.
Komiteen viser til at midlene
i 2014 vil blant annet bli brukt til oppfølging og tilsyn med virksomheter
som har tillatelse etter avfallsforskriften om radioaktive utslipp
etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven). Videre skal Statens strålevern undersøke om
også andre virksomheter trenger tilsvarende tillatelser – dette
gjelder blant annet prosessindustri og gruvedrift.
Det foreslås bevilget 27,5 mill. kroner på nytt
kapittel MAREANO for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Bevilgningen fra Miljøverndepartementet til gjennomføringen
av kartleggingsprogrammet for havbunn, MAREANO, ble i Gul bok 2014
budsjettert på kap. 1465 post 21. I forbindelse med at regjeringen
har besluttet å overføre planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås det å avvikle kap.
1465. Det foreslås samtidig å flytte midlene som gjelder MAREANO
fra kap. 1465 post 21 til nytt kap. 1409 med en bevilgning på 27,5
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 637,727 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
621,253 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduserer bevilgningene
til miljøovervåking og miljødata med 1,2 mill. kroner, basisbevilgninger
til miljøforskningsinstituttene reduseres med 6,4 mill. kroner,
bevilgninger til forskningsprogrammer m.m. reduseres med 13,3 mill.
kroner og til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene med
0,5 mill. kroner, under henvisning til at Planavdelingen overføres
fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Disse medlemmer forutsetter at
oppgaver innen miljøvernforskning og miljøovervåking som er overført
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014, finansieres
på minst samme nivå som da de lå til Klima- og miljødepartementet,
jf. Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glade
for at et av regjeringens hovedsatsingsområder er kunnskap, herunder
økt satsing på forskning, jf. politisk plattform for regjeringen
utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at bevilgningene under kap. 1410 foreslås økt
med 16,5 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2013, selv etter
at 21,3 mill. kroner er omdisponert til Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjettramme i forbindelse med at Planavdelingen er flyttet dit.
Det er forutsatt at midlene som flyttes til
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal gå til miljørelaterte
forsknings- og overvåkningsformål innenfor planområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
regjeringspartiene er tilfredse med at bevilgningen til
kap. 1410 er økt, og vil peke på at dette er sammenlignet med saldert
budsjett. Sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) er hele dette kapitlet
redusert med 23 315 mill. kroner.
Disse medlemmer er klar over
at enkelte oppgaver er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
og vil understreke at det forventes at bevilgningene til disse oppgavene
ikke reduseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer
at tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet, reduseres med 2
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
«regjeringen vil vektlegge stor satsing på kunnskap som avgjørende
for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden»,
(politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet),
og understreker viktigheten av GenØks arbeid for sikkerhet ved og
tryggere bruk av moderne bioteknologi og nano-bioteknologi. Dette
er fagfelt som vil få raskt økende betydning for norsk forskning
og næringsutvikling. Disse medlemmer ønsker derfor
at regjeringen opprettholder bevilgningen til GenØk på 13,9 mill. kroner
for 2014, jf. forslag fremsatt i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 30 mill. kroner til å styrke
arbeidet med kartlegging av naturmangfoldet, 10 mill. kroner til
styrket miljøvernforskning og 5 mill. kroner til Artsprosjektet.
Det foreslås bevilget 2 653,567 mill. kroner
på dette kapitlet for 2014 jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Kap. 1420 er nytt og ble opprettet i forbindelse med
at Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet
ble slått sammen 1. juli 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.
De foreslåtte midlene under dette budsjettkapitlet er
rettet mot alle resultatområder under Klima- og miljødepartementet.
Komiteen viser til at Klima-
og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning
er blitt slått sammen til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal
være Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende
fagorgan innenfor klima-, naturforvaltning og forurensning. Komiteen har
merket seg at arbeidet som Miljødirektoratet utfører, skal være
en forutsetning for å få gjennomført nasjonal politikk og få satt
i verk konkrete tiltak nasjonalt, regionalt og lokalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Prop. 1 S (2013–2014) la opp til en total bevilgning til
kap. 1420 Miljødirektoratet på 2 817,997 mill. kroner for 2014,
mens det etter Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) bevilges 2 653,567
mill. kroner. Dette er en reduksjon på 164,430 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at reduksjonene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) blant annet gjelder
driftsutgifter, tiltak i verneområder, at økning i tilskuddet til
verdiskapningsprosjekter basert på naturarven og økning i tilskuddet
til nasjonalpark- og informasjonssentre, ikke prioriteres. Disse
medlemmer har særlig merket seg at CO2-kompensasjonsordningen
for industrien er redusert med 123 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. 2 S (2013–2014)
reverserer dette kuttet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det var satt av 430 mill. kroner
til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ønsker å avvikle
hele denne ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at regjeringen fører en politikk for å styrke næringslivets konkurransekraft,
og at den i sitt budsjettforslag for 2014 foreslår å redusere selskapsskatten,
satse mer på infrastruktur og føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Samlet betyr dette at rammebetingelsene for norsk industri styrkes.
Flertallet viser videre til at
regjeringen foreslår å innføre en ordning med CO2-kompensasjon
for industrien. Formålet med denne ordningen er å kompensere norsk
industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Kompensasjonen skal redusere
faren for karbonlekkasje, og på denne måten hindre økning i globale
utslipp som følge av utflytting av industri. Norge er, sammen med Tyskland,
Storbritannia og Nederland, de eneste landene i EØS-området som
innfører en slik ordning. Kompensasjonsordningen vil gjelde helt
frem til 2020, noe som gir forutsigbarhet.
Flertallet har merket seg at
regjeringen i denne ordningen foreslo et kvoteprisgulv på 30 kroner per
tonn. Er slikt kvoteprisgulv ville innebære at små merkostnader
ikke kompenseres, samtidig som merkostnader utover kvoteprisgulvet
ville ha blitt kompensert fullt ut.
Flertallet har merket seg at
det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre fra 15. november 2013 var enighet om ikke å innføre det
tidligere foreslåtte kvoteprisgulvet. Industrien vil derfor kompenseres
for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at formålet med CO2-kompensasjonsordningen
er å sikre at norsk industri opprettholder konkurransekraften selv
med økte kraftpriser, som følge av at europeiske kraftverk må betale
klimakvoter for sine CO2-utslipp. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det ikke er god klimapolitikk
at industri basert på fornybar vannkraft får økte kostnader og press
på lønnsomheten som følge av klimakvotesystemet. Disse medlemmer vil
understreke at når vi kompenserer for dette, unngår vi at utslippene
globalt øker ved at industrien flytter fra Norge til land med mindre
streng utslippsregulering.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at norsk industri trenger stabile rammebetingelser, og har merket
seg de sterke reaksjonene som kom fra blant annet industrien, når
regjeringen ville kutte i ordningen. Videre er disse medlemmer av
den oppfatning at politiske helomvendinger i viktige rammebetingelser
er et dårlig signal til utenlandske eiere, særlig i en tid med svake
markeder og sterk global konkurranse. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at norsk industri får trygge rammebetingelser
som gir forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til at
det var regjeringen Stoltenberg II som foreslo CO2-kompensasjonsordningen,
og merker seg at regjeringen Solberg gjennom Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) ønsket å svekke denne ordningen ved å kutte 123 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene gikk tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014),
men vil understreke at dette ikke fjerner usikkerheten som ble skapt
for norsk industri ved det kuttet regjeringen foreslo i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer er av den
oppfatning at ettervirkningene kan bli svært alvorlige for norsk landbasert
industri.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet for
norsk industri ved å opprettholde en fullverdig CO2-kompensasjonsordning
i avtaleperioden til 2020.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår
å kutte 10 mill. kroner til tiltak i verneområder sammenlignet med
Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene har redusert dette kuttet til 5 mill. kroner
i Innst. 2 S (2013–2014).
Disse medlemmer mener Norge er
i en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag.
Andre typer verneområder har dokumentasjonssenter for å formidle
erfaringer med vern.
Disse medlemmer mener et slikt
dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet, og for
undervisning og forskning, og ber derfor regjeringen vurdere å opprette
et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern. Disse
medlemmer er kjent med at det finnes planer for et senter
for vernede vassdrag i Gaular.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å kutte 4,5 mill. kroner i miljøopprydding ved
nedlagte gruver. Disse medlemmer er bekymret for
konsekvensene et slikt kutt vil få for oppryddingsarbeidet, spesielt
ved Folldal gruver i Hedmark og Sulitjelma gruver i Nordland. I
disse gruvene er det i dag store utfordringer knyttet til forurensning
av vassdragene rundt den nedlagte gruva.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med tiltak i verneområder med 10 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med landskapsskjøtsel i vernede områder med 10 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at Norsk institutt for naturforskning (NINA)
(i NINA rapport 535 Naturfaglig evaluering av norske verneområder)
har pekt på mangler ved vernet i dag om man skal nå både de nasjonale
målene og de internasjonale målene Norge har forpliktet seg til
gjennom blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold. Evalueringen
peker blant annet på at eksisterende verneområder i liten grad dekker
naturtyper i lavereliggende områder og i de kystnære områdene i
Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil i forbindelse
med arbeidet med nasjonalparker spesielt peke på arbeidet med å
sikre Preikestolen i Rogaland og Østmarka i Oslo og Akershus som
nasjonalparker. Dette er viktige områder disse medlemmer mener
bør gis nasjonalparkstatus så raskt som mulig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvikle en plan
for etablering av nye nasjonalparker både på land og til havs, for
å møte forpliktelsen om et økologisk representativt nettverk av
verneområder. Planen skal være et viktig virkemiddel for å stanse
tapet av arter og natur innen 2020.»
Disse medlemmer viser
til at i 30 pst. av verneområdene er verneverdiene truet på grunn
av for lite midler til skjøtsel.
Disse medlemmer viser til at
nasjonalparkene og andre store verneområder forvaltes av lokale forvaltningsstyrer. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig at modellen med
lokal forvaltning av verneområdene videreføres, og at det ikke igangsettes
forsøk eller gjøres endringer i modellen som svekker forvaltningen
av naturmangfoldet eller legitimiteten til forvaltningsstyrene.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt opp til en økning
på tilskudd til statlige vannmiljøtiltak på 15 mill. kroner og til
oppryddingstiltak på 4 mill. kroner, sammenlignet med Gul bok 2014.
Komiteen mener regjeringen bør
komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett med
en konkret plan for fullfinansiering og realisering av fiskesperren
i Driva. Bygging av denne fiskesperren i Driva er en forutsetning
for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva og denne regionen,
og det er et viktig element i den nasjonale bekjempelsesstrategien.
Komiteen mener det er nødvendig
å gjennomføre flere forbedringstiltak for vannforekomstene i Norge
for å følge opp EUs vanndirektiv.
Komiteen viser til at Norge har
et særlig ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring og
styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave. Parasitten
Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største truslene mot bestandene
i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningen til statlige
vannmiljøtiltak med 15 mill. kroner. Flertallet viser
samtidig til at forslaget inkluderer 3,5 mill. kroner til tiltak
mot krypsiv.
Flertallet mener det er viktig
at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris opprettholdes, og
er derfor tilfreds med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i sitt budsjettforlik av 15. november 2013 har satt av
10 mill. kroner til å starte bygging av fiskesperre i Driva.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke bevilget penger til
bygging av laksesperre i Driva, men registrerer at det i Innst.
2 S (2013–2014) er satt av 10 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer merker seg at
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har satt
av 10 mill. kroner til oppstart av bygging av fiskesperre i Driva
i sitt budsjettforlik.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med bevaring av villaks med 40 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 85 mill. kroner til å styrke
arbeidet for å bedre vannmiljøet og spesielt for å sikre villaksen
(post 22). Dette medlem viser her spesielt til Norges uoppfylte
forpliktelser iht. vannforskriften og EUs vanndirektiv.
Dette medlem understreker betydningen
av å ikke svekke kalking av de forsuringsrammede vassdragene, og
vil oppfordre regjeringen til å komme tilbake i revidert budsjett
for 2014, med en plan for opptrapping av kalking som tar utgangspunkt
i det faglige grunnlaget i Miljødirektoratets handlingsplan for
kalking.
Komiteen vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Komiteen mener det er viktig
å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som
vi kan.
Komiteen har merket seg at om
lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011
pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf.
Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i
klimasammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor fornøyd med at det i budsjettproposisjonen er foreslått
en økning i bevilgningen til nytt skogvern på 100 mill. kroner sammenlignet
med 2013. Dette gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder
der det alt er inngått avtaler om frivillig vern.
Flertallet viser til at frivillig
skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig
vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk
mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og
grunneiere. Flertallet har merket seg at det er stor
interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette
engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene.
Flertallet viser til at bevilgningen
til tiltak i verneområdene ble økt med 5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Skjøtselstiltak
i verneområdene er viktig for å ivareta naturmangfoldet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har
merket seg at arbeidet med skogvern i all hovedsak skjer ved frivillig
skogvern på privat grunn, og ved vern av skog eid av Statskog SF
og av Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor skogvernbevilgningen foreslås økt fra
231 mill. kroner i 2013 til 331 mill. kroner i 2014. Med denne økningen
vil en kunne forsere både arbeidet med frivillig skogvern og arbeidet
med vern av statsgrunn, inkludert kjøp av areal for vern
og makeskifte. Køen av frivillig vernede områder der det er inngått
avtaler, vil kunne være avviklet ved at de gjenværende områdene
blir vernet i 2014, og en vil kunne inngå nye avtaler om frivillig vern
for mange nye områder.
Disse medlemmer har merket seg
at framdriften ikke er som forutsatt i arbeidet med vern av skog
på statsgrunn som involverer allmenningsstyre og fjellstyre, og
at regjeringen Stoltenberg II ba Miljødirektoratet om å foreslå
hvordan framdriften i dette arbeidet kan bedres. Videre la regjeringen
Stoltenberg II opp til at Miljødirektoratet skulle utarbeide en strategi
og framdriftsplan for hvordan en slik opptrapping av skogvernet
bør gjennomføres i praksis.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenberg II besluttet å utarbeide en plan for den
videre opptrapping av bevilgningene til frivillig skogvern mot år
2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at
dette arbeidet blir videreført av regjeringen Solberg, og at veksten
i skogvernbudsjettet i 2012–2014 blir fulgt opp med å øke bevilgningene
med 100 mill. kroner i året fram mot 2017.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 250 mill. kroner til å realisere
det faglig anbefalte målet om å verne 10 pst. av den produktive skogen
i Norge, innen 2025. Dette medlem understreker at
dette krever bevilgninger i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år,
og at en slik opptrapping bør starte i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er behov for mer
effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter i forurenset
sjøbunn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at bevilgningen til slike tiltak foreslås
øket med 4. mill. kroner for 2014.
Dette flertallet vil understreke
viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensning
av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning
av farlige miljøgifter. Dette flertallet viser til
at regjeringen Stoltenberg II i løpet av forrige stortingsperiode
reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn
til en tredjedel, fra 158 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010
til et nivå på 58 mill. kroner i 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning på 19,558 mill.
kroner til oppryddingstiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at flere av de 19 prioriterte prosjektene for giftopprydding
i forurenset sjøbunn er ferdig kartlagt og vedtatt gjennomført lokalt
med lokal delfinansiering. For disse prosjektene kan gjennomføringen
starte dersom staten stiller opp med sin del av finansieringen.
Dette medlem har forventninger
til at den nye regjeringen vil prioritere å øke bevilgningene til giftopprydding
i kommende statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 196 mill. kroner til et stort
løft for å rydde vekk giftig sjøbunn i fjord- og havneområder.
Dette medlem viser til at Statens
forurensningstilsyn allerede i 1998 anslo at 8 mrd. kroner var et
for lavt ambisjonsnivå, mens bevilgningene til formålet siden har
ligget på noen titalls millioner årlig. Dette medlem mener
det må startes et kraftig løft, slik at kysten kan bli rein innen
2025.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til forebyggende
og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til viktigheten av å sikre
en bærekraftig forvaltning av norske kulturlandskap, og merker seg
at bevilgningen til dette formålet øker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår et
kutt på 5 mill. kroner til kulturlandskap sammenlignet med forslaget
til regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer har merket seg
at dette begrunnes med at det ikke prioriteres å øke tilskuddet til
verdiskapingsprosjekter basert på naturarven.
Disse medlemmer registrerer at
dette kuttet blir reversert i Innst. 2 S (2013–2014) og økt med 600 000
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med tiltak for kulturlandskap med 10 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at bevaring
av truede arter er viktig for å bevare det biologiske mangfoldet
i norsk natur, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Komiteen vil understreke at ca.
2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv
redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes
arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er
bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i
statsråd. Komiteen forutsetter at arbeidet for å
sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette
er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningen til dette
området med 5 mill. kroner.
Flertallet viser til at bevilgningen
til rødlistearter ble økt med 5 mill. kroner i budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått å sette av 28,089 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med tiltak for rødlistearter med 10 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til oppfølging
av naturmangfoldloven.
Dette medlem slutter seg til
regjeringen Solbergs sterke understreking av kunnskapsbasert politikk,
og viser til den omfattende dokumentasjonen på kunnskapsmangel og
etterslep i kartlegging av norsk natur og naturmangfold. For eksempel
som redegjort for i Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til
naturmangfold og friluftsliv (Dokument 3:13 (2012–2013)). Dette
fører blant annet stadig til uventede, forsinkede og fordyrende
situasjoner der det i siste liten oppstår konflikter mellom utbygging
og sårbare arter og natur, som kunne ha vært unngått med bedre kunnskap.
Komiteen viser til at friluftsliv
har stor egenverdi, og bidrar både til fysisk og psykisk helse.
Friluftsliv er et unikt virkemiddel for å fremme hele menneskets
helse og trivsel. Komiteen viser til at det er kombinasjonen
av fysisk tilrettelegging med blant annet nye turstier og turveger
og informasjons- og aktivitetstiltak som fører til økt aktivitet. Komiteen vil
løfte frem friluftslivets betydning for økt fysisk aktivitet og
bedre folkehelse.
Komiteen viser til at det er
et tverrpolitisk ønske å legge til rette for å bevare landets sterke
tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten
til fri ferdsel i utmark. Komiteen viser til atregjeringen vil utarbeide en stortingsmelding
for å styrke friluftslivet, og forutsetter at arbeidet med meldingen
prioriteres og iverksettes raskt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til resultatområde 8 Aktivt friluftsliv.
Flertallet er enig om å styrke
bevilgningen til friluftsformål med 3 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2013–2014). Styrkingen av friluftsliv
skal i hovedsak gå til økt støtte til friluftsrådene, interkommunale friluftsråd,
FRIFO FNF og til styrking av skjærgårdstjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er enig om å styrke bevilgningen til nasjonalparksentre og andre
naturinformasjonssenter med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2
S (2013–2014). Flertallet foreslår bevilget kr 45 700 000
på post 85.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår et kutt på 9 mill.
kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg II sitt forslag
i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett,
der det er foreslått at dette «kuttet» reverseres.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med innføring av pant for båter, campingvogner og
tyngre kjøretøy med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen
Solberg har igangsatt en betydelig justering av nåværende forsøksordning
for motorferdsel i utmark, og støtter ikke denne.
Flertallet mener den endringen
i forsøksordningen som regjeringen Solberg antyder er så omfattende
at det må medføre en endring av motorferdselloven.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti imøteser
forslag til endring av motorferdselloven, som åpner for økt lokalt
selvstyre for motorferdsel i utmark innenfor restriktive nasjonale retningslinjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 22 Statlige vannmiljøtiltak økes
med 10 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Styrkingen av posten øremerkes tiltak for villaks i elva Driva,
herunder spesielt laksesperre. Flertallet foreslår
at det bevilges kr 199 700 000 på post 22 Statlige vannmiljøtiltak.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 31 Tiltak i verneområder økes med 5 000 000 kroner som
en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår
at det bevilges kr 55 693 000 på post 31 Tiltak i verneområder.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 74 CO2-kompensasjonsordning
for industrien, økes med 123 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av
15. november 2013. Flertallet foreslår at det bevilges
kr 243 000 000 på post 74 CO2-kompensasjonsordning
for industrien.
Flertallet foreslår at post 78
Friluftsformål økes med 3. mill. kroner, og post 78 bevilges med kr 106 588 000.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 81 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv,
økes med 5 600 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 24 700 000
på post 81 Verdensarvområder, kulturlandskap, verdiskapning og naturarv.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, økes
med 5 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 33 089 000
på post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Flertallet foreslår at post 85
Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter økes med 2 mill.
kroner, og post 85 bevilges med kr 45 700 000.
Det budsjetteres med 102,104 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås bevilget 84,7 mill. kroner på dette kapitlet
for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 85,4 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at kapitlet om vilt- og fisketiltak omhandler utgifter til vilt
og fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen, primært rettet mot
livskraftige elver og innsjøer, mangfoldige skoger og storslåtte fjellandskap.
I tillegg omhandler kapitlet her også aktivt friluftsliv gjennom
tilrettelegging for jakt og fiske.
Komiteen viser til at tilskudd
til fiskeformål er foreslått økt med 1,7 mill. kroner grunnet økte
inntekter fra fiskeriavgiftene og bruk av opparbeidet kapital i
Statens fiskefond.
Videre er tilskudd til viltformål i sin helhet
videreført - med unntak av lokale vilttiltak, som foreslås redusert
fra 17,9 mill. kroner til 17 mill. kroner.
Komiteen mener det er viktig
at bruken av midlene skjer i dialog med brukerne og lokal og regional
fiske- og viltforvaltning. Komiteen mener at allmenhetens
tilgang til jakt og fiske er viktig, og at friluftsliv og naturopplevelser
fremmer livskvalitet, rekreasjon og god helse.
Komiteen vil peke på at Norge
er heldig stilt med variert, frodig og ren natur, og at det er nødvendig
å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke betydningen av å ikke svekke kalking av de forsuringsrammede
vassdragene, og vil anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget
i revidert budsjett med en plan for opptrapping av kalkingsvirksomheten,
som tar utgangspunkt i det faglige grunnlaget i Miljødirektoratets
handlingsplan for kalkingsvirksomhet.
Det foreslås bevilget 545,519 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
509,05 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Dette er en økning på 7,16 pst. i forhold til
saldert budsjett 2013.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og
Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning
av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske i landskapet. Komiteen viser
til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv
og historie. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker
identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet, og er viktig
også i et generasjonsperspektiv.
Komiteen viser til at Riksantikvaren
har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning,
allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv
til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler
er særlig knyttet til gjennomføringen av bevaringsprogrammer for nasjonalt
viktige kulturminner. Riksantikvarens virkemidler skal også stimulere
til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling
av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.
Komiteen viser videre til at
Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken,
og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for
arbeidet til fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og
Sysselmannen på Svalbard som regionale styresmakter for kulturminnene.
Komiteen vil også peke på Riksantikvarens ansvar
for tilretteleggings- og stimuleringstiltak som skal medvirke til
at kommunene tar hensyn til kulturminner og kulturmiljø som viktige
elementer og ressurser i sine omgivelser. Riksantikvaren skal også formidle
kontakten mellom norske og internasjonale fagmiljø, samt representere
norske myndigheter i relevante internasjonale organer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at budsjettrammen til Riksantikvaren foreslås økt med
41,5 mill. kroner, og er glad for at regjeringen styrker kulturminnearbeidet
i budsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduserer
bevilgningen til Riksantikvaren med til sammen 11 mill. kroner,
sammenliknet med forslag fra regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til et
foreslått kutt på 4 mill. kroner til spesielle driftsutgifter i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sammenliknet med forslaget i Prop.
1 S (2013–2014), og viser til at midlene skulle gått til å videreføre
arbeidet med «Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltninga».
Disse medlemmer beklager at arbeidet
med blant annet modernisering av den nasjonale kulturminnedatabasen
Askeladden, digitalisering av arkiv i Kulturminneportal, styrking
av kommunal kompetanse og registrering av automatisk freda samiske bygg
ikke kan fullføres som tidligere planlagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, peker på at mange private eiere
av bygninger gjør en stor innsats for å bevare disse og andre kulturminner,
og mener det er viktig å tilrettelegge for fredede bygg i privat
eie.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at en stor del av kulturminnene er eid og forvaltet av
private eiere. Flertallet ber regjeringen komme tilbake
i statsbudsjettet for 2015 med en gjennomgang av ulike virkemidler
for å styrke de økonomiske rammebetingelsene for ivaretakelse av
kulturminner i privat eie.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker å styrke fartøyvernet, samtidig som man ønsker å holde fast
på det viktige prinsippet om at forurenser betaler. Derfor økes
bevilgningen til fartøyvern over Riksantikvarens budsjett med 5
mill. kroner, samtidig som kompensasjonen for CO2-avgift
fjernes. Det gir større frihet til eierne av historiske fartøy,
siden en slik bevilgningsøkning gir mulighet til å søke om mer midler
til ulike formål. Flertallet forutsetter at regjeringen legger
til rette for at denne økningen kommer fartøyene som skulle
hatt avgiftskompensasjon til gode.
Flertallet foreslår å øke post
74 fartøyvern med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2
S (2013–2014).
Flertallet foreslår at kap. 1429
post 74 bevilges med kr 56 712 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
at det ikke gis kompensasjon for bortfall av avgiftsfritak for CO2- avgift, svovelavgift, grunnavgift på
mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift
for verneverdige fartøy, tekniske og industrielle kulturminner og
museumsjernbaner. Forslaget innebærer en reduksjon i bevilgningen på
7 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Disse medlemmer viser til at
dette vil få alvorlige konsekvenser for viktige kulturhistoriske minner
av stor nasjonal betydning, og vil få direkte virkninger for driften
av vernede fartøy i hele Norge, samt museumsjernbaner, ved at disse
mister refusjonsordningen for CO2 og
drivstoff. I tillegg vil teknisk-industrielle kulturminner rammes,
da disse vil miste sin refusjon av elavgiften.
Disse medlemmer viser til budsjettforslag fra
regjeringen Stoltenberg II, og mener at bevilgningen som der ble
foreslått skal opprettholdes.
Det budsjetteres med 5,159 mill. kroner for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås bevilget 63,59 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
61,44 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Post 90 Fondskapitalen behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk Kulturminnefond er å styrke arbeidet med å
bevare verneverdige og fredede kulturminner, og til at et mangfold
av kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for fremtidige opplevelser,
kunnskap, utvikling og verdiskaping. Komiteen viser
til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både
for den enkelte og for samfunnet.
Komiteen viser til at Norsk kulturminnefond ble
lagt om i 2012, og at fondet ble omorganisert til et forvaltningsorgan
med særskilte fullmakter. Fondsmidlene skal benyttes til kulturminnetiltak
og til drift av administrasjon og styret. Komiteen merker
seg at Klima- og miljødepartementet har tydeliggjort rollefordelingen
mellom Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond, slik at fondet nå
i hovedsak har ansvaret for verneverdige kulturminner og Riksantikvaren
for fredede kulturminner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at det er viktig å styrke
kulturminnearbeidet i Norge, blant annet ved å bedre rammevilkårene
for private eiere av kulturminner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den politiske plattformen for regjeringen utgått av Høyre
og Fremskrittspartiet, hvor det fremgår at regjeringen vil bedre
rammevilkårene for private eiere av kulturminner, og imøteser dette
i kommende budsjetter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte
å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S.
nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping
av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå
til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at
det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke
skal overstige en halv prosent årlig innen 2020.
Dette medlem viser til at tapet
i dag er anslått å ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener dette
medlem det er uforståelig at regjeringen Stoltenberg II
i statsbudsjettet for 2013 foreslo omlegging av Norsk kulturminnefond
og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet
av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone
fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det
må være viktig å anspore til også i fremtiden.
Dette medlem mener omlegging
av fondet medfører redusert langsiktighet når man nå skal være avhengig
av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener
Norsk kulturminnefond må gjenopprettes som fond i statsbudsjettet
for 2015.
Det budsjetteres med 275,943 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 257,334
mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Miljøverndepartementet. Komiteen viser
til at Norsk Polarinstitutt driver naturvitenskapelig forskning,
kartlegging og miljøovervåkning i Arktis og Antarktis. Instituttet
er faglig og strategisk rådgiver for staten i polarspørsmål, representerer
Norge internasjonalt i flere sammenhenger og er Norges utøvende
miljømyndighet i Antarktis.
Videre viser komiteen til instituttets
arbeid med overvåkning av naturmiljøet i polarområdene, samarbeid
med Russland og sirkumpolart samarbeid i Arktis og Antarktis. Norsk
Polarinstitutt er faglig rådgiver for Sysselmannen på Svalbard i
polarspørsmål. Klimaendringer og økt fokus på Arktis og polare strøk
har gjennom de siste årene gjort polarinstituttet til en viktig
aktør i nord.
Det budsjetteres med 77,723 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås bevilget 12,32 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), som
er det samme som i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Svalbard miljøvernfond er avgiftsfinansiert og får inntektene
fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbards miljøvernfond
er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift
for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som
har som formål å beskytte miljøet på Svalbard.
Fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimulere
gode prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte Svalbards
naturmiljø. Komiteen er kjent med at midler fra fondet
har bidratt til å utvikle en modell for klassifisering av sårbarhet
for vegetasjon, dyreliv og kulturminner knyttet til ferdsel, utført
av Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Norsk institutt
for Kulturminneforskning (NIKU).
Det foreslås bevilget 52,298 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
37,253 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at midlene under dette
kapitlet skal gå til å styrke og skaffe ny kunnskap om klima og
miljø i nord. Flertallet vil bemerke at bedre kunnskap
om klima og miljø er avgjørende verdier for ressursforvaltning,
klimatilpasning, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til Prop. 1 S (2013–2014), hvor regjeringen Stoltenberg II foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til startbevilgning for et byggetrinn
to på Framsenteret. Disse medlemmer støtter denne
planlagte utvidelsen, og viser videre til at kunnskapsutviklingen
er Norges fremste fortrinn i nordområdesammenheng.
Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre ansvaret
for forvaltning av statens kjøp av klimakvoter fra Finansdepartementet
til Klima- og miljødepartementet.
Det foreslås bevilget 527 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at det skal legges vekt på at staten gjennom sitt kvotekjøp skal
medvirke til utviklingen og troverdigheten til det internasjonale
markedet for klimakvoter. Strategien bygger på FN-systemet og viderefører
innkjøpspolitikken fra første Kyoto-periode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 22 Kvotekjøp, generell ordning,
reduseres med 203 700 000 kroner som en følge av budsjettforliket
av 15. november 2013. Flertallet er enige om å ytterligere
redusere bevilgningen til kjøp av klimakvoter med 10 000 000 kroner
i forhold til budsjettforliket, men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2013–2014).
Flertallet foreslår at det bevilges kr 306 300 000
på post 22 Kvotekjøp generell ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen hvor disse
medlemmers forslag til bevilgning til kjøp av klimakvoter
framgår under kap. 1481.
Disse medlemmer foreslår i finansinnstillingen
en bevilgning til kvotekjøp, generell ordning over kap. 1638 post
21 på 316 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne støtter forslag om kvotekjøp generell ordning over
kap. 1638 post 21, på 316 mill. kroner, men dette beløpet fremgår
ikke i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til
kjøp av klimakvoter med 520 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre bevilgningene
til klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementet til Klima-
og miljødepartementet.
Det foreslås bevilget 2 584,4 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging
og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på
Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom
satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt,
samt å være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak
mot avskoging og skogforringelse i u-landene.
Komiteen merker seg at skogsatsingen
overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementets
arbeidsområde.
Komiteen har merket seg at regjeringen
på klimatoppmøtet i Warszawa i 2013 lanserte et nytt biokarbon-fond
i samarbeid med regjeringene i Storbritannia og USA, der formålet
er å legge til rette for at flere land kan iverksette tiltak for
å ta vare på regnskog.
Komiteen viser til at langsiktig
skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn
reduserte utslipp av klimagasser. Komiteen har merket
seg Riksrevisjonens rapport om mangelfull måling av utviklingseffekter
av klima- og skogprosjektet. Komiteen peker på at
i klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)) slås det fast at klima-
og skogsatsingen skal ha sammensatte mål knyttet til bevaring av
naturskog, bærekraftig utvikling og respekt for urfolks
rettigheter, i tillegg til hovedmålet om reduserte utslipp.
Komiteen peker på at ansvaret
for satsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet.
I den forbindelse vil komiteen understreke
behovet for å sikre et fortsatt sterkt faglig arbeid med forvaltning
av bistandsmidler og med å nå overordnede utviklingspolitiske mål.
Samtidig understreker komiteen at
hovedinnretningen i satsingen – resultatbasert finansiering som
fremmer endringer på nasjonalt nivå i mottakerlandene – må ligge
fast.
Komiteen viser til at bærekraftig
forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold er en forutsetning
for å sikre livsgrunnlaget til sårbare folkegrupper. Fattige befolkningsgrupper
er ofte direkte avhengige av naturressursene som vann, matjord og skog.
Å ta vare på naturen er derfor helt sentralt for å bekjempe fattigdom.
Komiteen vil bemerke at Norges
klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp
og for å bevare biologisk mangfold. Klima- og skogsatsingen skal
videreføres med mål om langsiktige resultater, basert på den brede
enigheten i klimaforlikene av 2008 og 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimaforliket legger
til grunn at Norge skal bidra med opptil 3 mrd. kroner årlig til
tiltak mot avskoging i utviklingsland. Flertallet har merket
seg at regjeringen ikke bare følger opp denne forpliktelsen, men
også har signalisert at satsingen skal fortsette helt til 2020,
og støtter dette. Regjeringen bidrar dermed til stor forutsigbarhet
rundt Norges satsing i det internasjonale arbeidet med å ivareta regnskogen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Kristelig Folkeparti og Venstre fra 15. november 2013, er enighet
om å øke bevilgningen til Norges klima- og skogsatsing med 281,5
mill. kroner i 2014, slik at den totale avsetningen for 2014 er
2,87 mrd. kroner.
Dette flertallet viser til at
bevilgningen til post 73 Klima- og skogsatsingen økes med 281 500 000
kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette
flertallet foreslår at det bevilges kr 2 794 000 000 på
post 73 Klima- og skogsatsingen.
Komiteen viser til
at klima- og skogsatsingen er under evaluering, og at denne evalueringa
skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget før regjeringen tar
stilling til framtidig innretting av satsingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås et kutt på
400 mill. kroner, fra 2 912,5 mill. kroner til 2 512,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
under klimatoppmøtet på Bali i 2007 lovet regjeringen
å gi 3 mrd. kroner årlig til å bevare regnskog og tropisk skog gjennom
klima- og skogprosjektet. Disse medlemmer frykter
for de signalene som sendes internasjonalt når regjeringen kraftig
reduserer bevilgningene og registrerer at regjeringen Solberg foreslo
å kutte 400 mill. kroner i satsingen.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen måtte reversere sitt opprinnelige forslag noe for
å oppnå flertall for en redusert satsing på dette feltet ut ifra
hva som var foreslått fra regjeringen Stoltenberg II. Disse
medlemmer mener det er alvorlig at det foreslås kutt i en
så sentral satsing i Norges internasjonale klimaarbeid, og frykter
for Norges framtidige rolle i internasjonalt klimaarbeid, dersom forslaget
til kutt reflekterer regjeringens holdning i internasjonale klimaspørsmål.
Disse medlemmer merker seg at
klimatoppmøtet i Warszawa i november 2013 vedtok nye regler knyttet
til REDD + som kan gi nye midler til finansiering av regnskogvern.
Dette er positivt, og vil kunne føre til at flere land bidrar med
tiltak for å ta vare på regnskogen.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor finansieringen
til klima og skoginitiativet fremkommer under kap 1482 kap 73. Disse
medlemmer viser til at det der ble foreslått en bevilgning
til klima- og skoginitiativet på 2,9125 mrd. kroner i 2014.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte
arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til
et bærekraftig nivå. Dette medlem viser til at vi
i dag hadde trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som
oss. Som et ledd i dette støtter Miljøpartiet De Grønne regjeringens
forslag om å flytte klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementets
budsjett (Miljø- og bærekraftig utvikling, kap. 166 post 73) til
Klima- og Miljødepartementet.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å flytte
post 74 under kapitlet Miljø og bærekraftig utvikling mv. til Miljøverndepartementet,
og å opprette en ny post for støtte til FNs globale klimafond under
samme departement, og styrke den med 500 mill. kroner. Dette
medlem understreker at Norge som rik oljenasjon har både
ansvar og egeninteresse av å bidra til å løse det klimaproblemet
vi har vært med på å skape.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
4 000 mill. kroner til FNs globale klimafond, gjennom å opprette
en ny post 75 Tilskudd til Det globale klimafondet under nytt kap.
1482.
Det budsjetteres med 15,288 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
12,0 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen peker på
at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen
sitt fagområde. Kartverket skal utøve rollen som nasjonal geodatakoordinator,
offisiell sjøkartstyresmakt, sentral matrikkelstyresmakt og tinglysningsstyresmakt.
Komiteen viser til at arbeidet
som gjøres i Kartverket og de planer som er beskrevet i budsjettforslaget
vil være viktige bidrag for å bedre sikkerheten på sjøen.
Komiteen understreker viktigheten
av at nasjonale kartdata skal være åpne og gratis for alle, og mener
dette arbeidet må holde frem.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det prioriteres å gjøre kart- og geodata fra Kartverket gratis
tilgjengelige, og at inntektene fra salg av slike data dermed fjernes.
Tabellen viser en sammenligning av forslag til fordeling
av tildelt ramme 12 og ramme 13 (Prop. 1 Tillegg 1 (2013-2014)),
«budsjettforliket» mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre, og tillegg budsjettendringer fra flertallet, der det foreligger
avvikende forslag til bevilgning. Avvik i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) i parentes.
Budsjettramme. Rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S Tillegg
1 (2013-2014) | Budsjettforlik H
FrP KrF V | Tillegg Budsjettendringer H FrP KrF V |
|
1800 | 1 | Driftsutgifter | 165 959 000 | 163 859 000 (-2 100 000) | |
1800 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 845 000 | 30 445 000 (-400 000) | |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde 12 | 36 117 104 000 | 36 114 604 000 (-2 500 000) | |
| | Sum inntekter rammeområde 12 | 145 944 567 000 | 145 944 567 000 (0) | |
| | Sum netto rammeområde 12 | -109 827 463 000 | -109 829 963 000 (-2 500 000) | |
Budsjettramme. Rammeområde 13
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S Tillegg
1 (2013-2014) | Budsjettforlik H
FrP KrF V | Tillegg Budsjettendringer H FrP KrF V |
|
595 | 1 | Driftsutgifter | 246 699 000 | 246 399 000 (-300 000) | |
595 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 459 834 000 | 459 234 000 (-600 000) | |
1400 | 1 | Driftsutgifter | 218 014 000 | 215 314 000 (-2 700 000) | |
1400 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 000 | 85 755 000 (-1 100 000) | |
1400 | 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 000 | 58 005 000 (+5 000 000) | |
1420 | 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 000 | 199 700 000 (+10 000 000) | |
1420 | 31 | Tiltak i verneområder | 50 693 000 | 55 693 000 (+5 000 000) | |
1420 | 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 120 000 000 | 243 000 000 (+123 000 000) | |
1420 | 78 | Friluftsformål | 103 588 000 | | 106 588 000 (+3 000 000) |
1420 | 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 19 100 000 | 24 700 000 (+5 600 000) | |
1420 | 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte
naturtyper | 28 089 000 | 33 089 000 (+5 000 000) | |
1420 | 85 | Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter | 43 700 000 | | 45 700 000 (+2 000 000) |
1429 | 74 | Tilskudd til fartøyvern, kan overføres | 51 712 000 | | 56 712 000 (+5 000 000) |
1481 | 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 520 000 000 | 316 300 000 (-203 700 000) | 306 300 000 (-10 000 000) |
1482 | 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 512 500 000 | 2 794 000 000 (+281 500 000) | |
| | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 8 761 610 000 | 8 988 310 000 (+226 700 000) | 8 988 310 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 13 | 564 845 000 | 564 845 000 | 564 845 000 |
| | Sum netto | 8 196 765 000 | 8 423 465 000 (+226 700 000) | 8 423 465 000 |
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet
for norsk industri ved å opprettholde en fullverdig CO2-kompensasjonsordning i avtaleperioden
til 2020.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget samtykker til etableringen av et
CO2- håndteringsprogram som har som mål
å realisere fullskala CO2-håndteringsprosjekter
i Norge. Stortinget legger til grunn at staten skal sikre økonomiske og
andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utvikle en plan for
etablering av nye nasjonalparker både på land og til havs, for å
møte forpliktelsen om et økologisk representativt nettverk av verneområder.
Planen skal være et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter
og natur innen 2020.
Komiteens tilråding til ramme 12 og 13 blir
fremmet av flertallet fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
| | | | | | |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 163 859 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 72 | | | 30 445 000 | | |
| 70 | tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | | | 1 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | | | 12 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 253 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 150 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
1815 | | Petoro AS | | | | |
| 70 | Administrasjon | | | 311 000 000 | | |
| 71 | Unitisering, kan
overføres | | | 24 000 000 | | |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | | | 3 500 000 | | |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres | | | 6 500 000 | | |
| | | | | | | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 485 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 76 000 000 | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72 | | | 196 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
72 | | | 19 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og
60 | | | 2 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | | | 30 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | | | 6 600 000 | | |
| 75 | Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22 | | | 42 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | | | 1 216 000 000 | | |
| | | | | | | |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 | | | 24 000 000 | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd
| | | 673 600 000 | | |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | | | 19 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til forsvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres, kan nyttes under
post 22 | | | 4 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | | | 16 500 000 | | |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
1840 | | CO2-håndtering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 15 000 000 | | |
| 50 | CLIMIT | | | 200 000 000 | | |
| 70 | Gassnova SF, kan
overføres, kan nyttes under post 73 | | | 154 300 000 | | |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres | | | 1 877 000 000 | | |
| 72 | Lån, TCM DA, kan
overføres | | | 50 000 000 | | |
| 73 | Fullskala CO2-håndtering
på Mongstad, kan overføres, kan nyttes under post
70 | | | 28 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering
internasjonalt, kan overføres | | | 1 000 000 | | |
| | | | | | | |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | |
| 30 | Investeringer | | | 30 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
2442 | | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
2490 | | NVE Anlegg | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -63 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 57 400 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 4 800 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 800 000 | | | | |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 | | | | |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 36 114 604 000 |
| | | | | | | |
Inntekter |
| | | | | | | |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 1 502 000 | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | | | 1 200 000 | | |
| | | | | | | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 1 502 000 | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | | | 1 200 000 | | |
| | | | | | | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 25 000 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 71 400 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 68 000 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 70 000 000 | | |
| 40 | Flom- og skredforebygging | | | 16 300 000 | | |
| | | | | | | |
4825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | | | |
| 85 | Fondsavkastning | | | 1 216 000 000 | | |
| | | | | | | |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | | | | | |
| 50 | Overføring fra fondet | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
4840 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 80 | Renter, TCM DA | | | 100 000 000 | | |
| 86 | Avdrag, TCM DA | | | 1 114 000 000 | | |
| | | | | | | |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | 179 300 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | -33 700 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 400 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger | -22 800 000 000 | | | | |
| | 5 Renter av statens kapital | -4 900 000 000 | | 115 500 000 000 | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 22 800 000 000 | | |
| 80 | Renter av statens kapital | | | 4 900 000 000 | | |
| | | | | | | |
5490 | | NVE Anlegg | | | | | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | | | 165 000 | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | | | 1 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 145 944 567 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1800 post 21 | kap. 4800 post 3 |
kap. 1810 post 21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 1830 post 22 | kap. 4830 post 10 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2014 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle
driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig
bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre
endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.
2. godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett
ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel
og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan utgiftsføre uten bevilgning tilskudd
til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, post 70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 400 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 75 | Tilskudd, CO2-håndtering
internasjonalt | 1 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan pådra seg forpliktelser utover
gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:
Kap | Post | Betegsnelse | Samlet ramme |
| | | |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 mill. kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 mill. kroner |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 35 mill. kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 50 mill. kroner |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 10 mill. kroner |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 10 mill. kroner |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 10 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Gassnova SF | 20 mill. kroner» |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan gi Gassco AS garanti innenfor
en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap ved mottaksterminalene
på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger
hos ledende personell i Gassco AS.
VIII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte
forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser
utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet
i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning
til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter
avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
IX
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2014 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØE sin forholdsmessige
andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet
til deltakelse i:
X
Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg
og drift er behandlet
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser
utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige
forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent
eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser
knyttet til en pre-interessentskapsfase.
XI
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2014 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift)
på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer
per prosjekt utgjør 20 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer
i prisutviklingen for olje og naturgass.
XII
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan godkjenne overføring av eiendomsrett
fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE
er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe.
Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig
bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen
har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift,
samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg
og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning
av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige
sider av betydning.
XIII
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp
eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE
der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt
for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter.
XIV
Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 i tråd med forutsetningene i St.prp.
nr. 41 (2003–2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg,
kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver
velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE-andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift
av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for
å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser
som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XV
Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan godkjenne nødvendige transaksjoner
for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE
for å innlemme rørledninger med SDØE-andel i Gassled. Statens andel
i Gassled skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.
XVI
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett
i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12,
dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet
skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
XVII
Lån til TCM DA
Stortinget samtykker i at lån
til TCM DA aktiveres i statens kapitalregnskap.
XVIII
Nettoføring av refusjoner
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2014 kan nettoføre refusjoner for fellestjenester
som utgiftsreduksjoner under kap. 1810 Oljedirektoratet, post 1
Driftsutgifter.
XIX
Realisering av fullskalaanlegg for CO
2-håndtering innen
2020
Stortinget samtykker i ambisjonen
om å realisere minst ett fullskalaanlegg for fangst av CO2 innen 2020.
B
Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
| | | | | | |
595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 246 399 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 459 234 000 | | |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres | | | 65 000 000 | | |
| | | | | | | |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 215 314 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 85 755 000 | | |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling, kan overføres | | | 19 000 000 | | |
| 62 | Den naturlige skolesekken | | | 3 500 000 | | |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | | | 58 005 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | | | 52 120 000 | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan
overføres | | | 4 000 000 | | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | | | 33 050 000 | | |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning
| | | 14 993 000 | | |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming, kan overføres | | | 8 957 000 | | |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 4 132 000 | | |
| | | | | | | |
1408 | | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 12 599 000 | | |
| | | | | | | |
1409 | | Mareano | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 27 500 000 | | |
| | | | | | | |
1410 | | Miljøvernforskning og miljøovervåking | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | | | 181 021 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| | | 163 338 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | | | 201 468 000 | | |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning
| | | 6 794 000 | | |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | | | 30 000 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| | | 33 773 000 | | |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet
| | | 11 900 000 | | |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
| | | 9 433 000 | | |
| | | | | | | |
1420 | | Miljødirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 709 049 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 137 224 000 | | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | | | 199 700 000 | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | | | 44 080 000 | | |
| 31 | Tiltak i verneområder, kan
overføres | | | 55 693 000 | | |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | | | 164 528 000 | | |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres | | | 331 091 000 | | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 | | | 23 558 000 | | |
| 69 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 | | | 39 845 000 | | |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres | | | 20 800 000 | | |
| 72 | Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | | | 150 755 000 | | |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen, kan overføres | | | 64 600 000 | | |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | | | 243 000 000 | | |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | | | 346 320 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | | | 57 000 000 | | |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.
| | | 7 149 000 | | |
| 78 | Friluftsformål, kan
overføres | | | 106 588 000 | | |
| 79 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 | | | 1 264 000 | | |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping
naturarv, kan overføres, kan nyttes under post
21 | | | 24 700 000 | | |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 33 089 000 | | |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | | | 1 434 000 | | |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres | | | 45 700 000 | | |
| | | | | | | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 15 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 30 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | | | 11 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | | | 27 600 000 | | |
| | | | | | | |
1429 | | Riksantikvaren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 135 348 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 37 735 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid
| | | 3 307 000 | | |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | | | 2 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner, kan overføres | | | 30 005 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan
overføres | | | 120 402 000 | | |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres | | | 58 821 000 | | |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen
og brannsikring, kan overføres | | | 41 997 000 | | |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern, kan overføres | | | 56 712 000 | | |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres | | | 6 726 000 | | |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres | | | 8 264 000 | | |
| 79 | Tilskudd til verdensarven, kan overføres | | | 49 202 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| | | 63 590 000 | | |
| | | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 205 903 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 69 542 000 | | |
| 50 | Stipend | | | 498 000 | | |
| | | | | | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond
| | | 12 320 000 | | |
| | | | | | | |
1474 | | Fram – Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under postene 50 og 70 | | | 4 298 000 | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og
70 | | | 20 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og
50 | | | 28 000 000 | | |
| | | | | | | |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | | | 5 500 000 | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | | | 306 300 000 | | |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | | | 1 500 000 | | |
| | | | | | | |
1482 | | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 71 900 000 | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | | | 2 794 000 000 | | |
| | | | | | | |
2465 | | Statens kartverk | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 117 449 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 16 674 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 910 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 15 288 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 8 988 310 000 |
| | | | | | | |
Inntekter |
| | | | | | | |
3595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing og
nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag
| | | 57 900 000 | | |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom
| | | 320 000 000 | | |
| | | | | | | |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | | 383 000 | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | | 1 576 000 | | |
| | | | | | | |
4420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | | | 1 363 000 | | |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | | | 29 759 000 | | |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger
| | | 27 000 000 | | |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | | | 10 600 000 | | |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | | | 4 298 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 29 084 000 | | |
| | | | | | | |
4429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | | | 4 020 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 1 139 000 | | |
| | | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | | | 10 038 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | | 55 327 000 | | |
| 21 | Inntekter, Antarktis | | | 12 358 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 564 845 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2014 kan:
overskride bevilgingen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1400 post 1 | kap. 4400 post 2 |
kap. 1420 post 1 | kap. 4420 postene 1, 4, 6, 8 og 9 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 postene 2 og 9 |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og 3 |
kap. 1471 post 21 | kap. 4471 post 21 |
kap. 1472 post 50 | kap. 5578 post 70 |
III
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at:
1. Klima- og miljødepartementet
i 2014 kan overskride bevilgningen på kap. 1481 Kjøp av klimakvoter,
post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader
og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. Klima- og miljødepartementet i 2014
kan overskride bevilgningen på kap. 1481 Kjøp av klimakvoter, post
22 Kvotekjøp, generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter
fra salg av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av
klimakvoter, post 1 Salgsinntekter.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2014 kan foreta bestillinger av materiell o.l.
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 40,0 mill. kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 31 | Tiltak i verneområder | 3,0 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 55,0 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 3,9 mill. kroner |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 116,4 mill. kroner |
| 78 | Friluftsformål | 18,0 mill. kroner |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 2,0 mill. kroner |
| | | |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap | 30,0 mill. kroner |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalder og brannsikring | 10,0 mill. kroner |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 12,0 mill. kroner |
| | | |
1482 | | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 1720,0 mill. kroner» |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2014 kan pådra forpliktelser for fremtidige år
til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over
gitt bevilgning under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69
og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser
og gammelt ansvar ikke overstiger 182,2 mill. kroner.
VII
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2014 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter
ved bruk av Kyoto-mekanismene innenfor en samlet ramme på 2 000
mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Kjøp
av klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, generell ordning.
VIII
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2014 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak
av 8. november 1984 ved utbetaling av tilskudd til Brasils Amazonasfond
(FundoAmazonia) i henhold til avtale med den brasilianske utviklingsbanken
(BNDES) som fondsforvalter.
IX
Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev
Stortinget samtykker i at Klima
og miljødepartementet i 2014 kan fravike bevilgningsreglementet § 3
annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med overføring
av midler til Den brasilianske utviklingsbanken vedrørende klima-
og skogsatsingen i Brasil.
X
Klima- og skogsatsingen
Stortinget samtykker i at klima-
og skogsatsingen videreføres på minst dagens bevilgningsnivå fram
til 2020 basert på føringene i klimameldingen.
XI
Opprettelse av post uten bevilgning
Stortinget samtykker i at kap.
4481 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, opprettes i statsregnskapet
for 2014 uten bevilgning.
XII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan:
1.
overskride bevilgninger under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 595 post 1 | kap. 3595 post 1 |
2. overskride bevilgningen under kap. 2465
Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av
anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler.
Ubrukte inntekter fra slikt salg kan tas med ved utregning av overført
beløp.
XIII
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan omdisponere inntil 15
mill. kroner mellom kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur, post 1 Driftsutgifter og post
21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 2465 Statens kartverk, post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
XIV
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan fravike spesifikasjonene
under kap. 2465 Statens kartverk, post 24 Driftsresultat, ved bruk
av reguleringsfondet.
XV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2014 kan foreta bestillinger av
kartgrunnlag over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post
21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.
XVI
Kostnadsramme for prosjektet «Jordobservatorium i Ny-Ålesund»
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet kan gjennomføre prosjektet «Jordobservatorium
i Ny-Ålesund» innenfor en kostnadsramme på 355 mill. kroner.
C
Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan for
økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og
energiomlegging i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2014.
II
Stortinget ber regjeringen fremme en ordning med
skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene så snart som mulig
og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. desember 2013
|
Ola Elvestuen
leder og ordf. for kap. 1800 og 4800
|
|
|
|
|
Nikolai Astrup
ordf. for kap. 1400, 1825, 4400 og 4825
|
Åsmund Aukrust
ordf. for kap. 1482
|
Tina Bru
ordf. for kap. 1810 og 4810
|
|
|
|
Rigmor Andersen Eide
ordf. for kap. 1432, 2440 og 5440
|
Jan-Henrik Fredriksen
ordf. for kap. 1425
|
Oskar J. Grimstad
ordf. for kap. 1406
|
|
|
|
Eva Kristin Hansen
ordf. for kap. 1420 og 4420
|
Rasmus Hansson
ordf. for kap. 1407, 1410, 1830 og 4829
|
Odd Henriksen
ordf. for kap. 1820 og 4820
|
|
|
|
Per Rune Henriksen
ordf. for kap. 1815, 1840, 2442 og 4840
|
Heikki Eidsvoll Holmås
ordf. for kap. 1408, 1474, 1481 og 1826
|
Anna Ljunggren
ordf. for kap. 1471, 1472, 2490, 4471 og 5490
|
|
|
|
Eirik Milde
ordf. for kap. 1429 og 4429
|
|
Geir Pollestad
ordf. for kap. 595, 1409, 2465 og 3595
|