Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til tall og statistikker i Prop. 181 L (2012–2013) og er enig med departementet i at brudd på innreiseforbudet er en kriminalitetsform som utgjør et økende samfunnsproblem. Det er viktig å styrke respekten for utvisningsinstituttet og ilagt innreiseforbud. Et annet sentralt mål er å sikre at kriminelle utlendinger ikke returnerer til Norge for å begå ny kriminalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at en vesentlig heving av strafferammen og en skjerping av utmålt straff i det enkelte tilfelle må kunne forventes å ha en allmennpreventiv og individualpreventiv effekt.

Flertallet slutter seg derfor til departementets forslag om å heve strafferammen i utlendingsloven § 108 ved brudd på innreiseforbudet fra bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler – til bot eller fengsel inntil to år, for derved å få et høyere normalstraffenivå for slike lovbrudd. Normalstraffenivået ved førstegangsbrudd bør ikke være under fengsel i ett år, mens det ifølge proposisjonen i dag ligger rundt 35 dagers fengsel.

Flertallet viser også til at når strafferammen økes til inntil to års fengsel, blir strafferammen ved gjentakelse bot eller fengsel inntil fire år, jf. den generelle bestemmelsen i straffeloven § 61 om dobling av strafferammen ved gjentakelse. Normalstraffenivået ved andregangsbrudd bør ikke være under fengsel i ett år og seks måneder, mens det ifølge proposisjonen til nå har ligget rundt 120 dager.

Komiteen slutter seg videre til departementets, Riksadvokatens, Politidirektoratets og UDIs vurderinger av at brudd på innreiseforbudet i større grad enn i dag bør føre til forlengelse av tidsbegrensede innreiseforbud. En slik praksis vil ytterligere styrke den allmennpreventive effekten av skjerpet straff for brudd på innreiseforbudet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er flere grunner til at utlendinger utvises og ilegges innreiseforbud etter utlendingsloven. Disse medlemmer peker på at vedtak om utvisning og innreiseforbud kan treffes enten som følge av grov eller gjentatt overtredelse av utlendingsloven, på grunnlag av ilagt straff eller særreaksjon for et straffbart forhold eller når grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig.

Disse medlemmer er enige i at brudd på straffeloven samt grove eller gjentatte brudd på utlendingsloven bør kunne føre til utvisning fra riket og at brudd på innreiseforbud bør kunne straffes med fengsel inntil 2 år. Disse medlemmer mener imidlertid det generelt skal mer til for å ilegge straff for brudd på innreiseforbud når forbudet og utvisningen skyldes brudd på utlendingsloven, enn når innreiseforbudet og utvisningen skyldes brudd på straffeloven. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at domstolene må foreta en konkret helhetsvurdering og er kritiske til at Stortinget skal uttale seg om «normalstraffenivå». Disse medlemmer mener det er domstolene som skal lede an i konkret utmåling av straff og at Stortinget skal være tilbakeholdne med å legge føringer for normalstraffenivå.

Disse medlemmer viser videre til at Juss-Buss i sin høringsuttalelse påpeker at det i utvisningsvedtakene må presiseres bedre hva et innreiseforbud betyr. Juss-Buss viser til at flere misforstår vedtakene og tror at det er greit å komme til Norge på ferie og kortere besøk så lenge de ikke bosetter seg her. Disse medlemmer mener det er viktig at et utvisningsvedtak opplyses til utlendingen på et språk utlendingen forstår. Enhver utlending må ha mulighet til å få kunnskap om hva utvisningen innebærer for ham eller henne spesielt. Vedtak som sendes ut fra utlendingsmyndighetene er i all hovedsak på norsk. Et effektivt tiltak for å forhindre misforståelser og manglende kunnskap, er at utlendingsmyndighetenes utvisningsvedtak blir oversatt til et språk den utviste forstår, og disse medlemmer ber om at dette følges opp av utlendingsmyndighetene.

Komiteen viser for øvrig til brev fra justis- og beredskapsminister Anders Anundsen av 2. desember 2013 (vedlagt). Det fremgår av brevet at for å unngå at endringer i henhold til proposisjonen her opphever de vedtatte, men ikke ikraftsatte endringene i § 108 annet ledd, jf. lov 21. juni 2013 nr. 92 om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker), bør forslaget til lovvedtak endres ved at ordlyden i § 108 annet ledd justeres, slik at det ikke står i motstrid til de vedtatte endringene. I brevet fremgår videre at for å unngå motstridende endringer i samme paragraf må det forutsettes at endringene gjort i lov 21. juni 2013 nr. 92 trer i kraft før endringene i lovforslaget her. I brevet fremgår at forslaget til ikraftsettingsbestemmelse: «Loven trer i kraft straks» bør endres til: «fra den tid Kongen bestemmer». I komiteens forslag til lovvedtak er disse hensynene ivaretatt.