Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de
Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Einar Horvei,
viser til tall fra legemiddelverket som antyder at over 60 prosent
av medisiner som selges via Internett, er falske. Komiteen stiller
seg bak lovendringsforslaget som gjelder tiltak som skal beskytte
befolkningen mot falske legemidler og derigjennom fremme folkehelsen.
Komiteen viser til ny kunnskap
om omfanget av privates egenimport av legemidler, som er i størrelsesorden
10 millioner tabletter årlig.
Komiteen ber om at EUs direktiv
2011/62/EU, som har til hensikt å hindre at forfalskede legemidler
når den legale omsetningskjeden for legemidler, vurderes innlemmet
i norsk rett.
Komiteen anerkjenner at legemiddelprodusentenes
immaterielle rettigheter må beskyttes, og ser at denne lovendringen
bidrar til dette.
Komiteen viser til at import
av næringsmidler og kosttilskudd i privat regi er økende. Enkelte av
disse inneholder aktive virkestoff i en slik mengde at de kan karakteriseres
som legemidler. Komiteen mener denne lovendringen
også gir hjemmel til å beslaglegge og destruere kosttilskudd med
ulovlig innhold av virksom substans – uten politianmeldelse.
Komiteen mener at å gi tollvesenet
rett til å beslaglegge og destruere legemidler forsøkt importert
i strid med regelverket – uten politianmeldelse – er et nødvendig
virkemiddel for å gjøre tollvesenet bedre i stand til å møte flommen
av ulovlig import.
Komiteen anser i tillegg dette
som et tiltak for å forenkle arbeidet i politi og tollvesen. Ettersom enkelte
produsenter i dag begjærer midlertidig forføyning for å beskytte
sine legemidler mot ulovlig importerte kopier, vil også lovendringen avlaste
domstoler og legemiddelprodusenter.
Komiteen noterer seg at 27 høringsinstanser avga
svar på høring, og at ingen av dem går imot forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, ber regjeringen vurdere praksisen for hvilke
kosttilskudd som klassifiseres som legemidler.
Et annet flertall medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at omsetning av legemidler via Internett er økende, og
ber regjeringen legge til rette for etablering av nettapotek i Norge.
Adgang til nettapotek må skje under betryggende forhold slik at
bl.a. trygg forsendelse og god pasientinformasjon sikres. Nettapotek
må ha de samme myndighetskrav til sin virksomhet som øvrige apotek
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
omsetning av legemidler via Internett er økende, og ber regjeringen på
en grundig måte utrede konsekvensene av etablering av nettapotek
i Norge. Adgang til nettapotek må skje under betryggende forhold
slik at bl.a. trygg forsendelse og god pasientinformasjon sikres.
Nettapotek må ha de samme myndighetskrav til sin virksomhet som
øvrige apotek i Norge.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å ha oppmerksomhet på pasientsikkerheten, og at man videre
i utredningsprosessen legger vekt på alle de dilemmaer som er knyttet
til handel av legemidler over Internett som Prop. 168 L (2012–2013)
viser til: at pasientsikkerhet knyttet til legemiddelhåndtering
tas på alvor – også når det eventuelt skal kjøpes over offentlig
godkjente internettapotek i Norge. Disse medlemmer mener
at man må finne gode løsninger for godkjenning, informasjon og veiledning, samt
gode, trygge løsninger på resepthåndtering.