Finansdepartementet legger i proposisjonen (kapittel
2) fram forslag til lovendringer i børsloven og verdipapirregisterloven
om nye eierkontrollregler i børser og verdipapirregistre. Forslagene
til endringer er en oppfølgning av EFTA-domstolens avgjørelse 16. juli
2012, der gjeldende eierbegrensningsregler for børser og verdipapirforetak
ble funnet å være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
I proposisjonen (kapittel 3) foreslår departementet
videre endringer i verdipapirhandellovens regler om «oppgjørssentraler»
(sentrale motparter) og «oppgjørsvirksomhet» (motpartsvirksomhet).
Forslaget til regelverksendringer har som formål å etablere norske
regler som er likeverdige med virksomhetsreglene for sentrale motparter
som følger av forordning 648/2012 om OTC derivater, sentrale motparter
og transaksjonsregistre (EMIR), inntil forordningen kan innlemmes
i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Departementet ønsker
slik å bidra til å legge til rette for fortsatt adgang til EU-markedet for
norske sentrale motparter.
I proposisjonen (kapittel 4) foreslår departementet
også endringer i finansavtaleloven § 9 tredje ledd som gjennomfører
EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 om grensekryssende
betalinger i euro og forordning 260/2012 om tekniske krav til kredittoverføringer
og direkte debiteringer i euro. Forordning 924/2009 erstatter forordning
2560/2001. Forordning 924/2009 kan, på samme måte som forordning
2560/2001, utvides til også å gjelde grensekryssende betalinger
i nasjonal valuta. Forordning 2560/2001 er ikke gjort gjeldende
for norske kroner, og departementet foreslår heller ikke å utvide
den nye forordningens virkeområde til å gjelde norske kroner. Departementet
viser til at de vurderingene som ble gjort i forbindelse med innlemmelsen
av forordning 2560/2001 i EØS-avtalen fortsatt gjør seg gjeldende.
Departementet foreslår også i proposisjonen (kapittel
5) å endre forsikringsvirksomhetsloven slik at det blir krav om
kjønnsnøytrale premier og ytelser i private og frivillige forsikringer utenfor
arbeidsforhold. EØS-regler som svarer til EUs rådsdirektiv 2004/113/EF
om likestilling mellom kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester
krever i utgangspunktet et forbud mot bruk av kjønn som faktor i
forsikringer som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold.
På grunn av en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært
tillatt på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning
av premier og ytelser i slike forsikringer. Bakgrunnen for at departementet
nå foreslår et krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i slike
forsikringer, er at EU-domstolen i en avgjørelse 1. mars 2011 i
den såkalte Test Achats-dommen konkluderte med at den nevnte unntaksbestemmelsen
i direktivet er ugyldig.
Finansdepartementet foreslår videre en ny bestemmelse
i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17a om grensene for finansinstitusjoners
utkontraktering av virksomhet (kapittel 6 i proposisjonen). Myndighetenes
praksis innebærer at finansinstitusjoner som utgangspunkt kan utkontraktere
oppgaver som ikke er kjerneoppgaver med mindre dette skjer i et
omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig eller som
gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets
samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver vil som utgangspunkt
ikke kunne utkontrakteres. Dette foreslås lovfestet. Av hensyn til
effektivt tilsyn foreslås det også en bestemmelse i finanstilsynsloven som
innebærer at institusjoner under tilsyn av Finanstilsynet pålegges
meldeplikt ved inngåelse av avtaler om utkontraktering, samt en
hjemmel for Finanstilsynet til å sette vilkår for utkontraktering
eller gi institusjonene pålegg om å ikke iverksette eller om å avslutte
et utkontrakteringsoppdrag. Bestemmelsen foreslås inntatt som ny
§ 4c i finanstilsynsloven.
Europaparlamentets og rådsforordning (EF) nr. 1060/2009
om kredittvurderingsbyråer (CRA I) ble vedtatt i EU 16. september
2009. Forordningen inneholder nærmere regler for registrering av
og tilsyn med kredittvurderingsbyråer, samt om utøvelse av kredittvurderingsbyråenes
organisasjon og virksomhet. Forordningen trådte i kraft i EU 7. desember
2009. EØS-komiteen vedtok 10. februar 2012 å innlemme forordningen i
EØS-avtalen. Finansdepartementet fremsetter i proposisjonen (kapittel
7) forslag til ny lov om kredittvurderingsbyråer for gjennomføring
av EØS-regler som svarer til forordning (EF) nr. 1060/2009.
Videre fremmes forslag til endringer i finanstilsynsloven
§ 7 (posisjonens kapittel 8). Forslaget innebærer at den eksisterende
ordningen med forhåndsgodkjenning hvis et styremedlem eller tjenestemann
i Finanstilsynet skal ta opp lån i en institusjon under tilsyn,
erstattes med en meldeplikt. Det foreslås også at finanstilsynsdirektøren og
styremedlemmer skal gi melding til Finansdepartementet, og at tjenestemenn
for øvrig skal gi melding til Finanstilsynet, når de stiller kausjon
for lån gitt av institusjon under tilsyn. I tillegg foreslås det
en justering i reguleringen av styremedlemmer og tjenestemenns handel
i aksjer eller andeler utstedt av institusjoner som er under tilsyn.
Departementet foreslår videre å innta en bestemmelse
i henholdsvis verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og finansieringsvirksomhetsloven
om at næringsorganisasjoner som gir opplæring til og autoriserer ansatte
i verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, eller
tilknyttet agent til slike virksomheter, finansinstitusjon, foretak
som opptrer som agent eller annen formidler for finansinstitusjon,
samt utenlandske institusjoner som skal drive eller driver virksomhet
som nevnt gjennom filial her i riket, gis hjemmel til å behandle
sensitive personopplysninger som ledd i vurderingen av om autorisasjonen
for ansatte i foretakene skal tilbakekalles (proposisjonens kapittel
9). Bakgrunnen for forslaget er at autorisasjonsordningene ellers
ikke vil kunne benytte opplysninger om de ansattes overtredelse
av straffesanksjonert regelverk til å tilbakekalle autorisasjonen.
I proposisjonen (kapittel 10) foreslås det også endringer
i verdipapirhandelloven (vphl.) for å oppnå en mer presis og utfyllende
gjennomføring av EØS-regler som svarer til henholdsvis artikkel
4(1)(8) (definisjon av «market maker»), artikkel 4(1)(31) og 10
om nære forbindelser, samt artikkel 27 om systematisk internalisering, i
direktiv 2004/39/EF (MiFID). Bakgrunnen for endringene er EFTA Surveillance
Authority (ESA) i åpningsbrev til Finansdepartementet 17. april
2013 ga utrykk for at Norge ikke i tilstrekkelig grad har gjennomført
enkelte av sine EØS-forpliktelser. Departementet fremmer videre
forslag om å innta en bestemmelse i verdipapirhandelloven om taushetsplikt
for Finanstilsynet om nærmere angitte tiltak og sanksjoner, dersom
offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene
eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forslaget
gjennomfører EØS-regler som svarer til direktiv 2003/6 EF (markedsmisbruksdirektivet)
artikkel 14 nr. 4.
Finansdepartementet foreslår også enkelte endringer
i revisorlovgivningen (proposisjonens kapittel 11). Departementet
fremmer forslag om en oppdatering av kravene i innholdet i Revisorregisteret
som føres av Finanstilsynet, en opprydding i regelverket hvor det
stilles krav om statsautorisert revisor, samt endring i revisjonspliktiges
plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til
Finanstilsynet.
Det er oppdaget noen henvisningsfeil i revisorloven,
regnskapsloven, hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven. Departementet
foreslår å rette opp i henvisningsfeilene (proposisjonens kapittel
12).
Se proposisjonens kapittel 2 om eierkontrollregler
for børser og verdipapirregistre, med omtale av bakgrunn, høring,
gjeldende rett, utenlandsk rett, formål med eierbegrensningsregler
og regler om eierkontroll, behovet for endringer – overgang til
et skjønnsbasert eierkontrollregelverk, egnethetsvurderingen, avgjørelsesmyndighet,
nærmere om gjennomføring av eierkontrollen, stemmerettsbegrensninger,
og forholdet mellom børser og andre regulerte markeder.
Forslaget til nye eierkontrollregler innebærer
en endring fra et forbudsbasert system til et mer skjønnsbasert
system. Omleggingen i forhold til gjeldende eierbegrensningsregler
åpner for at enhver erverver, ikke bare andre infrastrukturforetak,
kan søke om å eie mer enn 20 pst. av en børs eller et verdipapirregister,
og i den forbindelse bli underlagt en egnethetsvurdering.
Antall foretak som vil bli berørt av endringene, er
få. Det er derfor ikke grunn til å tro at det nye regelverket vil
få nevneverdige konsekvenser for det offentlige, selv om endringene
åpner for at det kan komme søknader fra en videre krets av personer
enn tidligere. Regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde
og de nærmere kriterier for skjønnsutøvelsen antas å bidra til effektivisering
av saksbehandlingen.
De lovfastsatte skjønnskriteriene antas også
å bidra til forutberegnelighet for søkerne i søkeprosessen, og de
foreslåtte endringene forventes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning for søkerne.
Se proposisjonens kapittel 3 om endringer i
reglene om sentrale motparter (oppgjørssentraler) med omtale av
bakgrunn, høring, høringsinstansenes generelle merknader, departementenes vurdering,
definisjoner mv., konsesjonsplikt, organisatoriske krav, soliditet
og likviditet, virksomhetsregler, deltakelse, tilsyn og sanksjoner.
Lovforslaget omfatter enkelte nye og utvidede krav
som kan innebære økonomiske og administrative konsekvenser for sentrale
motparter. Blant annet utvides personkretsen som egnethetskravene
gjelder for, og det innføres krav om risikokomité og om betryggende
systemer for håndtering av risiko. Det innføres også krav om at
sentrale motparter skal ha tilstrekkelig sikkerhet, finansielle
ressurser og likviditet, og kravet til ansvarlig kapital økes fra
minst 50 mill. kroner til minst et beløp som svarer til 7,5 mill.
euro. Samtidig bemerkes det at sentrale motparter allerede er omfattet
av krav om betryggende systemer for håndtering av risiko gjennom
forskrifter fastsatt av Finanstilsynet. Finanstilsynet har også
tilsyn med at sentrale motparter har tilstrekkelig sikkerhet, finansielle ressurser
og likviditet. Det kan også legges til grunn at de sentrale motpartene
allerede har ansvarlig kapital som overstiger det økte kravet. Lovforslaget
gir også enkelte forenklinger, herunder forslaget om at krav til
kontrollkomité og om at et beløp tilsvarende minst halvparten av foretakets
ansvarlige kapital til enhver tid skal bestå av innskudd eller trekkrettigheter
i kredittinstitusjon, oppheves. Også begrensningen i sentrale motparters
adgang til å eie underliggende eller finansielle instrumenter knyttet
til motpartsvirksomheten foreslås opphevet. Departementet viser
videre til at norske sentrale motparter allerede har tilpasset sin
virksomhet til kravene som følger av EMIR for å kunne fortsette
å drive virksomhet i EU. Samlet sett er det derfor departementets
vurdering at forslaget ikke i praksis vil innebære vesentlige økonomiske
og administrative konsekvensene for sentrale motparter.
Lovforslaget vil ikke innebære vesentlige økonomiske
og administrative konsekvenser for det offentlige.
Se proposisjonens kapittel 4 om gjennomføring av
EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009 og forordning
(EU) nr. 260/2012 om grensekryssende betalinger), med omtale av
bakgrunn, gjeldende rett, nærmere om forordningenes innhold og forholdet
til norsk rett, høringsutkastet, høringsinstansenes syn og departementets
vurdering.
Forslaget til endring av finansavtaleloven § 9 som
inkorporerer EØS-regler som svarer til forordning 924/2009 og forordning
260/2012 i norsk rett, forventes ikke å få vesentlig økonomiske
eller administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter.
Gjennomføringene av forordningene i norsk rett antas ikke å få konsekvenser
for innenlandske betalinger, men kan medføre lavere priser på grensekryssende
direkte-debiteringer i euro.
Etter norsk rett kan forsikringsselskaper ta
hensyn til kjønn ved beregning av premier og ytelser i livsforsikring
dersom kjønn er en bestemmende faktor for risikoen. EØS-regler som
svarer til EUs Rådsdirektiv 2004/113/EF om likestilling mellom kvinner
og menn ved tilgang til varer og tjenester krever i utgangspunktet
et forbud i nasjonal rett mot bruk av kjønn som faktor i forsikringer
som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold. På grunn av
en unntaksbestemmelse i direktivet har det likevel vært tillatt
på visse vilkår å benytte kjønn som faktor ved beregning av premier
og ytelser i slike forsikringer. I en avgjørelse av EU-domstolen
1. mars 2011 i den såkalte Test Achats-dommen konkluderte domstolen
med at denne unntaksbestemmelsen i direktivet er ugyldig. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å endre forsikringsvirksomhetsloven slik
at det blir krav om kjønnsnøytrale premier og ytelser i private
og frivillige forsikringer utenfor arbeidsforhold.
Se proposisjonens kapittel 5 med nærmere omtale
av gjeldende rett, EØS-rett, høring, høringsinstansenes merknader
og departementets vurdering.
Individuelle livsforsikringskontrakter omfatter kapitalforsikringer,
som gir engangsutbetaling ved død eller uførhet, og rente- og pensjonsforsikringer,
som utbetales så lenge forsikringstaker lever eller til et avtalt
opphørstidspunkt. Lovforslaget vil omfatte nye kontrakter som tegnes
etter tidspunktet for ikrafttredelsen av loven. Ifølge tall fra
Finans Norge var det pr. 31. desember 2013 tegnet ca. 893 500 individuelle
kapitalforsikringer uten investeringsvalg. Dette omfatter dødsrisikoforsikringer
og uføreforsikringer. Det ble i 2013 tegnet 98 960 nye slike forsikringer,
hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av kvinner som av menn. Det
var pr. 31. desember 2013 tegnet ca. 83 000 individuelle kapitalforsikringer
med investeringsvalg. I 2013 ble det tegnet 21 000 nye slike forsikringer, hvorav
47 pst. ble tegnet av kvinner. I gruppen individuelle rente- og
pensjonsforsikringer var det pr. 31. desember 2013 tegnet 904 200
forsikringer. Det ble tegnet 64 600 nye slike forsikringer i 2013,
hvorav tilnærmet like mange ble tegnet av menn som av kvinner.
Finanstilsynet har gjennomført beregninger som viser
hvordan innføring av kjønnsnøytral premie for de ulike typer kontrakter
vil påvirke premiene for hhv. kvinner og menn i ulike aldersgrupper
og med ulik kjønnssammensetning av porteføljen.
For dødsrisikoforsikringer betaler menn i dag høyere
premie enn kvinner, fordi slike forsikringer utbetales hyppigere
til menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag kun 53,2 pst.
av den premien en 50-årig mann betaler for en dødsrisikoforsikring.
Dersom porteføljen består av like mange kvinner som menn, vil en ny
kjønnsnøytral premie for en 50-årig kvinne bli 44 pst. høyere enn
dagens kjønnsdifferensierte premie. For en 50-årig mann vil ny kjønnsnøytral
premie utgjøre 77 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie. Dødsrisikoforsikringer
vil m.a.o. bli billigere for menn og dyrere for kvinner.
For rente- og pensjonsforsikringer betaler kvinner
i dag høyere premie enn menn, fordi de lever lenger og derfor oftere
får utbetalt slik pensjon og får utbetalt pensjon over en lengre
tidsperiode enn menn. Eksempelvis betaler en 50-årig kvinne i dag
16,2 pst. mer i premie enn menn i samme aldersgruppe. Dersom porteføljen
består av like mange kvinner som menn, vil en ny kjønnsnøytral premie
for kvinnen utgjøre 93 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie.
For mannen vil ny kjønnsnøytral premie bli 8 pst. høyere enn dagens
kjønnsdifferensierte premie. Rente- og pensjonsforsikringer vil
m.a.o. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.
For uføreforsikringer betaler kvinner i dag
høyere premie enn menn, fordi det statistisk sett er flere kvinner
som blir uføre. Finanstilsynet har også her gjennomført beregninger
som viser effekten av å innføre kjønnsnøytrale premier. En 50-årig
mann vil med ny kjønnsnøytral premie måtte betale 30 pst. mer for
en uførekapitalforsikring enn i dag, mens premien for en 50-årig kvinne
vil utgjøre 81 pst. av dagens kjønnsdifferensierte premie, gitt
at porteføljen består av like mange kvinner og menn. For uførepensjonsforsikring
er bildet omtrent det samme. Uføreforsikringer og uførepensjonsforsikringer
vil m.a.o. bli dyrere for menn og billigere for kvinner.
Både Finanstilsynet og Finans Norge har påpekt at
selskapene ikke lenger vil ha mulighet til å la kvinner og menn
betale for sin risiko, men må vurdere risiko knyttet til kjønn på
et mer samlet og overordnet nivå. Selskapene vil da være mer utsatt
for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen endres
på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av premiene. For
å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene
for å kunne sikre sine forpliktelser. Dette kan føre til at forsikringene
som omfattes av lovforslaget generelt blir dyrere for kundene. Dette
vil komme i tillegg til at den underliggende seleksjonen, dvs. hvem
som velger å tegne slike forsikringer og hvem som ikke gjør det,
også kan bidra til økte forsikringskostnader.
Innføring av kjønnsnøytrale premier for forsikringer
som er private, frivillige og utenfor arbeidsforhold, må ventes
å føre til at selskapene vil søke å finne andre faktorer enn kjønn
som kan brukes ved premieberegningen for slike forsikringer. En
forutsetning for at slike faktorer vil kunne brukes er at det kan
utarbeides tilstrekkelig statistisk grunnlag for hvilken risiko
faktoren utgjør.
Som nevnt i avsnittet over vil selskapene kunne være
utsatt for risiko for at den underliggende kjønnssammensetningen
endres på en måte som det ikke er tatt høyde for ved beregning av
premiene. For å avhjelpe dette antas at selskapene vil øke sikkerhetsmarginene
for å kunne sikre sine forpliktelser. Det er også usikkert hvordan forsikringstakerne
vil tilpasse seg innføring av kjønnsnøytral premie. Dersom lavrisikogrupper, som
vil måtte betale en høyere pris ved innføring av kjønnsnøytrale
premier, i større grad trekker seg ut av forsikringsbestanden, vil
forsikringsselskapene sitte igjen med «dårlige» risikoer, og utjevningseffekten
på premiene blir mindre.
I tillegg vil livsforsikringsselskapene måtte påregne
en del kostnader knyttet til aktuarmessige beregninger og utarbeidelse
av nye pristariffer, og til IT-messige tilpasninger i programvare
mv.
Ved innføring av krav om kjønnsnøytrale premier
for individuelle livsforsikringskontrakter etter lovforslaget her,
vil livsforsikringsselskapene måtte utarbeide nye pristariffer for
disse forsikringene. Nye pristariffer skal meldes til Finanstilsynet,
som fører kontroll med at pristariffene er forsvarlige og for øvrig
i overensstemmelse med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.
Det må påregnes at Finanstilsynet vil få noe økt arbeid med kontroll
av forsvarligheten av pristariffene i forbindelse med lovens ikrafttredelse.
Se proposisjonens kapittel 6 om utkontraktering av
virksomhet på finansområdet med omtale av bakgrunn, gjeldende rammer
for finansinstitusjoners utkontraktering av virksomhet, banklovkommisjonens
utkast i NOU 2011:8 Ny finanslovgivning, høring, høringsinstansenes syn
og departementets vurdering.
De materielle skrankene for finansinstitusjoners adgang
til å utkontraktere virksomhet som fremgår av forslaget til § 2-17
a i finansieringsvirksomhetsloven, er i hovedsak en presisering av
krav som delvis følger av de alminnelige kravene til forsvarlig
drift og organisering av finansinstitusjoner og vilkår som ofte
gjøres gjeldende i konsesjonspraksis. Forslaget til ny § 4 c i finanstilsynsloven
som innfører meldeplikt om utkontraktering og klargjør Finanstilsynets hjemmel
til å gripe inn ved utkontraktering av virksomhet på finansområdet,
forventes ikke å få vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser
for norske tilsynsmyndigheter eller for institusjonene under tilsyn.
Lovendringen vil i hovedsak innebære en tydeliggjøring av Finanstilsynets
inngrepskompetanse overfor de institusjoner som er underlagt tilsyn
etter finanstilsynsloven § 1.
Se proposisjonens kapittel 7 om gjennomføring av
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009)
– Lov om kredittvurderingsbyråer, med omtale av bakgrunn, gjeldende
rett, EØS-rett og departementets vurdering.
Lov om kredittvurderingsbyråer innebærer regulering
av tidligere uregulert virksomhet. Etter det departementet kjenner
til er det ikke nå noen norske kredittvurderingsbyråer. Departementet antar
at intern analysevirksomhet i banker og meglerforetak bare i begrenset
grad vil rammes av de nye reglene, men viser til at det må foretas en
konkret vurdering av om virksomheten er å anse som «kredittvurderingsvirksomhet»
etter den nye loven. Forslaget antas derfor å ha begrensede økonomiske
og administrative konsekvenser for eksisterende privat virksomhet. Nye
lovregler i tråd med forslaget, vil inntil videre ikke gjøre det
mulig å etablere norske kredittvurderingsbyråer som driver kredittvurderingsvirksomhet,
slik dette er definert i CRA I, før også CRA II er innlemmet i EØS-avtalen,
og det er gjennomført EØS- regler som svarer til forordningen i
norsk rett. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser
av at det på midlertidig basis ikke blir mulig å etablere kredittvurderingsbyrå
i Norge, er vanskelig å anslå. Departementet antar videre at de
økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget for det
offentlige er begrenset.
Se proposisjonens kapittel 8 om endringer i
finanstilsynsloven § 7 med omtale av bakgrunn, høring, gjeldende
rett, høringsutkastet, høringsuttalelser og departementets vurdering.
Forslaget forventes ikke å gi økt ressursbruk eller
økte kostnader for Finanstilsynet eller departementet.
Forslaget om å erstatte ordningen med forhåndsgodkjenning
av ansattes og styremedlemmers låneopptak med en meldeplikt, må
antas å frigjøre noe ressurser i Finanstilsynet og departementet.
Se proposisjonens kapittel 9 om lovfesting av rett
til behandling av sensitive personopplysninger i forbindelse med
autorisasjonsordning for ansatte i verdipapirforetak, verdipapirfond
og finansinstitusjoner mv., med omtale av bakgrunn, gjeldende rett,
høring, høringsinstansenes syn og departementets vurdering.
Etablering av autorisasjonsordningene er frivillig,
og forslaget antas ikke å pålegge økonomiske eller administrative
byrder av betydning for næringsorganisasjonene. Forslaget antas
heller ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning for det offentlige.
Se proposisjonens kapittel 10 om gjennomføring av
diverse EØS-forpliktelser i verdipapirhandelloven, med omtale av
bakgrunn, gjeldende rett, høring, høringsinstansenes syn og departementets
vurdering.
Departementet legger til grunn at det ikke vil være
økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til endringer.
Finansdepartementet har fått innspill fra Finanstilsynet
om behov for enkelte justeringer i revisorlovgivningen. På bakgrunn
av innspillene fremmer departementet her forslag om en oppdatering
av kravene i innholdet i Revisorregisteret som føres av Finanstilsynet,
en opprydding i regelverket hvor det stilles krav om statsautorisert
revisor, samt endring i revisjonspliktiges plikt til å sende begrunnelse
for opphør av revisjonsoppdrag til Finanstilsynet.
Se proposisjonens kapittel 11 med nærmere omtale
av høring, endring av innholdskravet i bestemmelsene om Revisorregisteret
(punkt 11.3), opprydding i lover hvor det stilles krav om statsautorisert
revisor (punkt 11.4), og lovendring om revisorers og revisjonspliktiges
plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til
Finanstilsynet (punkt 11.5).
Forslaget i proposisjonens punkt 11.3 antas
å medføre besparelser for private og offentlige aktører. Forslaget
i proposisjonens punkt 11.4 antas ikke å medføre særlige økonomiske
eller administrative konsekvenser for private og offentlige aktører.
Forslaget i proposisjonens punkt 11.5 medfører besparelser for revisorer,
de revisjonspliktige og for Finanstilsynet, ved at det blir færre
meldinger å utstede og behandle. Departementet antar imidlertid
at besparelsene allerede er tatt ut ved at Finanstilsynet allerede
i november 2011 opplyste på sin hjemmeside at det for andre foretak
enn foretak av allmenn interesse, ikke lenger skulle sendes slik
melding til tilsynet.
Ved lovendring 13. desember 2013 nr. 6, jf. Prop.
1 L S (2013–2014), ble det inntatt nye regler i regnskapsloven § 3-3d
og i verdipapirhandelloven § 5-5a med krav om rapportering av betaling
til myndigheter mv. Reglene i regnskapsloven § 3-3d annet ledd annet
punktum og verdipapirhandelloven § 5-5a tredje ledd annet punktum
er likelydende etter sin ordlyd, og gir nærmere bestemte unntak
fra rapporteringsplikten. Ved en inkurie ble ordet «morforetakets» anvendt
i stedet for «morselskapets» i begge bestemmelsene. Dette foreslås
rettet slik at det står «morselskapets» i begge bestemmelsene.
Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) § 33
gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette særskilte
regler om rapportering av transaksjoner til, samt regler om restriksjoner
på adgangen til å etablere forretningsforhold med, og å gjennomføre
transaksjoner til personer eller foretak med tilknytning til land
eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak
mot handlinger som nevnt i straffeloven § 317 (hvitvasking) og 147
b (finansiering av terrorvirksomhet).
Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 85 ble det inntatt
en ny bestemmelse i straffeloven, § 147 d, som kriminaliserer kvalifiserte
former for tilknytning til terrororganisasjoner. Bestemmelsen utvider
også nedslagsfeltet til straffbar finansiering av terrorvirksomhet
fra å omfatte finansiering av bestemte terrorhandlinger, jf. straffeloven
§ 147 b, til også å omfatte økonomisk eller annen materiell støtte
til terrororganisasjoner som har tatt skritt for å realisere formålet
med ulovlige midler. Da det i forlengelse av den nye bestemmelsen
i straffeloven § 147 d ble foretatt justeringer i hvitvaskingslovens
henvisninger til straffelovens terrorbestemmelser, ble hvitvaskingsloven
§ 33 ved en inkurie ikke oppdatert for å reflektere at nedslagsfeltet
til straffbar terrorfinansiering også ble utvidet. Finansdepartementet
foreslår at dette rettes opp.