I proposisjonen blir det fremja forslag om endringar
i følgjande lover:
lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer
i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)
lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i
folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
(tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning
for offentlig tjenestepensjon) del XVI
lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg
lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og
velferdsforvaltningen
lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs
lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
Forslaga gjeld:
Oppheving av ferietillegget
i dagpengeordninga og tilsvarande ferietillegg til dei særskilde
sjukepengane til dagpengemottakarar – sjå kapittel 2 i proposisjonen.
Endring av barnetillegget i uføretrygda
frå behovsprøvd til eit standardisert barnetillegg frå 1. januar
2016 – sjå kapittel 3 i proposisjonen.
Endring av perioden med rett til overgangsstønad
vert etter hovudregelen redusert frå tre til eitt år eller fram
til barnet får rett til barnehageplass etter barnehagelova § 12
a – sjå kapittel 4 i proposisjonen.
Endring i folketrygdlova § 22-8 slik at
det kan gjerast frådrag for meirutbetalingar av tillegg etter folketrygdlova
§ 19-9 og § 19-14 femte ledd, når ein ektemake som det er gjeve
forsørgingstillegg for får etterbetalt ei eiga yting for den same
perioden – sjå kapittel 5 i proposisjonen.
Oppheving av regelen i folketrygdlova § 25-5
a om sanksjonar ved sjukmeldars brott på plikt til å delta i dialogmøte
– sjå kapittel 6 i proposisjonen.
Avvikling av forsørgingstillegg for barn
og ektemake under 67 år til mottakarar av supplerande stønad – sjå
kapittel 7.
Endring i forskotteringslova for å reflektere
endringar i andre lover – sjå kapittel 8 i proposisjonen.
Unnatak frå forvaltningsmessig teieplikt
i arbeids- og velferdsforvaltningslova – sjå kapittel 9 i proposisjonen.
Retting av heimelstilvisningar i konkursloven
og dekningsloven.) – sjå kapittel 10 i proposisjonen.
Lovendringane er naudsynte og følgjer av forslag
som er fremja i Prop. 1 S (2014–2015) Statsbudsjettet. I tillegg
vert det foreslått einskilde lovtekniske justeringar, presiseringar
og opprettingar i folketrygdlova, forskotteringslova, konkurslova
og i dekningslova.
Det vises til kapittel 11 i proposisjonen der
det er gjort greie for merknader til dei einskilde paragrafane i
lovforslaget.
Det foreslåas å oppheve ordninga med ferietillegg
til dei som mottek dagpengar under arbeidsløyse eller som får sjukepengar
på grunnlag av dagpengane.
Det vises til kapittel 2.2 i proposisjonen der
det gjeras greie for gjeldande rett og kapittel 2.3 der det er gjort
nærmare greie for vurderingar og forslag frå departementet.
Ferietillegget til dei særskilde sjukepengane, som
er heimla i folketrygdlova § 8-49 fjerde ledd, vart grunngjeve på
same måte som ferietillegget til dagpengane. Som følgje av at ferietillegget
til dagpengane vert avvikla, bør difor det særlege ferietillegget
til sjukepengane også avviklast. Det foreslåas difor å oppheve folketrygdlova
§ 8-49 fjerde ledd tredje punktum. Det foreslåas ikkje endringar
i dei ordinære reglane for feriepengar av sjukepengar etter folketrygdlova
§ 8-33.
Det vises til lovforslaget.
Det foreslåas at endringa trer i kraft 1. januar 2015,
men slik at dei som har tent opp rett til ferietillegg i 2014 får
dette utbetalt som om reglane fortsett gjeld. Det kan gis nærmare
reglar om dette i forskrift.
Endringa vil ikkje ha økonomiske konsekvensar i
2015, men vil føre til ein reduksjon av dagpengeutbetalingane for
2016 på om lag 1 mrd. kroner. Avviklinga av ferietillegget inneber
også ei administrativ forenkling.
Barnetillegget til uføretrygda bør vere på nivå med
barnetillegget til arbeidsavklaringspengane. Det foreslåas difor
at det behovsprøvde barnetillegget frå 1. januar 2016 vert erstatta
med eit standardisert barnetillegg på nivå med det tillegget mottakarar
av arbeidsavklaringspengar får.
Forslaget inneber at nye mottakarar av uføretrygd
etter 2016 som har forsørgingsansvar for barn under 18 år får barnetillegg
med 7 020 kroner per år per barn. Til samanlikning utgjer dagens
behovsprøvde barnetillegg før ev. avkorting og reduksjon 35 348
kroner per barn per år (G per 1. mai 2014).
Barnetillegget skal avkortast etter trygdetid, graderast
etter uføregraden og reduserast på grunn av arbeidsinntekt over
inntektsgrensa. Det foreslåas òg ei overgangsordning for eksisterande
mottakarar av behovsprøvd barnetillegg.
Det vises til kapittel 3.2 i proposisjonen der
det gjeras greie for gjeldande rett, herunder behovsprøvd barnetillegg
til uføretrygd og standardisert barnetillegg til mottakarar av arbeidsavklaringspengar.
Det vises til kapittel 3.3 i proposisjonen der
det er gjort nærmare greie for vurderingar og forslag frå departementet.
Føresegnene om uføretrygd og dei behovsprøvde
barnetillegga går fram av endringslova. Frå 1. januar 2015 vil desse
føresegnene verte tatt inn i folketrygdlova. Dei aktuelle lovendringane
frå 1. januar 2016 vil dermed gjelde folketrygdlova, slik ho vert
endra ved lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringar i folketrygdlova
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
Det vises til lovforslaget, folketrygdlova § 12-14 andre
leddet og § 12-15 og oppheving av folketrygdlova § 12-16.
Det foreslåas at endringa trer i kraft frå 1. januar 2016
og får verknad for mottakarar av uføretrygd som har omsorg for eller
får omsorg for barn under 18 år etter 31. januar 2015 som dei ikkje
allereie mottek barnetillegg for. Det nye standardiserte tillegget
skal gjevast til eksisterande mottakarar av uføretrygd med barn
og som ikkje har rett til behovsprøvd barnetillegg per 31. desember
2015. Det nye tillegget skal også gjevast til mottakarar av uføretrygd
som allereie mottek behovsprøvd barnetillegg om dei får nye barn.
Det foreslåas ei overgangsordning for eksisterande
uførepensjonistar med barnetillegg. Overgangsordninga inneber at
innvilga barnetillegg per 31. desember 2015 skal frysast og at det skjer
ei gradvis avvikling av tillegget gjennom ein treårsperiode. Det
nominelle beløpet for barnetillegget vert trappa ned til 3/4 i 2016,
1/2 i 2017 og 1/4 i 2018. Frå 2019 vil dei ha rett til det nye,
standardiserte barnetillegget.
Forslaget er rekna å gi ei netto innsparing
på 45 mill. kroner i 2016, 322 mill. kroner i 2017, 527 mill. kroner
i 2018 og ei innsparing på 586 mill. kroner i 2019.
Forslaget inneber ei stor forenkling av saksbehandlinga
og vil dermed gi reduserte administrative kostnader for Arbeids-
og velferdsetaten.
Det foreslåas at perioden med rett til overgangsstønad
som hovudregel vert sett til eitt år eller fram til barnet får rett
til barnehageplass etter barnehagelova § 12 a.
Det vises til kapittel 4.2 i proposisjonen der
det gjeras greie for gjeldande rett og kapittel 4.3 der vurderingar
og forslag frå departementet er nærmare gjort greie for.
Det vises til lovforslaget.
Det foreslåas at endringa vert sett i kraft 1. januar
2015 for nye tilfelle av overgangsstønad. Det vil bli gitt forskrift
med nærmare presiseringar om kven som skal reknast som nye tilfelle.
Endringa vil ikkje ha økonomiske konsekvensar i 2015, men det er
venta ei innsparing i utbetalingane av stønader til einsleg mor
eller far i 2016 på om lag 255 mill. kroner.
Endringa vil venteleg ikkje ha nemneverdige
administrative konsekvensar.
Det foreslåas at folketrygdlova § 22-8 første
leddet vert supplert, slik at ein kan gjere frådrag for meirutbetalingar
av tillegg etter folketrygdlova § 19-9 og § 19-14 femte ledd, når
ein ektemake som det er gjeve forsørgingstillegg for får etterbetalt
ei eiga yting for den same perioden.
Det vises til kapittel 5.2 i proposisjonen der
det gjeras greie for gjeldande rett og kapittel 5.3 der vurderingar
og forslag frå departementet er nærmare gjort greie for.
Det vises til lovforslaget.
Det foreslåas at endringa trer i kraft 1. januar 2015.
Endringa vil føre til visse innsparingar for folketrygda og i nokon
mon administrativt meirarbeid.
I Prop. 102 L (2013–2014) endringar i arbeidsmiljølova
og folketrygdlova for å forenkle oppfølginga av sjukmelde frå 1. juli
2014 ble det foreslått å gjere arbeidet med sjukefråvær enklare
for verksemder og å målrette innsatsen mot dei sjukmelde som har
eit særleg behov for tett oppfølging, slik at oppfølgingsarbeidet
vert relevant og meiningsfylt. I lovforslaget vart det mellom anna
foreslått at regelen i folketrygdlova § 25-5 a om sanksjonar ved
sjukmeldars brott på plikt til å delta i dialogmøte i sin heilskap
skulle opphevast. Ved ein inkurie ble ikkje dette vedteke av Stortinget,
og forslaget om å oppheve folketrygdlova § 25-5 a fremjas difor
på nytt.
Det vises til lovforslaget, oppheving av folketrygdlova
§ 25-5 a.
Det foreslåas at endringa trer i kraft straks.
Endringa vil ikkje ha store økonomiske eller administrative konsekvensar.
Det foreslåas endringar i lov om supplerande stønad
til personar med kort butid i Noreg av 29. april 2005 nr. 21 med
sikte på å avvikle forsørgingstillegga til mottakarar av supplerande stønad.
Endringane er innarbeidde i budsjettframlegget for 2015.
Det vises til kapittel 7.2 i proposisjonen der
det gjeras greie for gjeldande rett og kapittel 7.3 der vurderingar
og forslag frå departementet er nærmare gjort greie for.
Det vises til lovforslaget.
Det foreslåas at forsørgingstillegga vert avvikla frå
1. januar 2015, og lovendringa knytte til dette må difor tre i kraft
frå denne datoen. Tilpasningane i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer
i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre
lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for
offentlig tjenestepensjon) bør likevel tre i kraft straks, slik
at dei er på plass når denne endringslova trer i kraft 1. januar
2015.
Det foreslåas at avviklinga av forsørgingstillegga
til supplerande stønad berre skal gjelde saker der stønadsperioden,
eller ein ny stønadsperiode, tek til tidlegast frå 1. januar 2015
(supplerande stønad vert gjeven for 12 månader om gongen). Avviklinga
av forsørgingstillegga får difor full effekt først i 2016. Ein reknar
med at endringane vil føre til ei innsparing i utgiftene til supplerande
stønad på i alt 7,6 mill. kroner i 2015, og 15 mill. kroner i 2016
(heilårseffekten).
Endringane gjer at om lag 250 mottakarar av supplerande
stønad vil få reduserte ytingar. For mottakarar av full stønad utgjer
reduksjonen 16,7 pst. ved forsørging av eitt barn og 20 pst. ved
forsørging av ektemake (utan forsørging av barn).
Endringa vil venteleg i nokon grad redusere
arbeidet med ordninga for supplerande stønad, men ikkje i ein slik
grad at det kan påverke budsjettet.
Det foreslåas justeringar i lov 17. februar
1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) § 4 første leddet
bokstav b og § 9 fjerde leddet for å reflektere endringar i andre
lover.
Det vises til kapittel 8.2 i proposisjonen der
det gjeras greie for gjeldande rett og kapittel 8.3 der vurderingar
og forslag frå departementet er nærmare gjort greie for.
Det foreslåas at endringane trer i kraft 1. januar 2015.
Dei vil ikkje ha økonomiske eller administrative konsekvensar.
Det foreslåas ny heimel i lov 16. juni 2006
nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltninga § 16 fyrste leddet til
å gi statlege tilsette ved kontaktsentertenesta i Arbeids- og velferdsetaten
tilgang til opplysingar i kommunale sakshandsamingssystem.
Det vises til kapittel 9.2 i proposisjonen der
det gjeras greie for gjeldande rett og kapittel 9.3 der vurderingar
og forslag frå departementet er nærmare gjort greie for.
Det foreslåas at endringane trer i kraft 1. januar 2015.
Forslaget vil medføre ein estimert meirkostnad på 12 mill. kroner
i 2015 og følgjande år. Kostnaden knyter seg til at gjennomsnittleg
tidsbruk per førespurnad til kontaktsentertenesta i Arbeids- og
velferdsetaten vil auke og at kø-effektiviteten vil verte noko redusert.
Det vert lagt til grunn at forslaget vil medføre ein innsparingseffekt
for kommunane som minst tilsvarer satsinga. Finansieringa av tiltaket
er nærmare skildra i Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 95 S (2013–2014).
Lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantilova) § 1 vart endra med
verknad frå 1. januar 2014. Mellom anna vart det gjort nokre redaksjonelle
endringar for å gjere samanhengen mellom lønnsgarantilova og lov
8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningslova) § 9-3
tydelegare.
Både lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs (konkurslova) § 67 og dekningslova § 9-3 første leddet
nr. 1 viser til ulike føresegner i lønnsgarantilova § 1. Desse tilvisingane
vart ikkje oppdatert samstundes med dei nemnde redaksjonelle endringane
i lønnsgarantilova.
Korkje endringa i konkurslova eller endringane
i dekningslova inneber nokon materiell endring.