Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de
Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
mener at omstillingene i hovedstadsprosessen har vært krevende,
og det er hevet over enhver tvil at helseforetakene Akershus universitetssykehus
HF (Ahus) og Oslo universitetssykehus HF (OUS) har stått og står
overfor store utfordringer.
Komiteen påpeker at hensikten
og mål med sammenslåingen av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF var
at den skulle føre til bedre ressursutnyttelse og samordning av
sykehusene i hovedstaden. Dette skulle føre til bedre kvalitet og effektivitet
i behandlingen. I denne prosessen ble de tre tidligere helseforetakene
Aker, Ullevål og Rikshospitalet slått sammen til OUS. Ansvaret for
om lag 10 prosent av pasientbehandlingsaktiviteten ble overført
fra OUS til Ahus og Vestre Viken HF fra 1. januar 2011.
Komiteen viser til at omstillingsprosessen
og konsekvenser av denne har vært gjenstand for behandling i Stortinget
ved en rekke anledninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser også til Riksrevisjonens
rapporter som avdekket at eier ikke tok tilstrekkelig hensyn til
kjente utfordringer ved en så stor omstillingsprosess som sykehusene
i hovedstaden gjennomfører. Dette gjaldt blant annet forhold som
spredte lokalisasjoner for sykehusene, ulike IKT-løsninger ved sykehusene,
de økonomiske rammene og at enkelte omstillinger var avhengig av
at andre var fullført.Flertallet merker
seg at Riksrevisjonen i Dokument 3:2 (2013–2014) om utviklingen
i pasientbehandlingen og ressursutnyttelsen i OUS påpeker at det
er små endringer i kvaliteten i pasientbehandlingen fra 2010 til 2012,
og at omstillingen ikke har medført bedre produktivitet.
Komiteen viser til
at omstillingen i hovedstadsområdet blant annet ble grundig behandlet
av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 316 S (2011–2012).
Det ble rapportert om omstillingen i hovedstadsområdet i Helse-
og omsorgsdepartementets budsjettproposisjoner St.prp. nr. 1 (2008–2009),
Prop. 1 S (2009–2010), Prop. 1 S (2010–2011), Prop. 1 S (2011–2012),
Prop. 1 S (2012–2013) og Prop 1 S (2013–2014). Komiteen legger
til grunn at departementet fortsatt vil holde Stortinget orientert.
Komiteen viser også til at Riksrevisjonens
rapporter har blitt behandlet av Stortinget, senest 20. mars 2014,
jf. Innst. 134 S (2013–2014).
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er Stortingets viktigste verktøy for å drive kontroll med forvaltningen.
Riksrevisjonen har en uavhengig stilling overfor forvaltningen og
rapporterer resultatene av revisjonen og kontrollen til Stortinget. Komiteen mener
det er positivt at Riksrevisjonen ved en rekke anledninger har revidert
omstillingene i hovedstadsprosessen og rapportert til Stortinget. Komiteen viser
blant annet til Dokument 3:2 (2012–2013) og Dokument 3:2 (2013–2014)
om kontroll av statlige selskaper i henholdsvis 2011 og 2012. Komiteen har
tillit til at Riksrevisjonen utøver sitt kontrolloppdrag på en uavhengig
måte og gjør de undersøkelser som den finner nødvendig. I tillegg
har en rekke statlige tilsyn et tilsynsansvar overfor sykehusene.
Komiteen viser til at siste interpellasjon
om omstillingsprosessen på hovedstadssykehusene var i desember 2013
da representanten Bøhler tok opp spørsmålet vedrørende kapasitetsproblemer
i hovedstadsområdet, da ved Ahus og OUS. Komiteen er
tilfreds med ministerens svar på interpellasjonen der han orienterte
om det pågående arbeid som SINTEF gjennomfører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at daværende helse- og omsorgsminister Støre også informerte
Stortinget om det samme 27. november 2012 i Dokument 3:2 (2012–2013). Disse
medlemmer mener det er positivt at den nye helse- og omsorgsministeren
viderefører dette viktige evalueringsarbeidet.
Komiteen viser til
at arbeidet «Evaluering av omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst. Kunnskapsgrunnlag
for videre utvikling frem mot 2020» har hovedstadsområdet som særlig tema.
Rapporten vil fremlegges i juni 2014. Komiteen er
også tilfreds med at Helse Sør-Øst har engasjert SINTEF til å gjøre
et langsiktig kartleggingsarbeid av kapasiteten frem mot 2030–2040
innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Komiteen har merket seg at Helse
Sør-Øst har opprettet en rådgivende styringsgruppe som gir råd om
forbedringer av tjenestetilbudet til pasienter og befolkning i hovedstadsområdet. Det
stadfestes i styringsgruppens rapport at det vil bli særlig kapasitetsproblemer
ved Ahus, at det er utfordringer med utdanning av enkelte faggrupper,
f.eks. operasjons- og anestesisykepleiere, at realisering og standardisering
av IKT er utfordrende, at det er investeringsbehov ved Vestre Viken
og OUS, og at effektene av Samhandlingsreformen vil utfordre kommunene. Komiteen påpeker
viktigheten av at det er etablert tiltak for å møte disse utfordringene
på kort og lang sikt.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) hvor departementet orienterte Stortinget om blant annet
investeringene i «Samlokalisering fase I ved Oslo universitetssykehus
inklusiv nytt akuttmottak og investeringer ved Samhandlingsarena
Aker» og «nytt felles sykehus i Vestre Viken».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av disse prosjektene for hovedstadsområdet. Disse medlemmer forventer
at departementet følger opp fremdrift og bevilgninger til disse
prosjektene slik at de gjennomføres så raskt som mulig i tråd med
vedtatte planer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at det ikke er hensiktsmessig
å legge frem egen plan for Oslo universitetssykehus.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre vil understreke at disse partier arbeider for
at det skal være tre fullverdige akuttsykehus i Buskerud: Drammen,
Kongsberg og Ringerike, der områdefunksjoner legges til Drammen.
Komiteen ble i komitéhøringen
25. februar 2014 kjent med at det ved OUS vil foretas en gjennomgang
av omstillingsprosessen med tanke på videre utvikling av organisasjonen. Dette
skal organiseres som et forskningsprosjekt, og det skal innhentes
ekstern bistand fra utlandet i et rådgivingspanel.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet
har vært kritiske til hvordan prosessen har vært gjennomført. Disse
medlemmer mener det nå er viktig at vi gjennom de pågående
utredninger får dokumentert erfaringer og kunnskap om denne store
omstillingsprosessen. Disse medlemmer mener spesielt
det planlagte forskningsprosjektet ved OUS vil gi relevant informasjon.
Komiteen mener at
det nå foregår flere prosesser som fokuserer på kapasitetsutfordringer, pasientsikkerhet
og tjenestetilbud i hovedstadsprosessen. Komiteen påpeker
at det nå er viktig å gjennomføre tiltak som sikrer nettopp oversikt
over kapasitet, bedring av pasientsikkerhet og tjenestetilbudet.
Dette gjelder særlig arbeidet med felles, samordnet, elektronisk pasientjournal
og pasientadministrative systemer for alle enhetene i OUS. Komiteen viser
til oversikt over gjennomførte og igangsatte gjennomganger om omstillingene
i hovedstadsområdet i brev av 21. mars 2014 fra helse- og omsorgsministeren,
jf. Vedlegg 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener at omstillingen i hovedstadssykehusene
vil pågå i mange år fremover. Flertallet merker seg
at det vil foreligge en rapport om lokalisering og utvikling av sykehuset
i juni 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at administrerende
direktør ved OUS tar sikte på å fremme en sak til styret ved OUS
om videre lokalisering og utvikling av sykehuset i juni 2014, og
at Helse Sør-Øst samme måned vil legge frem resultatet av kartleggingen
av kapasitetsbehovet i regionen frem mot 2030–2040. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er behov for enda en
plan. Disse medlemmer mener det nå er viktig å følge
opp og arbeide videre med de tiltak som gir økt pasientsikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at helse- og omsorgsministeren har bebudet en ny nasjonal helse-
og sykehusplan som skal være så detaljert at den overflødiggjør
de regionale helseforetakene. Hvis det er tilfellet, så forventer disse
medlemmer at denne planen også inneholder en egen plan for Oslo
universitetssykehus basert blant annet på rapportene omtalt i denne
innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, påpeker at den
varslede nasjonale helse- og sykehusplan vil gi føringer som OUS
må ta hensyn til i det videre omstillingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti legger
til grunn at den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen blir
styrende for OUS sitt videre omstillingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at regjeringen legger opp til
fullfinansiering av alle eventuelle tilleggskostnader knyttet til
nye krav og tiltak i sykehusplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at nåværende
helse- og omsorgsminister Høie tidligere var aktiv i å kreve en
såkalt uavhengig gransking av Oslo-sykehusene. Disse medlemmer har
også merket seg at statsråden har forlatt dette synspunktet etter
å ha satt seg nærmere inn i saken. I 2012 krevde stortingsrepresentant
Bent Høie i VG at daværende statsråd Støre:
«… initierer en uavhengig granskning av sykehussammenslåingen,
og hvorvidt folk har mistet livet som følge av dårlig planlegging
og rot.»
Høie begrunnet dette med at:
«Vi må komme til bunns i spørsmål om manglende forberedelse
for fusjonen, som regjeringen har ansvar for, faktisk har ført til
skader og tap av liv. Vi får ikke svar på disse spørsmålene gjennom
Fylkeslegens rapporter, de har en annen rolle. Hvis vi ikke får
prosessen vurdert av en uavhengig gruppe, da får vi aldri vite hva
som var konsekvensen av at denne regjeringen ikke forberedte den
største omorganiseringen i norsk helsevesen, godt nok.»
Disse medlemmer merker seg at
Bent Høie som helse- og omsorgsminister i november 2013 opplyser
på departementets hjemmesider:
«Etter oppfølgingsmøtene har Høie konkludert at det
ikke er behov for en gransking av Oslo universitetssykehus.»
I Dagens Medisin 25. november 2013 begrunnet statsråden
sin endrede oppfatning ved å vise til:
«… flere rapporter som har tatt for seg prosessen rundt
OUS, blant annet SINTEF følgeforskning, Riksrevisjonens rapport
og arbeidet som nå pågår i Helse Sør-Øst.»
Disse medlemmer vil i denne sammenheng bemerke
at Stortinget 27. november 2012 i Dokument 3:2 (2012–2013) ble informert
fra daværende statsråd Støre gjennom brev til Riksrevisjonen om
blant annet at:
«Omstillingsprosjektet i hovedstadsområdet vil gi
grunnlag for læring som kan benyttes ved andre omstillinger og det
vil derfor nå bli gjennomført en følgeevaluering av omstillingene
i hovedstadsområdet.» og «Evaluering og kunnskapsutvikling innen
omstilling, styring og ledelse av helseforetak i Helse Sør-Øst er
nå startet opp i regi av SINTEF.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
utfordringene knyttet til hovedstadsområdet er omtalt i dokumenter
til Stortinget helt tilbake til 1980-tallet, og de ble også tatt
opp som en problemstilling i Ot.prp. nr. 66 (2000–2001). Disse
medlemmer viser til at ved sammenslåingen av Helse Sør og
Helse Øst i 2007 var det med bakgrunn i tidligere utredninger om
en organisering i hovedstadsområdet som da ikke var til beste for
pasientene.
Disse medlemmer mener at de ulike
helseregionene må forholde seg lojalt til Stortingets budsjettvedtak
og fordele midlene rettferdig mellom de ulike sykehusene i regionen. Disse medlemmer viser
til at Helse Sør-Øst består av flere sykehus, og styret må derfor
balansere behovene mellom de ulike fagområdene og geografiske delene
av regionen. Det har vært gjennomført krevende omstillinger også
i andre deler av landet og i øvrige deler av Helse Sør-Øst.
Komiteen merker seg
at departementet tidligere har redegjort overfor Riksrevisjonen
og Stortinget om at det er omfattende omstillingsarbeid som gjennomføres
ved Oslo-sykehusene. Komiteen er enig med departementets
uttalelser til Riksrevisjonen om at det er krevende å samle sterke
fagmiljøer, forene ulike kulturer og tilrettelegge for dette fysisk
og teknologisk innenfor gitte rammebetingelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig
med forslagsstillerne i at det er knyttet risiko til omstilling. Flertallet vil likevel
påpeke at risiko i seg selv ikke medfører at man ikke skal omstille.
Det er etter flertallets oppfatning mange eksempler
innen andre virksomheter på at nettopp mangelfull evne og vilje
til omstilling er forbundet med større risiko enn å gjennomføre
endringer. Endring og omstilling er og bør derfor være en naturlig
del av all virksomhet – også offentlig sykehusvirksomhet – for å
sikre nødvendig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
til at hele spesialisthelsetjenesten trenger et tilstrekkelig økonomisk
handlingsrom for å løse sine oppgaver. Disse medlemmer slutter
seg til uttalelsene fra daværende helse- og omsorgsminister Støre
og daværende stortingsrepresentant Bent Høie i september 2013 om
at det er behov for økte budsjetter på 12 mrd. kroner til sykehusene
de neste fire årene. Disse medlemmer vil også advare
mot nye finansierings- og organiseringsreformer som gjør det mer krevende
å gjennomføre omstillinger i de offentlige sykehusene.
Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen er
det best egnede organet til å gjennomføre undersøkelser av statlige
selskap inkludert helseforetak på vegne av Stortinget. Disse medlemmer ser
positivt på at statsråd Høie november 2013 ifølge mediene i hovedsak
slutter seg til vurderingene til daværende statsråd Støre fra november
2012 angående evalueringer og granskinger av sykehusene i hovedstadsområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil, i tillegg
til å legge vekt på læring og omstilling, fremheve hvor avgjørende det
er at sykehusene får tilstrekkelige bevilgninger. Disse medlemmer viser
til hvordan nullvekstbudsjetter i forrige tiår medførte store underskudd,
og at det tok lang tid før alle helseregionene kom i balanse etter
de økte bevilgningene under Stoltenberg II-regjeringen. Disse
medlemmer forutsetter at bevilgningene blir fordelt rettferdig
mellom de ulike delene av landet, og at Stortinget blir grundig orientert
i budsjettproposisjonene om utfordringsbildet ved de ulike offentlige
sykehusene i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at i perioden etter at reformen ble vedtatt og innført
fra 2002, var det en implementeringsperiode for en stor og omfattende
ansvarsreform. Flertallet vil understreke at reformen
ble vedtatt av Stoltenberg I-regjeringen, men at det var Bondevik II-regjeringen
som fikk ansvar for innføringen. Flertallet vil peke
på at det på gjennomføringstidspunktet var mye som fortsatt var
uavklart. Flertallet vil vise til at det var en samlet forståelse
på tvers av politiske skillelinjer på Stortinget om at det var nødvendig
med rom for underskudd i spesialisthelsetjenesten for å sikre det
aktivitetsnivået man ønsket, i en situasjon der mange av rammebetingelsene
var uavklart.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det ikke bare vil bli, men allerede er, store kapasitetsutfordringer
ved både OUS og Ahus. Leger på sykehusene har gang på gang skrevet
brev og bekymringsmeldinger til sine ledere om forholdene. Resultatet
er korridorpasienter, lange ventetider og fristbrudd; det vil si
at pasienter ikke får behandling innen den medisinske fristen som er
satt. Sykehusene har ikke klart å ta unna planlagte operasjoner
fordi akutte innleggelser fyller opp kapasiteten. I tillegg forekommer
såkalte «usynlige» fristbrudd. Det vil si at til tross for at et
behandlingsforløp har startet opp innenfor den medisinske fristen,
mottar ikke pasienten de nødvendige delbehandlingene i behandlingsforløpet
innenfor det som er medisinsk forsvarlig. Dette er særlig alvorlig
for tilstander der helbredelse av en livstruende sykdom avhenger
av et raskt behandlingsforløp.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
de gjennomførte og igangsatte gjennomgangene av omstillingene i hovedstadsområdet
har vært positive og helt nødvendige. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne
i at dette arbeidet nå må danne grunnlag for en overordnet, ekstern
vurdering av hovedstadsprosessen og en plan for å løse kapasitets-
og kompetanseutfordringene på kort sikt, det vil si fram til 2018.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
en ekstern ekspertvurdering av hovedstadsprosessen vil gi visshet
om at man ser det fulle bildet. Disse medlemmer mener
det vil kunne styrke tilliten til sentral, regional og lokal helseledelse
hos pasienter, ansatte, politikere og befolkningen generelt. Det
bør gjøres en vurdering fra et eksternt ekspertpanel basert på rapporter
fra Riksrevisjonen, Statens helsetilsyn, Helse Sør-Øst, OUS og Ahus,
samt de tilleggsundersøkelser som eksterne eksperter, gjerne fra
andre nordiske land, anser som nødvendige. I en ekstern vurdering bør
det særlig rettes oppmerksomhet mot den overordnede styringen av
omstillingen for å lære av feilene, løfte fram det som har fungert,
og peke på sentrale utfordringer framover. Et sentralt spørsmål
vurderingen må gi svar på, er hvordan prosessen skal styres videre.
Disse medlemmer mener en ekspertvurdering
må ses på som en mulighet til å lære av det som har skjedd, og gi
et grunnlag for å gå videre. Den kan gjøre oss bedre rustet til
framtidige beslutningsprosesser om organisering og omstilling av
sykehustjenester.
Disse medlemmer mener at en ekstern, uavhengig
evaluering også vil være et viktig bidrag for å øke erfaringene
med fusjonsprosesser i norske sykehus, og kunne ta lærdom av dem. Dette
vil kunne gi mere kunnskapsbaserte vurderinger og beslutninger i
fremtiden, også med tanke på utarbeiding av en nasjonal helse- og sykehusplan.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil særlig understreke
at Legeforeningen og tillitsvalgte på høringen sterkt tok til orde
for behovet for en ekstern gransking av hovedstadsprosessen, for
å sikre Stortinget nødvendig informasjon.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil presisere at tilbakemeldingene fra
ansatte på komiteens høring klart ga uttrykk for at fagmiljøet ikke
ville ha tillit til en evaluering dersom den i all hovedsak skulle
være intern. Med et slikt utgangspunkt er det innlysende at en internevaluering
vil ha liten verdi. Disse medlemmer mener dette viser
behovet for en ekstern gransking.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at en ekstern gransking vil legge grunnlaget for utarbeidelse av
en videre plan for omstillingene ved OUS, slik at omstillingene
faktisk fører til forbedringer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig med egen plan for hovedstadsområdet, og at denne
utarbeides i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte og forankres
politisk gjennom å bli en del av nasjonal helse- og sykehusplan.
Behovet for strakstiltak for å løse kapasitets- og organisasjonsproblemer
i hovedstadsområdet er påpekt av flere instanser, og disse
medlemmer forutsetter at dette blir en viktig del av den
konkrete planen for OUS.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
Helse Sør-Østs hovedstadsrapport legger opp til å øke kapasiteten
ved en økning av beleggsprosent fra nåværende 85 prosent til omkring
90 prosent. Disse medlemmer mener beleggsprosenten ikke
bør økes, men at kapasitetsutfordringene i stedet bør løses med
andre tiltak. Dette fordi det finnes god dokumentasjon på at høyt
belegg er kritisk for pasientsikkerheten, fører til økte strykninger
av planlagte operasjoner, er svært belastende for pasientene og
de ansatte og i realiteten en videreføring av en uønsket korridorpolitikk
(jf. Legeforeningens høringsnotat).
Disse medlemmer støtter Legeforeningens krav
om at OUS må reorganiseres med stedlig ledelse på alle nivåer for
å sikre at alle ansatte har en tilstedeværende leder, motvirke for
lange beslutningslinjer mellom toppledelse og de pasientnære ledelsesnivåene
og bidra til bedre styring på tvers av klinikkene, jf. Riksrevisjonens
rapport 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener dagens kapasitetsutfordringer i hovedstadsområdet
gjør nedleggelsen av Aker universitetssykehus uforståelig. Det er
grunn til å gå grundigere inn i beregningene for befolkningsvekst
som ble gjort, beregninger av liggetid, forventninger til effektiviseringsgevinster
og hvilke pasientgrupper som inngikk. Tillitsvalgte leger ved Ahus
skrev i 2009 til sykehusets direktør at det ikke var plass til alle
pasientene man planla å ta inn i sykehuset. Også i OUS ble det reist
bekymring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at styret ved OUS har vedtatt å starte utredning av fremtidig
samlokalisering av alle de store enhetene i dagens sykehus – Rikshospitalet,
Ullevål, Aker, Radiumhospitalet, Dikemark, Gaustad og Epilepsisenteret
i Sandvika. Dette medlem vil påpeke at en utredning
av «Campus Oslo» allerede har hatt en kostnadsramme på 36 mill.
kroner. Dette medlem ser det som en fare at utredning
av et nytt storsykehus langt frem i tid, om det i det hele tatt
er realistisk, vil ta fokus vekk fra endringer og omstillinger som
er nødvendige for å sikre god pasientbehandling ved OUS på kortere
og mellomlang sikt.
Dette medlem mener at en beslutning
om «Idéfase Campus Oslo» må skje i den politiske behandlingen av
nasjonal helse- og sykehusplan.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til følgende
merknader i Innst. 134 S (2013–2104) til Dokument 3:2 (2013–2014)
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens beretning
om kontrollen med statlige selskaper:
«Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at det
er alvorlig at en så omfattende omstilling gjennomføres uten en
plan for forbedring i pasientbehandlingen eller andre presiseringer
på hva som skal bli bedre, og til hvilken tid dette skal gjennomføres.
Komiteen
merker seg at mangelen på forbedring i pasientbehandlingen ved OUS
er bekymringsfull og noe man bør ta lærdom av før politiske organer
eventuelt beslutter å gå i gang med andre sykehusfusjoner.
..
Komiteen
merker seg at helsepersonell gjentatte ganger har påpekt mangler
i planlegging og gjennomføring i omstillingsprosessen. Det hersker
utstrakt bekymring blant helsepersonell for at omstillingsprosessen
svekker behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Tilbakemeldinger fra
helsepersonell viser at problemene i hovedstadsområdet er av en
slik karakter at det må lages en konkret plan for hvordan dette
kan løses på kort, mellomlang og lang sikt.
..
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, påpeker at
ulik virkelighetsforståelse, for lav kapasitet/for høy beleggsprosent/for
lange ventelister, for lange beslutningslinjer, manglende stedlig
ledelse og manglende lokal beslutningsmyndighet er klare tilbakemeldinger
fra helsepersonell. På kort sikt må det lages strakstiltak for å
løse kapasitets- og organisasjonsproblemer ved å reorganisere OUS for
å få stedlig ledelse på alle nivåer.»
Disse medlemmer støtter disse
påpekningene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om at vi må
ta lærdom av det som har skjedd ved OUS før politiske organer eventuelt
beslutter å gå i gang med andre sykehusfusjoner, at det trengs å
lage en konkret plan for omstillingene ved OUS, og at OUS må få
stedlig ledelse på alle nivåer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil anføre at det i debatten 20. mars
2014 ble påpekt fra Høyre at merknaden skal oppfattes som en oppsummering av
tilbakemeldinger fra helsepersonell ved OUS. Det skal ikke oppfattes
og tolkes som et anmodningsvedtak til regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen initiere en ekstern ekspertvurdering
av hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF, og legge fram en plan
for Stortinget om den videre omstillingen i hovedstadsområdet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil stemme
mot det fremsatte forslaget.