EØS-komiteen besluttet 13. desember 2013 å endre
EØS-avtalens vedlegg XIII ved å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1070/2009 av 21. oktober 2009 om endring av forordning (EF)
nr. 549/2004, (EF) nr. 550/2004, (EF) nr. 551/2004 og (EF) nr. 552/2004,
for å bedre det europeiske luftfartssystemets ytelse og bærekraft
(heretter kalt Single European Sky – SES II-forordningen).
Videre har EØS-komiteen 27. juni 2014 også truffet
beslutning om å innlemme den tilknyttede kommisjonsforordning (EU)
nr. 677/2011 av 7. juli 2011 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring
av nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM) og om endring
av forordning (EU) nr. 691/2010 (heretter kalt nettverksforordningen).
SES II-forordningen og nettverksforordningen forventes
å bidra til bedre sikkerhet og effektivitet i lufttrafikkstyringen
i Europa. Ytelsessystemet, med bl.a. risikodeling og insentivordninger mellom
tjenesteyter og flyselskap, skal føre til bedre kostnadseffektivitet.
Gjennomføring av nettverksordningen vil bedre kapasiteten i luftrommet
samtidig som sikkerheten ivaretas.
Grunnet Islands beliggenhet utenfor de deler
av regelverket hvor det geografiske anvendelsesområdet er angitt,
har forhandlingene om innlemmelse i EØS-avtalen trukket ut i tid.
Ettersom EØS-komiteens beslutninger nødvendiggjør
bevilgningsvedtak samt anses å være av særlig viktighet, er Stortingets
samtykke til godkjennelse nødvendig i medhold av Grunnloven § 26
annet ledd.
En pakke med fire forordninger som blir kalt «Det
felles europeiske luftrom» (Single European Sky – SES (SES I)) tok
til å gjelde i EU 20. april 2004. Rettsaktene har hatt som mål å bedre
sikkerheten og effektiviteten i lufttrafikkstyringen i Europa. De
fire forordningene er innlemmet i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk
rett.
Erfaringene med den første SES-pakken viste
at det fortsatt var rom for forbedringer, og endringsforordning
(EF) nr. 1070/2009 (SES II) ble vedtatt i EU 21. oktober 2009. I
likhet med den første pakken innebærer ikke SES II noen endringer
i medlemslandenes suverenitet over nasjonalt luftrom og deres krav
til kontroll over offentlig orden, sikkerhet og forsvarsspørsmål.
SES II-forordningen endrer SES I-forordningene
med sikte på ytterligere å bedre sikkerheten og effektiviteten i
lufttrafikkstyringen i Europa. Dette skal skje bl.a. ved opprettelse
av såkalte ytelsesplaner og funksjonelle luftromsblokker.
SES II-forordningen setter krav om at de funksjonelle
luftromsblokkene skulle opprettes innen 4. desember 2012. Selv om
denne fristen ikke var formelt bindende for Norge, var vurderingen at
det var ønskelig å delta fra starten av. Norge har derfor inngått
avtale med Estland, Finland og Latvia om etablering av Den nordeuropeiske funksjonelle
luftromsblokk (NEFAB) av 4. juni 2012, jf. Prop. 143 S (2011–2012).
Nettverksforordningen fastsetter nærmere regler for
nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring. Det etableres en nettverksforvalter
og et nettverksstyre. Nettverksforvalter og nettverksstyret skal
kunne fatte beslutninger om utformingen av det europeiske rutenettverket,
koordinere bruken av luftrommet, samt fordele begrensede ressurser
som radiofrekvenser og radartranspodekoder for luftfarten.
Utover dette integreres også EUs teknologiutviklingsprogram
på flysikringsområdet, SESAR, i lovgivningsarbeidet på dette feltet. Ambisjonen
er å modernisere europeisk lufttrafikkstyring i en helhetlig, total
systemtilnærming som dekker alle områder av forskning og utvikling
innen luftfarten. Dette innebærer bl.a. at teknologiutviklingen
reflekteres i regelverksutviklingen.
Nettverksforordningen fastsetter nærmere regler for
gjennomføring av lufttrafikkstyringen i samsvar med artikkel 3 pkt.
6 i SES II-forordningen. Den etablerer også en nettverksforvalter
for den overnasjonale koordineringen av lufttrafikkstyringen i Europa,
en funksjon som tillegges Eurocontrol eller et annet kompetent organ.
Stortingets vedtak om samtykke til godkjennelse av
EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen
antas å kunne skje i medhold av fremgangsmåten i Grunnloven § 26
annet ledd.
Gjennomføringen av forordningene i norsk rett krever
ikke lovendring.
Nærmere om det konkrete innholdet i SES II-forordningen
og nettverksordningen går fram av hhv. pkt. 3 og 4 i proposisjonen.
Selv om hovedformålet med SES II-forordningen
er å effektivisere og derved bedre kapasiteten i lufttrafikksystemet
i Europa til fordel for brukerne, innebærer allikevel endringene som
innføres også økte kostnader for så vel norske myndigheter som tjenesteytere,
i alle fall på kort sikt. Fastsettelse av nasjonale eller regionale planer
om ytelse og kontroll med at disse planene etterleves, samt sanksjonering
av brudd på fastsatte planer, fører til vesentlige endringer i Luftfartstilsynets
rolle og arbeidsoppgaver, fra å regulere og kontrollere flysikkerheten
til også å kontrollere tjenesteyternes (Avinors) prestasjoner innenfor
alle ytelsesområdene.
Luftfartstilsynet har derfor allerede foretatt
en viss oppbemanning innenfor flysikringsområdet for å kunne møte
de nye oppgavene. Ressursøkningen har skjedd gjennom nyrekruttering og
interne omdisponeringer.
Omlegging til ytelsessystemet innebærer at Avinor
ikke lenger får dekket alle sine kostnader ved driften av flysikringstjenesten.
Ytelsessystemet innebærer at prisen for driften av tjenesten for hele
referanseperioden må fastsettes på forhånd. Avinor må kunne sette
av midler som gjør selskapet i stand til å dekke et mulig fremtidig
underskudd på driften.
Innføring av et ytelsesstyringssystem og kravene til
funksjonelle luftromsblokker innebærer omfattende forandringer i
oppgavene for Avinor. Omfanget av tjenester Avinor leverer vil kunne bli
endret gjennom samarbeid og integrering mellom tjenesteyterne i
den funksjonelle luftromsblokken NEFAB. Ifølge Avinor innebærer dette
behov for et klarere organisatorisk og finansielt skille mellom
flysikringstjenesten og øvrige deler av konsernet. I Meld. St. 38
(2012–2013) og Innst. 492 S (2012–2013) sluttet Stortinget seg til
at flysikringstjenesten i Avinor kunne skilles ut som et heleid
datterselskap. Samferdselsdepartementet gjorde de nødvendige vedtakene
om utskilling gjennom fisjon og emisjon i ekstraordinær generalforsamling
23. april 2014. Utskillingen av datterselskapet gjennomføres i løpet
av 2014.
I Sundvolden-erklæringen går det frem at regjeringen
vil konkurranseutsette tårn- og sikringstjenester. Samferdselsdepartementet
vil vurdere hvilke av flysikringstjenestene som i dag blir drevet
av Avinor, som kan være egnet for konkurranseutsetting. Ved en åpning
av det norske markedet for konkurranse vil det også bli vurdert
om det skal åpnes for at flysikringstjenesten i Avinor kan konkurrere
i andre land.
Ett av virkemidlene for måloppnåelse i SES er fornying
av teknologien som benyttes i luftfarten. Dette ivaretas gjennom
SESAR-programmet. EUs «Hovedprogram for lufttrafikkstyring» (ATM
Master Plan) er et planverk for å sikre en koordinert og hensiktsmessig
prosess for å ta i bruk ny teknologi som utvikles gjennom SESAR.
Det bygges opp omfattende styringsstrukturer for
å sikre dette, sammen med at det bevilges midler til dette formålet
over EU-budsjettet under «Connecting Europe Facility (CEF). Det stilles
3 mrd. euro til disposisjon for formålet. Berørte aktører kan søke
om et bidrag herfra til å dekke investeringskostnader mv. Regjeringen vil
utrede konsekvensene for norske aktører, og hvorvidt det er behov
for kompenserende tiltak.
Militær luftfart er unntatt sivile luftfartsregler, herunder
SES-forordningene. I hvilken grad teknologien i Forsvarets ulike
flysystemer skal være kompatibel med SES-regulering er gjenstand
for vurdering, og kostnadene for å tilpasse Forsvarets flysystemer
og flyplasser er under utredning.
Bestemmelsene om etablering av større luftromsblokker
innebærer at det er naturlig å vurdere markedsreguleringen av flyværtjenestene, herunder
konkurranseutsetting. Meteorologisk Institutt er utpekt som eneleverandør
av de fleste av disse tjenestene i Norge frem til 31. desember 2017.
Samferdselsdepartementet vil i løpet av de to neste årene utrede
om markedet for flyværtjenester egner seg for konkurranseutsetting.
Ved vurderingen av en eventuell konkurranseutsetting
av flyværtjenesten må det også tas hensyn til forsvarspolitiske
og sikkerhetspolitiske problemstillinger knyttet til suverenitetshevdelse
innenfor nasjonal jurisdiksjon.
Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt fullt
ut å anslå nettokostnadene for det offentlige for gjennomføring
av SES II-forordningen og nettverksforordningen. Hvis enkelte gjennomføringstiltak
skulle vise seg å medføre vesentlige økonomiske eller administrative
kostnader, vil kostnadene måtte inntas i Samferdselsdepartementets
budsjett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Eigil Knutsen, Sverre Myrli og Eirin
Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra
Venstre, Abid Q. Raja, viser til Prop. 132 S (2013–2014).
Komiteen har merket seg at SES
II-forordningen og nettverksforordningen har som mål å bidra til
å bedre sikkerheten og effektiviteten i lufttrafikkstyringen i Europa.
Komiteen har videre merket seg
at grunnet Islands beliggenhet utenfor de deler av regelverket hvor
det geografiske anvendelsesområdet er angitt, har forhandlingene
om innlemmelse i EØS-avtalen trukket ut i tid.
Komiteen har ellers ingen merknader
og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Utkast til innstilling har vært forelagt utenriks- og
forsvarskomiteen til uttalelse, som i brev av 5. november 2014 gir
følgende uttalelse:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til transport-
og kommunikasjonskomiteens utkast til innstilling datert 23. oktober
vedrørende Prop. 132 S (2013–2014) Samtykke til godkjennelse av
EØS-komiteens beslutning nr. 228/2013 av 13. desember 2013 om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1070/2009 om det felles europeiske
luftrom og EØS-komiteens beslutning nr.135/2014 av 27. juni 2014
om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 677/2011 om nettverksfunksjoner
for lufttrafikkstyring.
Utenriks- og forsvarskomiteens
medlemmer slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens
utkast til innstilling til Prop. 132 S (2013–2014) og har ingen
ytterligere merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til godkjennelse av
EØS-komiteens beslutning nr. 228/2013 av 13. desember 2013 om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1070/2009 om det felles europeiske
luftrom og EØS-komiteens beslutning nr.135/2014 av 27. juni 2014
om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 677/2011 om nettverksfunksjoner
for lufttrafikkstyring.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 11.
november 2014
Linda C. Hofstad Helleland | Åse Michaelsen |
leder | ordfører |