2.1 Innledning og oversikt

2.1.1 Sammendrag

Finanssektoren består av finansinstitusjonar (som bankar, forsikringsselskap og verdipapirføretak), finansmarknader (for mellom anna kapital og finansielle tenester) og finansiell infrastruktur (til dømes betalingssystem og oppgjerssentralar). Finanssektoren i Noreg tilbyr eit bredt spekter av produkt og tenester som mellom anna gjer det mogleg å spare eller låne til bustad, forsikre gjenstandar mot skade og personar mot ulykke, gjennomføre betalingar og finansiere næringsverksemd. Velfungerande finansmarknader medverkar til økonomisk vekst og skatteinntekter til det offentlege.

Finansiell stabilitet inneber at det finansielle systemet er robust nok til å ta imot innskot og andre tilbakebetalingspliktige midlar frå ålmenta, formidle finansiering, utføre betalingar og omfordele risiko på ein tilfredsstillande måte. Ein viktig del av dette er at bankar og andre finansinstitusjonar er solide og verkar på ein formålstenleg måte.

Dette kapittelet handlar om struktur og trendar i den norske finanssektoren og utsiktene for finansiell stabilitet. Avsnitta inneheld oversikter og vurderingar av marknadstilhøve, det makroøkonomiske biletet, risikoutviklinga og soliditet og resultat i finansinstitusjonane.

Ein viser til meldinga for nærmare omtale.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at oljeprisen har falt betydelig, og at vi er på vei til en ny normalsituasjon for norsk økonomi. Komiteen viser til at Norge trenger flere ben å stå på, og komiteen mener at finansnæringen har en nøkkelrolle i å tilrettelegge for slik omstilling.

Komiteen viser til at pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen og kan respondere raskt når utsiktene for norsk økonomi endres. Norges Bank satte i desember 2014 ned styringsrenten med 0,25 prosentenhet, til 1,25 pst. Komiteen viser til at mange av våre nærmeste handelspartnere har lavere rente enn Norge, og at Norges Bank har varslet at ytterligere rentenedsettelser er sannsynlig. Komiteen viser til at den lave oljeprisen har ført til lavere kronekurs, og at dette har bedret konkurranseevnen, særlig for eksportnæringene. Komiteen vil samtidig understreke at også innretningen av statsbudsjettet og strukturpolitikken må hjelpe omstillingen av norsk økonomi.

I denne forbindelse ser komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, frem til at regjeringen vil fremme forslag basert på Produktivitetskommisjonens arbeid.

Komiteen viser til at finansministeren 6. mars 2015 ba Finanstilsynet vurdere om det er hensiktsmessig å iverksette tiltak som på et aggregert nivå kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren. Komiteen viser til at Finanstilsynet blant annet foreslår å forskriftsfeste krav til utlånspraksis, og stramme inn krav til låntagernes betjeningsevne. Komiteen viser til at det er viktig å få konkrete faglige råd om hvordan risikoen knyttet til husholdningenes gjeld kan dempes, og viser til at regjeringen har varslet fremleggelse av en boligpolitisk strategi der det vil inngå en vurdering av forslagene og responsen fra høringsrunden.

Komiteen mener at det bør være enkelt og billig å bytte bank, både av hensyn til valgfriheten til den enkelte kunde og til konkurransesituasjonen sett under ett. Komiteen vil i den forbindelse vise til at en undersøkelse fra TNS Gallup kan tyde på at flere boliglånskunder har skiftet bank eller forhandlet seg frem til bedre vilkår på boliglånet sitt i 2014 enn tidligere år. Komiteen ser positivt på at bankene kan pålegges å linke til Finansportalen, slik at informasjon om konkurrerende lånetilbud blir lettere tilgjengelig.

Komiteen viser til at Oslo Børs har vokst frem til å bli verdens største og viktigste finansielle markedsplass for sjømatsektoren, nest størst i verden på antall noterte shippingselskaper, og nest størst i Europa på energi. Komiteen mener det er positivt at utenlandske selskaper noteres på Oslo Børs for å hente kapital, og at kompetansen i det norske kapitalmarkedet for energi, sjømat og shipping tiltrekker seg utenlandske utstedere. Komiteen mener det er viktig for norsk næringsliv at vi har en sterk finansnæring, som kan bidra med verdiskaping i egen sektor og skaffe finansiering til verdiskapingen i andre deler av næringslivet. En god tilgang på både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne finansiere de omstillingene som er nødvendige for norsk næringsliv.

Komiteen vil i den forbindelse vise til Scheel-utvalgets rapport, og avventer Stortingets og regjeringens videre arbeid med selskapsskatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er underskudd på boliger i en del pressområder, og at dette har bidratt til at boligprisene har økt betydelig og over lang tid. Flertallet er bekymret for at stadig flere husholdninger i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Flertallet viser til at det er svært viktig med tilbudssidetiltak som øker antall boliger i markedet, herunder bygging av studentboliger, enklere og raskere offentlig planleggingsarbeid samt forenkling av en del av de fordyrende kravene til nye hus og leiligheter.

Flertallet viser til at norsk næringsliv på sikt ikke kan leve med å ha et helt annet nivå for selskapsbeskatning enn sammenlignbare konkurrentland, og at det er behov for å tilpasse nivået på selskapsbeskatningen til situasjonen i våre konkurrentland. Finansnæringen, som møter internasjonale konkurrenter i det norske hjemmemarkedet, synliggjør behovet for konkurransedyktige rammebetingelser.

Flertallet viser til at det viktigste skillet i det norske samfunnet er mellom dem som har jobb og dem som ikke har jobb. Flertallet viser til at europeiske land med lite fleksible arbeidsmarkeder sliter med høy arbeidsledighet, og påpeker at omstillingen Norge nå står overfor, gjør det enda mer nødvendig enn tidligere å legge til rette for et effektivt og fleksibelt arbeidsmarked. Flertallet viser til at den lave oljeprisen foreløpig ikke har resultert i økt arbeidsledighet, men ser at dette vil kunne endre seg. En solid norsk finansnæring er et sentralt bidrag til den finansielle stabiliteten som blir viktig i en slik situasjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, viser til at hensikten med konsolideringsreglene er å sikre at banker som inngår i samarbeidende grupper blir stilt overfor et kapitalkrav som reflekterer den reelle risikoen de påtar seg ved samarbeidet. Dette flertallet mener at en unntakshjemmel kan praktiseres slik at det blir gjort unntak dersom et finansforetak er av minimal betydning og det aktuelle soliditets- eller sikkerhetskravet på konsolidert basis, medregnet en forholdsmessig del av beregningsgrunnlaget for det aktuelle foretaket, ikke vil avvike vesentlig fra soliditets- eller sikkerhetskravet uten en slik konsolidering. Dette flertallet vil understreke betydningen av at myndighetene sikrer at kravene til rapporteringen i forbindelse med regelverket ikke blir strengere enn nødvendig. Dette flertallet forventer at dette følges opp i samarbeid med næringen for å få en så smidig rapporteringsrutine som mulig.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at en samlet finanskomité i Innst. 165 L (2014–2015) om ny finansforetakslov også fremmet følgende merknad:

«Når det gjelder samvirkebaserte foretak legger komiteen til grunn at det er medlemmene i foretakene som skal utgjøre øverste organ. Departementet bes komme med en nærmere vurdering og avklaring av dette i Finansmarknadsmeldinga 2014.»

Dette flertallet viser til departementets omtale av samvirkebaserte foretak i boks 2.12 i meldingen og vil understreke følgende: Det må legges til grunn at finansforetaksloven § 8-2 første ledd tredje punktum ikke kan tolkes slik at kunder som etter vedtektene ikke har rett til å bli medlemmer, kan få stemmerett i generalforsamlingen. Det må også legges til grunn at hjemmelen til å gjøre unntak fra lovens regler ikke går så langt at det i forskrift kan gis regler som medfører at kunder som etter vedtektene ikke er medlemmer, kan gis stemmerett på generalforsamlingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at en samlet finanskomité i Innst. 165 L (2014–2015) om ny finansforetakslov fremmet følgende merknad:

«Komiteen viser videre til at departementet bør gis adgang til å gjøre unntak fra de generelle kravene om forholdsmessig konsolidering av eierandeler på under 10 pst., enten ved forskrift eller ved enkeltvedtak, når dette er ubetenkelig. Komiteen ber departementet komme tilbake til praktisering og håndheving av unntaksbestemmelsen i Finansmarknadsmeldinga 2014.»

Disse medlemmer kan ikke se at departementet har fulgt opp Stortingets intensjon på dette punkt.

Disse medlemmer viser til høringen i finanskomiteen 6. januar i år vedr. forslaget om ny finansforetakslov, hvor det framkom at de nye kravene til konsolidert rapportering fra samarbeidende grupper medfører en økt rapporteringsbyrde for mange sparebanker. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er en unødvendig merbelastning for sparebankene, og kan ikke se at det ble godtgjort at dette er nødvendig eller at det innebærer at noen ny grunnlagsinformasjon blir rapportert inn, ut over den som allerede er kjent for myndighetene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag til endring i finansforetaksloven § 17-13 slik at det gjøres unntak fra de generelle kravene om forholdsmessig konsolidering av eierandeler på under 10 pst.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener boligmarkedet lider av strukturelle problemer som følge av manglende regulering, et skjevt skattesystem samt boligmangel i enkelte pressområder. Dette medlem er bekymret for den økte gjeldsbelastningen det opphetede boligmarkedet medfører, spesielt i en tid der mange mister jobben og økonomien viser klare tegn på nedkjøling. Dette medlem viser til Scheel-utvalgets utredning (NOU 2014:13) og vil peke på behovet for en fornuftig skattlegging av eiendom i Norge. Dette medlem mener dagens organisering av boligmarkedet øker sosiale forskjeller, og skyver en uakseptabel risiko over på vanlige huseiere.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, og at Sosialistisk Venstreparti var alene i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 i å foreslå en lavere selskapsskatt. Dette medlem kan ikke se at regjeringen siden den tiltrådte har tatt noen grep av betydning for å forberede overgangen til grønn industri og næringsliv i Norge, for ikke å nevne behovet for å flytte mer økonomisk aktivitet fra sokkelen til fastlandet.

Dette medlem vil påpeke at økonomiske og sosiale forskjeller i Norge reproduseres av blant annet et markedsliberalistisk boligmarked, sosial dumping, opphopning av formue, og regjeringens uthuling av arbeidsmiljøloven og arbeidstakeres beskyttelse. Dette medlem vil peke på at et regulert arbeidsmarked med en sterk fagbevegelse har vært en av Norges fremste forutsetninger for et egalitært arbeidsliv, og samtidig avgjørende for norsk næringslivs konkurransedyktighet. Dette medlem advarer mot å bruke behovet for omstilling som argument for å undergrave viktige deler av den norske modellen.

Dette medlem mener den økte arbeidsløsheten gir grunn til bekymring, og vil påpeke at oppsigelsene som finner sted i Norge som følge av lavere oljepris er et tydelig tegn på overaktivitet i petroleumssektoren, og en altfor ensidig næringspolitisk satsing på petroleumsindustrien.