Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2011–2012)
resultatene av sin undersøkelse av statens eieroppfølging av ekstern
revisors oppdrag og uavhengighet. Ekstern revisjon er en lovpålagt
kontroll hvor det vurderes om årsregnskapene er etterrettelige.
Undersøkelsen viste videre at ekstern revisors honorar
til rådgivning og andre tjenester var mangelfullt spesifisert for
mange selskaper, og at flere selskaper har hatt samme revisor i
mer enn sju år. De heleide selskapene følger i varierende grad Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) når det gjelder
ekstern revisor. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst.
255 S (2011–2012), understreket komiteen betydningen av at departementene
i sin gjennomgang av ekstern revisors uavhengighet bidrar til større
åpenhet om revisors oppdrag knyttet til rådgivning og andre tjenester,
og at selskapene har en gjennomtenkt holdning til behovet for revisorrotasjon.
Riksrevisjonen har merket seg at departementene
i hovedsak legger til grunn at revisors oppgaver utføres i tråd
med gjeldende lovgivning og god revisjonsskikk. Riksrevisjonen har
videre merket seg at det gjøres vurderinger knyttet til ekstern
revisors uavhengighet, behov for revisorrotasjon og tilpasning av
revisors kontrollhandlinger til selskapenes egenart, enten av departementet
og selskapet eller av styret. Riksrevisjonen vil følge opp undersøkelsens
funn gjennom årlig kontroll av det enkelte selskap.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene
har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden
2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper
var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Riksrevisjonen
stilte også spørsmål ved om lønnspraksis for de øvrige ledende ansatte
i statlig heleide selskaper i tilstrekkelig grad var åpent kommunisert.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2010–2011)
ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at retningslinjene
for lederlønn måtte følges blant annet ved at lederlønningene i
statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige,
men ikke lønnsledende. Komiteen vurderte det dit hen at det var
til dels stor variasjon i forståelsen av retningslinjene mellom
selskapene og noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene.
Videre fant komiteen det ønskelig at lønn for ledende ansatte i
selskaper der staten har eierinnflytelse, ble publisert i årsrapportene.
I Dokument 3:2 (2012–2013) er det redegjort
for flere tiltak som var gjennomført i 2011, men som først ville
ha virkning i 2012.
Riksrevisjonen har for 2012 innhentet lønnsdata for
administrerende direktør for de 42 selskapene som inngikk i Riksrevisjonens
rapport. Disse sammenholdes med opplysninger om den generelle lederlønnsutviklingen
fra Det tekniske beregningsutvalg (TBU).
Riksrevisjonen viser til at lederlønningene
i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle
lederlønnsveksten. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennomført
flere tiltak for å sikre bedre styring av lederlønnsveksten, men
de gjennomførte tiltakene synes ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt
på lederlønnsveksten fra 2011 til 2012. Ut fra gjennomsnittlig lønnsøkning
ser det ut til at tiltakene hittil har hatt større virkning for
de heleide enn for de deleide selskapene.
Det forventes at departementene fortsetter å følge
utviklingen i veksten for lederlønn.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.