NSB har forretningsmessige mål og andre spesifikt
definerte mål, og skal drives på forretningsmessig grunnlag. Formålet
med statens eierskap av NSB AS er å sikre en effektiv, sikker og miljøvennlig
transport, blant annet gjennom å få mer gods på jernbane. NSBs godsvirksomhet ivaretas
av NSBs heleide datterselskap CargoNet AS. CargoNets vedtektsfestede
formål er å drive godstransport på jernbane.
CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring
av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
Fram til 2010 var selskapet eid 55 pst. av NSB og 45 pst. av GreenCargo.
CargoNet med underselskaper er organisert som et konsern. Virksomheten
i Norge drives av morselskapet CargoNet AS, mens den svenske virksomheten drives
av det heleide datterselskapet CargoNet AB. Terminaldriften i Norge
er skilt ut i et eget datterselskap, Railcombi AS, med unntak av driften
av Ganddal, som er skilt ut som et eget AS.
CargoNet er Norges største transportør av gods på
jernbane, og tilbyr transport i Norge og til og fra kontinentet.
Selskapet tilbyr kombitransport (faste transporter mellom de store
byene i Sør-Norge og til og fra Nord-Norge) og systemtransport (særskilte
tog for industrikunder eksempelvis innen malm, tømmer og flybensin).
I 2012 transporterte CargoNet godsvolumer tilsvarende 218 000 vogntog,
dvs. 590 vogntog daglig.
Godsvolumet har økt kraftig i Norge de siste
20 årene. Godsutviklingen har stort sett fulgt konjunkturutviklingen,
dvs. at det har vært vekst i perioder med høykonjunktur og nedgang
i perioder med lavkonjunktur. Det er forventet en vekst i godstransporten,
særlig over landegrensen fra Sverige. Godstransport foregår i hovedsak med
lastebil, båt og tog. Transport av gods på jernbane er i hovedsak
kombitransport over lengre avstander. Jernbanenettet ble åpnet for
fri konkurranse på grenseoverskridende godstrafikk i 2003, og på
innenlands godstrafikk i 2007. Per 2013 er det i hovedsak CargoNet,
CargoLink og Schenker som driver innenlands kombitransport.
Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret
for samferdselssektoren. Departementet har etatsstyringsansvar for
Jernbaneverket og Jernbanetilsynet, eierforvaltningsansvar for NSB
og Baneservice AS samtidig som det er kjøper av persontransporttjenester
med tog og har et generelt koordineringsansvar for sektoren. Jernbaneverket
har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen,
togstyring og tildeling av ruteleier.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om NSBs
godsvirksomhet er drevet, styrt og fulgt opp i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
CargoNet nådd de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
2. I hvilken grad legger CargoNets interne
drift og rammebetingelser til rette for at selskapet skal kunne
nå de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
3. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet
og NSB opp godsvirksomheten i NSB?
Hovedmålet med det statlige eierskapet i forretningsmessige
selskaper er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskapning, størst
mulig avkastning over tid samt å legge til rette for en god industriell
utvikling. Andre spesifikt definerte mål skal realiseres på forretningsmessig
basis. Pålagte sektorpolitiske oppgaver skal kompenseres direkte
dersom de er ulønnsomme, og ikke gjennom redusert utbytte. Staten
skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier.
Staten skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede
prinsipper for eierstyring med særlig vekt på at målene med statens
eierskap oppnås. Styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses
eierandel, egenart samt risiko og vesentlighet.
Av NSBs vedtekter framgår det at selskapets samfunnsoppdrag
er å sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport
av personer og gods. NSB kan i noen grad drive utenlandsvirksomhet,
denne skal imidlertid være økonomisk fordelaktig over tid.
Regjeringen har i nasjonal transportplan for
henholdsvis 2006–2015 og 2010–2019 uttalt at det er et mål at andelen
av gods på jernbane skal økes. Det er forutsatt at størst mulig
andel av veksten i de lange godstransportene skal skje på jernbane
eller sjø, og at godskapasiteten på jernbane skal tilnærmet dobles
i perioden 2010–2019.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for undersøkelsen
og oppsummerer funnene.
Saken er lagt frem for Samferdselsdepartementet,
og statsrådens svarbrev av 10. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens
dokument.
NSBs godsvirksomhet skal drives forretningsmessig
og gi størst mulig avkastning over tid. Riksrevisjonen har merket
seg departementets beskrivelse av tiltak for å forbedre rammevilkårene
og konkurransesituasjonen for godstransport på jernbane. Dette omfatter
økt vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, overføring av godsterminaldriften
til Jernbaneverket, kompensasjonsordning ved forsinkelser og innstillinger
og økt sporkapasitet. Basert på den økonomiske utviklingen i CargoNet,
vil CargoNet etter Riksrevisjonens vurdering i flere år framover
ikke ha grunnlag for å drive med godstrafikk på jernbane med tilfredsstillende forretningsmessige
resultater. Samferdselsdepartementet bør derfor foreta en konkret
vurdering av om fortsatt og vedvarende redusert utbyttegrunnlag
vil innebære ulovlig subsidiering.
Komiteen viser til
at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om
NSBs godsvirksomhet er drevet, styrt og fulgt opp i samsvar med
Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom følgende
problemstillinger:
1. I hvilken grad har
CargoNet nådd de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
2. I hvilken grad legger CargoNets interne
drift og rammebetingelser til rette for at selskapet skal kunne
nå de samfunnsmessige og forretningsmessige målene?
3. I hvilken grad følger Samferdselsdepartementet
og NSB opp godsvirksomheten i NSB?
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
vurderer at CargoNet i flere år framover ikke vil ha grunnlag for
å drive med godstrafikk på jernbane med tilfredsstillende forretningsmessige
resultater.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering om at Samferdselsdepartementet bør vurdere om fortsatt
og vedvarende redusert utbyttegrunnlag vil innebære ulovlig subsidiering.