Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Kjell Ivar
Larsen, Kari Raustein og Odd Gunnar Tveit, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Willfred Nordlund,
og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslagene
og til vedlagte uttalelser i sakene, datert 30. januar 2015, fra
Samferdselsdepartementet v/statsråden.
Komiteen viser til forslagsstillernes
intensjon om at en større andel av godstransporten bør fraktes sjøveien.
Det er forventninger om en betydelig vekst i godsmengden i tiden
fremover, og det er et ønske om at en større andel av denne veksten
skal transporteres på skip.
Komiteen viser videre til forslagsstillernes omtale
av Riksrevisjonenes undersøkelse av den statlige kystforvaltningens
arbeid med å øke andelen godstransport til sjøs så langt. Det har
over tid vært et ønske om at en økende andel av godstransporten
bør fraktes sjøveien. Komiteen vil i denne sammenheng
vise til Riksrevisjonens bemerkninger om at Kystverket ikke har
fulgt opp disse forventningene på en god nok måte. Komiteen vil
videre vise til at forslagsstillerne kommer med flere innspill til
hvordan målsettingen om en større godsandel på kjøl kan nås.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil fremheve at statsråden i sine svarbrev påpeker at regjeringen
har gjort flere endringer for å styrke utviklingen av den maritime
infrastrukturen og legge til rette for sjøtransport som en integrert
del av et fremtidsrettet transportsystem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at ansvaret for kystforvaltningen er
flyttet til Samferdselsdepartementet.
Flertallet vil vise til at Kystverket
skal administrere en ny tilskuddsordning for havnesamarbeid. Formålet
er her å stimulere havnene til bedre utnyttelse av infrastruktur,
og den kan også gi lavere enhetskostnader for godstransport til
sjøs.
Flertallet vil i denne sammenheng
også vise til endringer som er igangsatt for å effektivisere losordningen,
der et hensyn er å sikre bedre rammebetingelser for nærskipsfarten.
Flertallet viser til at Kystverket
har som oppgave å videreutvikle den maritime infrastrukturen for å
legge til rette for sjøtransport som en integrert del av et fremtidsrettet
transportsystem.
Flertallet mener det er viktig
at dette arbeidet videreføres ved at Kystverkets formelle rolle
styrkes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser videre til at regjeringen allerede har gjort flere grep for
å styrke Kystverket som transportetat.
Dette flertallet viser til at
Kystverkets økonomiske ramme gjennom statsbudsjettet for 2015 er økt
med 15,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2014. Dette
flertallet viser videre til at 10 pst. av avkastningen av
infrastrukturfondet skal gå til å styrke sjøtransporten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke behovet for at det må settes i gang umiddelbare tiltak
for å flytte godstransport over fra vei til sjø. Dette medlem vil
vise til at Senterpartiet derfor prioriterte dette allerede i sitt
alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke Kystverkets formelle
rolle som transportetat slik at sjøtransportens konkurransekraft
forbedres i samsvar med nasjonale transportprioriteringer om overføring
av gods fra land til sjø.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i januar 2015 for første gang lanserte
en nasjonal havnestrategi. Strategien er en viktig del av regjeringens
arbeid med å tilrettelegge for at mer gods skal transporteres til
sjøs. Flertallet vil i denne sammenheng fremheve
viktigheten av å legge til rette for at havnene utvikles til effektive
knutepunkt som fremstår som attraktive for vareeiere og transportører.
Flertallet viser til at det i
den nasjonale havnestrategien legges opp til en forenkling av havnestrukturen
for å fokusere på utvikling av effektive, intermodale knutepunkter.
Videre er det viktig at statlige investeringer i landbasert og maritim
infrastruktur i større grad ses i sammenheng med hverandre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringens havnestrategi
skulle være et verktøy for mer effektive havner og for økt godsoverføring. Disse medlemmer viser
videre til at strategien utover å avvikle de utpekte havnene ikke
inneholder andre konkrete tiltak.
Disse medlemmer vil styrke utbyggingen av
havner og farleder for å kunne få mer gods på sjø, og utarbeide
en plan for «intermodalitet» for å koble sjøsiden bedre sammen med
landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport
som kommer per veg eller jernbane.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av
den nasjonale havnestrategien, legge frem tiltak som har til hensikt
å gjøre havnene og havneterminalene mer effektive, flytte tungtransport
fra vei til sjø, og samtidig gi nærskipsfarten en mer sentral rolle
i Nasjonal transportplan (NTP).»
Komiteen viser til
at det er varslet i regjeringens politiske plattform at det skal
sørges for et gebyr- og avgiftsregime som styrker nærskipsfarten. Komiteen viser
til at regjeringen har nedsatt Grønn skattekommisjon som skal sluttføre
sitt arbeid innen 1. desember 2015, og det vil være naturlig å se gebyr-
og avgiftsregimet i sammenheng med denne. Det ble videre i statsbudsjettet
for 2015 varslet en gjennomgang av gebyrer og sektoravgifter, som igjen
skal følges opp med en revisjon av retningslinjene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at det i statsbudsjettet
for 2015 ble varslet en gjennomgang av gebyrer og sektoravgifter.
Regjeringen har nedsatt Grønn skattekommisjon som skal sluttføre
sitt arbeid innen 1. desember 2015. Det vil være naturlig å se gebyr-
og avgiftspolitikken i sammenheng med oppfølging av Grønn skattekommisjon.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem
en helhetlig gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken i sjøtransporten
med sikte på å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at tidligere regjering gjennom sin nærskipsfartsstrategi
varslet en insentivordning for overføring av gods fra veg til sjø. Dette
er en ordning som krever notifisering til ESA. Flertallet vil
i denne sammenheng fremheve at Europakommisjonen har signalisert
skepsis til en ordning som ikke kan sannsynliggjøre varig effekt. Flertallet viser
til at regjeringen vil vurdere denne ordningen videre i sammenheng
med den brede godsanalysen.
Flertalletviser
til at det i nærskipsfartsstrategien varsles en tilskuddsordning
for investering i havner. Foreløpige analyser av havneregnskap for 2012
indikerer at de fleste havnene går med driftsoverskudd,
og fra arbeidet med havnestrategien fremkommer det at det samlet
sett ikke er behov for ytterligere investeringer i havnekapasitet
da det er ledig kapasitet i flere havner. Flertallet viser
til at regjeringen på denne bakgrunn vil vente med en videre vurdering
av ordningen til godsanalysen foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Stortinget ved behandling
av NTP 2014–2023 ga støtte til de foreslåtte tiltakene i nærskipsfartsstrategien
for å stimulere til økt bruk av sjøtransport. Disse medlemmer viser
til at en tilskuddsordning for overføring av gods til sjø var ett
av disse tiltakene.
Disse medlemmer er kritisk til
at regjeringen Solberg ikke følger opp nærskipsfartsstrategien «mer
gods på sjø» i fra 2013, og viser til at det er flere tiltak i denne
som allerede kunne vært satt i verk.
Disse medlemmer mener at det
bør etableres en egen insitamentsordning for godstransport på båt,
som innrettes slik at man gir en «økobonus» til transportkjøpere
som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer og bør gjelde
både for innen- og utenlands gods.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig tilskuddsordning
for godsoverføring til bedrifter som velger å benytte sjøtransport
fremfor landtransport og komme tilbake til Stortinget med dette
på egnet måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i regjeringens politisk plattform fremkommer at
det skal bidras til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i næringen. Flertallet har
merket seg at arbeidet er igangsatt, samtidig som at næringen også
tar initiativ til å fremme miljøvennlige løsninger. Status for dette arbeidet
vil vurderes i forbindelse med regjeringens maritime strategi.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av hvordan stimulere til økt bruk
av lavutslippsteknologi i nærskipsfartflåten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at det fremgår av regjeringens politiske
plattform at man vil utrede en vrakpantordning for norskregistrerte
skip. En slik utredning er nå gjennomført, og rapporten er til gjennomgang
i Nærings- og fiskeridepartementet. Flertallet har merket
seg at utredningen skal vurdere om en tilskuddsordning vil få noen
betydning for lønnsomheten til rederinæringen i nærskipsfart. Utredningen skal
videre vurdere kostnader og nytteeffekter for rederiene ved å etablere
en tilskuddsordning for kondemnering av skip, og hvorvidt en tilskuddsordning gir
et tilstrekkelig insentiv til flåtefornyelse. Flertalletviser til at eventuelle tiltak i lys
av strategien vil omtales i regjeringens maritime strategi.
Komiteen viser til
at det er gjennomført en utredning av vrakpantordning for norskregistrerte
skip, og at rapporten fra utredningen er overlevert regjeringen,
som nå skal gjennomgå denne. Komiteen ber om at det
vurderes innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip i
forbindelse med statsbudsjettet for 2016.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring
av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016.»
Komiteen mener det
er viktig å styrke skipsfartens konkurransekraft og at man i denne
sammenheng også bør vurdere skipsfartens rammebetingelser i nabolandene
våre for å legge til rette for likeverdige rammevilkår.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for
å bringe nærskipsfartens rammebetingelser til europeisk nivå, herunder
spørsmålet om avskrivningssatser for skip, og komme tilbake til
Stortinget med dette på egnet måte.»
Komiteen viser til
rapporten «NTP godsanalyse Delrapport 1, kartlegging og problemforståelse» som
har som formål å være faktagrunnlag for kommende nasjonale transportplan. Komiteen viser
til at skipstransport dominerer utenrikshandelen. og at skip utførte
83 pst. av transportarbeidet i 2013. Når det gjelder innenriks transport,
er andelen 53 pst. Komiteen viser til at rapporten
påpeker stor grad av stabilitet hva gjelder næringers tilknytning
til transportmidler. Dette innebærer at transportmiddelfordelingen
i stor grad påvirkes av endringer i hva man handler og hvem man
handler med. Komiteen vil bemerke at rapporten
viser at det er grunnlag for å overføre flere millioner tonn gods
fra veg til skip og bane, noe som vil frigjøre kapasitet på vegene.