Opphevelse av ordningen med ferietillegg for dagpengene – folketrygdloven §§ 4-14 og 8-49 (kapittel 1.2 i innstillingen)

Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2014–2015) Statsbudsjettet for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag.

Omlegging til standardisert barnetillegg til mottakere av uføretrygd – folketrygden §§ 12-14, 12-15 og 12-16 (kapittel 1.3 i innstillingen)

Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2014–2015) Statsbudsjettet for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det er enighet om at ordningen med behovsprøvd barnetillegg i uføretrygden blir videreført.

Flertallet understreker at for å sikre legitimitet til trygdesystemet skal en ikke komme bedre ut på trygd enn lønnsinntekten en hadde før uførhet. Flertallet støtter derfor at det innføres et tak på 95 pst. kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av lønnsinntekt før uførhet.

Flertallet merker seg at omleggingene av barnetillegget harmoniserer med Brochmann-utvalget (NOU 2011:7) og det mindretallsforslaget i Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4) foreslo.

Flertallet fremmer derfor ikke proposisjonens forslag til endringer av Folketrygdloven § 15-6 andre ledd, § 12-14 andre og tredje ledd, § 12-15, samt opphevingen av § 12-16.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«V

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, som endras ved lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), skal desse endringane gjeras:

§ 12-15 tredje ledd skal lyde:

Barnetillegg påvirkes ikke av at uføregraden er lavere enn 100 prosent. Dersom uføretrygd tillagt barnetillegg utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet, se § 12-9 første og andre ledd, reduseres barnetillegget. Ved flere barnetillegg fordeles reduksjonen likt på alle barnetilleggene. Barnetillegget prøves deretter mot forsørgerens inntekt, se § 12-16.

IX

Ikraftsetjing. Overgangsreglar.

Endringa i del V trer i kraft 1. januar 2016. Departementet gir forskrift med nærare overgangsreglar for mottakarar av barnetillegg per 31. desember 2015.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag til store kutt og omlegging fra behovsprøving til standardisert tilskudd i barnetillegget ble lagt vekk etter forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at det fremforhandlede forslaget til ny modell for barnetillegget er en forbedring sett opp mot regjeringens opprinnelige forslag, som ville ført til store inntektsreduksjoner og forverrede levekår for enormt mange uføre med barn.

Disse medlemmer mener at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til ny modell for barnetillegg i uføretrygden ikke har en innretning som understøtter arbeidslinjen og motvirker fattigdom. Disse medlemmer mener forslaget vil få uheldige konsekvenser for økonomien til mange uføre familier med flere barn som i dag allerede lever på, er avhengige av og regner med denne samlede inntekten. Disse medlemmer mener det er urimelig at en ny ordning med samlet tak på uføretrygden og barnetillegget skal gjelde de som i dag allerede mottar uførestønad og barnetillegg, og ikke bare fremtidige tilfeller.

Videre mener disse medlemmer at forslaget til ny ordning ikke oppfyller forutsetningene Brochmann-utvalget la til grunn i sin innstilling (NOU 2011:7 Velferd og migrasjon: Den norske modellens framtid) der det eksplisitt ble vektlagt at en endring i barnetillegget uten nye utjevnende tiltak vil kunne bidra til forverrede lavinntektsproblemer og sosial eksklusjon av barn. I innstillingen fra utvalget ble det derfor slått fast at dersom man ønsker å endre barnetillegget slik at det, i de tilfellene det er mulig, skaper insentiver til arbeid, samtidig som man ønsker å bekjempe fattigdom, må man erstatte kontantytelsen barnetillegget med målrettede tjenester for barna i målgruppen. Utvalget peker spesifikt på at betaling av barnehage og skolefritidsordning samt målrettet støtte til barns fritidsaktiviteter, er tiltak som bør innføres. På den måten skjermes barn bedre fra konsekvensene av lave familieinntekter, samtidig som integreringen fremmes.

Disse medlemmer understreker at disse forutsetningene for at en endring i barnetillegget vil understøtte arbeidslinjen, føre til integrering og ivareta barns behov overhodet ikke er ivaretatt i regjeringens helhetlige politikk. Tvert imot peker disse medlemmer på at regjeringen i sitt forslag til budsjett både øker kontantstøtten, kutter i antall barnehageplasser, øker maksprisen, foreslår et lavere antall arbeidsrettede tiltak enn disse medlemmer gjør i sitt alternative statsbudsjett, samt kutter i kulturkortordningen, noe som går i motsatt retning av å understøtte arbeidslinjen, integrere innvandrere og støtte barn i lavinntektsfamilier. Tvert imot fører regjeringens samlede opplegg til en svekkelse av arbeidslinjen, og at integreringen hemmes. Disse medlemmer mener regjeringens helhetlige budsjett har en usosial innretning, at de foreslåtte endringer i barnetillegget ikke følges av nødvendige støttetiltak på andre felt slik Brochmann-utvalget legger til grunn og at endringen derfor vil ramme for mange for hardt. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag til endring i barnetillegget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot å innføre et tak på uføretrygd for samlet uføretrygd og behovsprøvd barnetillegg på 95 prosent av inntekt før uførhet. Dette fordi endringen rammer økonomisk inntektssvake foreldre med flere barn, altså de som har størst behov for samfunnets bevågenhet. Alle familier trenger en minsteinntekt til nøkternt livsopphold. Samfunnet må stille opp i noen tilfeller selv om ytelsene samlet gir større inntekt enn inntekt før uførhet. Uførhet innebærer et så stort tap av livskvalitet og livsmuligheter at det etter dette medlems syn må kompenseres med behovsprøvd barnetillegg uten samlet tak.

Reduksjon av perioden med rett til overgangsstønad fra tre til ett år – folketrygdloven § 15-6 (kapittel 1.4 i innstillingen)

Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2014–2015) Statsbudsjettet for 2015.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. På bakgrunn av dette fremmes ikke dette forslaget nå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ingen av forslagene til endring og viser til sine respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av budsjettet, jf. Innst. 2 S (2014-2015), Innst. 2 S Tillegg 1 (2014-2015) og Innst. 15 S Tillegg 1 (2014-2015).

Endringer i lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge (kapittel 1.7 i innstillingen)

Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2014–2015) Statsbudsjettet for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag.

Fradrag for merutbetalinger av tillegg etter folketrygdloven § 19-9 og § 19-14 femte ledd når en ektefelle det er gitt forsørgingstillegg for, får etterbetalt en egen ytelse (kapittel 1.5 i innstillingen)

Komiteen viser til at forslaget om fradrag kun gjelder når perioden det gis etterbetaling for, sammenfaller med en periode der det er utbetalt forsørgingstillegg.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag

Opphevelse av sanksjonsregelen ved sykmelders brudd på plikt til å delta i dialogmøte (kapittel 1.6 i innstillingen)

Komiteen viser til Innst. 266 L (2013–2014) til Prop. 102 L (2012–2013), der alle partier ga sin tilslutning til dette forslaget.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Endringer i forskotteringsloven (kapittel 1.8 i innstillingen)

Komiteen viser til at forslaget kun er av lovteknisk art, har ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Unntak fra forvaltningsmessig taushetsplikt i arbeids- og velferdslovgivningen (kapittel 1.9 i innstillingen)

Komiteen viser til at forslaget til unntak fra taushetsplikten gjelder i tilfeller der de statlig ansatte ved kontaktsentertjenesten etter gjeldende lovgivning ikke er i stand til å betjene Nav-brukere med spørsmål som gjelder kommunale ytelser. Tilgang på visse klart avgrensede opplysninger vil gi en bedre tjeneste for brukerne. Komiteen har ingen ytterligere merknader og støtter forslaget.

Retting av hjemmelshenvisninger i konkursloven og dekningsloven (kapittel 1.10 i innstillingen)

Komiteen viser til at forslaget kun er av lovteknisk art.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer stemte mot innstrammingene i statsgarantien for lønnskrav ved konkurs da dette ble vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 (jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg), men at saken her kun gjelder oppdatering av henvisninger til ulike paragrafer i de to aktuelle lovene.

Komiteen gir sin tilslutning til regjeringens forslag.