Regnskapet for 2013 for Kunnskapsdepartementet
viser 76 752 mill. kroner i utgifter og 14 048 mill. kroner i inntekter.
506 mill. kroner er overført til neste år.
Departementet har ansvar for 13 virksomheter, åtte
universiteter, 28 høgskoler, fem fond og 58 selskaper. De nasjonale
forskningsetiske komiteene og Høgskolen i Nesna har fått vesentlige merknader
for 2013. Ingen av disse fikk merknader for årene 2009–2012.
Kvaliteten på regnskapene til Kunnskapsdepartementets
underliggende virksomheter har de seneste årene hatt en positiv
utvikling. Dette gjenspeiles i færre saker der Riksrevisjonen har hatt
vesentlige merknader til de avlagte regnskapene. Departementet har
vært pådriver blant annet ved å følge opp revisjonens merknader
til virksomhetene, noe som har bidratt til at vesentlige avvik har
blitt lukket. Virksomhetene har imidlertid fortsatt mangler ved
internkontroll og etterlevelse av viktige regelverk innen lønn og bidrags-
og oppdragsfinansiert aktivitet.
Lønn er gjennomgående den vesentligste kostnaden
for virksomhetene under Kunnskapsdepartementet. Flere av virksomhetene
har ikke etablert tilfredsstillende internkontroll på dette området.
Dette øker risikoen for at virksomhetene har avvik fra regelverket,
foretar mangelfull innberetning til skattemyndighetene eller utbetaler
lønn på feil grunnlag.
Etterlevelse av regelverket for bidrags- og
oppdragsfinansiert aktivitet har vært utfordrende for universitets-
og høgskolesektoren over flere år. Utfordringene er fortsatt størst
når det gjelder tilstrekkelig kostnadsbelastning og klassifisering
av prosjekter, der mange virksomheter fremdeles ikke har etablert
tilstrekkelig internkontroll og rutiner for å unngå avvik fra regelverket. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttaler i likhet med Riksrevisjonen at
de største utfordringene gjelder korrekt klassifisering av prosjekter
og tilstrekkelig belastning av kostnader, og komiteen ber om at
dette arbeidet blir prioritert.
Riksrevisjonen har fulgt utviklingen av moderniseringsprosjektet
i Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) siden 2006. På det
tidspunktet ble det besluttet å avslutte det opprinnelige prosjektet
og terminere kontrakten med daværende leverandør. Ved oppstart av
nytt prosjekt i 2008 påla departementet Lånekassen å styre etter
en målprioritering med kostnader og kvalitet foran tid. Prosjektavslutningen
er forskjøvet flere ganger, og departementet har uttalt at dette
ikke er optimalt. Kostnadsrammen på ca. 745 mill. kroner er holdt.
Riksrevisjonen har gjennomført en kontroll av prosjektets styring
og departementets oppfølging. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter,
feil eller mangler.
I forbindelse med revisjonen av private skoler for
2010 reiste Riksrevisjonen spørsmål ved om disse skolene burde komme
inn under lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven). Bakgrunnen
for dette var at minimum 85 prosent av de private skolenes inntekter
er tilskudd fra staten, og at skolene utfører viktige samfunnsoppgaver.
Riksrevisjonen ba Kunnskapsdepartementet ta opp saken med regelverksforvalter,
som var Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Blant
annet som følge av svar fra regelverksforvalter i desember 2012
har departementet påbegynt et omfattende lovarbeid med å endre regelverket for
private skoler. I den forbindelse vil departementet gjennomgå gjeldende
rett for anskaffelsesregelverket og private skoler og vurdere hvilke konsekvenser
regelverket har for slike skoler. Forslagene til lovendringer i
lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven)
vil bli fremmet som proposisjon for Stortinget våren 2015.
Riksrevisjonen har følgende merknader til Kunnskapsdepartementet
for 2013:
Svakheter i departementets
interne styring.
Svakheter i departementets etatsstyring.
Mangelfull styring og oppfølging av nasjonale sentre.
Mangelfull oppfølging av tilskudd til private høyskoler
og private fagskoler.
Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet
vurderer følgende tiltak:
implementere tilstrekkelig
dokumenterte systemer, internkontroll og rutiner som sikrer tilfredsstillende
intern styring i departementet
etablere gode styringsparametere på barnehage- og
grunnopplæringsområdet for å bedre departementets evne til å foreta
gode vurderinger av måloppnåelse
sikre at Utdanningsdirektoratet utvikler
målbare kriterier og styringsparametere for de nasjonale sentrene
følge opp at de ubrukte midlene til de
nasjonale sentrene reduseres og at framtidige tilleggsbevilgninger
tilpasses sentrenes aktivitet
sikre at regelverket for tilskuddsforvaltning
etterleves, slik at departementet blant annet blir i bedre stand
til å vurdere måloppnåelse
vurdere et krav om at også private fagskoler
må rapportere inn transaksjoner med nærstående
Komiteen har merket
seg at regnskapskvaliteten til Kunnskapsdepartementets underliggende
virksomheter er blitt bedret de siste årene, men at flere av virksomhetene
fortsatt har mangler ved internkontroll og etterlevelse av viktige
bestemmelser for lønn og oppdragsfinansiert aktivitet. Dette øker
risikoen for avvik, herunder feilutbetalinger. Det er som tidligere fortsatt
problemer med korrekt klassifisering og kostnadsbelastning innen
bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter, og komiteen vil
igjen understreke betydningen av at forbedringer finner sted.
Komiteen vil uttrykke bekymring
over at Riksrevisjonen mener å ha funnet svakheter i departementets
interne styring og etatsstyring, herunder mangelfull styring og
oppfølging av de nasjonale sentrene og i tilskuddsforvaltningen
til private høyskoler og fagskoler.
Mer konkret har komiteen merket
seg at Riksrevisjonen anser det alvorlig at Kunnskapsdepartementet
i Prop. 1 S har vurdert måloppnåelsen ved de ni nasjonale sentrene
som høy, når rapporteringen i stor grad er tiltaks- og oppgavebasert
og derfor ikke sier noe om måloppnåelsen. Det blir dermed svak sammenheng mellom
styringssignalene gitt som målsettinger i oppdragsbrevene, og hva
det rapporteres om.
Komiteen registrerer Riksrevisjonens
kritikk av at de nasjonale sentrene har bygget opp 90 mill. kroner
i ubrukte midler som er gitt for tilleggsoppdrag, og antar at siden
kritikken fremhever manglende gjennomføringskapasitet, må det skyldes
at prosjektene ikke gjennomføres etter tidsplanen. Komiteen antar
videre at dersom forklaringen alternativt hadde vært overbudsjettering,
ville dette vært fremhevet som en årsak.
Komiteen stiller seg undrende
til, på bakgrunn av det foregående resonnement, at departementet
må legge en plan for alternativ anvendelse i form av nye tilleggsoppdrag
av lavere prioritet, når ubrukte midler er akkumulert på grunn av manglende
gjennomføring. Komiteen vil finne det prinsipielt
riktigere at midler stilt til rådighet til et prosjekt som ikke
gjennomføres etter forutsetningene, trekkes inn til ny fordeling
etter bevisst prioritering. Komiteen finner i den forbindelse
Riksrevisjonens anbefaling om de ubrukte midlene lite dekkende for
problemet slik det er beskrevet i rapporten. Komiteen hadde gjerne
sett at integrering av prosjektstyringsverktøy med sentrenes øvrige
budsjett- og økonomistyring, blir vurdert.
Komiteen viser til at det også
rettes kritikk for mangelfull oppfølging av tilskuddene til private høyskoler
og fagskoler, og at tilskuddsordningene ikke har vært evaluert de
ti siste årene, slik regelverket krever. Komiteen er
kjent med at dette arbeidet nå er igangsatt ved utredning av regelverk
og tilsyn i regi av en ekspertgruppe.
Komiteen har videre merket seg
at departementet uansett eierskap ser ut til å ha akseptert mangelfull
rapportering, herunder regnskapsinformasjon og opplysninger om frafall,
og det dermed ikke får tilstrekkelig grunnlag for å vurdere måloppnåelsen.
Komiteen vil fremheve betydningen
av at det etableres tilstrekkelig dokumentasjonsrutiner som sikrer
internkontroll og styring som ledd i realiseringen av målene for
feltet.
Avslutningsvis vil komiteen uttrykke
en forventning om at svakhetene som er beskrevet i rapporten om
departementets etatsstyring, utbedres. Likeledes legger komiteen til
grunn at det vil finne sted en tettere oppfølging av nasjonale sentre,
og tilsyn med og evaluering av tilskuddsordningene til private høyskoler
og fagskoler. For øvrig tar komiteen statsrådens omtale
av de initiativer som er tatt, til orientering.