Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til Prop. 123 L (2013–2014), hvor regjeringen har lagt frem forslag
til en ny lov med beskyttelse av mindreårige mot skadelig påvirkning
fra levende bilder som uttalt formål. Et hovedmål med forslaget
er å få en mer plattformnøytral regulering på området. Forslaget
innebærer derfor en oppdatering, samordning og forenkling av regler
som i dag finnes i film- og videogramloven og kringkastingsloven.
I tillegg innebærer lovforslaget ny gjennomføring av beskyttelsesregler
i EU-direktivet om audiovisuelle bestillingstjenester (AMT-direktivet).
Komiteen viser til at det fremgår
av Barnekonvensjonen at samfunnet har et ansvar for å legge til
rette for at barn og unge har tilgang til medieinnhold som er av
sosial og kulturell verdi for dem. På den annen side har barn og
unge rett til beskyttelse mot skadelig innhold. Også AMT-direktivet
pålegger Norge konkrete forpliktelser med hensyn til beskyttelse
av mindreårige på fjernsyn og i audiovisuelle bestillingstjenester.
I lovforslaget foreslår departementet å lovfeste tre
tiltak:
1. En plikt til å sette
aldersgrense på bildeprogrammer som faller inn under lovens virkeområde.
2. En plikt til å informere om aldersgrensen.
3. En plikt til å iverksette beskyttelsestiltak,
inkl. å sikre at fastsatte aldersgrenser overholdes.
Komiteen slutter seg til lovfesting
av disse tiltakene. Komiteen slutter seg videre til
de foreslåtte modellene for fastsettelse av aldersgrense samt hvordan
de ulike beskyttelsestiltakene skal gjennomføres.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at Medietilsynets vedtak etter loven skal kunne påklages
til Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) som i dag bl.a.
behandler klager etter kringkastingsloven, og at forslaget innebærer
at Klagenemnda for film og videogram (Filmklagenemnda) avvikles.
For å kunne håndheve brudd på pliktreglene i beskyttelsesloven
foreslår departementet å gi Medietilsynet hjemmel til å fatte vedtak
om ileggelse av sanksjoner for konstaterte brudd. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen slutter seg til anmodningen
til bransjen om å samarbeide om å utarbeide så likeartede løsninger
for aldersmerking som mulig. En mest mulig enhetlig merking vil
være til fordel for både bransje og publikum.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at Barneombudets klageadgang opprettholdes uendret. Komiteen slutter
seg til dette. Ombudet har som sin sentrale oppgave å være talsperson for
barn og unge, og skal i tillegg fremme barns interesser overfor
det offentlige. Det er dessuten en større mulighet for å få korrigert
aldersgrenser som er satt for lavt dersom Barneombudets klagerett
opprettholdes.
Komiteen mener det er viktig
å samarbeide med andre nordiske land for å beskytte barn best mulig
i de ulike medier. I det fellesnordiske samarbeidet vil det, slik komiteen ser
det, være mulig å gjøre en felles innsats. Komiteen mener
at dette er noe samarbeidsministeren kan ta opp gjennom Nordisk
ministerråd, for å få til enda mer aktiv politikk på dette området.
Komiteen ber regjeringen vurdere
om det kan være hensiktsmessig å innføre en ordning med at klager
kan bli forelagt Barneombudet for uttalelse før saken avgjøres av
klageinstansen. Et forslag om dette har ikke vært på høring, og
dette er uansett et administrativt spørsmål som eventuelt bør kunne
avklares uten hjemmel i lov.