Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Kjell Ivar Larsen, Kari Raustein og Odd Gunnar Tveit, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Willfred Nordlund, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslagene og til vedlagte uttalelser i sakene, datert 30. januar 2015, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden.

Komiteen viser til forslagsstillernes intensjon om at en større andel av godstransporten bør fraktes sjøveien. Det er forventninger om en betydelig vekst i godsmengden i tiden fremover, og det er et ønske om at en større andel av denne veksten skal transporteres på skip.

Komiteen viser videre til forslagsstillernes omtale av Riksrevisjonenes undersøkelse av den statlige kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport til sjøs så langt. Det har over tid vært et ønske om at en økende andel av godstransporten bør fraktes sjøveien. Komiteen vil i denne sammenheng vise til Riksrevisjonens bemerkninger om at Kystverket ikke har fulgt opp disse forventningene på en god nok måte. Komiteen vil videre vise til at forslagsstillerne kommer med flere innspill til hvordan målsettingen om en større godsandel på kjøl kan nås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil fremheve at statsråden i sine svarbrev påpeker at regjeringen har gjort flere endringer for å styrke utviklingen av den maritime infrastrukturen og legge til rette for sjøtransport som en integrert del av et fremtidsrettet transportsystem.

Styrking av Kystverket som transportetat

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ansvaret for kystforvaltningen er flyttet til Samferdselsdepartementet.

Flertallet vil vise til at Kystverket skal administrere en ny tilskuddsordning for havnesamarbeid. Formålet er her å stimulere havnene til bedre utnyttelse av infrastruktur, og den kan også gi lavere enhetskostnader for godstransport til sjøs.

Flertallet vil i denne sammenheng også vise til endringer som er igangsatt for å effektivisere losordningen, der et hensyn er å sikre bedre rammebetingelser for nærskipsfarten.

Flertallet viser til at Kystverket har som oppgave å videreutvikle den maritime infrastrukturen for å legge til rette for sjøtransport som en integrert del av et fremtidsrettet transportsystem.

Flertallet mener det er viktig at dette arbeidet videreføres ved at Kystverkets formelle rolle styrkes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at regjeringen allerede har gjort flere grep for å styrke Kystverket som transportetat.

Dette flertallet viser til at Kystverkets økonomiske ramme gjennom statsbudsjettet for 2015 er økt med 15,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2014. Dette flertallet viser videre til at 10 pst. av avkastningen av infrastrukturfondet skal gå til å styrke sjøtransporten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke behovet for at det må settes i gang umiddelbare tiltak for å flytte godstransport over fra vei til sjø. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet derfor prioriterte dette allerede i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Kystverkets formelle rolle som transportetat slik at sjøtransportens konkurransekraft forbedres i samsvar med nasjonale transportprioriteringer om overføring av gods fra land til sjø.»

Havnestrategi

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i januar 2015 for første gang lanserte en nasjonal havnestrategi. Strategien er en viktig del av regjeringens arbeid med å tilrettelegge for at mer gods skal transporteres til sjøs. Flertallet vil i denne sammenheng fremheve viktigheten av å legge til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkt som fremstår som attraktive for vareeiere og transportører.

Flertallet viser til at det i den nasjonale havnestrategien legges opp til en forenkling av havnestrukturen for å fokusere på utvikling av effektive, intermodale knutepunkter. Videre er det viktig at statlige investeringer i landbasert og maritim infrastruktur i større grad ses i sammenheng med hverandre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens havnestrategi skulle være et verktøy for mer effektive havner og for økt godsoverføring. Disse medlemmer viser videre til at strategien utover å avvikle de utpekte havnene ikke inneholder andre konkrete tiltak.

Disse medlemmer vil styrke utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods på sjø, og utarbeide en plan for «intermodalitet» for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av den nasjonale havnestrategien, legge frem tiltak som har til hensikt å gjøre havnene og havneterminalene mer effektive, flytte tungtransport fra vei til sjø, og samtidig gi nærskipsfarten en mer sentral rolle i Nasjonal transportplan (NTP).»

Helhetlig gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken i sjøtransporten

Komiteen viser til at det er varslet i regjeringens politiske plattform at det skal sørges for et gebyr- og avgiftsregime som styrker nærskipsfarten. Komiteen viser til at regjeringen har nedsatt Grønn skattekommisjon som skal sluttføre sitt arbeid innen 1. desember 2015, og det vil være naturlig å se gebyr- og avgiftsregimet i sammenheng med denne. Det ble videre i statsbudsjettet for 2015 varslet en gjennomgang av gebyrer og sektoravgifter, som igjen skal følges opp med en revisjon av retningslinjene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble varslet en gjennomgang av gebyrer og sektoravgifter. Regjeringen har nedsatt Grønn skattekommisjon som skal sluttføre sitt arbeid innen 1. desember 2015. Det vil være naturlig å se gebyr- og avgiftspolitikken i sammenheng med oppfølging av Grønn skattekommisjon.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem en helhetlig gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken i sjøtransporten med sikte på å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten.»

Utredning av midlertidig tilskuddsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at tidligere regjering gjennom sin nærskipsfartsstrategi varslet en insentivordning for overføring av gods fra veg til sjø. Dette er en ordning som krever notifisering til ESA. Flertallet vil i denne sammenheng fremheve at Europakommisjonen har signalisert skepsis til en ordning som ikke kan sannsynliggjøre varig effekt. Flertallet viser til at regjeringen vil vurdere denne ordningen videre i sammenheng med den brede godsanalysen.

Flertalletviser til at det i nærskipsfartsstrategien varsles en tilskuddsordning for investering i havner. Foreløpige analyser av havneregnskap for 2012 indikerer at de fleste havnene går med driftsoverskudd, og fra arbeidet med havnestrategien fremkommer det at det samlet sett ikke er behov for ytterligere investeringer i havnekapasitet da det er ledig kapasitet i flere havner. Flertallet viser til at regjeringen på denne bakgrunn vil vente med en videre vurdering av ordningen til godsanalysen foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget ved behandling av NTP 2014–2023 ga støtte til de foreslåtte tiltakene i nærskipsfartsstrategien for å stimulere til økt bruk av sjøtransport. Disse medlemmer viser til at en tilskuddsordning for overføring av gods til sjø var ett av disse tiltakene.

Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen Solberg ikke følger opp nærskipsfartsstrategien «mer gods på sjø» i fra 2013, og viser til at det er flere tiltak i denne som allerede kunne vært satt i verk.

Disse medlemmer mener at det bør etableres en egen insitamentsordning for godstransport på båt, som innrettes slik at man gir en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer og bør gjelde både for innen- og utenlands gods.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring til bedrifter som velger å benytte sjøtransport fremfor landtransport og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Miljøvennlig drivstoff

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i regjeringens politisk plattform fremkommer at det skal bidras til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i næringen. Flertallet har merket seg at arbeidet er igangsatt, samtidig som at næringen også tar initiativ til å fremme miljøvennlige løsninger. Status for dette arbeidet vil vurderes i forbindelse med regjeringens maritime strategi.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan stimulere til økt bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsfartflåten.»

Utredning av vrakpantordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det fremgår av regjeringens politiske plattform at man vil utrede en vrakpantordning for norskregistrerte skip. En slik utredning er nå gjennomført, og rapporten er til gjennomgang i Nærings- og fiskeridepartementet. Flertallet har merket seg at utredningen skal vurdere om en tilskuddsordning vil få noen betydning for lønnsomheten til rederinæringen i nærskipsfart. Utredningen skal videre vurdere kostnader og nytteeffekter for rederiene ved å etablere en tilskuddsordning for kondemnering av skip, og hvorvidt en tilskuddsordning gir et tilstrekkelig insentiv til flåtefornyelse. Flertalletviser til at eventuelle tiltak i lys av strategien vil omtales i regjeringens maritime strategi.

Komiteen viser til at det er gjennomført en utredning av vrakpantordning for norskregistrerte skip, og at rapporten fra utredningen er overlevert regjeringen, som nå skal gjennomgå denne. Komiteen ber om at det vurderes innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.»

Skipsfartens konkurransekraft

Komiteen mener det er viktig å styrke skipsfartens konkurransekraft og at man i denne sammenheng også bør vurdere skipsfartens rammebetingelser i nabolandene våre for å legge til rette for likeverdige rammevilkår.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bringe nærskipsfartens rammebetingelser til europeisk nivå, herunder spørsmålet om avskrivningssatser for skip, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Godsanalyse – Gods fra veg til sjø og bane

Komiteen viser til rapporten «NTP godsanalyse Delrapport 1, kartlegging og problemforståelse» som har som formål å være faktagrunnlag for kommende nasjonale transportplan. Komiteen viser til at skipstransport dominerer utenrikshandelen. og at skip utførte 83 pst. av transportarbeidet i 2013. Når det gjelder innenriks transport, er andelen 53 pst. Komiteen viser til at rapporten påpeker stor grad av stabilitet hva gjelder næringers tilknytning til transportmidler. Dette innebærer at transportmiddelfordelingen i stor grad påvirkes av endringer i hva man handler og hvem man handler med. Komiteen vil bemerke at rapporten viser at det er grunnlag for å overføre flere millioner tonn gods fra veg til skip og bane, noe som vil frigjøre kapasitet på vegene.