Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, erkjenner at bruk av dyr til vitenskapelige formål reiser etiske problemstillinger. Det er derfor nødvendig å ha et klart regelverk for å sørge for at dyr ikke utsettes for mer belastning enn nødvendig. Komiteen viser til departementets vurderinger av direktivet og slutter seg til at direktivet gjennomføres i Norge. Komiteen viser til at direktivet foreslås gjennomført i norsk rett gjennom en ny forskrift om bruk av dyr i forsøk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at selv om direktivet oppfattes som relevant og akseptabelt, er det reist spørsmål fra både brukerne av forsøksdyr og dyrevernorganisasjoner ved måten direktivet er tenkt gjennomført i norsk rett. I høringssvar datert 24. oktober 2012 i utkast til ny forskrift om bruk av dyr til vitenskapelige formål (Forsøksdyrforskriften) skriver NTNU på vegne av Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet at flere av de foreslåtte endringene vil kunne føre til redusert dyrevelferd hos forsøksdyr i Norge. Kritikken i høringssvaret retter seg særlig mot valget av ny tilsynsmodel,l og de foreslår en regional modell fremfor en sentralisert modell hos Mattilsynet. I høringssvaret sies det:

«Slik vi leser det framstår Mattilsynsmodellen hovedsakelig å være begrunnet i økonomi og effektiviseringshensyn for forvaltningen, og ikke i intensjonene i det reviderte direktivet: nemlig bedret dyrevelferd, bedre betingelser for forskningen, mer harmonisering mellom de europeiske landene og større åpenhet rundt bruk av dyr i forskning.»

Dette medlem merker seg at regjeringen legger opp til at Mattilsynet skal finansiere denne oppgaven innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Mattilsynet skal med forslag til ny modell overta de oppgavene som 64 lokale ansvarshavende og Forsøksdyrutvalget i dag utfører. Dette medlem merker seg at departementet oppgir at det er usikkerhet knyttet til de økonomiske anslagene.

Dette medlem viser videre til at Norge med dette vil velge en modell som skiller seg vesentlig fra modellen vi har i dag og de modellene som er valgt i våre naboland.

Dette medlem vil på bakgrunn av de tunge innsigelsene som er kommet fra både dyrevernorganisasjoner og brukere av forsøksdyr til vitenskapelige formål, be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tilsynsmodell og finansieringen av denne før forskrift og instruks for forsøksdyrforvaltningen iverksettes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering og organisering av tilsynsmodell ved bruk av dyr til vitenskapelige formål.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at et viktig krav i direktivet som skal implementeres, er at en objektiv tredjepart skal ha tilsyn og kontroll med dyreforsøksvirksomheten. Dagens løsning, der ansvarshavende i virksomhetene godkjenner så mye som to tredjedeler av alle dyreforsøk, er en modell som under et slikt krav ikke kan videreføres.

Flertallet peker på at forsøksdyrområdet krever særskilt faglig kompetanse i forvaltningen. Det taler for å etablere et samlet miljø med saksbehandlere, og Mattilsynet er den beste, om ikke eneste, eksisterende organisasjon landet har for å ivareta dette behovet. Når regjeringen i tillegg foreslår at det etableres et nasjonalt ekspertutvalg innenfor dette området, et utvalg som Mattilsynet skal kunne hente eksperthjelp fra ved behov, mener flertallet at regjeringens foreslåtte organisatoriske løsning er den som best ivaretar både kravet til uavhengighet i tilsynsrollen, kravet til faglig kompetent miljø og saksbehandling, og kravet til forvaltningsmessig likebehandling av alle aktører som driver med dyreforsøksvirksomhet uavhengig av hvor i landet de er lokalisert.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, peker på at det ikke er større usikkerhet knyttet til de økonomiske anslagene ved denne endringen enn det som er vanlig ved implementering av nye ordninger, og viser til at Mattilsynet allerede i 2015 fikk styrket sitt budsjett tilsvarende tilsynets egne kostnadsanslag på dette området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at direktivet som skal implementeres, bidrar til å sikre velferden og bedre forholdene for forsøksdyr. Det vil være svært uheldig, både for dyrevelferden, for betingelsene for forskningen, for harmoniseringen av regelverket mellom de europeiske landene og for åpenheten rundt bruk av dyr i forskning, dersom implementeringen av dette direktivet utsettes.