Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
understreker at lovforslaget er et viktig ledd i arbeidet med å
bedre reguleringen av finansmarkedene i kjølvannet av den internasjonale
finanskrisen. Lovforslaget innebærer at forvaltere av en rekke kollektive
investeringsstrukturer som i dag ikke er underlagt særskilt regulering,
blir lovregulert. Det gjelder forvaltere av blant annet aktive eierfond
(private equity) og ulike investeringsselskaper. I tillegg vil forvaltere
av nasjonale fond, herunder hedgefond, som etter gjeldende rett
er regulert i verdipapirfondloven, bli omfattet av den foreslåtte
nye loven.
Komiteen viser til at PE-fond
og hedgefond er måter å gjøre veddemål på likviditet på. Illikvide selskaper
skal i utgangspunktet gi høyere avkastning, for å kompensere for
at investorene ikke kan selge posisjonene sine umiddelbart. PE-fond og
hedgefond kjøper slike selskaper for å nyte godt av høyere avkastning.
Det er kurant så lenge fondene ikke selv er avhengige av kortsiktig
kapital. De kom i trøbbel da krisen kom og investorer ville ut av
fondene, eller meklere trakk tilbake utlån. Det samme skjedde da
hedgefondet Long Term Capital Management kollapset i 1998: Markedet
falt og investorene ville inn i likvide eiendeler og ut av illikvide
eiendeler som fondet satt på. På denne måten kan fondene medvirke
til finansiell ustabilitet og forsterke finanskriser.
Komiteen viser til at PE-industrien
også har bidratt til gjeldsoppbygging. PE-fondenes virksomhet handler
om å kjøpe et selskap, refinansiere det, som regel ved å ta opp
mer gjeld, for så å selge det videre til en høyere pris. PE-fondene er
kritisert for å strippe selskaper for eiendeler, sparke ansatte
og forvalte for kortsiktig profitt på bakgrunn av fradragsberettiget
gjeld.
Komiteen viser til at PE-forvalterne
selv vil hevde at de sørger for at interessene til administrative
ledere og investorer blir mer like, og at de bare tjener penger
når deres kunder gjør det bra. De vil hevde at de ikke bare kutter
kostnader, men også sørger for at selskapene vokser slik at de kan
bli verdt mer.
Komiteen viser til at det likevel
er uklart om disse PE-fondene samlet sett gir en positiv samfunnsgevinst,
eller om de i snitt faktisk gir meravkastning for investorene, når
belåningen og den generelle veksten i aksjemarkedet tas i betraktning.
Derfor er det positivt at det foreliggende lovforslaget gir investorene
et bedre grunnlag for å vurdere PE-fondenes risiko.
Komiteen viser til at rammevilkårene
har vært svært gunstige for alternative investeringsfond de siste
25 årene. De har nytt godt av lave renter, stigende aksjemarkeder
og sjeldne økonomiske nedgangstider. Investorer har også søkt dem,
for å diversifisere inn i alternative eiendeler. Det er imidlertid
ikke sikkert at de neste 25 årene blir like gunstige for disse fondene.
Mange investorer er mer forsiktige nå etter finanskrisen, og man kan
se tendenser til japanske tilstander, der selskapene reduserer gjelden
sin og hamstrer kontanter fremfor å gjøre investeringer. Komiteen viser
til at man uansett med bedre lovregulering som sikrer økt åpenhet
og gjennomsiktighet, sikrer investorene og samfunnet bedre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag til lov om forvaltning av alternative investeringsfond.
Flertallet viser til at forslaget
innebærer at alternative fond skal møte strenge krav til åpenhet og
styring. I mange tilfeller vil dette innebære at selskapene må ruste
opp risikofunksjonen sin, i tillegg til å gjøre markedsføringen
og kommunikasjonen sin mer detaljert. Dette vil øke gjennomsiktigheten
i markedene og styrke investorvernet.
Flertallet viser til at dette
er nødvendige endringer. Noen av årsakene til finanskrisen var mangel
på gjennomsiktighet og investorvern og generelt høy belåning. Alternative
investeringsfond som private equity (PE) og hedgefond kjennetegnes
av nettopp disse karakteristikaene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er et formål med direktivet å legge til rette for et
internt marked i EØS-området for forvaltning og markedsføring av
alternative investeringsfond på tvers av landegrensene. Det åpnes
også for markedsføring av alternative investeringsfond, herunder
spesialfond, til ikke-profesjonelle kunder. Dette medlem mener
at denne kombinasjonen av tiltak vil innebære et betydelig frislipp
for forvaltere av alternative investeringsfond, inkludert internasjonale
spesialfond (hedgefond). Dermed legger regjeringen opp til at spesialfond,
som inntil for bare noen få år siden var forbudt å etablere og markedsføre
i Norge, nå skal kunne tilbys ikke-profesjonelle kunder. Da forbudet mot
spesialfond ble opphevet, var det en forutsetning at dette kun skulle
gjelde profesjonelle aktører. En slik åpning for økt spekulasjon vil
øke risikoen for at enkeltpersoner foretar investeringer med stor
risiko. Dette kan få uheldige virkninger på både individ- og systemnivå. Dette
medlem viser også til høringsuttalelsen fra LO datert 18. juni
2013, som slår fast at «denne type fond var en medvirkende årsak
til spekulasjonsbølgen som utløste finanskrisa. Overdreven spekulasjon
utløser kriser med massearbeidsledighet til følge, og det er derfor
god grunn til å begrense denne aktiviteten mest mulig.» Dette
medlem slutter seg til denne kritikken og går imot regjeringens
forslag om at alternative investeringsfond skal kunne tilbys ikke-profesjonelle
aktører.
Dette medlem viser til at det
også i dag er mulig for ikke-profesjonelle kunder å foreta dårlige investeringsvalg
med høy og ukjent risiko. Det er likevel vanskelig å se at dette
er en god begrunnelse for at flere typer fond med høy eller ukjent
risiko skal kunne tillates. Mange av fondene i kategorien alternative
investeringsfond framstår som direkte uegnet som investeringsvalg
for ikke-profesjonelle kunder. Nær historie viser at bank- og finansnæringen
ved flere anledninger har utnyttet privatkunders informasjonsunderskudd
ved å overdrive gevinster og underslå farene. Også kjente store
banker er dømt for denne typen adferd overfor småsparere. Det er
all grunn til å frykte at det i framtiden vil dukke opp flere saker
av denne typen.
Dette medlem peker på at selv
om det i denne proposisjonen foreslås enkelte begrensninger, vil
dette ikke på langt nær være nok til å veie opp for de negative
konsekvensene. Å legge til rette for økt spekulasjon vil ikke tilføre
økt nytte for samfunnet som helhet. Dette medlem støtter de
forslagene til innstramminger som er foreslått i denne proposisjonen,
men vil samtidig påpeke at det er nødvendig med en strengere regulering av
alternative investeringsfond enn det regjeringen her legger opp
til. Det er også nødvendig med forbud mot den mest spekulative typen fond.
Dette medlem viser til LOs høringsuttalelse hvor
de tar til orde for å forby rene spekulasjonsfond, gjerne også på
europeisk nivå. Det kan eventuelt vurderes unntak dersom det finnes
alternative investeringsfond som kan bidra positivt. LO trekker
også fram at Norge bør arbeide for dette internasjonalt. Dette
medlem støtter innspillet og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til forbud mot spesialfond i
Norge.
2. Stortinget ber regjeringen jobbe for
et forbud mot rene spekulasjonsfond, som spesialfond, på europeisk
nivå.»