Jeg viser til brev av 28. mai d.å. fra arbeids-
og sosialkomiteen vedlagt representantforslag 76 S (2013-2014) fra
stortingsrepresentanten Karin Andersen om å stoppe kommersialiseringen
av tiltakene innen avklarings- og oppfølgingsområdet i NAV for å
sikre kompetansen, gi trygge vilkår og stabilitet og best mulig
kvalitetsutvikling i tiltakene. Komiteen ber om min vurdering av
forslaget.
Regjeringen sendte 13. mai d.å. på alminnelig høring
forslag om ”Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov”.
Representantforslaget er knyttet til forslagene i høringsnotatet.
I høringsnotatet foreslås det å forenkle og
slå sammen ordninger innenfor avklarings- og oppfølgingsområdet,
og å anskaffe disse tjenestene gjennom ordinære anbudskonkurranser.
Målet med forslaget er både å gi brukere av avklarings-
og oppfølgingstjenester større valgfrihet og økt mangfold i tjenestetilbudet,
og å forenkle virkemiddelapparatet og gjøre det lettere å velge
riktig tiltak.
Kjøp av avklaringstjenester supplerer avklaringen
som Arbeids- og velferdsetaten selv gjør av brukerne gjennom behovs-
og arbeidsevnevurderinger. Det finnes i dag to parallelle og overlappende
ordninger. Det ene avklaringstiltaket (avklaring i ordinær virksomhet)
anskaffes i åpen konkurranse etter anskaffelsesreglene. Det andre
avklaringstiltaket (avklaring i skjermet virksomhet) kjøper Arbeids-
og velferdsetaten fra attførings- og vekstbedrifter som er godkjent til
å drive attføring etter bestemte krav i forskrift om arbeidsrettede
tiltak. Anskaffelsen fra de godkjente tiltaksbedriftene skjer i
dag uten konkurranse. Avklaringstiltak har kort varighet, maksimalt
12 uker, og skal.kartlegge og vurdere den enkeltes arbeidsevne knyttet
til behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde
arbeidet.
Oppfølgingstjenester skal gi arbeidssøkere formidlingsrettet
bistand for å komme i arbeid, og bistand i startfasen av arbeidsforholdet,
samt gjøre det lettere for arbeidsgivere å beholde arbeidstakere.
I likhet med avklaringsområdet finnes det to parallelle oppfølgingsordninger. Den
ene oppfølgingstjenesten (oppfølging) anskaffer Arbeids- og velferdsetaten
gjennom åpen konkurranse. Den oppfølgingstjenesten Arbeids- og velferdsetaten
kjøper fra de godkjente tiltaksbedriftene (arbeid med bistand),
anskaffes i dag uten konkurranse. Selv om arbeid med bistand arrangeres
i regi av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, skal oppfølgingen
skje i ordinære virksomheter på samme måte som det anbudsanskaffede
oppfølgingstiltaket.
Målgruppe og innhold er delvis overlappende for
de to avklaringstiltakene. Dette er også tilfellet for de to oppfølgingstiltakene.
I forbindelse med arbeidet med NOU 2012:6 Arbeidsrettede
tiltak gjorde advokatfirmaet Kluge en juridisk gjennomgang av forholdet
til anskaffelsesregelverket for de tiltakene som i dag er forbeholdt
attførings- og vekstbedrifter. For blant annet avklaringstiltaket
i skjermet virksomhet og arbeid med bistand, konkluderte advokatfirmaet
med at anskaffelsen av tiltaksplassene er å anse som kjøp av tjenester som
omfattes av anskaffelsesregelverket. Jeg legger til grunn disse
rettslige vurderingene. Den forrige regjeringen erkjente også i
Meld. St. 46 (2012-2013) Flere i arbeid at
dagens ordning ikke er samsvar med anskaffelsesregelverket og ville
vurdere dette nærmere.
Regjeringen foreslår i høringsnotatet at dagens to
avklaringstiltak og to oppfølgingstjenester slås sammen og anskaffes
etter anskaffelsesreglene.
Dagens tiltakssystem er oppsplittet og uoversiktlig
og skaper unødig merarbeid. Når tiltaket avklaring i ordinær virksomhet
og tiltaket avklaring i skjermet virksomhet harmoniseres og slås
sammen til ett avklaringstiltak, og tiltaket oppfølging og tiltaket
arbeid med bistand slås sammen til ett oppfølgingstiltak, reduseres
fire tiltak til to. Dette er et viktig bidrag til å sikre at arbeidsgivere
og arbeidssøkere lettere kan få oversikt over den hjelpen arbeids-
og velferdsforvaltningen kan gi, og tiltakene blir lettere å ta i
bruk. Resultatet vil bli et enklere system som er bedre tilpasset
folks behov for hjelp.
De nye tiltakene vil gi tilbud om avklaring
og oppfølging til både sykmeldte arbeidstakere, arbeidssøkere og
personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltakene vil tildeles brukere
av Arbeids- og velferdsetaten etter en konkret vurdering av den
enkelte brukerens behov. Tilbudet vil som før tilpasses brukerens
individuelle behov innenfor rammer og varighetsbestemmelser som
gjelder i dag. Anskaffelser endrer ikke på hvem som skal ha tilbudene,
eller på tiltakenes faglige innhold.
Det er viktig for tjenesteutviklingen på arbeidsmarkedsområdet
at flere aktører slippes til. Dagens system ekskluderer kompetente
tilbydere som ikke fyller kravene for godkjenning i forskrift om
arbeidsrettede tiltak. Vi trenger derfor flere gode tiltaksleverandører
som kan tilby større bredde og dels nye tilbud for personer med behov
for arbeidsrettet bistand. Flere aktører vil bedre kunne dekke variasjonen
i de sammensatte behovene brukerne har for hjelp til å komme i arbeid.
Med økt valgfrihet vil det være enklere å finne et tilbud som sammenfaller
med den enkeltes kvalifikasjoner og yrkesønsker. Ved å åpne opp
for like konkurransevilkår ved levering av arbeidsmarkedstjenester,
kan ulike ideelle organisasjoner, private aktører og sosiale entreprenører,
delta i konkurransen om å tilby tjenester til mennesker som skal
ha arbeid eller tiltaksplass i ordinært arbeidsliv.
Et viktig fortrinn med anbudskonkurranser er
at selve anbudsprosedyren stiller krav som sikrer like konkurransevilkår,
åpenhet og gjennomsiktighet i anskaffelsesprosessen. Utfallet kan
også etterprøves ved at tilbydere gis rett til innsyn i prosessen.
Å anskaffe gir oss også grunnlag for å sette klare krav til kvaliteten
på de tjenestene som leveres. Når tjenestene anskaffes av Arbeids-
og velferdsetaten i dag, legger etaten forholdsmessig sett mer vekt
på kravene til kvalitet enn pris ved valg av leverandør i anbudskonkurransene.
Slik vil det fortsatt være.
I dag mottar om lag 2 600 personer avklarings- og
oppfølgingstjenester som er anskaffet ved anbud, mens om lag 9 500
personer mottar avklarings- og oppfølgingstjenester levert av attførings-
og vekstbedrifter. En anbudsbasert avklarings- og oppfølgingstjeneste
ble fra 2009 tatt inn i forskrift om arbeidsrettede tiltak og hjemlet
i arbeidsmarkedsloven. Tjenestene ble fra dette tidspunktet tilgjengelig
for ulike brukergrupper som sykmeldte, ledige og personer med nedsatt
arbeidsevne. Anskaffelse av avklarings- og oppfølgingstjenester
gjennom anbudskonkurranser har altså vært utprøvd i flere år også
for brukere som står langt fra arbeidsmarkedet, så høringsforslaget
er i tråd med gjeldende arbeidsmarkedspolitikk.
Jeg vil også minne om at andre tiltak for personer
med nedsatt arbeidsevne anskaffes gjennom anbud, eksempelvis deltar
personer med nedsatt arbeidsevne på arbeidsmarkedskurs og arbeidsrettet
rehabilitering. Erfaringer gjennom flere år med anbud viser at attføringsarbeidet
i Norge ikke domineres av selskaper på jakt etter kortsiktig profitt.
Attførings- og vekstbedriftene hevder seg godt i de anbudskonkurransene
som gjennomføres på dette området i dag gjennom den erfaring og
kompetanse de besitter. Disse bedriftene vil derfor fortsatt spille
en viktig rolle i avklarings- og oppfølgingsarbeidet, men det skal
i tillegg være plass til andre aktører som kan tilby gode avklarings-
og oppfølgingstjenester.
Med økt konkurranse mellom ulike leverandører om
å levere avklarings- og oppfølgingstjenester, vil det kunne være
tiltaksleverandører som risikerer å miste avtaler med Arbeids- og
velferdsetaten om tiltaksplasser. Jeg er derfor opptatt av at det
etableres gode overgangsordninger for bedrifter som eventuelt får
færre tiltaksplasser, samtidig som det må sikres forutsigbarhet
og langsiktige avtaler for tiltaksleverandørene framover.
I høringsnotatet foreslås ingen endringer i
andre arbeidsmarkedstiltak. Det innebærer blant annet at det ikke
foreslås endringer i tiltakene som skal gi tilbud om varig tilrettelagte
arbeidsplasser eller tilbud om spesielt tilrettelagt og skjermet arbeidstrening
til brukere som står lenger unna arbeidsmarkedet.
Det har kommet inn drøye 120 høringssvar i forbindelse
med høringen av ”Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov”.
Jeg går nå gjennom høringssvarene. Etter gjennomgangen vil jeg konkludere
når det gjelder utfallet av høringen og den videre prosessen. En
bredere drøfting av behovet for mer overgripende endringer i de
arbeidsrettede tiltakene, vil komme i den varslede meldingen til
Stortinget om strategier og tiltak for at flere skal kunne ta del
i ordinært arbeidsliv.