Jeg viser til henvendelse av 28. januar 2014
der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til forslaget
fra representantene Olaug V. Bollestad, Hans Olav Syversen, Ketil
Kjenseth og Trine Skei Grande om ekstern ekspertvurdering og fremleggelse
av en plan for den videre omstillingen i hovedstadsprosessen. Jeg
viser til at det er innkalt til en høring om saken slik at enkeltelementene
som blir tatt opp i representantforslaget vil bli belyst der.
Når det gjelder omstillingene i hovedstadsområdet
så har det vært erkjent at det har vært mangler ved planleggingen
og gjennomføringen av prosessen. Jeg har fra Stortinget ved flere
anledninger underveis nettopp tatt opp dette. Jeg har vært spesielt
opptatt av pasientsikkerheten og at kapasitetsutfordringene i hovedstadssområdet
på mellomlang sikt må møtes.
Jeg har hatt en rekke møter med Helse Sør-Øst og
sykehusene i hovedstadsområdet for å sette meg inn i situasjonen
slik den er nå, og hvor jeg har vært særlig opptatt av spørsmål
rundt pasientsikkerhet og kapasitet. Som kjent behandlet styret
i Helse Sør-Øst 19. desember en rapport som viser at det er kapasitetsutfordringer
i hovedstadsområdet. Disse er håndtert på kort sikt gjennom en rekke
tiltak som jeg orienterte Stortinget om i forbindelse med interpellasjonen 11. desember
2013. Helse Sør-Øst vil i juni 2014 legge fram en ny rapport som
omhandler kapasiteten i hele Helse Sør-Øst og som også vil ta for seg
kapasitetsutfordringene i hovedstadsområdet på litt lengre sikt.
Når det gjelder sak 094-2013 ”Kapasitetsutvidelser
og koordineringstiltak i hovedstadsområdet – premisser for videre
utredning og kapasitetsanalyse” som ble behandlet i styret i Helse
Sør-Øst 19. desember så opplyser Helse Sør-Øst at arbeidet ble ledet
av en rådgivende styringsgruppe bestående av ledende personer i helseforetakene
og private sykehus i hovedstadsområdet, Oslo kommune, KS, brukere,
konserntillitsvalgte og konsernverneombud. Styringsgruppens hovedoppgave
var å gi råd om forbedringer i tjenestetilbudet til pasienter og
befolkning, ved å utrede/avklare premisser/føringer på sentrale
aktivitets- og kapasitetsspørsmål i hovedstadsområdet, i et kort-
og langsiktig perspektiv.
Helse Sør-Øst har oppsummert arbeidet som følger:
«Det
forventes en betydelig befolkningsvekst i perioden 2012-2020. Prognosen
er at innbyggertallet i de tre fylkene i hovedstadsområdet vil øke
med om lag 210.000. I denne perioden vil aldersgruppen 80+ holde
seg nærmest uendret, mens gruppen 60-79 år vil vokse med over 51.000
personer. Både de siste årenes befolkningsvekst og den forventede
økningen i dette området er vesentlig større enn i resten av regionen/landet.
Når det gjelder utviklingen
i hovedstadområdet er det også viktig å nevne følgende:
Oslo
har i mange år hatt store forskjeller mellom bydelene i sykelighet
og dødelighet for innbyggerne.
Press på kapasiteten
og manglende positiv utvikling i tilgjengelighetsparametere ved
Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus, jf. bl.a.
fristbrudd og ventetider, gir behov for ytterligere dreining mot dag-
og poliklinisk behandling.
Det er identifisert
særlige kapasitetsutfordringer ved Akerhus universitetssykehus,
dette er også tidligere belyst i en egen Sintef-rapport og styresaker
i Akershus universitetssykehus.
Det er betydelig medisinsk
og helsefaglig kompetanse i området, men samtidig en del utfordringer,
bl.a. i forhold til kompetanseutvikling, rekruttering, utdanning mv.
innenfor enkelte faggrupper og -områder (eksempel operasjons- og
intensiv-sykepleiere).
Samhandlingsreformen
vil ha særlige effekter i hovedstadsområdet. Dette kan innebære
både utfordringer og vesentlige muligheter. Tilsvarende vil videreutvikling
av storbylegevakten ha betydning for sykehusene og tjenestene på
kommunalt nivå.
Det er et betydelig
investeringsbehov. Dette utredes i utviklingsplan og idefase for
Vestre Viken og Oslo universitetssykehus. Videre prosess for disse
arbeidene må avstemmes mot de pågående regionale prosjektene.
Realisering og standardisering
av dataløsningene med felles IKT-systemer vil gi større muligheter
for raskere utveksling av pasientdata og mer effektiv pasientbehandling.
I rapporten gjøres
også vurderinger i et mer langsiktig perspektiv og en drøfter enkelte
prinsipielle spørsmål med betydning for behandlingskapasiteten i
hovedstadsområdet og i helseregionen forøvrig. Det fremgår at befolkningsveksten
og den demografiske utviklingen fortsetter frem mot 2030 og videre
i det neste tiåret. Aldersgruppen 80+ vil vokse betydelig.
Helse Sør-Øst viser til
at i forhold til utfordringene i hovedstadsområdet er det etablert
tiltak både på kort og mellomlang sikt:
Iverksatte tiltak
ved Akershus universitetssykehus begynner å gi positive resultater
og driftsmessige forbedringer. I tillegg vil Akershus universitetssykehus
realisere egne planer om ytterligere tiltak de nærmeste måneder.
Dette arbeidet videreføres og videreutvikles. Helse Sør-Øst følger
utviklingen med tettere oppfølging enn vanlig, og bl.a. bidra med
innsatsteam, spille inn gode erfaringer fra andre sykehus mv.
Det er i dialogen
med helseforetakene og de private sykehusene klarlagt ledig kapasitet
av forskjellig art og muligheter for kapasitetsutvidelser på kort
og mellomlang sikt. På de private sykehusene omfatter dette bl.a.
følgende:
Diakonhjemmet
sykehus har etablert nytt akuttmottak og kan ta i mot 2-5 ekstra
øyeblikkelighjelpspasienter per døgn fra primo desember, med en
opptrapping på inntil 10 pasienter per døgn fra 1. februar 2014.
Diakohjemmet sykehus
kan ta en større andel av alle eldre Oslo-pasienter med brudd.
Lovisenberg diakonale
sykehus kan ta i mot 2 øyeblikkelighjelpspasienter fra desember.
Lovisenberg diakonale
sykehus kan videre dekke opp for en sengepost i løpet av fire måneder,
noe som er aktuelt fra høsten 2014.
Helse Sør-Øst vil inngå
avtale med Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus om
kapasitetsutvidelser i et langsiktig perspektiv, noe som kan gi
disse sykehusene et større befolkningsgrunnlag, som også kan styrke
den faglige virksomheten.
Helse Sør-Øst vil bidra
til at det inngås konkrete avtaler mellom Akershus universitetssykehus, Oslo
universitetssykehus, Lovisenberg diakonale sykehus, Diakonhjemmet
sykehus og Helse Sør-Øst om rutiner og kriterier for hvilke pasienter
som kan henvises og følges opp på denne måten, samt avklaringer
knyttet til premissene for økonomisk oppgjør. En vil i denne sammenheng
særlig sikre pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging gjennom
forutsigbar triagering og gode samhandlingsrelasjoner med kommune/bydelene,
og at unødvendig ventetid og transport mellom sykehusene må unngås.
Helse Sør-Øst vil etablere
et samarbeidsutvalg for samordnet oppfølging og evaluering av kortsiktige
tiltak, samt kriterier for styring/koordinering av pasientstrømmer
og ledig kapasitet i hovedstadsområdet. Utvalget skal primært arbeide
i en overgangsperiode, eventuelt med sikte på å etablere en mer
permanent samordning.»
Når det gjelder pasientsikkerhet har både Oslo universitetssykehus
og Akershus universitetssykehus gjennom hele omstillingsprosessen
hatt stor oppmerksomhet på dette. Jeg redegjorde for hvordan dette
følges opp og gjennomgås i interpellasjonen 11. desember 2013. Forslagstillerne
ber Regjeringen legge fram en plan for når og hvordan ventetider
og fristbrudd skal reduseres. Denne Regjeringen har styrket sykehusenes
økonomi for å redusere ventetidene i årets budsjett. Budsjettet
for 2014 legger til rette for en vekst i all pasientbehandling på
om lag 2,6 prosent. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene
har jeg stilt krav til mer bruk av private aktører for å redusere
ventetidene og for at fristbrudd ikke skal forekomme. Jeg har økt
innsatsstyrt finansiering fra 40 til 50 prosent. Jeg vil også innføre
behandlingsvalg innen rus og psykisk helsevern neste år. Vi er også
i full gang med å lage en ny helse- og sykehusplan der det overordnede
målet er bedre utnyttelse av ressursene i helsetjenesten til beste for
pasienten.
Jeg har tidligere, ut fra de gjennomganger jeg
har hatt med Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus,
oppgitt at jeg ikke kan se at det er hensiktsmessig å sette i gang
en ekstern granskning. Bakgrunnen for dette var at jeg mente det
var lite hensiktmessig å bruke ressurser på å belyse en prosess
som allerede var godt belyst og hvor det pågår flere gjennomganger. Jeg
mente dessuten at en granskning vil medføre et uheldig negativt
fokus med en utenfra styrt prosess på jakt etter syndebukker og
feil. Det pågår en evaluering som SINTEF gjennomfører ”Evaluering
av omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst. Kunnskapsgrunnlag for videre
utvikling frem mot 2020”, som omfatter omstillingene i hovedstadsområdet
og som vil bli lagt fram i 2015 og det pågår også flere gjennomganger
på enkeltområder. Direktøren ved Oslo universitetssykehus har imidlertid
orientert meg om at de selv ønsker å sette i gang en gjennomgang
med tanke på den videre utviklingen av organisasjonen, hvor de bl.a.
innhenter ekstern bistand fra utlandet. Dette arbeidet vil bli organisert
som et forskningsprosjekt. Jeg mener at en slik internt forankret
forskningsbasert gjennomgang med sikte på å se framover og finne
organisasjonsmessige områder som kan forbedres, er en hensiktsmessig
framgangsmåte.
I representantforslaget blir jeg videre bedt
om å legge fram en plan for den videre omstillingen i hovedstadsområdet.
Omstillingene i hovedstadsområdet vil pågå i mange år framover,
ikke minst som følge av befolkningsveksten. Sykehuset må jobbe videre
med å få tilpasset aktiviteten til nytt befolkningsgrunnlag, samtidig
som det vil bli jobbet med å gjøre forbedringer i alle ledd.
Det er flere forhold som fortsatt vil være krevende
i mange år framover når det gjelder de bygningsmessige og tekniske
forholdene ved Oslo universitetssykehus. Selv om dette er forhold
som gjelder for alle sykehus, må det erkjennes at Oslo universitetssykehus
har en særlig stor utfordring, men også mulighet, med sin enorme
bygningsmasse med et stort potensiale for samling og avhending av
denne. Sykehuset har flere bygg som er over 100 år gamle og i underkant
av 1/3 del av bygningsmassen er fredet, noe som byr på betydelige
utfordringer i forhold til å ha bygg som er egnet for pasientbehandling
og med en standard som er i tråd med dagens krav. Sykehuset har
betydelige behov for investeringer, både vedlikehold og oppgraderinger
og nyanskaffelser av MTU. Dette innebærer både økonomiske og logistikkmessige utfordringer.
Oslo universitetssykehus har så langt ikke nyttet fullt ut de omstillingsmidler som
Helse Sør-Øst har stilt til disposisjon, men det foreligger nå planer
for bruken. Samtidig holder de på med en idefase for den videre
utviklingen av sykehuset, noe som også inkluderer vurdering av eventuelle
nybygg i Gaustad/Blindernområdet. Dette er en omfattende prosess
som også vil måtte involvere Oslo kommune, Universitetet i Oslo
og de andre sykehusene i hovedstadsområdet. Oslo universitetssykehus
opplyser at de tar sikte på å legge fram en anbefaling om videre
lokalisering og utvikling av sykehuset for styret i juni. En endelig
beslutning i denne saken ligger imidlertid fram i tid.
En viktig milepæl for Oslo universitetssykehus nå
er innføringen av en felles samordnet løsning for elektronisk pasientjournal
og pasientadministrativt system for alle enhetene i Oslo universitetssykehus
i oktober 2014. Det pågår videre et prosjekt for innføring av felles
IKT-plattform for hele Oslo universitetssykehus og det pågår regionale
prosjekter for innføring av felles laboratoriesystem og felles radiologisystem
i Helse Sør-Øst, hvor Oslo universitetssykehus prioriteres høyt.
Dette vil være viktige bidrag til å forenkle og forbedre informasjonsflyten.
Den videre omstillingen ved Oslo universitetssykehus
må planlegges innenfor sykehusets årlige ramme og oppdrag og er
administrerende direktør sitt ansvar. Det vil ikke være hensiktsmessig
at jeg legger fram en egen plan for Oslo universietetssykehus for
Stortinget. Derimot vil Regjeringen legge fram en nasjonal helse-
og sykehusplan for Stortinget, og denne vil gi føringer som Oslo
universitetssykehus må ta hensyn til i sitt videre omstillingsarbeid.